§ 10-12. Aksjeinnskudd ved kapitalforhøyelse: hva som godtas og når det forfaller

Aksjeloven·LOV-1997-06-13-44
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-12. Aksjeinnskudd, forfall og oppgjør mv

(1) Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, kan ikke brukes som aksjeinnskudd. En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet kan ikke i noe tilfelle brukes som aksjeinnskudd. Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.
(2) Selskapet kan dekke utgifter ved kapitalforhøyelsen i den utstrekning utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet. Overstiger utgiftene aksjeinnskuddet, kan utgiftene likevel dekkes i den utstrekning de ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1.
(3) Selskapets krav på innskudd stiftes ved aksjetegningen og forfaller på det tidspunktet som er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Dette tidspunktet kan ikke være senere enn det tidspunktet kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret, jf § 10-9.
(4) §§ 2-12 til 2-17 gjelder tilsvarende for oppgjøret av aksjeinnskuddet.
Kilde: Lovdata — Aksjeloven § 10-12
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder hva som kan brukes som aksjeinnskudd, og hvordan innskuddet gjøres opp. Eiendeler som ikke kan føres opp i regnskapet etter regnskapsloven, kan ikke brukes. Et løfte om å arbeide eller yte en tjeneste for selskapet godtas heller aldri som innskudd. Eiendeler selskapet får, verdsettes til virkelig verdi, med mindre regnskapsloven krever at de føres videre til bokførte verdier.

Andre ledd gjelder utgiftene ved forhøyelsen. Selskapet kan dekke dem av innskuddene så lenge de ikke er større enn innskuddet. Er de større, kan det overskytende dekkes bare så langt selskapet har midler som kunne vært delt ut som utbytte. Utbyttegrensen er at selskapet etter utdelingen må ha netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital.

Tredje ledd handler om tidspunktet. Selskapets krav på innskudd oppstår når aksjen tegnes. Det forfaller til tidspunktet generalforsamlingen har fastsatt, men senest når forhøyelsen meldes til Foretaksregisteret etter § 10-9. Før meldingen sendes, må innskuddene være ytt fullt ut. Meldingen skal opplyse at selskapet har mottatt dem, og revisor skal bekrefte det. Er innskuddene bare penger, kan også et finansforetak, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører bekrefte. Blir forhøyelsen ikke meldt i tide, kan den ikke registreres, og tegningene er ikke lenger bindende.

Fjerde ledd sier at §§ 2-12 til 2-17 gjelder tilsvarende for oppgjøret. Av dem har vi § 2-12 og § 2-17. Innskuddet kan ikke være lavere enn aksjens pålydende. En avtale om å gjøre opp på en annen måte enn fastsatt frigjør ikke innskyteren. Motregning (at man regner en fordring mot innskuddskravet) frigjør ikke så langt den kan skade selskapet eller kreditorene. Selskapets krav på innskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas utlegg i for gjeld.

Paragrafen står mellom § 10-11 om rettigheter etter de nye aksjene og § 10-13 om særskilt innbetalingskonto. Både § 10-2 («Aksjeinnskudd i annet enn penger og andre særlige tegningsvilkår») og § 10-10 viser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i aksjeloven →
Gratis vurdering av din sak