§ 4-18. Egenskapskrav til aksjeeiere i vedtektene

Vedtektene kan kreve at aksjeeiere har bestemte egenskaper. Paragrafen sier at styret da plikter å nekte å føre inn en erverver som ikke oppfyller kravet som vedtektene har satt, i aksjeeierboken. Et konstruert eksempel: erververen tilfredsstiller ikke vedtektenes krav, og styret må da avvise innføringen.

Dette skiller seg fra § 4-16. Her har styret ingen valgfrihet: oppfyller ikke erververen kravene, skal han nektes.

Den nektede erververen får tre måneder. Innen fristen må han ha omgjort avtalen med selgeren, solgt aksjene videre, eller reist søksmål for å få avgjort om vedtektenes krav faktisk er oppfylt. Gjør han ingen av delene, kommer tvangssalgsreglene i § 4-17 annet ledd inn, og styret kan kreve aksjen solgt gjennom namsmyndighetene.

Loven regner også med at en eksisterende aksjeeier kan slutte å oppfylle kravene. Da kan styret sette en frist på minst tre måneder til å bringe forholdet i orden. Etter fristen gjelder de samme reglene som for nye erververe. Aksjeeieren kan også selv kreve at selskapet innløser aksjene etter § 4-17 tredje til sjette ledd. Selskapet kan da unngå kravet ved å peke ut en annen kjøper på samme vilkår, og prisen er aksjens virkelige verdi.

§ 4-15 er utgangspunktet for omsetningsbegrensninger, og § 4-16 og § 4-17 gir de vanlige reglene om samtykke og hva som skjer ved nektelse. § 4-18 er en variant der vedtektene, ikke styrets skjønn, avgjør utfallet. § 5-19 om kvalifisert flertallskrav viser til denne paragrafen.