§ 50. Advokatregisteret: hva det viser og hvem som kan se det
- Advokattilsynet fører et offentlig og søkbart register over alle advokater.
- Registeret viser navn, arbeidssted, når bevillingen ble gitt og hendelser som bortfall, tilbakekall og suspensjon.
- Flere disiplinærreaksjoner etter § 57 første ledd registreres og slettes etter tre år.
- Advokatfullmektiger har eget register etter § 51.
§ 50. Advokatregister
Advokattilsynet skal føre et register som viser alle advokater. Registeret skal oppgi navn og arbeidssted for hver advokat, og når vedkommende fikk bevilling (godkjenning til å drive som advokat). Hendelser som rammer bevillingen, skal også stå der: at den er falt bort, tilbakekalt eller suspendert (midlertidig satt ut av spill). Alle skal kunne se og søke i registeret.
I praksis er registeret et oppslagsverk for publikum. En klient som vurderer å bruke en advokat, kan sjekke om personen har bevilling, og om den er tilbakekalt eller suspendert. Eksempel: en klient får tvil om en advokat fortsatt har lov til å arbeide, og slår opp navnet i registeret.
Tredje ledd handler om disiplinærreaksjoner (sanksjoner fra Advokatnemnda etter en klage). Har en advokat fått flere enn én reaksjon etter § 57 første ledd, skal de føres inn i registeret. En enkelt reaksjon blir altså ikke registrert. Hver oppføring slettes etter tre år. Etter § 57 første ledd kan nemnda gi disiplinær kritikk når den finner det sannsynlig at en advokat har brutt reglene i loven. Det er slik kritikk registreringsregelen bygger på.
Advokatfullmektiger (som har autorisasjon, ikke bevilling) har sitt eget register etter § 51. Kravet om at registeret skal være åpent for alle gjelder også der, fordi § 51 viser til andre ledd i § 50. Hendelsene registeret viser, kan også gi grunnlag for at tilsynet setter inn en forvalter etter § 46, altså en annen advokat som overtar driften for å avverge skade for klientene. Departementet kan gi forskrift om hvordan registeret føres.