§ 9-2. Hvor mange egne aksjer selskapet kan eie

Paragrafen sier hvor mange egne aksjer selskapet kan sitte med. Grensen er ti prosent av aksjekapitalen, målt på samlet pålydende verdi (den nominelle verdien som er oppgitt per aksje) for hele beholdningen etter ervervet. Ervervet må heller ikke føre til at aksjekapitalen, minus pålydende av de egne aksjene, faller under minstekravet i § 3-1 første ledd. Etter § 3-1 er minstekravet en million kroner.

Beholdningen teller både aksjer selskapet eier og aksjer det har avtalepant i. Erverv gjennom en annen, men for selskapets regning, regnes som selskapets eget. For et morselskap teller også aksjene som et datterselskap eier eller har avtalepant i.

Bare fullt innbetalte aksjer kan erverves. Selskapet kan altså ikke kjøpe aksjer der aksjeeieren ennå skylder innbetaling.

Paragrafen er første trinn i en rekke krav. Tegning av egne aksjer er forbudt etter § 9-1, så her gjelder det bare erverv av aksjer som allerede finnes. I tillegg må prisen ligge innenfor utbytterammen etter § 9-3, og generalforsamlingen må ha gitt styret fullmakt etter § 9-4. § 9-5 utvider reglene til avtalepant, § 9-6 har unntak, § 9-7 regulerer virkningen av ulovlig erverv, og § 9-8 gjelder datterselskapers erverv av aksjer i morselskapet. § 4-24, om innløsning av små aksjeposter, viser også til denne paragrafen.

Eksempel: Selskapet eier allerede egne aksjer, og et nytt kjøp ville ført beholdningen over ti prosent av aksjekapitalen. Kjøpet er da ikke tillatt. Det samme gjelder hvis datterselskapet eier aksjer i morselskapet, for de teller med i morselskapets beholdning.