Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv. (kringkastingsforskriften)

FOR-1997-02-28-153 · Kultur- og likestillingsdepartementet · I kraft 1997-02-28 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: forvaltningsloven (med lovkommentar), kringkastingsloven

Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester mv. (kringkastingsforskriften)

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1-1. Jurisdiksjon – forholdet til internasjonalt regelverk

En tjenestetilbyder skal følge det norske regelverket om fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester dersom selskapet er underlagt norsk jurisdiksjon i henhold til denne bestemmelsen.
En tjenestetilbyder er underlagt norsk jurisdiksjon dersom selskapet er etablert i Norge i samsvar med direktiv 2010/13/EU, dvs. i følgende tilfeller:
  1. der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, og redaksjonelle avgjørelser blir tatt i Norge, eller
  2. der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i et annet EØS-land, men redaksjonelle avgjørelser blir tatt i Norge og en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge, eller
  3. der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men redaksjonelle avgjørelser tas i et annet EØS-land, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge, eller
  4. der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten arbeider i Norge så vel som i et annet EØS-land, men hovedkontoret ligger i Norge, eller
  5. der en betydelig del av arbeidsstyrken engasjert i den programrelaterte virksomheten ikke arbeider i Norge eller i et annet EØS-land etter bokstavene b til d, men tjenestetilbyderen først begynte sin virksomhet i Norge i samsvar med norsk lovgivning og fortsatt har en stabil og reell økonomisk tilknytning til Norge, eller
  6. der tjenestetilbyderens hovedkontor ligger i Norge, men avgjørelser om fjernsynssendingene eller den audiovisuelle bestillingstjenesten tas i et land utenfor EØS-området, eller omvendt, dersom en betydelig del av arbeidsstyrken som er engasjert i fjernsynssendingene eller den audiovisuelle bestillingstjenesten arbeider i Norge.
Med redaksjonelle avgjørelser menes avgjørelser som treffes regelmessig med sikte på å utøve redaksjonell kontroll, og som er knyttet til den daglige driften av fjernsynskanalen eller den audiovisuelle bestillingstjenesten.
En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre ledd, anses likevel å være underlagt norsk jurisdiksjon i tilfeller der tjenestetilbyderen bruker en satellittforbindelse eller satellittjordstasjon plassert på norsk territorium, eller bruker en satellittkapasitet som hører inn under Norge.
En tjenestetilbyder som ikke omfattes av andre eller fjerde ledd, anses dessuten underlagt norsk jurisdiksjon dersom tilbyderen anses etablert i Norge i henhold til EØS-avtalens artikkel 31 flg. og ikke hører under en annen EØS-stats jurisdiksjon etter reglene i direktiv 2010/13/EU artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2 nr. 4.
Dersom andre til femte ledd ikke kommer til anvendelse, og tjenestetilbyder registrert i Norge gjennom en ubrutt kjede forestår oppsending til satellitt fra stater som verken har tiltrådt EØS-avtalens direktiv 2010/13/EU eller Europarådets konvensjon 5. mai 1989 nr. 1 om fjernsyn over landegrensene, skal sendingene være i samsvar med norsk kringkastingslovgivning. Dette leddet gjelder fjernsynssendinger via satellitt som kan mottas i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene.

§ 1-2. Reklamesendinger rettet mot stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene

Fjernsynssendinger fra norsk territorium hvor det inngår reklame som særskilt og jevnlig er rettet mot en stat som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene, skal følge mottakerlandets regler om fjernsynsreklame, så langt mottakerlandet kan kreve dette lagt til grunn etter konvensjonens artikkel 16.
Ved vurdering av om sendinger omfattes av første ledd, skal det blant annet legges vekt på følgende elementer:
  • om sendingen faktisk mottas i ett eller flere land,
  • om de varer og/eller tjenester det reklameres for, er tilgjengelige i mottakerlandet,
  • om mottakerlandets språk benyttes i reklameinnslagene, eller om de på annen måte henvender seg spesielt til seere i mottakerlandet,
  • om salgssteder i mottakerlandet omtales eller nevnes i reklameinnslagene.

§ 1-2a. Anmodning om å følge nasjonal rett i andre EØS-land

Plikten for Medietilsynet etter kringkastingsloven § 2-17 gjelder tilsvarende dersom det kommer en begrunnet anmodning fra relevante myndigheter i et annet EØS-land om en audiovisuell bestillingstjeneste som er underlagt norsk jurisdiksjon, og de øvrige vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt.

§ 1-3. Registreringsplikt

Kringkastere, lokalkringkastere og tjenestetilbydere plikter å registrere seg på fastsatt skjema til Medietilsynet. Skjema for registreringsmeldingen skal inneholde nødvendige opplysninger for at Medietilsynet kan utføre sine oppgaver etter kringkastingsloven og forskriften her.
Kringkasting og tilbud av audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke skje før Medietilsynet har bekreftet at korrekt utfylt registreringsmelding er mottatt.
Dersom det skjer endringer i de forhold som er opplyst i forbindelse med registreringen, herunder alle endringer som kan påvirke vurderingen av om en tjenestetilbyder er underlagt norsk jurisdiksjon etter § 1-1 andre til sjette ledd, skal kringkasteren, lokalkringkasteren eller tjenestetilbyderen straks informere Medietilsynet om endringene. Kringkasteren, lokalkringkasteren eller tjenestetilbyderen skal umiddelbart informere Medietilsynet om opphør av kringkasting eller drift av en audiovisuell bestillingstjeneste.
Dersom Medietilsynet mottar registrering eller opplysninger fra en tjenestetilbyder underlagt norsk jurisdiksjon om at tilbyder vil levere en tjeneste som helt eller hovedsakelig er rettet mot publikum i et annet EØS-land, skal Medietilsynet underrette det nasjonale tilsynsorganet i EØS-landet som tjenesten er rettet mot.
Registreringspliktige etter forskriften § 1-3 som har konsesjon etter tidligere forskrift, plikter å registrere seg når konsesjonen utløper, men ikke senere enn ett år etter at forskriften her har trådt i kraft.

§ 1-3a. Liste over tjenestetilbydere som hører under norsk jurisdiksjon mv.

Medietilsynet skal utarbeide og vedlikeholde en oppdatert liste over tjenestetilbydere som er registrert i henhold til § 1-3.
Listen som utarbeides etter første ledd, skal angi hvilke kriterier i § 1-1 som norsk jurisdiksjon er basert på. Medietilsynet skal sende oppdatert liste til EFTAs overvåkingsorgan.

§ 1-4a. Tildeling av konsesjon til riksdekkende kringkasting mv.

Medietilsynet kan gi tidsavgrenset konsesjon til drift av riksdekkende digital fjernsyn, riksdekkende digital radio og drift av AM-radio i lang- (LW), mellom- (MW) og kortbølgebåndet (SW). Det kan settes vilkår for slike konsesjoner.

§ 1-5. Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting

Medietilsynet kan gi konsesjon til opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsaklig vil bli benyttet til kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. lovens § 2-2. Konsesjonen skal være tidsavgrenset.

§ 1-7. Melding fra statsmyndighet

Et departement eller den statsmyndighet det har gitt fullmakt, kan kreve en melding sendt i kringkastingssending og/eller i lokalkringkastingssending og/eller i kabelnett når liv eller helse er truet og det er av vesentlig betydning å få kunngjort meldingen ved slik sending.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av bestemmelsen i første ledd.

§ 1-8. Tilsynsorgan

Datatilsynet fører tilsyn med § 5A-4 tredje ledd.
Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for riksdekkende kringkasting, jf. kringkastingsloven § 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller videresending av kringkasting, jf. kringkastingslovens § 2-2, kan påklages til departementet. Øvrige enkeltvedtak truffet av Medietilsynet i medhold av kringkastingsregelverket kan påklages til Medieklagenemnda.

