Forskrift til åndsverkloven

FOR-2021-08-26-2608 · Kultur- og likestillingsdepartementet · I kraft 2021-09-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: andsverkloven

Forskrift til åndsverkloven

Kapittel 1 – Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring i arkiv, bibliotek, museer, undervisnings- og forskningsinstitusjoner mv.

I. Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring i arkiv, bibliotek, museer, undervisnings- og forskningsinstitusjoner, herunder bruk av pliktavlevert materiale, jf. åndsverkloven § 49

§ 1.

Arkiv under arkivverket, kommunale og fylkeskommunale arkiv, bibliotek under universiteter og høyskoler og andre vitenskapelige og faglige bibliotek som drives av det offentlige, fylkesbibliotekene og folkebibliotekene samt universitetsmuseer, andre offentlige museer og museer som mottar offentlige tilskudd, kan fremstille eksemplar av åndsverk til bruk i sin virksomhet etter bestemmelsene i § 2 til § 3 og § 5 til § 9, når bruken ikke er ervervsmessig. For andre museer gjelder reglene så langt de passer. Med universiteter og høyskoler forstås alle institusjoner som omfattes av universitet- og høyskoleloven § 1-2.
Undervisnings- og forskningsinstitusjoner er omfattet av § 4 om eksemplarfremstilling for forskningsformål.
Departementet kan bestemme at reglene i kapitlet her også skal gjelde for andre nærmere angitte arkiv, bibliotek og museer enn dem som er nevnt i første ledd.

§ 2.

Når ikke annet er særskilt angitt, gir bestemmelsene i dette kapitlet adgang til å fremstille eksemplar i samme format som originaleksemplaret. Det kan likevel fremstilles papirutskrift fra digitalt eksemplar.
Bestemmelsene i dette kapitlet gir ikke adgang til å fremstille digitalt eksemplar av datamaskinprogrammer uten samtykke fra rettighetshaver.
Med mindre annet er særskilt angitt, gjelder adgangen til eksemplarfremstilling etter dette kapitlet kun for offentliggjorte verk.
Det som i dette kapitlet sies om åndsverk, gjelder tilsvarende for arbeider som nevnt i åndsverkloven kapittel 2 (nærstående rettigheter).

§ 3.

For konserverings- og sikringsformål kan institusjon som nevnt i § 1 fremstille eksemplar av åndsverk som den har eksemplar av i sine samlinger
  1. i samme format som originaleksemplaret
  2. i andre format enn originaleksemplaret, der det ikke kan skaffes et eksemplar som oppfyller konserverings- og sikringsformålet fra utsalgssted, utgiver, importør eller produsent
  3. ved overføring til mikroformer
  4. ved overføring til nye lagringssystemer hvis det som følge av ukurant utstyr er nødvendig for å benytte verket.
Adgangen til eksemplarfremstilling for konserverings- og sikringsformål gjelder også for åndsverk som ikke er offentliggjort.
Nasjonalbiblioteket kan for konserverings- og sikringsformål fremstille eksemplar av åndsverk det har i sine samlinger i andre format enn originaleksemplaret.
Departementet kan i tilfelle vilkårene i første ledd ikke er oppfylt gi tillatelse til at institusjon nevnt i § 1 for konserverings- og sikringsformål kan fremstille eksemplar av åndsverk det har i sine samlinger i andre format enn originaleksemplaret.

§ 4.

Departementet kan gi undervisnings- og forskningsinstitusjoner tillatelse til å fremstille eksemplar av åndsverk for forskningsformål, også i andre format enn originaleksemplaret.
Nasjonalbiblioteket kan fremstille eksemplar av åndsverk i sine samlinger som grunnlag for språklige korpuser for forskningsformål, også i andre format enn originaleksemplaret. Dette gjelder også for åndsverk som er omfattet av pliktavleveringslova.

§ 5.

Institusjon som nevnt i § 1 kan fremstille eksemplar på papir av åndsverk som den har eksemplar av i sine samlinger til utlån, hvis eksemplaret er særlig utsatt for skade ved utlån eller vanskelig kan erstattes hvis det går tapt. Det kan ikke fremstilles flere eksemplar enn det som er nødvendig for at institusjonen skal ha et begrenset antall eksemplar til rådighet for utlån.
Institusjon som nevnt i § 1 kan fremstille fysiske eksemplar av musikk- og filmverk for utlån, også i andre format enn originaleksemplaret, der institusjonens originaleksemplar er særlig utsatt for skade ved utlån og ikke kan erstattes hvis det går tapt. Det er ikke tillatt å låne ut flere eksemplar enn institusjonen har originaleksemplar.

§ 6.

Institusjon som nevnt i § 1 kan fremstille eksemplar av manglende deler av et åndsverk den har et ufullstendig eksemplar av i sine samlinger når de manglende partier utgjør en mindre del i forhold til hele verket, og komplettering ikke er mulig gjennom anskaffelse av verket eller delen av verket fra utsalgssted, utgiver, importør eller produsent.

§ 7.

