§ 14-3. Slik gjennomføres en fisjon av aksjeselskap

Paragrafen forteller hvilke regler som styrer selve gjennomføringen av en fisjon. Den skiller mellom selskapet som deles og selskapene som tar imot. Selskapet som deles, kalles det overdragende selskapet, og det følger reglene i §§ 14-4 til 14-11. Disse reglene er hjertet i kapitlet.

De overtakende selskapene går to ulike løyper, avhengig av om de finnes fra før. Opprettes et nytt selskap, brukes reglene om stiftelse i kapittel 2. Flyttes eiendelene til et selskap som allerede eksisterer, brukes reglene om kapitalforhøyelse i kapittel 10. I begge tilfeller kommer særreglene i §§ 14-4 til 14-11 i tillegg. Fisjon er dermed ikke en helt egen prosedyre, men bygger på kjente verktøy som stiftelse og kapitalforhøyelse.

Fortsetter det overdragende selskapet etter delingen, gjelder § 12-2 tilsvarende. Den paragrafen handler om beregning av tap og om at selskapet etter en nedsetting av kapitalen må ha netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Beregningen bygger på balansen i det sist godkjente årsregnskapet, og en mellombalanse kan brukes i stedet.

Særreglene som § 14-3 viser til, utgjør resten av kapitlet. Fisjonsplanen etter § 14-4 skal blant annet vise hvordan eiendeler, rettigheter og gjeld fordeles, og hva aksjeeierne får. Er det uklart hvem som skal eie en eiendel, eies den i sameie mellom selskapene etter forholdet mellom nettoverdiene de fikk, jf. § 14-11 første ledd. Gjeld som ikke lar seg plassere ut fra planen, hefter selskapene solidarisk for etter § 14-11 annet ledd. Rundt dette ligger opplysningsplikten i § 14-5, beslutningen i § 14-6, meldingen til Foretaksregisteret i § 14-7, ikrafttredelsen i § 14-8 og de særlige rettighetene i § 14-9. Virkeområdet er regulert i § 14-2, og selskapstypen i § 14-1.