§ 1-9. Kringkastingsrådets mandat

Kringkastingsrådet bør ikke vurdere saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kringkastingsrådet bør heller ikke vurdere problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogram.
Kringkastingsrådet kan likevel vurdere ikke-medieetiske problemstillinger knyttet til NRKs program, selv om programmet er innklaget for PFU for brudd på Vær Varsom-plakaten.

Kapittel 2 – Europeisk programmateriale i fjernsyn og beskyttelse av mindreårige seere mv.

§ 2-1. Europeisk programandel i fjernsyn

Kringkasteren skal dersom det er praktisk mulig sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn avsettes til sending av europeiske verk, jf. § 2-3.
Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsen i første ledd, herunder overgangsbestemmelser.
Denne paragraf gjelder ikke fjernsynssendinger som er beregnet på lokale seere, forutsatt at sendingene ikke inngår i et riksdekkende nett.

§ 2-1a. Europeisk programandel i audiovisuelle bestillingstjenester

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal ha en andel europeiske verk på minst 30 prosent i sine kataloger og fremheve slike verk.
Første ledd gjelder ikke for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester med en seerandel på under 1 prosent i det norske markedet, eller for foretak med årlig omsetning på maksimalt 20 millioner kroner.
Medietilsynet kan unnta tilbydere fra forpliktelsene i første ledd i tilfeller der tjenestens art eller innhold tilsier at en slik forpliktelse vil være upraktisk eller urimelig.

§ 2-2. Fjernsynsprogram produsert av uavhengige produsenter

Minst 10 prosent av sendetiden i fjernsyn som ikke består av nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn skal avsettes til sending av europeiske verk produsert av produsenter som er uavhengige av fjernsynsselskapet. En passende andel av sendetiden skal avsettes til program som utsendes senest fem år etter de er produsert.
§ 2-1 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
En produsent er å anse som uavhengig produsent i forhold til første ledd dersom:
  1. En kringkaster ikke eier aksjer eller andeler i produksjonsselskapet som representerer mer enn 25 prosent av stemmene i selskapet. Der flere kringkastere er medeiere i et produksjonsselskap må ikke kringkasternes eierandeler utgjøre mer enn 50 prosent av stemmene i produksjonsselskapet. Tilsvarende gjelder der et produksjonsselskap eier aksjer eller andeler i en kringkaster.
  2. Produsenten ikke selger mer enn 90 prosent av sin produksjon over en treårsperiode til en og samme kringkaster, med mindre produsenten produserer bare ett program eller en serie i løpet av denne perioden.
  3. Produsenten innehar sekundærrettigheter til sine produksjoner.

§ 2-3. Definisjon av europeiske verk

Med europeiske verk forstås verk som har sin opprinnelse i stater som har tiltrådt EØS-avtalen eller i stater som har tiltrådt Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. Verkene må være produsert ved medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere bosatt i ett eller flere av de nevnte stater.
Verkene må videre oppfylle minst ett av følgende tre vilkår:
  1. De må være produsert av én eller flere produsenter etablert i de nevnte stater, eller
  2. produksjonen må faktisk overvåkes og kontrolleres av én eller flere produsenter etablert i de nevnte stater, eller
  3. samprodusenter i de nevnte stater må stå for majoriteten av de totale samproduksjonskostnader. Samproduksjonen skal ikke kontrolleres av én eller flere produsenter etablert utenfor de nevnte stater.
Verk som hovedsakelig er produsert ved medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere bosatt i en eller flere stater som har tiltrådt EØS-avtalen, men som ikke omfattes av første og andre ledd, skal anses som europeiske verk i samme forhold som samprodusenter i statene som har tiltrådt EØS-avtalen har bidratt til å dekke de totale produksjonskostnader.
Med europeiske verk forstås også verk som har sin opprinnelse i andre europeiske stater enn stater som har tiltrådt EØS-avtalen eller Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene. For slike verk er det en forutsetning at verkene hovedsakelig er produsert med medvirkning av opphavsmenn eller medarbeidere bosatt i en eller flere europeiske stater samt at:
  1. Verkene enten utelukkende er produsert av eller i samproduksjon med produsenter etablert i en eller flere stater som har tiltrådt EØS-avtalen, eller
  2. verkene er produsert av produsenter etablert i andre europeiske stater og det er inngått nødvendige avtaler mellom stater som har tiltrådt EØS-avtalen og vedkommende stat.
Første til fjerde ledd får anvendelse under forutsetning av at verker som har sin opprinnelse i stater som har tiltrådt EØS-avtalen, ikke blir utsatt for diskriminerende tiltak i de berørte europeiske tredjestater.
Verk som er produsert innen rammen av bilaterale avtaler om samproduksjon inngått mellom stater som har tiltrådt EØS-avtalen og andre stater, men som ikke omfattes av de foregående ledd, skal anses som europeiske verk, forutsatt at samprodusenter i stater som har tiltrådt EØS-avtalen dekker størstedelen av de totale produksjonskostnadene, og at produksjonen ikke kontrolleres av en eller flere produsenter etablert utenfor medlemsstatenes territorium.

§ 2-4. Statistikk over europeiske verk

Tilbydere av fjernsyn skal føre årsstatistikk som viser andelen europeiske verk i fjernsyn, herunder produksjoner av nyere dato, jf. §§ 2-1, 2-2 og 2-3. Årsstatistikken skal sendes Medietilsynet innen 1. mars det påfølgende året.
Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å føre statistikk over andelen europeiske verk i sine kataloger og opplysninger om hvordan disse har blitt fremhevet, jf. § 2-1a. Statistikken og opplysningene skal sendes Medietilsynet innen 1. mars 2027 og deretter hvert annet år.
Medietilsynet skal innen 19. desember 2025 og deretter hvert annet år sende statistikk og opplysninger tilsynet har mottatt etter bestemmelsene i første og andre ledd til EFTAs overvåkingsorgan.

§ 2-7. Overholdelse av reglene fastsatt i EØS-avtalens direktiv om audiovisuelle medietjenester

Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er bosatt eller etablert i land som har tiltrådt EØS-avtalen skal kunne henvende seg til Medietilsynet samt forvaltningsorgan som har myndighet etter § 3-14 i denne forskrift dersom de mener at en norsk tjenestetilbyder bryter reglene som gjennomfører direktiv 2010/13/EU. Slike saker skal behandles etter forvaltningsloven eller relevant særlovgivning så langt de passer.

§ 2-8. Rapportering av tiltak for å fremme kritisk medieforståelse etter kringkastingsloven § 2-21

Medietilsynet skal rapportere til EFTAs overvåkingsorgan om tiltak som er iverksatt for å fremme kritisk medieforståelse etter kringkastingsloven § 2-21 første gang innen 19. desember 2025 og deretter hvert tredje år.

Kapittel 2A – Universell utforming av bildeprogrammer

§ 2A-1. Universell utforming av NRKs bildeprogrammer

NRK skal universelt utforme bildeprogrammer for personer med funksjonsnedsettelse ved å:
  1. tekste alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer,
  2. tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  3. tekste alle nye bildeprogrammer som legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste,
  4. tilgjengeliggjøre distriktssendinger med teksting når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste,
  5. tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språket som er talespråk i bildeprogrammet, når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  6. daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking,
  7. daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk,
  8. ukentlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking,
  9. tilby lydtekst for alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk,
  10. tilby direktesendte fjernsynsprogrammer med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  11. tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket i fjernsyn med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, og
  12. tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt synstolket i fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste.

§ 2A-2. Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle fjernsynskanaler med seerandel på mer enn fem prosent

Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn skal universelt utforme bildeprogrammer ved å:
  1. tekste alle forhåndsproduserte bildeprogrammer,
  2. tekste alle direktesendte bildeprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  3. ukentlig sende bildeprogrammer med tegnspråktolking,
  4. månedlig sende bildeprogrammer med synstolking, og
  5. ukentlig tilby lydtekst for forhåndsproduserte bildeprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk, dersom det er teknisk og praktisk mulig.

