Forskrift til gjennomføring av Haag-konvensjonen 2. juni 1978 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag

FOR-1978-06-02-7 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · I kraft 1978-07-01 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: bidragsinnkrevingsloven

Forskrift til gjennomføring av Haag-konvensjonen 2. juni 1978 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag

I. Fullbyrding av utlandske bidragsavgjørelser i Norge.

§ 1.

Følgende utlandske avgjørelser og forlik om underholdsbidrag skal på begjæring fullbyrdes i Norge, når de er truffet eller inngått i en stat eller på et territorium som Haag-konvensjonen 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag omfatter med virkning i forhold til Norge (jfr. art. 30-32):
  1. rettskraftige avgjørelser som er truffet av domstol eller administrativ myndighet, herunder avgjørelser om endring av fastsatt bidrag,
  2. midlertidige forføyninger og ikke-rettskraftige avgjørelser truffet av domstol eller administrativ myndighet, dersom de kan fullbyrdes i den stat hvor de er truffet, og tilsvarende avgjørelser kan treffes her i riket,
  3. forlik inngått for en domstol eller administrativ myndighet.
De krav som i §§ 2-8 nedenfor er stilt til avgjørelser, gjelder tilsvarende for forlik.

§ 2.

Fullbyrding kan bare skje når:
  1. avgjørelsen gjelder underholdsbidrag på grunn av familie-, slektskaps- eller ekteskapsforhold, herunder underholdsplikt til barn utenfor ekteskap; avgjørelser som gjelder underholdsplikt mellom slektninger i sidelinje eller mellom besvogrede fullbyrdes ikke;
  2. avgjørelse er truffet av en myndighet som er kompetent jfr. § 3;
  3. saksøkte har vært riktig stevnet (innkalt) eller representert i samsvar med loven i den stat der avgjørelsen er truffet; fullbyrding av en uteblivelsesavgjørelse kan likevel nektes når stevningen, med underretning om det vesentlige innhold av saksøkerens krav, ikke er blitt forkynt for saksøkte personlig eller hans representant i samsvar med loven i den stat hvor avgjørelsen er truffet, eller når Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer finner at den uteblitte part etter tilhøva ikke har hatt tilstrekkelig tid til å ta til gjenmæle i saken;
  4. avgjørelsen ikke strider mot en avgjørelse som er truffet i Norge i samme sak og mellom de samme parter; fullbyrding kan også nektes dersom avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse i samme sak mellom de samme parter, dersom sistnevnte avgjørelse er truffet i en annen stat og oppfyller vilkåra for fullbyrding i Norge;
  5. sak mellom de samme parter om samme gjenstand ikke foreligger til behandling for norsk myndighet, og det var denne sak som ble reist først;
  6. avgjørelsen ikke er oppnådd ved bruk av svikaktig framgangsmåte under rettergangen; og
  7. avgjørelsen ikke er åpenbart støtende mot norsk rettsorden (l'ordre public).
Når fullbyrding kreves av et offentlig organ, skal legges fram bevis for at organet har forskottert bidragsberettigede det beløp som kreves innkrevd, og at organet etter lovgivningen i vedkommende stat har heimel til å kreve refusjon av forskottert bidrag, eller til å tre inn i bidragsberettigedes krav for så vidt gjelder beløp organet har utbetalt.
Såframt den avgjørelse som ønskes fullbyrdet er truffet før konvensjonen trådte i kraft mellom Norge og opphavsstaten, kan fullbyrding bare skje for beløp som forfaller til betaling etter ikrafttredelsen.

§ 3.

Avgjørelsen anses truffet av kompetent myndighet såframt den er truffet av:
  1. en myndighet i den stat hvor enten bidragspliktige eller bidragsberettigede hadde sin bopel da saken ble anlagt;
  2. en myndighet i den stat hvor den bidragspliktige og den bidragsberettigede var statsborgere da sak ble anlagt;
  3. en myndighet som den bidragspliktige har godtatt, enten uttrykkelig eller ved å innlate seg på sakens realitet uten å ta forbehold for kompetansen; eller
  4. en myndighet i stat hvor det er truffet avgjørelse om skilsmisse eller separasjon, eller om at et ekteskap er ugyldig eller annulert, såframt underholdsplikten har sin grunn i denne avgjørelsen og myndigheten har hatt kompetanse i saken etter norsk rett.

