§ 5-24. Dom om ugyldighet: virkning, endring og registrering

Når et vedtak i generalforsamlingen er brakt inn for retten (§ 5-22), sier denne paragrafen hva en dom betyr. En dom som kjenner vedtaket ugyldig, eller som endrer det, virker for alle som hadde rett til å saksøke. Den gjelder altså også dem som ikke var med i rettssaken. Da blir situasjonen lik for alle eiere, styremedlemmer, daglig leder og de ansatte som kunne reist saken.

Retten kan bare endre et vedtak hvis saksøkeren har krevd det, og retten kan fastslå hvilket innhold vedtaket skulle ha hatt. Eksempel med rollene i loven: En aksjeeier krever bare at et vedtak kjennes ugyldig. Da kan dommen ikke gå lenger enn det. Krever eieren i tillegg at vedtaket endres til et bestemt innhold, og retten kan si hva som er riktig innhold, kan dommen lyde på endring.

Er vedtaket meldt til Foretaksregisteret, skal også dommen meldes dit og registreres. Selskapet dekker utgiftene. Saksøkeren må altså ikke betale for selve registreringen.

Paragrafen hører sammen med § 5-22, som sier hvem som kan gå til søksmål, og § 5-23, som setter en frist på tre måneder som hovedregel. Grunnlaget for søksmålet kan være at vedtaket krevde samtykke fra alle etter § 5-20, eller at det ga noen en urimelig fordel etter § 5-21. Et helt annet spor er gransking, der en aksjeeier foreslår at selskapets forhold undersøkes (§ 5-25). Tingretten avgjør kravet om gransking (§ 5-26), granskerne har rett til opplysninger (§ 5-27), og de leverer en skriftlig beretning til tingretten (§ 5-28).