§ 2A-3. Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle audiovisuelle bestillingstjenester med seerandel på mer enn fem prosent

Tilbydere av kommersielle audiovisuelle bestillingstjenester med seerandel på mer enn fem prosent i det nasjonale markedet for slike tjenester skal universelt utforme bildeprogrammene ved å:
  1. tekste alle nye bildeprogrammer,
  2. tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket på fjernsyn, med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste,
  3. tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt synstolket på fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, og
  4. tilgjengeliggjøre forhåndsproduserte bildeprogrammer som har blitt lydtekstet på fjernsyn, med lydteksting når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

§ 2A-4. Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester med lav seeroppslutning

Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester som ikke omfattes av kravene i §§ 2A-2 eller 2A-3, skal løpende og gradvis universelt utforme bildeprogrammene i sine tjenester ved forholdsmessige tiltak.
Ved vurderingen av hva som er forholdsmessige tiltak etter første ledd, skal det blant annet tas hensyn til den enkelte tjenestetilbyders økonomiske forutsetninger og seerandeler, og den teknologiske utviklingen av tilgjengelighetstjenester.

§ 2A-5. Krav til handlingsplan for universell utforming av bildeprogrammer

Tjenestetilbyderne skal sørge for at handlingsplanene publiseres på et offentlig tilgjengelig nettsted. Handlingsplanene skal oversendes Medietilsynet.

§ 2A-6. Rapportering om universell utforming av bildeprogrammer mv.

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal rapportere til Medietilsynet hvert tredje år innen 1. juni med oppstart 2028, om hvordan de har etterlevd forpliktelsene om universell utforming av bildeprogrammer i kringkastingsloven § 2-19 første ledd og dette kapitlet.
Medietilsynet skal hvert tredje år, med oppstart 19. desember 2025, rapportere til EFTAs overvåkningsorgan om gjennomføringen av kringkastingsloven § 2-19 og tilhørende forskriftsbestemmelser.

§ 2A-7. Kontaktpunkt om universell utforming og klagemuligheter

Medietilsynet skal opprette et enkelt tilgjengelig nettbasert kontaktpunkt hvor det opplyses om og gis veiledning om regler om universell utforming og klagemuligheter etter kringkastingsloven og forskriften her.

Kapittel 3 – Reklame, sponsing, tilsyn

§ 3-1. Varighet

Andelen reklameinnslag i kringkasting skal ikke overstige 20 prosent av sendetiden mellom klokken 06.00 og 18.00. Andelen reklameinnslag i kringkasting skal heller ikke overstige 20 prosent av sendetiden mellom klokken 18.00 og 24.00.
Følgende skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd:
  1. reklame for kringkasterens egne programmer eller tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene. Det samme gjelder reklame for programvirksomhet fra andre kringkastere eller tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester som tilhører samme kringkastingsgruppe som kringkasteren,
  2. meldinger om offentlige tjenester,
  3. vederlagsfrie innslag om veldedige formål,
  4. nøytrale rammer mellom redaksjonelt innhold og fjernsynsreklame samt mellom individuelle reklameinnslag.
Ingen reklameinnslag kan sendes utenfor reklameblokkene, med unntak av direktesendinger fra idrettsbegivenheter.

§ 3-2. Språk

Reklamebudskap skal hovedsakelig fremføres på norsk eller annet språk som benyttes i kringkasterens egenproduserte programmer.

§ 3-3. Reklamefrie dager

Det er ikke tillatt å sende reklameinnslag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag.

§ 3-4. Innhold

Det kan ikke sendes reklameinnslag som inneholder varemerke eller logo som benyttes i markedsføring av produkt eller tjenester som det etter norsk regelverk er forbudt å reklamere for.
Det kan ikke reklameres for våpen, modeller av våpen eller leketøysutgaver av våpen.
Det kan ikke sendes reklameinnslag som benytter metoder til å påvirke underbevisstheten.

§ 3-6. Reklame og forholdet til barn og unge under 18 år

Det må tas hensyn til at all reklame kan bli sett eller hørt av barn, og det må vises særlig aktsomhet overfor barn og unges påvirkelighet og manglende erfaring.
Det kan ikke sendes reklameinnslag for produkt eller tjenester som er av særlig interesse for barn og unge der det deltar personer eller figurer som i løpet av de siste 12 måneder regelmessig eller over en lengre periode har fremstått som viktige element i barne- eller ungdomsprogram i en radio- eller fjernsynskanal som mottas i Norge.
Det kan ikke sendes reklameinnslag som særlig er rettet mot barn, jf. lovens § 3-1. Ved vurderingen av om reklame er særlig rettet mot barn skal det bl.a. legges vekt på følgende elementer:
  • om reklamen gjelder et produkt eller en tjeneste av særlig interesse for barn,
  • sendetidspunkt for reklamen,
  • om det medvirker barn under 13 år,
  • om det benyttes animasjon eller annen presentasjonsform som særlig appellerer til barn.
Det kan ikke sendes reklameinnslag 10 minutter umiddelbart før og etter barneprogram.
Et program er å anse som et barneprogram når barn anses å være den primære målgruppe for programmet. Ved vurdering av om et program er å anse som et barneprogram skal det bl.a. legges vekt på følgende elementer:
  • programmets innhold og form,
  • hvorvidt barn under 13 år deltar,
  • når programmet sendes,
  • hvem som er potensielle seere i forhold til sendetidspunktet,
  • faktiske seere,
  • språkbruken i programmet.
Sider i tekstfjernsyn som har barn som målgruppe skal ikke inneholde reklame.

§ 3-7. Plassering av reklameinnslag i fjernsyn

Overføringer av gudstjenester kan ikke avbrytes av reklameinnslag.
Andre program kan avbrytes med reklame dersom avbruddet plasseres slik at programmets verdi og integritet ikke forringes. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på naturlige opphold i programmet og programmets varighet og art.
Spillefilm eller film laget for fjernsyn og nyhetsprogram kan avbrytes av reklameinnslag én gang for hver programsatte periode på minst 30 minutter.

§ 3-7a. Reklame på delt skjerm

Reklame på delt skjerm er tillatt i direktesendinger fra begivenheter som foregår uten opphold.
Egenreklame på delt skjerm er tillatt i alle programkategorier, med unntak for barneprogrammer og overføringer av gudstjenester.
Med reklame på delt skjerm menes sending av reklame samtidig med visning av et program.
Reklame som vises på delt skjerm skal holdes klart adskilt fra øvrig innhold i skjermbildet.
Reklame på delt skjerm skal identifiseres som reklame på en tydelig måte.

§ 3-8. Programmedarbeidere og forholdet til reklameinnslag i fjernsyn

Det kan ikke sendes reklameinnslag hvor det medvirker medarbeidere som regelmessig fremstår i et fjernsynsselskaps nyhetsprogram, aktualitetsprogram eller værmeldinger.

§ 3-9. Reklame i radio

Reklameinnslag i radio skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lydsignal.

