§ 6-35. Bedriftsforsamling i store selskaper

Paragrafen avgjør når et aksjeselskap må ha en bedriftsforsamling, og når det kan slippe eller velge å ha en frivillig. Selskaper med flere enn 200 ansatte skal velge en bedriftsforsamling. Den skal ha minst tolv medlemmer, og antallet må kunne deles på tre. Generalforsamlingen fastsetter det nøyaktige antallet. For øvrig gjelder reglene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper tilsvarende.

Andre ledd åpner for et unntak. Selskapet og et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer flertallet, kan bli enige om at det ikke skal være bedriftsforsamling. Kongen kan gi nærmere regler om slike avtaler, og reglene om dem i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende.

Tredje ledd går andre veien. Vedtektene kan bestemme at selskapet skal ha bedriftsforsamling selv om grensen på flere enn 200 ansatte ikke er nådd. Da gjelder allmennaksjelovens regler tilsvarende, med mindre vedtektene sier noe annet.

Valget mellom bedriftsforsamling og direkte styrerepresentasjon slår ut i § 6-4. Uten bedriftsforsamling kan et flertall av de ansatte i selskaper med flere enn 30 ansatte kreve ett styremedlem og en observatør fra de ansatte. Ved flere enn 50 ansatte kan kravet gjelde inntil en tredel av styret, men minst to medlemmer. Er selskapet over 200 ansatte og har avtalt å slippe bedriftsforsamling, skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører i tillegg.

Et konstruert eksempel: Et selskap har mange ansatte og har ikke avtalt noe annet. Da må det ha bedriftsforsamling. Har et annet selskap få ansatte, kan vedtektene likevel kreve en.

Flere paragrafer viser hit, blant dem § 6-1 om styret, § 6-2 om daglig leder, § 6-4 om ansattes rett til å velge styremedlemmer og § 6-12 om forvaltningen av selskapet. Reglene om hvem som representerer selskapet utad, står i § 6-30 til § 6-32.