§ 9-3. Kjøp av egne aksjer: kravet til fri egenkapital

Når et allmennaksjeselskap kjøper tilbake aksjer i seg selv, går pengene ut av selskapet på samme måte som ved utbytte. Prisen selskapet betaler, må derfor holde seg innenfor det selskapet ellers kunne delt ut som utbytte. Målestokken hentes fra § 8-1.

Hva som kan deles ut, framgår av § 8-1. Selskapet må ha nok netto eiendeler igjen til å dekke aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Beregningen bygger som hovedregel på det sist godkjente årsregnskapet. Det gjøres fradrag for enkelte disposisjoner, blant annet kreditt og sikkerhet fra før balansedagen. Selskapet må også ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Disse vilkårene gjelder dermed også for tilbakekjøp.

Årsregnskapet kan være gammelt når selskapet vil kjøpe. Andre ledd åpner derfor for å regne ut den frie egenkapitalen på en mellombalanse (en balanse satt opp midt i regnskapsåret). Reglene i § 8-2 a om ekstraordinært utbytte gjelder da tilsvarende. Ifølge § 8-2 a må mellombalansen være revidert, og balansedagen kan ikke være mer enn seks måneder gammel. I tillegg kan selskapet først kjøpe aksjene når mellombalansen er registrert og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Kravet er ett av flere filter. Selskapet må også holde seg under en grense på ti prosent av aksjekapitalen (§ 9-2) og ha fullmakt fra generalforsamlingen (§ 9-4). Panterett i egne aksjer er likestilt: Etter § 9-5 regnes den sikrede fordringen som vederlag, og da må den også rummes av frie midler. Bryter selskapet reglene, kan avtalen bli ugyldig, jf. § 9-7. Datterselskaper er bundet av de samme reglene, jf. § 9-8.

Eksempel: Et selskap har lite fri egenkapital etter siste årsregnskap, men har hatt et godt halvår. Det kan lage en mellombalanse. Hvis den viser nok fri egenkapital, kan selskapet kjøpe aksjene, men ikke før mellombalansen er registrert og kunngjort.