§ 5-26. Tingrettens avgjørelse om gransking
- Tingretten skal ta et krav om gransking til følge når det er saklig grunn.
- Selskapet og de berørte skal få uttale seg før avgjørelsen.
- Retten oppnevner granskere som må være uavhengige, og selskapet betaler kostnadene.
§ 5-26. Tingrettens avgjørelse
Har et forslag om gransking fått nødvendig støtte på generalforsamlingen, kan en aksjeeier kreve at tingretten beslutter gransking. Støtten må komme fra eiere av minst en tidel av den representerte aksjekapitalen, og kravet må fremsettes innen en måned etter møtet (§ 5-25 annet ledd). Denne paragrafen sier hvordan tingretten behandler kravet. Retten skal gi medhold når den finner at det foreligger «saklig grunn».
Før retten avgjør saken, må selskapet få uttale seg. Det samme gjelder den eller dem som granskingen ellers vil omfatte. Dette gir de berørte en mulighet til å komme med sitt syn før det besluttes noe.
Retten oppnevner én eller flere granskere. For granskerne gjelder reglene om revisors uavhengighet tilsvarende. Et eksempel er kravet om at revisor er uavhengig av den reviderte i hele oppdragsperioden. Et annet er forbudet mot å utføre revisjon når det finnes en tilknytning som er egnet til å svekke tilliten til uavhengigheten (revisorloven § 8-1). Granskeren skal med andre ord stå fritt i forhold til selskapet han eller hun undersøker.
Retten fastsetter godtgjørelsen til granskerne ved kjennelse. Selskapet bærer kostnadene ved granskingen, ikke aksjeeieren som krevde den. Retten kan også bestemme at granskeren kan kreve at selskapet på forhånd setter av et passende beløp, og fastsetter i så fall størrelsen.
Paragrafen er midtpunktet i granskingsforløpet. Det begynner med forslaget i § 5-25. Etter at retten har oppnevnt granskerne, har de rett til opplysninger fra ledelsen, revisor og andre (§ 5-27). Til slutt gir de en skriftlig beretning til tingretten (§ 5-28).