§ 16-9. Utdeling til aksjeeierne under avvikling

Paragrafen setter en sperre for utdeling til aksjeeierne under avviklingen. Overskudd utover vanlig utbytte kan ikke deles ut før selskapets gjeld er dekket, og det må være minst seks uker siden kreditorvarselet ble kunngjort etter § 16-4. Ventetiden gir kreditorene tid til å melde krav til styrets leder før pengene forsvinner ut av selskapet.

Det finnes et unntak. Utdeling kan skje selv om det gjenstår forpliktelser, når disse bare er uvisse eller omtvistede, og selskapet setter av nok penger til å dekke dem. Hovedregelen er at beløpet settes inn på en felleskonto for selskapet og den aktuelle kreditoren, med mindre de har avtalt noe annet. Ingen av partene kan ta ut penger alene: det kreves skriftlig samtykke fra begge, eller en endelig dom.

Utbytte følger andre regler enn avviklingsutdelingen. Etter § 8-1 er utbytte begrenset til det selskapet kan dele ut uten at netto eiendeler faller under aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. I tillegg må egenkapital og likviditet være forsvarlig etter utdelingen. Beregningen bygger på det sist godkjente årsregnskapet. § 16-9 gjelder derimot overskudd som ikke er utbytte, og her er sperren knyttet til gjeldsdekning og seksukersfristen.

Paragrafen henger sammen med flere naboer. Kreditorvarselet i § 16-4 starter fristen, § 16-7 krever at gjelden dekkes, og § 16-8 sier at eiendelene gjøres om til penger. Etter avsluttet utdeling legger styret frem sluttoppgjør etter § 16-10. Beløp som er satt av etter andre ledd, og som senere tilfaller selskapet, utloddes etterskuddsvis etter § 16-11. Overfor kreditorer som verken har fått dekning eller er sikret ved avsetning, hefter aksjeeierne solidarisk inntil verdien av det de har mottatt (§ 16-12).

Eksempel: Selskapet har et krav som en kreditor bestrider. Styret kan dele ut resten til aksjeeierne hvis det setter av et tilstrekkelig beløp på en felleskonto for selskapet og kreditoren.