§ 9-1. Selskapet kan ikke tegne egne aksjer

Paragrafen forbyr allmennaksjeselskapet å tegne egne aksjer. Å tegne aksjer betyr å forplikte seg til å ta imot nye aksjer, for eksempel ved stiftelse eller kapitalforhøyelse. Forbudet gjelder også et datterselskap som ville tegnet aksjer i morselskapet.

Loven stenger også for omgåelse. Tegner en annen person aksjen for selskapets regning, regnes aksjen som tegnet av den som faktisk opptrådte som tegner. Selskapet slipper altså ikke unna ved å bruke en mellommann.

Annet ledd sier hva som skjer ved brudd. Skjer tegningen ved stiftelsen, anses stifterne for å ha tegnet aksjen for egen regning. Skjer den ved kapitalforhøyelse, anses styret for å ha gjort det. Stifterne eller styremedlemmene hefter solidarisk for beløpet som skal betales for aksjen. Solidarisk ansvar betyr at hver enkelt kan bli krevd for hele beløpet. Unntatt er de som stemte imot tegningen, og de som kan godtgjøre at de ikke visste om den ulovlige tegningen og heller ikke hadde grunn til å vite om den.

Kapittel 9 skiller mellom tegning og erverv. Forbudet her gjelder tegning av nye aksjer. Kjøp av aksjer som allerede finnes, reguleres i § 9-2, som setter tak på ti prosent av aksjekapitalen. § 9-3 krever at prisen ligger innenfor utbytterammen, og § 9-4 krever fullmakt fra generalforsamlingen. § 9-5 tar for seg avtalepant i egne aksjer, § 9-6 har unntak, § 9-7 gjelder virkningen av ulovlig erverv, og § 9-8 utvider reglene til datterselskaper. § 1-4, om selskaper som er likestilt med konsernselskaper, viser til denne paragrafen.

Eksempel: Styret lar en tredjeperson tegne aksjer i en kapitalforhøyelse, men det er egentlig selskapet som bærer risikoen. Aksjen regnes som tegnet av tredjepersonen. Er tegningen i strid med forbudet, anses styret for å ha tegnet for egen regning og hefter for beløpet, med mindre medlemmet stemte imot.