Forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.)

FOR-2017-11-17-1900 · Samferdselsdepartementet · I kraft 2017-11-17
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: veglova

Forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.)

§ 1. Virkeområde

Karakteristiske verdier for trafikklast på bruer er gitt i NS-EN 1991-2 inkludert nasjonalt tillegg (NA). Denne forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til trafikklastene gitt i NS-EN 1991-2.
Forskriften gjelder ved dimensjonering av
  • bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet
  • andre bærende konstruksjoner under offentlige rom, som torvarealer, gågater og lignende, uten fysiske hindringer for kjøretøyers atkomst.
Forskriften kan fravikes når spesielle grunner gjør fravik nødvendig eller rimelig og fraviket ikke reduserer sikkerheten for trafikanter, omgivelser eller andre. All fraviksbehandling skal dokumenteres. Myndighet til å fravike forskriften er lagt til Vegdirektoratet.

§ 2. Definisjoner

I forskriften menes med:
  • Bru: Konstruksjon som bærer trafikklaster, inkludert kulverter og rør.
  • Ferjekai: Bærende konstruksjon som forbinder ferje med vegareal på land.
  • Ferjekaibru: Kjørbar forbindelse mellom ferje og kai.
  • Andre bærende konstruksjoner: Andre konstruksjoner som bærer trafikklaster, inkludert støttekonstruksjoner for fylling med trafikklast.
  • Engangstransport: Kjøretøy/vogntog med så store aksellaster og/eller totalvekter og/eller utforming at de fører til større påkjenninger på bruene enn spesialtransportene. Det forutsettes at slike transporter kun forekommer en eller svært få ganger i bruas dimensjonerende brukstid. For slike transporter kreves det dispensasjon og kjøring med følge.
  • Dimensjonerende brukstid: Den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det skal være nødvendig med omfattende reparasjon.
  • Kjørefelt: Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking.

§ 3. Trafikklast på ferjekaier

Alle deler av en ferjekai som inngår i det offentlige vegnettet, med unntak av ferjekaibrua, skal belastes med trafikklast som for bruer. Ferjekaibrua skal dimensjoneres med karakteristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA, med følgende korreksjonsfaktorer for lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 2 (LM2):
αQi = 0,8αq1 = 0,48αqi = 0,8αqr = 0,8βQi = 0,8

§ 4. Trafikklast på fylling inntil konstruksjoner

  1. Konstruksjoner i tilknytning til veganlegg, som blant annet har som funksjon å støtte opp fyllinger, skal dimensjoneres for sidetrykket (jordtrykket) fra lastene spesifisert nedenfor.
    Lastene beskrevet i § 4 klassifiseres som trafikklaster i henhold til NS-EN 1990.
  2. Følgende ekvivalentlaster gjelder for lastmodell 1 (LM1) som består av en jevnt fordelt last (UDL) og boggilaster (TS) i inntil 3 lastfelt:
    • Den jevnt fordelte lasten (UDL) erstattes av qk = 5 kN/m2 for alle lastfelt, inkludert eventuelt restareal, se figur 1 og figur 2. Areal som er satt av til kantrekkverk, rekkverk mellom gang- og sykkelanlegg og kjørebane og fysisk skille mellom kjøreretningene, belastes med samme last. Lasten plasseres i ugunstigste stilling på konstruksjonens tilløpsfylling, i én bruende eller begge.
    • Boggilastene (TS) i lastfelt 1 og lastfelt 2 erstattes med en jevnt fordelt trafikklast (boggiekvivalentlast) over lastfeltets bredde og 6 m i lengderetningen, se figur 1 og figur 2. Boggiekvivalentlastens intensitet er qQk = 25 kN/m2 . Boggilasten (TS) i lastfelt 3 regnes å inngå i qk. Lasten(e) plasseres innenfor tilløpsfyllingene i ugunstigste posisjon i bruas lengderetning og i ugunstigste lastfelt i tverretningen.
  3. Boggiekvivalentlasten skal alltid regnes å opptre samtidig med den jevnt fordelte lasten, qk.
  4. Virkningen av bremselast, sidelast og eventuelt sentrifugallast på fyllingen, samt den komprimerende effekten som trafikklasten har, er inkludert i lastene i 2).
  5. Lastene i 2) kombineres med jevnt fordelt trafikklast på brua dersom dette er ugunstig for lastvirkningen som undersøkes.
  6. Arealer som ikke er regulert til spesielle formål, eller er uten noen form for virksomhet, blant annet sideskråninger, skal belastes med qk = 5 kN/m2 der dette er ugunstig.
  7. Det skal tas hensyn til krefter fra påkjørsel av rekkverk festet direkte eller indirekte til konstruksjonen.

    Figur 1 – Trafikklast på fylling inntil konstruksjoner, plan

    Figur 2 – Trafikklast på fylling inntil konstruksjoner, snitt A–A

§ 5. Engangstransporter

  1. Trafikklastene definert i § 5 skal dekke behov for engangstransport med spesialkjøretøy.
  2. Trafikklastene fra engangstransport behandles som lastmodell 3 (LM3) i henhold til NS-EN 1991-2.
  3. Det skal kontrolleres for to lastmodeller med karakteristiske laster som angitt i tabell 1.
    TotallastAkselsammenstillingAkselavstanderTotallengde
    Antall x linjeaksellast(antall-1) x e + 12 + ...
    2 700 kN18 x 150 kN17 x 1,50 m25,5 m
    4 500 kN15 x 150 kN + 15 x 150 kN14 x 1,50 m + 12 m + 14 x 1,50 m54,0 m
    Tabell 1 – Engangstransport, karakteristisk last
    Hver linjeaksel består av 2 lastflater på linje med 0,3 m avstand og med flateareal 0,15 m x 1,20 m, som gir total bredde = 2,70 m.
  4. Det forutsettes at spesialkjøretøyet kjøres sentrisk på brua, men det skal regnes med en minste eksentrisitet på ± 0,3 m.
  5. Dersom det er midtrekkverk på brua, plasseres spesialkjøretøyet i ugunstigste område, men med minste eksentrisitet. I tilfeller hvor én kjøreretning holdes åpen for trafikk, skal denne kjøreretningen belastes med LM1 i henhold til NS-EN 1991-2.
  6. Bremsekrefter og akselerasjonskrefter medregnes ikke.

§ 6. Trafikklast på bruer med spennvidde > 200 m

  1. Største lastvirkning fra 2) eller 3) og 4) legges til grunn for dimensjoneringen.
  2. Trafikklastmodellene angitt i NS-EN 1991-2 og § 5 benyttes. Den jevnt fordelte lasten i lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 4 (LM4) skal ha en maksimal utbredelse på 200 m.
  3. Korreksjonsfaktorene i 4) interpoleres lineært for spennvidder mellom 200 m og 1000 m.
    αfk = 1,0 for spennvidde lik 200 m. Konsentrerte laster («tandem system») interpoleres ikke.
    Antall lastfelt («notional lanes») settes som det faktiske antallet kjørefelt. Bruas resterende areal belastes som «remaining area» i henhold til NS-EN 1991-2+NA.
  4. Trafikklast på bruer med spennvidde ≥ 1000 m skal dimensjoneres med karakteristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA med følgende endrede korreksjonsfaktorer:
    αq1 = 0,5αqr = 0
    Jevnt fordelt last på gang- og sykkelanlegg (qfk ) multipliseres med korreksjonsfaktor:
αfk = 0,25

§ 7. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.