Eksemplar fremstilt i samsvar med § 1 til § 3 og § 5 til § 9 må kun brukes i vedkommende institusjons egne lokaler, med unntak av
  1. eksemplar fremstilt på papir
  2. eksemplar av musikk- og filmverk fremstilt for utlån etter § 5 andre ledd
  3. eksemplar som skal brukes til fjernlån på konkret bestilling etter § 8.

§ 8.

På særskilt bestilling kan eksemplar av åndsverk fremstilt etter § 2 og § 3 gjennom fjernlån, herunder ved overføring til dataterminal, stilles til rådighet for en bestemt låner i lokaler til andre institusjoner nevnt i § 1. Slike eksemplar kan ikke lagres permanent hos lånerinstitusjonen, men må tilbakeføres, slettes eller tilintetgjøres når bestillerens bruk er opphørt. Åndsverk omfattet av pliktavleveringslova kan ikke fjernlånes etter denne bestemmelsen.
Låneren kan ta papirutskrift av fjernlånt materiale etter reglene om eksemplarfremstilling til privat bruk i åndsverkloven § 26. Låneren kan ikke ta digital kopi.

§ 9.

Institusjon nevnt i § 1 kan gjøre åndsverk fra egen samling tilgjengelig for enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål ved hjelp av terminaler i egne lokaler. Adgangen til tilgjengeliggjøring etter første punktum gjelder ikke åndsverk omfattet av pliktavleveringslova.
For enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål kan institusjon nevnt i § 1 ved fotokopiering eller lignende fremgangsmåte fremstille eksemplar av enkelte artikler i samleverk, avis eller tidsskrift, eller korte avsnitt i andre verk for utlevering til eie. Det kan ikke utleveres mer enn ett eksemplar til hver bruker.
Brukeren kan fremstille en papirutskrift til eie av åndsverk som er tilgjengeliggjort etter første ledd, etter reglene om eksemplarfremstilling til privat bruk i åndsverkloven § 26. Brukeren kan ikke ta digital kopi.

§ 10.

For formål som angitt i pliktavleveringslova, kan mottaksinstitusjon:
  1. fremstille eksemplar av åndsverk som er avleveringspliktig og som de har i sine samlinger, til konserverings- og sikringsformål etter § 3
  2. fremstille eksemplar, også i andre format enn originaleksemplaret, av åndsverk som er avleveringspliktig og som de ikke har i sine samlinger, når slikt eksemplar ikke kan skaffes fra utsalgssted, utgiver, importør eller produsent
  3. gjøre pliktavlevert åndsverk fra egen samling tilgjengelig på terminaler i institusjonens egne lokaler.
Nasjonalbiblioteket kan fremstille eksemplar av pliktavlevert dokument i andre format enn originaleksemplaret for bruk omfattet av tredje ledd og § 11 og § 12.
Nasjonalbiblioteket kan gjøre digitalt pliktavlevert dokument tilgjengelig for forskning og dokumentasjon i Nasjonalbibliotekets lokaler. Brukerne kan ikke ta digital kopi.

§ 11.

Nasjonalbiblioteket kan stille pliktavlevert dokument fra egen samling til disposisjon for forsknings- og dokumentasjonsformål gjennom fire digitale brukstillatelser for forskere og studenter som er tilknyttet universitet eller høyskole. Brukstillatelsene kan maksimalt benyttes av totalt fire samtidige brukere per dokument.
Brukerne kan ikke ta digital kopi.

§ 12.

Nasjonalbiblioteket kan stille pliktavlevert dokument fra egen samling til disposisjon for forsknings- og dokumentasjonsformål gjennom to digitale brukstillatelser til bruk i folkebibliotek, Stortingsbiblioteket, Sametingets bibliotek og andre offentlige bibliotek. Brukstillatelsene kan maksimalt benyttes av totalt to samtidige brukere per dokument. Brukstillatelsene stilles til disposisjon når brukeren har sendt elektronisk forespørsel til Nasjonalbiblioteket om å få tilgang til et dokument. Slik forespørsel skjer fra brukerens biblioteklokale.
Brukerne kan ikke ta digital kopi.

II. Fremstilling og utveksling av verk eller annet arbeid i tilgjengelig format til bruk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing, jf. åndsverkloven § 56a

§ 13.