§ 3-10. Sponsing av programmer i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester – identifisering

Sponsor kan ikke identifiseres i programtrailere.
Sponsoridentifiseringen kan ikke inneholde slagord, utsagn, bilder, lyd eller annen form for tilleggsinformasjon som kan knyttes til sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Slagord, utsagn eller liknende kan ikke benyttes selv om disse elementene er en del av sponsors navn, varemerke, virksomhet, logo, produkt eller tjeneste. Det kan ikke benyttes elementer fra sponsors reklamekampanjer i identifiseringen. Det kan heller ikke benyttes varemerke, logo, reklamefigurer og liknende som brukes i markedsføring av produkt eller tjenester det etter norsk regelverk er forbudt å reklamere for.
Sponsoridentifiseringen kan likevel inneholde stillbilde eller bevegelige bilder av sponsors produkt eller tjeneste i tillegg til navnet på sponsors produkt eller tjeneste forutsatt at formålet med identifiseringen er å informere seeren om sponsingen.
Identifisering av den enkelte sponsor av program kan totalt vare i inntil 15 sekunder for hver hele time programmet varer, inkludert pauser eller avbrudd. Dersom et program har fire eller flere sponsorer, kan sponsoridentifiseringen totalt ikke overstige 60 sekunder per time, inkludert pauser eller avbrudd. I tillegg skal sponsor av en tjeneste identifiseres. Slik sponsoridentifikasjon kan samlet ikke overstige 15 sekunder per time.
Presentasjon av sponsede premier i et program, skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å orientere publikum om premien. Presentasjonen kan omfatte nøytrale opplysninger om hvem giveren er. Premiepresentasjon inngår ikke i beregningen av lengste tillatte varighet for identifisering av sponsor etter fjerde ledd.
Medietilsynet kan i forskrift fastsette en beløpsgrense for når et program skal identifiseres som sponset.

§ 3-11. Forbud mot sponsing av kringkastingsprogram

Barne- og ungdomsprogram kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer som har til formål å drive næringsvirksomhet.
Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram.

§ 3-13. Særlige regler om Norsk rikskringkasting AS

Sider i Norsk rikskringkasting AS' tekstfjernsyn som inneholder programoversikter skal ikke inneholde reklame. Ved identifisering av sponsor i Norsk rikskringkasting AS' sendinger i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, gjelder i tillegg til forskriften § 3-10 at sponsor kun kan identifiseres muntlig og/eller ved et ikke-bevegelig bilde. Sponsoridentifiseringen kan ikke inneholde stillbilder eller bevegelige bilder av sponsors produkt eller tjeneste. Sponsor kan ikke identifiseres i program eller i programtrailere i Norsk rikskringkasting AS' sendinger.
Norsk rikskringkasting AS kan motta tilskudd fra sponsorer til:
  1. produksjon og sendinger som sendes direkte eller i opptak fra idrettsarrangement. NRK kan ikke motta tilskudd til andre idrettsprogram som ikke er rene sendinger fra idrettsarrangement.
  2. produksjon fra arrangement, når produksjonen helt eller delvis skjer i NRKs regi og programmet skal sendes til flere land eller er av samfunnsmessig interesse eller kulturell betydning; fortrinnsvis produksjoner fra viktige nasjonale begivenheter.
  3. produksjon av undervisningsprogram. For undervisningsprogram som er rettet mot barn og/eller ungdom gjelder § 3-11 første ledd tilsvarende. Ved vurderingen av om et undervisningsprogram er rettet mot barn og/eller ungdom får § 3-6 anvendelse så langt den passer.
Norsk rikskringkasting AS kan ikke motta tilskudd fra sponsorer til andre typer program enn det som følger av andre ledd.

§ 3-14. Forholdet til tekstfjernsyn og tekstplakater i lokalfjernsyn

Med unntak for § 3-4, § 3-6 og § 3-13 første ledd gjelder bestemmelsene i dette kapittel ikke tekstfjernsyn eller tekstplakater i lokalfjernsyn.

Kapittel 4 – Kabelsendinger mv

§ 4-1. Definisjon

Med kabeleier forstås i denne forskrift den som eier eller disponerer kabelnettet.
Med abonnent forstås den som har gjort avtale med kabeleier om mottak av kabelfjernsynssendinger. Abonnenten kan bl.a. være en privatperson, et borettslag, sameie, offentlig eller privat institusjon, mv.

§ 4-2. Formidlingsplikt

Kabeleier har plikt til å formidle Norsk rikskringkastings fjernsynssendinger og Frikanalen.
Hver formidlingspliktig sending skal disponere én kanal i nettet.
Formidlingspliktige programmer skal formidles over kanaler som er tilgjengelige for alle abonnenter i nettet.
Den som eier eller disponerer nett med liten kanalkapasitet kan søke Medietilsynet om fritak for formidlingsplikt etter denne bestemmelsen.

§ 4-3. Valg av kabelsendinger

Kabeleier skal undersøke hvilke kringkastingssendinger abonnentene ønsker formidlet i kabelnettet, og plikter å gjennomføre abonnentenes valg av sendinger i samsvar med deres prioriteringer.
Abonnenter som ikke ønsker å motta en ikke formidlingspliktig sending, kan kreve å bli avskjermet fra sendingen, men må selv dekke utgiftene ved avskjermingen.
Dersom det er unyttede kanaler i et kabelnett etter at abonnentene har valgt sendinger, kan kabeleier benytte disse, men må varsle abonnentene om sitt forslag til bruk to måneder før formidlingen tar til. Dersom et flertall av abonnentene går mot forslaget, kan det likevel gjennomføres dersom kabeleier sørger for avskjerming uten kostnader for de abonnenter som ikke ønsker å motta sendingene.

§ 4-5. Prosedyrer ved pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav a til c om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til fjernsyn fra tredjeland

Før det treffes pålegg etter første ledd, skal Medietilsynet skriftlig meddele tjenestetilbyderen og senderlandets myndigheter om overtredelsen, og om at norske myndigheter har til hensikt å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen dersom overtredelse skjer igjen.
Dersom grunnlaget for pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav a til c fremdeles er til stede femten dager etter at forholdet er tatt opp i samsvar med andre ledd, kan Medietilsynet pålegge hindring eller vanskeliggjøring av tilgangen til fjernsynskanalen.
Ved vurderingen av om fjernsynskanaler som bare omfattes av Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene, særskilt og jevnlig bringer reklame rettet mot norske seere, jf. kringkastingsloven § 4-5 andre ledd andre punktum, skal det bl.a. legges vekt på følgende elementer:
  • om sendingen faktisk bare mottas i Norge,
  • om de varer og/eller tjenester det reklameres for, er tilgjengelige i Norge,
  • om det benyttes norsk språk i reklameinnslagene, eller om de på annen måte henvender seg spesielt til norske seere,
  • om salgssteder i Norge omtales eller nevnes i reklameinnslagene.

§ 4-5a. Prosedyrer ved pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav b og c om å midlertidig hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til fjernsyn fra andre EØS-land

Før Medietilsynet kan gi pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav b eller c, må følgende vilkår være oppfylt:
  1. Tjenestetilbyderen, senderlandets myndigheter og EFTAs overvåkingsorgan er skriftlig meddelt om overtredelsen og pålegget Medietilsynet vil treffe dersom overtredelse skjer igjen.
  2. Medietilsynet har respektert tjenestetilbyderens rett til forsvar og gitt vedkommende mulighet til å gi sitt syn på de påståtte overtredelsene.
  3. Konsultasjoner med senderlandet og EFTAs overvåkingsorgan har ikke ført til en minnelig løsning innen én måned etter at EFTAs overvåkingsorgan mottok melding etter andre ledd bokstav a.

