§ 16-19. Aksjeeiers krav om oppløsning ved dom
- En aksjeeier kan kreve oppløsning ved dom når reglene mot misbruk er brutt og særlig tungtveiende grunner taler for det.
- Selskapet kan i stedet kreve at eierens aksjer innløses.
- Innløses ikke aksjene i tide, kan eieren kreve oppløsning ved kjennelse.
- Oppløsningsdom virker som konkursåpning.
§ 16-19. Oppløsning ved dom
Paragrafen gir en enkelt aksjeeier mulighet til å kreve selskapet oppløst ved dom. To vilkår må være oppfylt. Et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet må ha brutt § 5-21 og § 6-28, og særlig tungtveiende grunner må tale for oppløsning som følge av bruddet. Terskelen er dermed høy.
Bestemmelsene det vises til, verner mot utnyttelse. Generalforsamlingen kan ikke vedta noe som gir enkelte eiere eller andre en urimelig fordel på bekostning av andre eiere eller selskapet. Styret og andre som representerer selskapet, har samme forbud. Styret og daglig leder må heller ikke følge en beslutning som strider mot lov eller vedtekter. Eksempel: et flertall vedtar noe som gir dem selv en urimelig fordel. En eier i mindretallet kan da gå til retten, men bare hvis grunnene til oppløsning er særlig tungtveiende.
Andre ledd er en mildere utvei. Hvis selskapet krever det, kan dommen i stedet bestemme at selskapet skal innløse eierens aksjer. Innløsningssummen fastsettes i dommen, og retten tar hensyn til selskapets økonomiske stilling og muligheter. Gjennomføres ikke innløsningen innen fristen i dommen, og skyldes ikke det eieren, kan eieren kreve at tingretten kjenner selskapet oppløst.
Går dommen ut på oppløsning, gjelder § 16-18 tilsvarende, og dommen virker som en konkursåpning etter konkurslovens kapittel VIII. Da følger avviklingen konkursloven og dekningsloven. Veien via dom kommer i tillegg til tvangsoppløsning etter kjennelse i § 16-15, som bygger på formelle mangler ved selskapet, ikke på misbruk. Tingretten kan også overta avviklingen etter § 16-14.