I § 14 til § 17 menes med:
  1. verk eller annet arbeid: et offentliggjort verk eller annet arbeid i form av en bok, et tidsskrift, en avis, et magasin eller en annen form for skriftlig materiale, notasjon, herunder noteskrift, og tilhørende illustrasjoner, uansett medium, herunder i lydformat og i digitalt format, som er vernet av opphavsrett eller nærstående rettigheter
  2. tilgodesett person: en person som, uavhengig av eventuelle andre funksjonsnedsettelser,
    1. er blind
    2. har nedsatt funksjonsevne som ikke kan avhjelpes slik at vedkommende får en synsfunksjon tilnærmet lik den hos en person uten slik funksjonsnedsettelse, og derfor ikke er i stand til å lese trykte verk i tilnærmet samme grad som en person uten slik funksjonsnedsettelse
    3. har nedsatt persepsjonsevne- eller lesevansker og derfor ikke er i stand til å lese trykte verk i vesentlig samme grad som en person uten slik funksjonsnedsettelse eller
    4. på annen måte, på grunn av en fysisk funksjonsnedsettelse, ikke kan tilegne seg verket eller arbeidet på vanlig måte eller er ute av stand til å holde eller håndtere en bok eller til å fokusere blikket eller bevege øynene i den utstrekning som normalt er nødvendig for å lese.
  3. tilgjengelig format: et verk eller et annet arbeid i en alternativ form eller et alternativt format som gir en tilgodesett person tilgang til verket eller arbeidet, og som gir den personen like enkel og uhindret tilgang som en person uten noen av funksjonsnedsettelsene nevnt i nr. 2.
  4. godkjent enhet: en enhet som er godkjent eller anerkjent av departementet, av en stat innen EØS, eller av en stat som er part i Marrakechtraktaten, for å tilby tilgodesette personer undervisning, opplæring, tilpasset lesing eller tilgang til informasjon på ideelt grunnlag. Begrepet omfatter også en offentlig institusjon eller ideell organisasjon som leverer de samme tjenestene til tilgodesette personer, som en av sine primære oppgaver eller institusjonelle forpliktelser eller som en del av sine oppgaver i allmennhetens interesse.

§ 14.

En tilgodesett person eller en person som handler på vegne av denne, kan fremstille eksemplar av offentliggjort verk eller annet arbeid i et tilgjengelig format. Eksemplarene skal kun brukes av den tilgodesette personen.
En godkjent enhet kan fremstille et tilgjengelig format samt overføre et tilgjengelig format, stille det til rådighet, låne det ut eller på annen måte spre det til en tilgodesett person eller en annen godkjent enhet innen EØS-området eller i en stat som er part i Marrakechtraktaten.
En tilgodesett person eller en godkjent enhet kan tilegne seg eller få adgang til et tilgjengelig format, som overføres, stilles til rådighet, lånes ut eller på annen måte spres av en godkjent enhet, som er etablert innen EØS-området eller i en stat som er part i Marrakechtraktaten.
Denne paragrafen gjelder ikke ervervsmessig fremstilling eller bruk.
Bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke fravikes ved avtale.

§ 15.

Når en godkjent enhet som er etablert i Norge anvender § 14 andre ledd, skal staten utrede og fastsette kompensasjon til opphaver.
Det skal ikke betales kompensasjon når en godkjent enhet som er etablert i Norge, fremstiller tilgjengelige format i punktskrift eller andre format som normalt bare kan brukes av tilgodesette personer, eller når slike tilgjengelige format overføres, stilles til rådighet, lånes ut eller på annen måte spres.
Det skal heller ikke betales kompensasjon hvis skaden for opphaver er minimal.

§ 16.

En godkjent enhet som er etablert i Norge, og som overfører, stiller til rådighet, låner ut eller på annen måte sprer tilgjengelige format til tilgodesette personer eller godkjente enheter innen EØS-området eller i en stat som er part i Marrakechtraktaten, eller som importerer tilgjengelige format fra en godkjent enhet som er etablert i disse områdene, skal sørge for at den:
  1. kun sprer, overfører og stiller til rådighet tilgjengelige format for tilgodesette personer eller andre godkjente enheter
  2. treffer egnede tiltak for å motvirke at tilgjengelige format blir fremstilt, spredt, overført eller stilt til rådighet på uautorisert vis
  3. utviser nødvendig aktsomhet ved og fører register over sin håndtering av verk og andre arbeider
  4. offentliggjør og oppdaterer opplysninger om hvordan enheten overholder forpliktelsene i bokstav a til c.

§ 17.

Godkjente enheter skal føre register over fremstilte eksemplar i tilgjengelig format.
Godkjente enheter skal etter anmodning gi tilgodesette personer, andre godkjente enheter eller rettighetshavere tilgang til en liste over de tilgjengelige format som de har til rådighet, samt navn og kontaktopplysninger til de godkjente enhetene som den har samarbeidet med i forbindelse med utvekslingen av tilgjengelige format.
Bestemmelsene i åndsverkloven § 25, jf. § 16 femte ledd og § 23 fjerde ledd, om plikt til å navngi opphaver, utøvende kunstner og den som lager et fotografisk bilde, og om endring av verk, utøvende kunstneres fremføring og fotografiske bilder, gjelder på vanlig måte.

III. Behandling av personopplysninger etter åndsverkloven § 55, § 56 og § 56a

§ 18.

Godkjente enheter som fremstiller eksemplar av offentliggjort litterært verk eller musikkverk til bruk for personer med funksjonsnedsettelse etter reglene i åndsverkloven § 55, § 56 og § 56a kan behandle personopplysninger, blant annet personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1, når det er nødvendig for å administrere tjenester til personer med funksjonsnedsettelse.
Første ledd omfatter personopplysninger om:
  1. låners navn, fødselsnummer eller eventuell annen unik identifikator, postadresse, e-postadresse, telefonnummer, lånenummer, skole eller studiested
  2. dokumentasjon av funksjonsnedsettelse eller sykdom som svekker låners evne til å lese trykt tekst
  3. brukergenererte bokmerker og navigasjonsopplysninger
  4. vannmerke eller tilsvarende i eksemplar av utgitt eller offentliggjort litterært verk eller musikkverk
  5. navn og kontaktopplysninger om foreldre eller andre som har foreldreansvaret for barn under 18 år.
Godkjente enheter som nevnt i første ledd er hver for seg behandlingsansvarlig.
Hvis en person med funksjonsnedsettelse ikke lenger har behov for tjenesten eller ellers ber om det, skal personopplysningene registrert etter første ledd slettes. Personopplysningene skal også slettes hvis en person med funksjonsnedsettelse ikke har brukt tjenesten i tre år fra siste registrerte utlån.

