§ 18-3. Tingrettens saksbehandling og anke i aksjesaker

Paragrafen handler om hvordan tingretten arbeider når den får saker etter allmennaksjeloven. Første ledd sender saksbehandlingen til reglene i arveloven § 169, så langt allmennaksjeloven ikke har egne regler. Annet ledd åpner for anke over kjennelser og beslutninger fra tingretten. Tredje ledd setter en grense: en anke kan ikke bygge på at avgjørelsen var uhensiktsmessig eller uheldig. Grensen gjelder ikke for kjennelser etter §§ 5-25 til 5-28 og § 8-4, så der kan anken også gå på dette.

Arvelovens regel er skrevet for skiftetvister. Den sier at retten selv bestemmer hvordan saken forberedes, og om den skal behandles skriftlig eller helt eller delvis muntlig. Tvisteloven gjelder tilsvarende så langt den passer, med noen unntak. Partene skal få uttale seg muntlig eller skriftlig før dommen kommer. For avgjørelser som ikke skal forkynnes eller meddeles, regnes ankefristen fra dagen avgjørelsen ble truffet. Når en avgjørelse meddeles i brev, løper fristen fra dagen brevet ble sendt. Fordi første ledd viser dit, er dette bakgrunnen for tingrettens arbeid i aksjesakene.

Unntaket i tredje ledd peker på tre typer saker. Etter § 5-25 kan en aksjeeier foreslå gransking av selskapet. Får forslaget støtte fra eiere av minst en tidel av den aksjekapitalen som er representert, kan enhver aksjeeier kreve en kjennelse fra tingretten om gransking, senest en måned etter møtet. Etter § 5-28 leverer granskerne en skriftlig beretning til tingretten, og retten innkaller generalforsamlingen for å behandle den. Etter § 8-4 kan aksjeeiere med minst en tjuedel av aksjekapitalen be tingretten om å fastsette høyere utbytte. Retten kan ikke dele ut mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen, og den kan avvise anmodningen hvis aksjeeierne ikke først har gjort et rimelig forsøk på å få styret og generalforsamlingen med på et høyere utbytte.

Nabobestemmelsene i kapittelet gjelder andre rettergangsspørsmål. Ved rettssak mellom selskapet og styret skal styret innkalle generalforsamlingen for å velge hvem som skal opptre for selskapet (§ 18-1), og det samme gjelder tilsvarende ved sak mot bedriftsforsamlingen (§ 18-2). For frister regnet i dager teller ikke startdagen med, mens siste dag regnes med, og helgedager holdes utenfor når fristen er i virkedager (§ 18-4).

Eksempel: Tingretten beslutter gransking ved kjennelse, og noen er uenig i avgjørelsen. Anken kan da også bygge på at avgjørelsen var uhensiktsmessig, siden kjennelser etter § 5-25 er unntatt fra begrensningen.