§ 11 — Organisering og oppnevning

Hvordan en abortnemnd er satt sammen, er ikke overlatt til tilfeldighetene, og loven understreker først av alt at nemndene skal opptre uavhengig — de kan altså ikke instrueres i den enkelte sak, verken av helseforetakene som oppnevner medlemmene, eller av andre myndigheter.

Tre faggrupper skal alltid være representert. En lege leder nemnda og må ha relevant spesialistutdanning; skal saken gjelde fosterantallsreduksjon spesifikt, kreves det i tillegg at legen har kompetanse innen fostermedisin — et fagfelt som skiller seg fra alminnelig gynekologi ved at det er spesialisert på undersøkelse og behandling av selve fosteret. Ved siden av legen sitter en jurist, og en tredje person med bakgrunn fra helse- eller sosialfaget runder ut sammensetningen. Loven stiller også et konkret kjønnskrav: minst to av de tre medlemmene skal være kvinner, noe som direkte adresserer balansen i et organ som fatter avgjørelser om gravides kropp og livssituasjon.

For hver av de faste plassene skal det finnes et personlig varamedlem med samme kvalifikasjoner, slik at nemnda alltid kan stille fulltallig selv når noen er forhindret. Selve oppnevningsperioden løper i fire år og kan forlenges én gang — maksimalt åtte år sammenhengende for det enkelte medlem. I saker om fosterantallsreduksjon der den ordinære lederen mangler fostermedisinsk kompetanse, overtar en lege med slik kompetanse lederrollen for den aktuelle saken, slik at riktig fagkunnskap alltid styrer prosessen når det trengs.

De regionale helseforetakene har også adgang til å avslutte et medlems verv før tiden — enten fordi vedkommende selv ønsker det av personlige årsaker, fordi tilliten er brutt gjennom en grov pliktforsømmelse, eller i særlige tilfeller der det rett og slett er nødvendig for at nemnda skal kunne fungere som den skal, uavhengig av om noen konkret feil kan legges medlemmet til last.

Sammensetningen er ikke tilfeldig valgt, og hver av de tre rollene dekker en side av vurderingen en nemndsak reiser. Legens oppgave er å vurdere det medisinske grunnlaget — risiko for helseskade, fosterets tilstand og lignende. Juristen skal sikre at selve saksbehandlingen følger loven, og bidrar til at vedtaket er korrekt begrunnet og forsvarlig fra et rettslig ståsted, noe som blant annet har betydning dersom saken går videre til Abortklagenemnda. Den tredje rollen, med helse- eller sosialfaglig bakgrunn, er ment å fange opp de mer psykososiale sidene ved saken — den gravides livssituasjon, nettverk og ressurser — som verken det rent medisinske eller det rent juridiske perspektivet fanger opp alene. Til sammen skal denne tredelingen sikre at ingen av de fire vilkårene i § 3 andre ledd blir vurdert gjennom bare én fagoptikk.

Denne tredelte modellen er for øvrig ikke unik for abortnemndene — lignende sammensetninger med medisinsk, juridisk og psykososial kompetanse går igjen i flere norske nemnder som skal vurdere sammensatte spørsmål om enkeltmenneskers liv og helse, nettopp fordi ingen enkeltprofesjon alene dekker alle sidene av denne typen vurderinger.

• Nemnda har tre faste roller — en leder med legebakgrunn, et jurist-medlem, og et tredje medlem med sosialfaglig eller helsefaglig kompetanse — alle med personlige varamedlemmer.
• Legen må ha spesialistutdanning, og fostermedisinsk kompetanse kreves spesifikt i saker om fosterantallsreduksjon.
• Minst to av de tre medlemmene skal være kvinner, og oppnevningsperioden løper over en fireårsperiode med adgang til én fornyelse.
• Et medlem kan fratre eller fjernes ved eget ønske, grov pliktforsømmelse, eller når nemndas funksjonsevne krever det.