IV. Bruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner mv., jf. åndsverkloven § 51 til § 54

§ 19.

Omfattende søk etter rettighetshavere, jf. åndsverkloven § 52, skal utføres i god tro og i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen. Dokumentasjon av søket skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket. Søket skal alltid omfatte følgende søkekilder:
  1. For utgitte bøker:
    1. register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien), bibliotekskataloger og autoritetsregistre som finnes i bibliotek og i andre institusjoner
    2. forlegger- og opphaversammenslutninger i vedkommende land
    3. eksisterende databaser og registre, WATCH (Writers, Artists and their Copyright Holders), ISBN (International Standard Book Number) og databaser over trykte bøker
    4. databasene til de aktuelle rettighetsorganisasjonene, særlig organisasjoner som forvalter rettigheter til eksemplarfremstilling
    5. kilder som omfatter en rekke databaser og registre, herunder VIAF (Virtual International Authority Files) og ARROW (Accessible Registries of Rights Information and Orphan Works).
  2. For aviser, blad, tidsskrift og periodika:
    1. ISSN (International Standard Serial Number) for tidsskrift
    2. indekser og kataloger fra bibliotek og andre samlinger
    3. register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien)
    4. forleggersammenslutninger og forfatter- og journalistsammenslutninger i vedkommende land
    5. databasene til aktuelle rettighetshaverorganisasjoner, herunder organisasjoner som forvalter rettigheter til eksemplarfremstilling.
  3. For visuelle verk, herunder kunst, fotografi, illustrasjoner, design, arkitektur, skisser av de sistnevnte verk og andre slike verk som finnes i bøker, tidsskrift, aviser og blad eller andre verk:
    1. kildene som er nevnt i nr. 1 og 2
    2. databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for billedkunst, og inkludert organisasjoner som forvalter rettigheter til eksemplarfremstilling
    3. databasene til bildebyrå, der det er relevant.
  4. For audiovisuelle verk og lydopptak:
    1. register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien)
    2. produsentsammenslutninger i vedkommende land
    3. databasene til film- eller lydkulturarvinstitusjoner og Nasjonalbiblioteket
    4. databaser med relevante standarder og identifikatorer, så som ISAN (International Standard Audiovisual Number) for audiovisuelle verk, ISWC (International Standard Music Work Code) for musikkverk og ISRC (International Standard Recording Code) for lydopptak
    5. databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for opphavere, utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og produsenter av audiovisuelle verk
    6. opplysninger om medvirkende og annen informasjon som vises på emballasjen til verket
    7. databasene til andre relevante sammenslutninger som representerer en bestemt kategori av rettighetshavere.

Kapittel 2 – Opptak av kringkastingsprogram mv.

I. Bruk av opptak etter åndsverkloven § 46

§ 20.

Adgangen til å gjøre opptak etter åndsverkloven § 46, gjelder ikke for bruk som musikkakkompagnement ved undervisning i dans, musikk, gymnastikk og lignende.
Opptak gjort etter åndsverkloven § 46 kan ikke lånes ut eller på annen måte utleveres til studenter eller elever til selvstudium. Heller ikke kan slike opptak brukes utenfor undervisningsvirksomhetens eget område med mindre det skjer som ledd i undervisning som normalt drives på annet sted.

II. Midlertidige (efemære) opptak til bruk i kringkastingssendinger, jf. åndsverkloven § 58

§ 21.

Med opptak forstås i § 22 til § 25 fremstilling av eksemplar etter åndsverkloven § 58, ved overføring av åndsverk til innretning som kan gjengi verket for kringkasting.

§ 22.

Kringkastingsforetak kan gjøre opptak av åndsverk uten særskilt samtykke når
  1. opptaket gjøres ved kringkastingsforetakets egne hjelpemidler,
  2. opptaket gjøres til bruk ved kringkastingsforetakets egne sendinger, og
  3. kringkastingsforetaket for øvrig har rett til å ta verket med i sine programmer, det vil si at kringkastingsforetaket i henhold til lov eller avtale har rett til å kringkaste verket.

§ 23.

Opptak som er gjort etter § 22 kan kringkastingsforetaket bruke under egne sendinger i programmer for kringkasting. Som bruk under egne sendinger anses også programmer som samtidig sendes over utenlandske stasjoner. Vilkårene i § 22 bokstav c må være oppfylte ved hver bruk av opptak etter denne bestemmelsen her, og det må ytes vederlag til opphaveren for kringkastingen i samsvar med lov eller avtale.
Opptak kan likevel ikke brukes til sending etter utløpet av ett år etter at opptaket er gjort, og heller ikke kan opptaket i løpet av året brukes i mer enn fire sendinger. Disse begrensninger kommer ikke til anvendelse på åndsverk skapt av norsk statsborger.