§ 4-6. Prosedyrer ved midlertidig pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til fjernsyn etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav d

Medietilsynet kan gi pålegg etter kringkastingsloven § 4-5 første ledd bokstav d, dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge,
  2. Medietilsynet har kontaktet den medlemsstat hvor tjenestetilbyderen er etablert med en begrunnet anmodning med sikte på å oppnå en gjensidig tilfredsstillende løsning,
  3. henvendelsen etter bokstav b har ikke gitt tilfredsstillende resultater eller er ikke besvart innen to måneder,
  4. de norske reglene er fastsatt i allmennhetens interesse og tiltakene er objektivt sett nødvendige, anvendes på en måte som sikrer likebehandling og går ikke lengre enn det som er nødvendig for å nå disse målene,
  5. Medietilsynet har respektert tjenestetilbyderens rett til forsvar og gitt vedkommende mulighet til å gi sitt syn på de påståtte overtredelsene,
  6. Medietilsynet har underrettet EFTAs overvåkingsorgan og den medlemsstat hvor tjenestetilbyderen er etablert om at Medietilsynet har til hensikt å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til fjernsynskanalen og begrunnelsen for dette, og
  7. EFTAs overvåkingsorgan har slått fast at forbudet er forenelig med EØS-retten og at tiltakene er velbegrunnet.
Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot Norge etter første ledd bokstav a, skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame- og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer eller reklamesendinger spesifikt beregnet for norske seere.
Melding til EFTAs overvåkingsorgan etter første ledd bokstav f skal inneholde dokumentasjon som viser at den aktuelle tjenestetilbyderen har etablert seg i medlemsstaten som har jurisdiksjon for å omgå strengere norske regler på de områdene som samordnes ved direktiv 2010/13/EU, og som hadde vært gjeldende for tjenestetilbyderen dersom den var etablert i Norge. Slik dokumentasjon skal gjøre det mulig å fastslå en slik omgåelse med rimelig sikkerhet, uten at det er nødvendig å bevise at tjenestetilbyderen har hatt til hensikt å omgå de strengere norske reglene.

§ 4-7. Uenighet om jurisdiksjon

Dersom Medietilsynet og et annet EØS-land ved anvendelse av bestemmelsene i §§ 4-5 og 4-6 ikke er enige om hvilket EØS-land som har jurisdiksjon over en tjenestetilbyder, skal Medietilsynet forelegge saken for EFTAs overvåkingsorgan uten unødig opphold.

§ 4-8. Unntak fra kravet til samtykke ved overliggende innslag for kommersielle formål mv.

Kravet i kringkastingsloven § 4-8 om at fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester ikke kan forsynes med overliggende innslag for kommersielle formål eller endres uten samtykke fra tjenestetilbyderen, gjelder ikke for:
  1. overliggende innslag som mottakeren av tjenesten utelukkende selv har tatt initiativ til eller tillatt til privat bruk, for eksempel overliggende innslag knyttet til tjenester for personlig kommunikasjon,
  2. betjeningselementer for brukergrensesnitt som er nødvendige for å kunne bruke utstyr eller navigere mellom programmer, for eksempel volumregulering, søkefunksjoner, navigeringsmenyer eller kanallister,
  3. overliggende innslag i form av advarselsmeldinger, generelle opplysninger av allmenn interesse, undertekster eller kommersiell kommunikasjon som leveres av tilbyderen av medietjenester, og
  4. datakomprimeringsteknikker som reduserer størrelsen på en datafil og andre teknikker som tilpasser en tjeneste til distribusjonsmåten, for eksempel oppløsning og koding, som ikke endrer noe av innholdet, med forbehold for artikkel 3 (3) i europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/2120 om nettnøytralitet, jf. ekomforskriften § 1-12.

Kapittel 5 – Utnyttelse av rettigheter til fjernsynsoverføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

§ 5-1. Begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

Følgende begivenheter er å anse som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning:
  1. OL, sommer- og vinterlekene i sin helhet, arrangert av Den internasjonale olympiske komité (IOC).
  2. VM i fotball for menn i sin helhet, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse, arrangert av Fédération Internationale de Football Association (FIFA).
  3. EM i fotball for menn i sin helhet, herunder kvalifiseringskamper med norsk deltakelse, arrangert av Union of European Football Associations (UEFA).
  4. VM i håndball for kvinner i sin helhet arrangert av International Handball Federation (IHF).
  5. EM i håndball for kvinner i sin helhet, arrangert av European Handball Federation (EHF).
  6. Cupfinalen i fotball for menn arrangert av Norges Fotballforbund (NFF).
  7. VM på ski i nordiske grener i sin helhet, arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS).
  8. VM i alpint i sin helhet arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS).
  9. Holmenkollen FIS World Cup Nordic.
  10. VM i skiskyting i sin helhet arrangert av International Biathlon Union (IBU).
  11. VM i fotball for kvinner i sin helhet, arrangert av Fédération Internationale de Football Association (FIFA).
  12. EM i fotball for kvinner i sin helhet, arrangert av Union of European Football Associations (UEFA).
  13. VM i håndball for menn i sin helhet, arrangert av International Handball Federation (IHF).
  14. EM i håndball for menn i sin helhet, arrangert av European Handball Federation (EHF).

§ 5-2. Fjernsynskanal som mottas av en betydelig del av seerne på vederlagsfritt fjernsyn

En fjernsynskanal mottas av en betydelig del av seerne på vederlagsfritt fjernsyn dersom den kan mottas av minst 90 pst. av seerne uten ekstra omkostninger, bortsett fra grunnpakkeavgift.

§ 5-3. Prosedyre og fastsetting av markedspris

  1. En fjernsynskanal som ikke oppfyller vilkårene i § 5-2 og har ervervet en enerett til fjernsynssending av en begivenhet som nevnt i listen i § 5-1, er forpliktet til å gi en fjernsynskanal som oppfyller vilkårene i § 5-2, og som etterspør en rettighet til å kringkaste begivenheten, skriftlig pristilbud om vederlag for overdragelse rettigheten til å sende fra begivenheten.
  2. Et tilbud som nevnt i bokstav a må gis senest én måned etter at forespørsel fra en fjernsynskanal som oppfyller vilkårene i § 5-2 er mottatt.
  3. En fjernsynskanal som oppfyller vilkårene i § 5-2 som har mottatt et tilbud i medhold av bokstav a må senest én måned etter at tilbudet er mottatt gi et svar på om tilbudet aksepteres.
  4. Dersom partene ikke oppnår enighet om vederlag for senderettighetene til begivenheten som nevnt i § 5-1, kan enhver av partene senest seks måneder før begivenheten finner sted be Medietilsynet om å fastsette vederlag for rettighetene til begivenheten. Vederlaget for senderetten skal fastsettes i tråd med markedsmessige prinsipper. Medietilsynet fastsetter retningslinjer for fastsettelse av vederlag ved videresalg av rettigheter til begivenheter i § 5-1 i henhold til markedsmessige prinsipper.
  5. En fjernsynskanal som ikke oppfyller kriteriene i § 5-2 kan kun utnytte en enerett til en begivenhet som nevnt i § 5-1 dersom fjernsynskanalen ikke har mottatt forespørsler i medhold av bokstav a innen ti måneder før begivenheten finner sted eller ingen fjernsynskanaler som oppfyller kriteriene i § 5-2 ønsker å erverve en senderett fra begivenheten til markedspris.
  6. Fristene i denne bestemmelse gjelder ikke dersom en enerett til en fjernsynssending av en begivenhet som nevnt i listen i § 5-1 overdras fra en rettighetshaver til en kringkaster senere enn ti måneder før begivenheten finner sted.

§ 5-4. Vilkår for å sende begivenheten i opptak

En fjernsynskanal som i henhold til § 5-3 har kjøpt en senderett til en begivenhet av vesentlig samfunnsmessig betydning skal sende hele begivenheten direkte.
Fjernsynskanalen kan likevel kringkaste deler av begivenheten direkte, eller hele eller deler av begivenheten i opptak på følgende vilkår:
  1. Begivenheten foregår om natten mellom kl. 24.00 og 06.00 norsk tid,
  2. Begivenheten består av flere parallelle øvelser eller
  3. Andre forhold tilsier at det vil være i allmennhetens interesse at begivenheten vises delvis direkte, eller helt eller delvis i opptak.

§ 5-5. Rapportering av erverv

En kringkaster som erverver eneretter til hele eller deler av begivenheter som finnes på denne listen eller andre EØS-lands lister over viktige begivenheter som er godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan og publisert i EF-Tidende skal straks rapportere ervervet til Medietilsynet.

§ 5-6. Kringkasters forpliktelser i forhold til andre EØS-lands lister over viktige begivenheter

Kringkastere kan kun utnytte senderettigheter i et annet EØS-land i samsvar med de regler dette EØS-landet har notifisert til og fått godkjent av EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan.