§ 4.

Begjæring om fullbyrding rettes til Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer.

§ 5.

Med begjæringen skal følge:
  1. et eksemplar av avgjørelsen i original eller bekreftet avskrift;
  2. bevis for at avgjørelsen kan fullbyrdes i den stat der den er truffet;
  3. ved uteblivelsesavgjørelser, bekreftet avskrift av det dokument hvorved saken ble reist og bevis for at dokumentet er lovlig forkynt (kunngjort) for saksøkte personlig eller hans representant; og
  4. en nøyaktig oppgave over de beløp som begjæres innkrevd og hvilket tidsrom de angår.
Dersom bidragsberettigede ønsker fri rettshjelp eller fritak for kostnader og avgifter i Norge, må vedlegges dokumenter som viser at parten har hatt fri rettshjelp eller fritak for kostnader og avgifter i den stat hvor avgjørelsen ble truffet.
Med de dokumenter som er nevnt ovafor, må følge en bekreftet omsetting til norsk.

§ 6.

Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer prøver om vilkåra etter §§ 1-3 er oppfylt og om dokumentene etter § 5 er til stede. Dersom noen av dokumentene mangler, eller det ikke er mulig å avgjøre om vilkåra etter § 1–§ 3 er oppfylt, skal den som har begjært fullbyrding gis en frist til å legge fram de nødvendige opplysninger eller dokumenter.

§ 7.

Tas begjæringen til følge, sendes saken til Innkrevingsmyndigheten, til innkreving. Innkrevingen skjer deretter i samsvar med de regler som gjelder for innkreving av tilsvarende underholdsbidrag fastsatt her i riket.
Når begjæringen må anses å gå ut på det, fortsetter innkrevingen av nye, forfalte bidragsterminer så lenge bidragsavgjørelsen og konvensjonen gir heimel for det.
Ny prøving etter § 6 foretas ikke ved tvangsinnkreving seinere på grunnlag av samme bidragsavgjørelse.

§ 8.

Er den bidragsberettigte tilstått fri rettshjelp i den stat der avgjørelsen er truffet, skal det ikke betales gebyr eller kreves refusjon for utlegg for behandling av begjæring om innkreving her i landet. De vanlige regler gjelder om bidragsskyldnerens plikt til å betale gebyr og yte refusjon for Innkrevingsmyndighetens arbeid med innkrevingen.

II. Fullbyrding av norske bidragsavgjørelser i utlandet.

§ 9.

Bidragsberettigede som oppholder seg her i riket, kan rette begjæring til Innkrevingsmyndigheten om å få innkrevet underholdsbidrag i utlandet etter Haag-konvensjonen 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag.
Innkrevingsmyndigheten sender innkrevingsbegjæringen til kompetent utenlandsk myndighet.

§ 10.

Når Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer skal fastsette bidrag, og den bidragspliktige ikke har bopel i Norge, skal det forkynnes varsel for den bidragspliktige om at bidrag vil bli fastsatt, og med oppfordring om at vedkommende innen en nærmere angitt frist gir opplysninger av betydning for bidragsfastsettingen, jfr. forvaltningsloven § 16 første ledd første punktum. Denne framgangsmåte nyttes også ved sak om endring av tidligere fastsatt bidrag.
Varsel som nevnt kreves likevel ikke når forkynning skjer etter reglene i domstolslovens § 181, eller dersom den bidragspliktige selv har begjært bidraget fastsatt eller endret eller uttrykkelig har samtykket i det.

III. Ikraftsetting m.m.

§ 11.

Forskriftene trer i kraft 1. juli 1978.
De gjelder også for avgjørelser som er truffet før ikrafttredelsen, men fullbyrding kan da bare skje for beløp som bortfaller til betaling etter ikrafttredelsen.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.