§ 24.

Opptak som er gjort etter § 22 kan oppbevares i ett år etter at opptak er gjort. Med mindre opptaket gjelder verk av norsk statsborger eller annet blir avtalt med opphaveren, skal opptaket ved utløpet av denne tid ødelegges eller slettes. Opptak som har dokumentarisk karakter, kan likevel oppbevares i kringkastingsforetakets arkiv ut over ett år i nødvendig antall eksemplar.

§ 25.

Bestemmelsene i § 21 til § 24 gjelder bare for opptak som er gjort etter 1. juli 1961, og for verk som er gjenstand for opphavsrett etter åndsverkloven.
Bestemmelsene gjelder tilsvarende for utøvende kunstnere eller andre i samsvar med vedkommendes rettigheter etter åndsverkloven kapittel 2.

III. Overføring av kringkastingssending i kafeer etc., jf. åndsverkloven § 22

§ 26.

En kringkastingssending kan uten særskilt samtykke fra kringkastingsforetaket overføres direkte gjennom mottaker i pensjonater, hoteller, restauranter, kafeer og liknende, i forretningsrom, møterom og forsamlingslokaler som det er gratis adgang til, og gjennom mottaker som brukes til å distribuere kringkastingsprogrammer til ansatte i arbeidstiden.

Kapittel 3 – Bestemmelser om godkjenning av organisasjoner

I. Organisasjon godkjent etter åndsverkloven § 21

§ 28.

Organisasjon som representerer en vesentlig del av de vederlagsberettigede, kan godkjennes av departementet som oppkrevings- og fordelingsorganisasjon etter åndsverkloven § 21. Departementet skal godkjenne organisasjonens vedtekter og eventuelle endringer i disse. Årsrapport og revidert regnskap skal oversendes departementet innen 1. mai det påfølgende år.

§ 29.

Organisasjonen skal også oppkreve vederlag for rettighetshavere som ikke er medlemmer av organisasjonen.
Organisasjonen overtar de vederlagspliktiges forpliktelser overfor disse rettighetshaverne.

§ 30.

Organisasjonen kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om vederlagsplikt foreligger og for beregning av vederlagets størrelse.
Vederlagspliktige kringkastingsforetak skal rapportere til organisasjonen om hvilke lydopptak som kringkastes og om hvilke utøvende kunstnere som deltar.
Tvist om opplysningsplikt og rapportering kan bringes inn for departementet for endelig avgjørelse.

§ 31.

Brutto oppkrevd vederlag fordeles likt mellom de to rettighetshavergruppene, det vil si produsenter av lydopptak og utøvende kunstnere som deltar på opptakene.
Individuelt årlig beløp som utgjør mindre enn 0,5 prosent av folketrygdens grunnbeløp avrundet oppad til nærmeste hele tikrone, utbetales ikke.

§ 32.

Avregnede vederlag til rettighetshavere fra andre land som er tilsluttet Romakonvensjonen, skal overføres til lignende oppkrevings- og fordelingsorganisasjoner i samsvar med inngåtte gjensidighetsavtaler.
Rettighetshavere fra land som ikke har tilsvarende oppkrevings- og fordelingsorganisasjon, må selv kreve vederlag for å få utbetalt avregnede beløp.

II. Saksbehandlingsfrist for søknad om godkjenning etter åndsverkloven § 18, § 21, § 46, § 60 og § 63

Kapittel 4 – Behandling av tvist om vederlag etter åndsverkloven

I. Nemndsbehandling av tvist om vederlag etter åndsverkloven § 21, § 36, § 37, § 44, § 45 og § 56, jf. § 62, og § 64 andre ledd

§ 35.

Hvis en vederlagspliktig unnlater å betale avtalt vederlag eller vederlag fastsatt etter bestemmelsene her, kan Vederlagsnemnda på begjæring av en vederlagsberettiget i henhold til åndsverklovens bestemmelser som nevnt i § 34, nedlegge forbud mot fortsatt bruk. Bestemmelsene i § 36 og § 37 gjelder tilsvarende.
Berettiget til å fremme begjæring etter denne bestemmelse er den enkelte rettighetshaver hvis verk eller arbeider er gjenstand for bruk etter nevnte bestemmelser i åndsverkloven, eller organisasjon som etter avtale med rettighetshaver forvalter vederlagsrett for bruk som nevnt. Forbud mot bruk som nevnt i åndsverkloven § 21 kan likevel bare begjæres av organisasjon som er godkjent for innkreving av vederlag etter nevnte bestemmelse.
Med mindre annet er avtalt, er et forbudsvedtak ikke til hinder for at rettighetshaver samtykker til fortsatt bruk av sine verk eller arbeider. Dette gjelder likevel ikke for bruk etter åndsverkloven § 21.

§ 36.