Kapittel 5A – Videodelingsplattformtjenester

§ 5A-1. Jurisdiksjon

En tilbyder som ikke er underlagt norsk jurisdiksjon etter første ledd, ansees å være underlagt norsk jurisdiksjon der tilbyderen:
  1. har et morforetak eller et datterforetak som er etablert i Norge etter første ledd, eller
  2. er en del av en foretaksgruppe, og et annet foretak i samme foretaksgruppe er etablert i Norge etter første ledd.
I denne bestemmelse menes med:
  1. morforetak; et foretak som kontrollerer ett eller flere datterforetak,
  2. datterforetak; et foretak som kontrolleres av et morforetak, herunder ethvert datterforetak av et overordnet morforetak,
  3. foretaksgruppe; et morforetak, alle dets datterforetak og alle andre foretak som har økonomiske og juridisk organisatoriske bånd til dem.
Ved anvendelse av andre ledd skal tilbyderen av videodelingsplattformen, når morforetaket, datterforetaket eller andre foretak i foretaksgruppen alle er etablert i forskjellige EØS-land, anses som etablert i Norge dersom morforetaket er etablert i Norge. Dersom morforetaket ikke er etablert i et EØS-land, skal tilbyderen anses etablert i Norge dersom datterforetaket er etablert i Norge. Dersom datterforetaket ikke er etablert i et EØS-land, skal tilbyderen anses etablert i Norge dersom andre foretak i foretaksgruppen er etablert i Norge.
Ved anvendelse av andre ledd skal tilbyderen av videodelingsplattformen, når det finnes flere datterforetak som alle er etablert i forskjellige EØS-land, anses som etablert i Norge hvis ett av datterforetakene først begynte sin virksomhet i Norge, forutsatt at datterforetaket opprettholder en stabil og reell tilknytning til økonomien i Norge.
Når det finnes flere andre foretak i foretaksgruppen som alle er etablert i forskjellige EØS-land, skal tilbyderen av videodelingsplattformen anses som etablert i Norge hvis ett av disse foretakene først begynte sin virksomhet i Norge, forutsatt at foretaket opprettholder en stabil og reell tilknytning til økonomien i Norge.
Dersom det er uenighet mellom Norge og andre EØS-medlemsland om hvilket EØS-medlemsland som har jurisdiksjon over en videodelingsplattformtjeneste etter første til femte ledd, skal Medietilsynet uten unødig opphold forelegge spørsmålet for EFTAs overvåkingsorgan.

§ 5A-2. Registreringsplikt for tilbydere av videodelingsplattformer

Tilbydere av videodelingsplattformer plikter å registrere seg på fastsatt skjema til Medietilsynet. Skjema for registreringsmeldingen skal inneholde nødvendige opplysninger for at Medietilsynet kan utføre sine oppgaver etter kringkastingsloven og forskriften her.
Endringer i forholdene som er opplyst i forbindelse med registreringen, herunder enhver endring som kan påvirke vurderingen av om en tilbyder av videodelingsplattform er underlagt norsk jurisdiksjon etter § 5A-1, skal straks meddeles Medietilsynet.

§ 5A-3. Liste over tilbydere av videodelingsplattformer som hører under norsk jurisdiksjon

Medietilsynet skal utarbeide og vedlikeholde en oppdatert liste over norske tilbydere av videodelingsplattformer som er registrert etter kringkastingsloven § 5A-2.
Listen som utarbeides etter første ledd skal angi hvilke kriterier i § 5A-1 som norsk jurisdiksjon er basert på. Medietilsynet skal sende oppdatert liste til EFTAs overvåkingsorgan innen rimelig tid.

§ 5A-4. Hensiktsmessige tiltak for å beskytte barn mot skadelig innhold og allmennheten mot nærmere bestemt ulovlig innhold

Hensiktsmessige tiltak etter kringkastingsloven §§ 5A-3 og 5A-4 omfatter, avhengig av hva som er relevant:
  2. å opprette og drifte åpne og brukervennlige mekanismer som brukere av en videodelingsplattformtjeneste kan benytte overfor tilbyderen av videodelingsplattformen til å rapportere eller flagge innhold som tilbys på plattformen og som er nevnt i kringkastingsloven §§ 5A-3 og 5A-4,
  3. å opprette og drifte systemer som tilbydere av videodelingsplattformer kan benytte til å opplyse brukerne av plattformene om hvilken virkning rapportering og flagging nevnt i bokstav b har hatt,
  4. å opprette og drifte systemer for alderskontroll av brukere av videodelingsplattformtjenester med hensyn til innhold som kan være skadelig for mindreårige,
  5. å opprette og drifte systemer som er enkle å bruke og som gjør det mulig for brukere av videodelingsplattformtjenester å vurdere innhold som nevnt i kringkastingsloven §§ 5A-3 og 5A-4,
  6. å sørge for systemer for tilgangskontroll som kan aktiveres av foresatte eller andre i foresattes sted for å sikre at mindreårige normalt ikke får tilgang til skadelig innhold,
  7. å opprette og tilby transparente, brukervennlige og effektive prosedyrer for å håndtere og avgjøre klager fra brukere på tilbyderens gjennomføring av tiltakene nevnt i bokstav b til f,
  8. å sørge for effektive tiltak og verktøy som gir økt kritisk medieforståelse, og å øke bevisstheten hos brukerne om disse tiltakene og verktøyene.
Innhold som kan være alvorlig skadelig for mindreårige skal være underlagt de strengeste alders- og tilgangskontrolltiltak som PIN-koder, passord eller andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet.
Personopplysninger om mindreårige som innhentes eller på annen måte genereres av en tilbyder av en videodelingsplattform etter første ledd bokstav d og f, skal ikke behandles for kommersielle formål, som for eksempel direkte markedsføring, profilering og adferdsbasert reklame.

§ 5A-5. Hensiktsmessige tiltak for å overholde krav til reklame, sponsing og produktplassering som markedsføres, selges eller tilrettelegges av andre enn tilbydere av videodelingsplattformer

Hensiktsmessige tiltak etter kringkastingsloven § 5A-6 omfatter, avhengig av hva som er relevant:
  1. å innta som krav i brukervilkårene at kringkastingsloven § 5A-6 om reklame, sponsing og produktplassering som ikke markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbyderen av videodelingsplattformen, skal overholdes,
  2. å ha en funksjon der brukere som laster opp brukergenererte videoer, kan angi om videoen etter det de kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til, inneholder reklame, sponsing eller produktplassering.
Tilbydere av videodelingsplattformer skal tydelig informere brukerne om at programmer og brukergenererte videoer inneholder reklame, sponsing og produktplassering dersom brukeren har gitt opplysninger om dette i tråd med første ledd bokstav b, eller tilbyderen av videodelingsplattformen på annen måte har fått kunnskap om dette.

§ 5A-6. Reklame og sponsing i videodelingsplattformtjenester

Følgende regler gjelder tilsvarende for reklame og sponsing som markedsføres, selges eller tilrettelegges av tilbydere av videodelingsplattformer, og som inngår i eller følger med bildeprogrammer og brukergenererte videoer:
  2. § 3-6 om reklame og forholdet til barn og unge under 18 år
  3. § 3-10 om identifisering av sponsing av programmer i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Kapittel 6. Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag

§ 6-1. Tjenester som må godkjennes

Medietilsynet avgjør om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag. Dette omfatter tjenester som vil utgjøre en vesentlig endring av det eksisterende allmennkringkastingstilbudet.
Ved vurdering av om en tjeneste må forhåndsgodkjennes skal det blant annet legges vekt på om den nye tjenesten skiller seg vesentlig fra andre tjenester som allerede tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet, hvilken effekt tjenesten vil ha på markedet som sådan og kostnadene forbundet med å utvikle og tilby tjenesten.
Oppstart av midlertidige tjenester for å imøtekomme informasjonsbehovet i forbindelse med uforutsette endringer i nyhetsbildet på grunn av nødssituasjoner eller andre tilsvarende omstendigheter, behøver ikke forhåndsgodkjenning. Tilsvarende gjelder for midlertidige tjenester av innovativ karakter. En tjeneste som er planlagt å vare mer enn fire måneder vil ikke være å betrakte som midlertidig.
I tvilstilfeller avgjør Medietilsynet om NRK må søke om forhåndsgodkjenning av en ny tjeneste.