Vederlagsnemnda består av en leder og to andre medlemmer, oppnevnt av sorenskriveren i Oslo tingrett for 5 år om gangen. Lederen skal være jurist. For hvert av medlemmene oppnevnes personlige vararepresentanter. Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes for hver saks vedkommende av partene etter nærmere bestemmelse av nemnda. Når særlige grunner taler for det, kan nemnda bestemme at utgiftene skal dekkes av staten.
Forhandlingene i nemnda administreres av nemndas leder. Alle medlemmene skal delta i avgjørelsen. I tilfelle av uenighet, treffes avgjørelsen med stemmeflerhet.

§ 37.

I sak om nedleggelse av forbud etter § 35 skal saksbehandlingen være skriftlig, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
Vedtak om forbud etter § 35 skal inneholde en angivelse av hvilke verk eller arbeider som er omfattet av forbudet, hvem som er rettighetshaver, samt om nødvendig inneholde vilkår for bortfall av det forbud som er nedlagt.
Vederlagsnemndas vedtak føres inn i protokoll. Nemnda kan forsøke mekling mellom partene. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen.

II. Nemndsbehandling av tvist om bruk av verk i undervisningsvirksomhet, jf. åndsverkloven § 46, § 63 og § 65

§ 38.

Der en avtale om fremstilling av eksemplar av utgitt verk etter åndsverkloven § 46 ikke kommer i stand etter at mekling etter § 39 er gjennomført, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstilling på bindende måte avgjøres av Vederlagsnemnda, jf. § 36. Tillatelsen kan bare gjelde materiale og bruk av en art og i et omfang som omfattes av fullmaktene som organisasjon etter åndsverkloven § 63 har til å inngå avtale på området.
Nemndas avgjørelse føres inn i protokoll. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen.
Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolen. Rett saksøkt er staten ved Vederlagsnemnda.

III. Mekling i avtaleforhandlinger om bruk av verk i henhold til avtalelisens, jf. åndsverkloven § 46, § 47, § 50 og § 57

§ 39.

Ved forhandlinger om avtale etter åndsverkloven § 46, § 47, § 50 og § 57, jf. § 63 og § 65, har hver av partene rett til å kreve mekling hos Riksmekleren hvis den ene parten ikke etterkommer krav fra den andre parten om å oppta forhandlinger om avtale som nevnt, eller dersom slike forhandlinger ikke fører til enighet. Bestemmelsene i § 39 og § 40 om mekling i avtalelisensforhandlinger gjelder tilsvarende for forhandlinger om samtidig og uendret videresending av kringkastingssending til allmennheten mellom kringkastingsforetak og den som videresender.

§ 40.

Meklingen skal begynne innen 14 dager etter at krav er kommet inn til Riksmekleren. Meklingen ledes av Riksmekleren eller av en særskilt mekler tilknyttet Riksmeklerens kontor som oppnevnes av Kongen.
Under meklingen gjelder bestemmelsene i tjenestetvistloven § 17 og § 18 første ledd og andre ledd første punktum tilsvarende. Det samme gjelder bestemmelsene i arbeidstvistloven § 20 nr. 4 første punktum og tredje punktum, § 22 og § 23 nr. 1. Kommer partene til enighet, skal det inngås forlik under medvirkning av mekleren. Forliksavtalen skal undertegnes av partene eller deres representanter.
Ved mekling som gjelder forhandlinger om samtidig og uendret videresending av kringkastingssending til allmennheten, anses forslag fremsatt av mekleren som akseptert med mindre noen av partene kommer med innvendinger innen tre måneder. Bestemmelsene om avstemning over meklingsforslag i tjenestetvistloven § 17 tredje ledd og § 18 første ledd og andre ledd første punktum kommer ikke til anvendelse. For øvrig gjelder bestemmelsene i paragrafen her.

Kapittel 5 – Nemndsbehandling av tvister om bruk av verk og arbeider når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt

§ 41.

Departementet oppnevner en nemnd til å behandle tvister etter åndsverkloven § 100 andre ledd. Nemnda skal bestå av en leder og to andre medlemmer oppnevnt for fire år av gangen. Nemndas leder skal være jurist, og oppnevnes på nøytralt grunnlag. De to andre medlemmene skal komme fra rettighetshaver- og brukersiden. Alle nemndas medlemmer skal ha teknisk kompetanse og innsikt i rettighetsspørsmål. På tilsvarende grunnlag oppnevnes personlige varamedlemmer.

§ 42.

Nemnda skal behandle tvister om bruk etter åndsverkloven § 32 til § 34, § 40, § 43, § 45, § 48, § 49, § 55 til § 56a og § 58 når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt. Dette gjelder likevel ikke når verket overføres på avtalte vilkår slik at bruker selv kan velge tid og sted for tilgang til det. Nemnda skal heller ikke behandle tvister om datamaskinprogram.
Om vilkårene for nemndsbehandling ikke er til stede, skal saken avvises.

§ 43.

Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig tilgang til et verk uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan utøve bruk etter bestemmelsene angitt i § 42 første ledd.
Om det ikke gis adgang til rettmessig bruk innen rimelig tid, kan den berettigede bringe saken inn for nemnda. Den berettigede må begjære bruksadgang overfor rettighetshaver før begjæring rettes til nemnda.