§ 6-2. Vurderingsmomenter

Kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet kan godkjennes.
Ved vurderingen av hvorvidt en tjeneste kan innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget skal det legges vekt på om tjenesten vil utgjøre en oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget slik dette er nedfelt i Norsk rikskringkastings vedtekter og hvorvidt tjenesten vil tilføre en merverdi ut over det som allerede tilbys i markedet. Dette må avveies imot de potensielle konkurransebegrensende virkningene av at tjenesten tilbys.

§ 6-3. Saksbehandling

Begrunnet søknad om forhåndsgodkjenning sendes Medietilsynet. Medietilsynet skal innen to uker ta stilling til om kriteriene i § 6-1 er oppfylt.
Må tjenesten forhåndsgodkjennes skal Medietilsynet senest 12 uker etter å ha mottatt søknad fra Norsk rikskringkasting fatte vedtak om tjenesten kan innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget.
Medietilsynet skal forelegge alle søknader fra NRK som krever forhåndsgodkjenning for Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet skal normalt ha en frist på 8 uker etter foreleggelse til å avgi uttalelse.
Medietilsynet skal på egnet måte gjøre NRKs søknad om å innlemme en ny tjeneste i allmennkringkastingsoppdraget kjent for allmennheten. Medietilsynet skal gi andre interessenter en frist på minimum 3 uker til å uttale seg om tjenesten bør innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget.
Medietilsynet kan forlenge saksbehandlingsfristene dersom NRK aksepterer det, eller med maksimalt fire uker dersom særlige hensyn tilsier dette.
Dersom tjenesten kan innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget skal avgjørelsen tilkjennegi tjenestens formål og virkeområde.

Kapittel 7 – Særskilte bestemmelser for lokalkringkasting

§ 7-1. Konsesjon til drift av lokalkringkasting

Medietilsynet gir konsesjon til drift av lokalkringkasting.
Konsesjon til lokalkringkasting kan ikke overføres uten godkjenning fra Medietilsynet. Det samme gjelder erverv av aksjer eller andeler som gir kontroll over foretak, forening eller annen sammenslutning som har konsesjon til lokalkringkasting.
Analoge lokalradiokonsesjoner i konsesjonsområdene 02-03, 02-04, 02-05, 03-01, 03-02, 06-05, 11-03, 11-04, 12-05, 12-08 og 15-03 kan ikke overføres i forlengelsesperioden 1. januar 2022 til og med 31. desember 2026.

§ 7-3. Tildeling av konsesjon til drift av digitalt lokalfjernsyn

Konsesjon til drift av digitalt lokalfjernsyn gis etter søknad til Medietilsynet for en periode på ti år. Konsesjoner tildeles fortløpende. Konsesjonsperioden regnes fra tidspunktet for tildeling.
Det kan i særlige tilfeller gis korttidskonsesjoner for digitale lokalfjernsynssendinger til dekning av lokale arrangementer i avgrensede områder. Korttidskonsesjonens lengde fastsettes i forhold til arrangementets lengde.
Konsesjon til digitalt lokalfjernsyn skal tildeles etter objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier.
Ved behandling av søknader etter første ledd om konsesjon for digitalt lokalfjernsyn skal Medietilsynet legge vekt på søkernes faglige og økonomiske forutsetninger.
Ved behandling av søknader kan det også legges vekt på om søkeren har overholdt lov, forskrifter og konsesjonsvilkår for lokalfjernsyn.

§ 7-4. Søknad om konsesjon til drift av analog lokalkringkasting

Medietilsynet behandler nye søknader om konsesjon til analog lokalkringkasting i områder der det ikke er tildelt konsesjon fra før, og på sendernett der det er ledig sendetid. Søknader skjer på digitalt skjema. I forlengelsesperioden 1. januar 2022 til og med 31. desember 2026 kan det ikke tildeles nye analoge lokalradiokonsesjoner i konsesjonsområdene nevnt i § 7-1 tredje ledd.
I forlengelsesperioden 1. januar 2022 til og med 31. desember 2026 kan Medietilsynet direktetildele konsesjon til søkeren der det kun foreligger én søknad. Ved overskuddsetterspørsel avgjøres tildelingen ved loddtrekning.
Medietilsynet fastsetter fordelingen på sendernett som en del av vedtak om konsesjonstildeling.
Det kan i særlige tilfeller gis korttidskonsesjoner for lokalradiosendinger til dekning av lokale arrangementer i avgrensede områder. Korttidskonsesjonens lengde fastsettes på bakgrunn av arrangementets lengde.
Medietilsynet gir forskrift om konsesjonsområder for lokalradio.

§ 7-8. Ansvarlig redaktør, ansvar for sendingene

Før det kan gjennomføres sending, skal en melding om hvem som treffer avgjørelse om innholdet, være sendt til Medietilsynet.
Konsesjonæren skal ved sendingens begynnelse og slutt eller minimum to ganger per døgn opplyse om hvem som sender og hvem som er ansvarlig redaktør for sendingen.

§ 7-9. Sendetidsfordeling i analog lokalradio

Konsesjonærene avgjør fordelingen av ledig sendetid på sendernettet.
Fordelt sendetid skal innrapporteres til Medietilsynet uten ugrunnet opphold. For at innrapportert sendetid skal kunne endres, må samtlige konsesjonærer på sendernettet være enige i endringen.
Dersom det oppstår ledig sendetid, kan denne fordeles mellom innholdskonsesjonærene på sendernettet. En slik fordeling forutsetter enighet mellom konsesjonærene.
Sendetiden kan ikke tas i bruk før den er fordelt etter andre eller tredje ledd.

§ 7-10. Anlegg for analog lokalkringkasting

Ved tildeling av konsesjon etter lovens § 2-2 til opprettelse eller drift av anlegg for analog lokalkringkasting eller videresending av lokalkringkasting, skal Medietilsynet sette som vilkår at anleggskonsesjonæren så snart som mulig stiller anlegget til disposisjon for alle med konsesjon til lokalkringkasting på det aktuelle senderanlegget. Så snart som mulig forstås i denne sammenheng som senest innen oppstartsfrist for den enkelte konsesjon til lokalkringkasting. Medietilsynet skal også stille som vilkår at partene innen samme frist inngår skriftlig avtale om bruken av anlegget og om eventuelt vederlag for bruken av anlegget.

Kapittel 8 – Omsetning av materiell, avgifter, inndriving mv.

§ 8-2. Klageinstans i saker om kringkastingsavgift

Medietilsynet er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Norsk rikskringkasting i medhold av loven § 8-3 tredje ledd og for enkeltvedtak fattet av Norsk rikskringkasting i medhold av forskrift hjemlet i loven § 8-3.

Kapittel 9 – Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt område mv.