§ 44.

Nemnda kan fatte vedtak som pålegger rettighetshaver å gi adgang til bruk etter aktuell avgrensningsbestemmelse. Adgangen skal være tilstrekkelig til at formålet med den aktuelle avgrensningsbestemmelsen oppfylles, samtidig som rettighetshavers legitime krav på vern ivaretas.
Nemnda kan i vedtaket også bestemme at hvis rettighetshaver ikke etterkommer nemndas vedtak innen en gitt frist, kan den berettigede selv omgå det tekniske beskyttelsessystemet for å få tilgang til bruk i henhold til det som er bestemt i vedtaket. Slik omgåelse gir ikke grunnlag for straffe- eller erstatningsansvar.

§ 45.

Forhandlingene i nemnda administreres av nemndas leder. Alle medlemmene skal delta i avgjørelsen. I tilfelle av uenighet, treffes avgjørelsen med stemmeflerhet.
Utgiftene til nemndas virksomhet bæres for hver enkelt saks vedkommende av partene etter nærmere bestemmelse av nemnda. Når særlige grunner taler for det, kan nemnda bestemme at utgiftene skal bæres av staten.

§ 46.

Nemndas vedtak føres inn i protokoll. Nemnda kan forsøke mekling mellom partene. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen.

Kapittel 6 – Bestemmelser om åndsverklovens anvendelse på verk og arbeider med tilknytning til andre land mv.

I. Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)

§ 47.

Bestemmelsene i åndsverkloven skal, i samme utstrekning som de gjelder for norske statsborgere og selskaper med tilknytning til Norge, gjelde tilsvarende for verk og for arbeider omhandlet i loven kapittel 2 av
  1. en person som er statsborger av eller bosatt i et land innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), eller
  2. et selskap som har sitt sete i et land innenfor EØS.
Bestemmelsene i åndsverkloven § 16 og § 20 om spredningsrett skal også gjelde for lyd- og filmopptak som er gjort i et land innenfor EØS.

II. Bernkonvensjonen (Bernunionen), WTO/TRIPS

§ 48.

Bestemmelsene i åndsverkloven skal, med unntak av § 13, kapittel 2, § 59 til § 61 og § 104, gjelde verk som ikke har den tilknytning til Norge som er fastsatt i loven § 113, såfremt verket har tilsvarende tilknytning til et land som er medlem av Den internasjonale union til vern av litterære og kunstneriske verk (Bernunionen) eller til et land som har tiltrådt Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO), herunder Avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS).

§ 49.

Vernetiden for verk etter § 48 varer ikke ut over vernetiden som gjelder for vedkommende kategori verk i verkets hjemland.
Som hjemland etter denne paragrafen anses landet hvor verket første gang ble utgitt, hvis dette landet er medlem av Bernunionen eller WTO. For verk som utgis samtidig i flere medlemsland, er hjemlandet det landet som har den korteste vernetiden. Er verket utgitt samtidig i et medlemsland og i et land som ikke er medlem, er bare medlemslandet hjemland. Likestilt med samtidig utgivelse er utgivelse innen 30 dager etter at verket første gang ble utgitt i et annet land.
For verk som ikke er utgitte og for verk som første gang er utgitt i et land som ikke er medlem av Bernunionen eller WTO, anses medlemslandet hvor opphaveren er hjemmehørende som hjemland, med mindre annet fremgår av fjerde eller femte ledd.
For kinematografiske verk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt i et medlemsland, anses dette som verkets hjemland.
For byggverk som er oppført i et medlemsland, og for kunstverk og fotografiske verk som er innføyd i en bygning i et medlemsland, skal dette landet anses som verkets hjemland.

§ 50.

Bestemmelsene i åndsverkloven § 72 andre og tredje ledd om overdragelse av rett til innspilling av et verk for film, får anvendelse på filmverk som vernes etter § 48. Hvis lovgivningen i landet hvor filmprodusenten har sitt hovedsete eller er bosatt, bestemmer at avtale om slik overdragelse skal være skriftlig for å ha den virkningen som åndsverkloven § 72 andre ledd fastsetter, skal dette legges til grunn. Bestemmelsen i åndsverkloven § 113 tredje ledd gjelder tilsvarende.

III. Verdenskonvensjonen

§ 51.

Bestemmelsene i åndsverkloven skal, med unntak av § 13, kapittel 2, § 59 til § 61 og § 104, gjelde
  1. verk som er utgitt første gang i et land som er tilsluttet Verdenskonvensjonen om opphavsrett (Verdenskonvensjonen)
  2. verk av opphaver som er statsborger av et land tilsluttet Verdenskonvensjonen
  3. verk av opphaver som har bopel i et land tilsluttet Verdenskonvensjonen, hvis bopel etter vedkommende lands egen lovgivning er likestilt med statsborgerskap ved gjennomføring av Verdenskonvensjonen
  4. verk av statsløs eller flyktning som har sitt vanlige oppholdssted i et land tilsluttet tilleggsprotokoll 1 til Verdenskonvensjonen.

§ 52.