§ 9-1. Forbud mot medvirkning

Det er forbudt på norsk territorium – herunder sjøterritoriet og luftterritoriet – å medvirke til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over.
Det er forbudt også utenfor norsk territorium å medvirke til slik virksomhet i den utstrekning den omfattes av lovens § 9-1.
Som medvirkning til kringkasting regnes:
  1. å opprette eller bistå med å opprette, drive eller lede kontor med sikte på kringkastingsvirksomhet,
  2. tjenesteyting vedrørende reklame til fordel for slik virksomhet,
  3. å annonsere, drive eller formidle reklame eller bestille utsending eller liknende over stasjon for kringkastingsvirksomhet,
  4. på annen måte yte økonomisk bistand til kringkastingsvirksomhet,
  5. å forberede, kunngjøre eller lede utsending over en slik stasjon eller yte teknisk bistand,
  6. levering av utstyr, tekniske hjelpemidler, lydbånd eller liknende til bruk for slik virksomhet, samt vedlikehold og reparasjon av utstyret,
  7. å stille fartøy til rådighet, yte personlig arbeid for fartøy eller stasjon, transportere mannskap, personell eller liknende eller levere eller transportere forsyninger og materiell til bruk for kringkastingsvirksomhet,
  8. bestilling eller framstilling av programmateriale av et hvert slag, herunder levering av nyhetsstoff til bruk for kringkasting. Bestemmelsen gjelder likevel ikke for opptredende kunstneres prestasjoner når disse er ytet et annet sted enn på stasjon eller anlegg beregnet på kringkastingsvirksomhet som nevnt i lovens § 9-1.

Kapittel 10 – Sanksjoner

§ 10-1. Utmåling av overtredelsesgebyr etter lytter-/seertall

Overtredelsesgebyr som ilegges etter første ledd, skal utmåles etter følgende regler:
  1. Overtredelsesgebyret beregnes ved at et basisbeløp multipliseres med det antall seere eller lyttere som så eller hørte programmet eller innslaget i det tidsrom overtredelsen fant sted. Overtredelsesgebyr beregnes pr. påbegynt 30-sekunders sendeintervall overtredelsen pågikk
  2. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller som er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive riksdekkende fjernsyn er basisbeløpet kr 0,25 pr. seer. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller som er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive lokalfjernsyn er basisbeløpet kr 0,12 pr. seer. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har rett til, eller er konsesjons- eller registreringspliktig for, å drive lokalradio eller riksdekkende radiosendinger er basisbeløpet kr 0,06 pr. lytter
  3. I de tilfeller hvor det ikke foreligger lytter- eller seertall for det tidspunkt overtredelsen fant sted, benyttes kringkastingsselskapets gjennomsnittlige lytter- eller seertall på det tilsvarende sendetidspunkt i den måned overtredelsen fant sted. For kringkastingsselskaper som ikke omfattes av de ordinære lytter- eller seerundersøkelser, innhentes anslag over lytter- eller seertall på annen måte
  4. Gebyr etter denne bestemmelsen skal ikke settes lavere enn 2R og begrenses oppad til kr 2 000 000. R er det til enhver tid gjeldende rettsgebyr.
  5. Tilsynsmyndigheten eller klageinstansen kan i særlige tilfeller fravike beregningsmåten i denne bestemmelsen.

§ 10-2. Skjønnsmessig utmåling av overtredelsesgebyr

Ved overtredelse av andre bestemmelser i kringkastingsloven kapittel 3 eller forskrifter gitt med hjemmel i kapittel 3 enn de som er angitt i forskriften § 10-1, overtredelse av kringkastingsloven § 2-1 tredje ledd andre punktum, § 2-11, § 2-19, § 5A-2, § 5A-5 § 6-4 eller forskriften kapittel 2A, § 2-1a, § 2-4 tredje ledd, § 5-3, § 5-4, § 5-5, kan tilsynsmyndigheten ilegge et overtredelsesgebyr som fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Det samme gjelder ved brudd på konsesjonsvilkår som inneholder klart angitte plikter fastsatt med hjemmel i kringkastingsloven § 2-1 andre ledd.
Ved utmålingen av overtredelsesgebyr etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten legge vekt på overtredelsens art og grovhet. Tilsynsmyndigheten kan også legge vekt på hva kringkasteren, tjenestetilbyderen eller tilbyderen av videodelingsplattformen har tjent på regelbruddet og dekningsgrad eller antall abonnenter og liknende. Ved brudd på sponsereglene, skal tilsynsmyndigheten legge vekt på størrelsen på sponsors bidrag til produksjonen. Gebyr etter denne bestemmelse er begrenset oppad til kr 2 000 000.

§ 10-3. Standardisert utmåling av overtredelsesgebyr

Ved overtredelse av kringkastingsloven § 2-1 første ledd og tredje ledd første punktum, § 2-2 første ledd og vilkår fastsatt i medhold av § 2-2 andre ledd, § 2-4, § 2-5, eller forskriften § 1-3, § 1-7, § 2-1, § 2-2, § 2-4 første ledd, § 7-1 andre ledd, § 7-8, § 7-9 andre og tredje ledd, § 7-10 og § 7-11, kan tilsynsmyndigheten ilegge overtredelsesgebyr etter følgende regler:
  1. Gebyret utmåles ut i fra kringkasterens eller senderanleggets dekningsgrad. For kringkastingsselskap som etter kringkastingsloven § 2-1 har tillatelse til å drive lokalkringkasting eller selskaper som etter kringkastingsloven § 2-2 har tillatelse til å drive senderanlegg for lokalkringkasting, er dekningsgraden antall innbyggere i det konsesjonsområdet tillatelsen gjelder for. For andre kringkastere og senderanlegg, innhentes faktiske tall om dekningsgrad fra samferdselsmyndigheten som beregner dette. Dersom pålitelige tall om dekningsgrad ikke er tilgjengelig, fastsettes gebyret etter maksimumsbeløpet i nr. 3.
  2. Gebyret utmåles etter følgende satser, hvor R er det til enhver tid gjeldende rettsgebyr:
    1. Over 2 millioner lyttere/seere: 200R
    2. 500 000–2 millioner lyttere/seere: 70R
    3. 50 000–499 999 lyttere/seere: 20R
    4. 10 000–49 999 lyttere/seere: 8R
    5. Under 10 000 lyttere/seere: 4R.
  3. Gebyret kan likevel ikke overstige 0,5 prosent av kringkasterens eller senderanleggets samlede omsetning for siste regnskapsår, dog slik at minstegebyr etter denne bestemmelse utgjør 2R.
  4. Tilsynsmyndigheten eller klageinstansen kan i særlige tilfeller fravike beregningsmåten i denne bestemmelsen.

§ 10-4. Forhøyet overtredelsesgebyr

Ved gjentatte overtredelser av regelverket kan gebyrene etter § 10-1 og § 10-2 forhøyes. Med gjentatte overtredelser skal forstås mer enn en overtredelse av regelverket innenfor en 36-måneders periode, enten ved flere overtredelser av samme bestemmelse eller overtredelser av ulike bestemmelser.

§ 10-6. Betaling av overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr forfaller til betaling tre uker etter at underretning om endelig vedtak i sak om ileggelse av overtredelsesgebyr er kommet fram til kringkastingsselskapet.
Er overtredelsesgebyr ikke betalt ved forfall etter første ledd, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til kringkastingsselskapet.

§ 10-7. Tidsavgrenset forbud mot å sende reklame

Ved overtredelse av bestemmelse i lovens kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 kan Medietilsynet forby selskap å sende reklame i en periode på en dag eller mer.

§ 10-8. Inndragning av konsesjon

Ved inndragning av konsesjon fastsetter Medietilsynet inndragningsperiodens lengde.
Ved klage over vedtak om inndragning av konsesjon utsettes iverksettelsen inntil klagen er avgjort.

§ 10-9. Sanksjonering av overtredelser av bestemmelser om audiovisuelle bestillingstjenester

§ 10-1 til og med § 10-7 gjelder så langt de passer tilsvarende for audiovisuelle bestillingstjenester.
Dersom en tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester overtrer § 1-3, skal overtredelsesgebyr utmåles skjønnsmessig etter § 10-2.

Kapittel 11 – Ikrafttredelse mv.

§ 11-1. Ikrafttredelse mv.

Forskriften trer i kraft straks.
Fra samme dag oppheves:
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om forvaltningsloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.