Vernet etter § 51 varer ikke ut over vernetiden som gjelder for vedkommende kategori verk i verkets hjemland.
Som hjemland etter denne paragrafen anses landet hvor verket første gang er utgitt, dersom dette landet er tilsluttet Verdenskonvensjonen. Utgis verket samtidig eller innen 30 dager i to eller flere slike land som har ulik vernetid, er hjemlandet det landet som har den korteste vernetiden. For verk som første gang er utgitt bare i et land som ikke er tilsluttet Verdenskonvensjonen, og for verk som ikke er utgitt, er hjemlandet det landet hvor opphaveren er hjemmehørende.
Vernet etter § 51 gjelder ikke verk som er frembrakt før konvensjonen trådte i kraft for vedkommende fremmede land, med mindre dette landet verner norske verk som er frembrakt før dette tidspunktet.

§ 53.

Bestemmelsene i § 51 og § 52 gjelder ikke for verk som er omfattet av bestemmelsene i § 48 eller verk fra et land som er trådt ut av Bernunionen etter 1. januar 1951 med mindre landet har rettigheter som utviklingsland etter Verdenskonvensjonens bestemmelser.

§ 54.

Bestemmelsene i åndsverkloven skal, med unntak av § 13, kapittel 2 og § 104, gjelde verk som første gang er utgitt av De Forente Nasjoner (FN), FNs særorganisasjoner eller av Organisasjonen av amerikanske stater, samt ikke-utgitte verk av noen av disse organisasjonene.

IV. Romakonvensjonen, jf. WTO/TRIPS

§ 55.

Åndsverkloven § 16 skal, med unntak av den der nevnte spredningsrett, gjelde uten hensyn til den utøvende kunstners nasjonalitet for fremføring som finner sted i et land som er tilsluttet Konvensjonen av 21. oktober 1961 om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og kringkastingsvirksomheter (Romakonvensjonen) eller til et land som har tiltrådt Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO), herunder Avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS).
Det samme gjelder når det er gjort lydopptak av fremføringen og lydopptakets tilvirker er hjemmehørende i et annet Romakonvensjonsland eller WTO-land, eller når det første opptak av lyden ble gjort i et annet slikt land, eller når den første utgivelse av lydopptaket ble gjort i et annet slikt land.
Det samme gjelder også når fremføringen, uten at det er gjort lydopptak av den, er tatt med i en kringkastingssending som er vernet i henhold til Romakonvensjonen artikkel 6, forutsatt, i henhold til det norske forbehold til artikkelen, at kringkastingsinstitusjonen både har sitt sete i et annet konvensjonsland og kringkastingssendingen ble foretatt fra sender i det samme konvensjonsland.
Bestemmelsen i paragrafen her gjelder tilsvarende for utøvende kunstner, når det foreligger tilknytning som her nevnt i et land som har tiltrådt WTO-avtalen.

§ 56.

Bestemmelsene i åndsverkloven § 16 om utleie av lydopptak kommer til anvendelse når lydopptaket gjengir en fremføring av en utøvende kunstner, som har slik tilknytning som angitt i § 55 til et land som har tiltrådt WTO-avtalen.
Bestemmelsene i åndsverkloven § 20 om utleie av lydopptak, kommer til anvendelse når tilvirkeren av lydopptaket er hjemmehørende i et land som har tiltrådt WTO-avtalen.

§ 57.

Åndsverkloven § 22 skal omfatte kringkastingssending fra kringkastingsinstitusjon som har sitt sete i et land som er tilsluttet Romakonvensjonen eller WTO-avtalen når sending skjer fra sender i samme land. Denne bestemmelsen omfatter ikke videresending ved tråd.

§ 58.

Bestemmelsene i åndsverkloven § 21 skal gjelde for alle lydopptak som er tilvirket av noen som er hjemmehørende i et land som er tilsluttet Romakonvensjonen såfremt land tilstår utøvende kunstnere eller tilvirkere av lydopptak vederlagsrett etter bestemmelsene i Romakonvensjonens artikkel 12. Retten til vederlag for videresending av kringkastingssending omfattes ikke av denne bestemmelse.
Retten til vederlag etter første ledd varer ikke ut over den tid norske lydopptak gis tilsvarende vederlagsrett i det land der tilvirkeren er hjemmehørende.

V. Den europeiske overenskomst om vern av fjernsynsprogrammer

§ 59.

Åndsverkloven § 22 skal omfatte
  1. fjernsynssending fra kringkastingsinstitusjon som har sitt sete i et land som er tilsluttet Den europeiske overenskomst av 22. juni 1960 om vern av fjernsynssendinger
  2. fjernsynssending som sendes fra territoriet til et land som er tilsluttet Den europeiske overenskomst av 22. juni 1960 om vern av fjernsynssendinger.

VI. Anvendelse av åndsverkloven § 59 til § 61 på verk med tilknytning til land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)

§ 60.

Under forutsetning av gjensidighet overfor landet opphaveren er statsborger av skal åndsverkloven § 59 til § 61 gjelde verk som ikke har den tilknytning til Norge som er fastsatt i loven § 113 og som heller ikke omfattes av denne forskriften § 47.

Kapittel 7 – Sluttbestemmelser

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.