Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd

FOR-1998-04-03-327 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 1998-04-15 · Sist endret i kraft 2013-01-17
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: smittevernloven

Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formål

Forskriften skal sikre at transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd foregår hygienisk forsvarlig for å motvirke overføring av smitte fra lik.
Forskriften skal også sikre at opplysninger om avdøde bare er tilgjengelige for dem som rettmessig har adgang til slike opplysninger.

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder gravferd, håndtering herunder balsamering, emballering, oppbevaring og transport av lik innenlands, eller til avsendersted for lik som skal transporteres ut av landet. Tilsvarende gjelder forskriften for gravferd, håndtering herunder balsamering, emballering, oppbevaring og transport av lik som ankommer fra utlandet.
Forskriften gjelder også ved åpning av graver og eventuell flytting av lik.
Forskriften gjelder ikke intern transport av lik i en helseinstitusjon, obduksjonsvirksomhet, håndtering av aborterte fostre, transport av aske eller urne eller forhold som er regulert av annet regelverk på tilgrensende områder så langt de ikke angår smittevern.

§ 1-3. Ansvar

Lege som skriver legeerklæring om dødsfall, skal varsle kommunelegen og den som henter liket dersom dødsfallet skyldes en mistenkt eller påvist smittsom sykdom som gjør at det må tas særlige forholdsregler for å unngå overføring av smitte, jf § 2-1. Dette gjelder også hvis avdøde hadde eller det foreligger mistanke om slik sykdom, men døden inntraff av annen årsak.
Begravelsesbyrå som får i oppdrag å utføre transport, håndtering og emballering av lik, skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften overholdes for såvidt angår byråets tjenester. Tilsvarende gjelder for den som forestår gravferd, evt. åpning av grav og flytting av lik.
Den som har forvaltningsansvaret for institusjon, gravkapell e.l. hvor lik håndteres, emballeres eller oppbevares, skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften følges for såvidt angår de handlinger som finner sted i dennes lokaler.

Kapittel 2. Hygieniske krav til håndtering, emballering m.v.

§ 2-1. Krav til hygiene m.m.

All håndtering, emballering og eventuelt balsamering skal utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. Det samme gjelder selve gravferden og nedlegging i grav. Lokaler der håndtering av lik foregår skal ha tilfredsstillende kjølerom med tilstrekkelig kapasitet.
Begravelsesbyråene skal ha tilstrekkelig og hensiktsmessig utstyr og skal påse at det personale som nyttes til deres tjenester, har fått nødvendig opplæring og er kvalifisert for det arbeid de utfører.
Helsedirektoratet gir nærmere retningslinjer for håndtering og emballering av lik.
Helsedirektoratet gir nærmere retningslinjer om hygieniske forholdsregler og forebyggende tiltak for:
  • personell fra begravelsesbyrå og pårørende ved håndtering og emballering i hjemmet eller sted utenfor institusjon,
  • den som har forvaltningsansvaret for institusjon hvor det foregår håndtering og emballering av lik før avhenting, herunder krav til personalets hygiene, renhold av lokaler og utstyr, oppbevaring av lik, utskrivingskontroll m.v.
  • den som har forvaltningsansvaret for kirkegård som har bårerom og mottakskapell for kister, herunder krav til renhold, temperaturregulering, alternative løsninger for å sikre tilfredsstillende oppbevaring m.v.
  • personell ved krematorier.
Helsedirektoratet angir hvilke sykdommer/tilstander som medfører særlig smittefare ved håndtering og emballering av lik, eller ved åpning av kiste for omlegging og hvilke forholdsregler som må tas ved de ulike sykdommer/tilstander. Legen som skriver legeerklæring om dødsfall skal forholde seg til disse angivelser og varsle kommunelegen og den som henter liket om smittefare og hvilke forholdsregler som må tas.

§ 2-2. Beredskap

Helsedirektoratet kan gi begravelsesbyråer pålegg om å ha en beredskapsplan for transport og håndtering av et større antall lik ved epidemier og større ulykker som krever mange dødsofre. Tilsvarende kan den som har forvaltningsansvaret for oppbevaringsrom for lik gis pålegg om å ha en beredskapsplan for hygienisk forsvarlig oppbevaring av et større antall lik.

§ 2-3. Oppgraving og flytting av lik

Ved oppgraving og flytting av lik skal kommunelegen underrettes og godkjenne oppgravingen. Dersom det er grunn til å anta at liket er smittet av en særlig smittsom sykdom skal oppgraving og flytting godkjennes av Helsedirektoratet. Oppgraving og flytting av lik kan ikke nektes med hjemmel i denne forskrift med mindre det foreligger en reell smittefare.

Kapittel 3. Hygieniske krav til transport av lik innenlands og utenlands

§ 3-1. Transport innenlands

Transport av lik skal foregå slik at overføring av smitte fra liket ikke finner sted.
Lik skal transporteres i kiste eller midlertidig transportkiste. Over kortere distanser innenlands kan båre benyttes.
Lik/kiste skal transporteres med varsomhet og ikke utsettes for rystelser, høy temperatur, større endringer i lufttrykk eller andre ytre påkjenninger som kan medføre søl og lekkasje av væske eller gass.
Transporten skal foregå uten unødvendige opphold underveis.
Ved transport av lik med transportmiddel hvor det kreves passasjerliste, skal likets identitet påføres passasjerlisten eller på annen måte være registrert.
Benyttes fly til transporten, skal emballeringsmetode godkjent av Helsedirektoratet nyttes.
Mottaker av lik som er sendt med fly eller annet transportmiddel, skal hente kisten snarest mulig etter ankomst.

§ 3-2. Transport av lik fra Norge

Ved transport av lik fra Norge til utlandet gjelder bestemmelsene i § 3-1 frem til liket er transportert ut av Norge.
Emballeringsmetode godkjent av Helsedirektoratet skal benyttes med mindre det stilles andre krav som er følger av overenskomst Norge har inngått med fremmed stat eller som fremsettes som særskilte krav fra flyselskap, mottakerland eller transittland.
Avsender av lik til utlandet plikter å gjøre seg kjent med hvilke bestemmelser som gjelder i mottakerlandet og eventuelle transittland og skal sørge for at supplerende opplysninger blir gitt, når slike kreves.

§ 3-3. Transport av lik til Norge

Ved dødsfall i utlandet skal Helsedirektoratets «Retningslinjer for hjemsending av lik fra utlandet» følges.
Mottaker av lik som er sendt med fly eller annet transportmiddel, skal hente kisten snarest mulig etter ankomst. For den videre transport innenlands gjelder bestemmelsene i § 3-1.
Foreligger det opplysninger eller mistanke om at avdøde hadde en alvorlig smittsom sykdom som kan medføre særlig smittefare i forbindelse med omlegging, skal omleggingen utføres ved et rettsmedisinsk institutt eller ved avdeling for patologi ved sykehus.

Kapittel 4. Dokumentasjon

§ 4-1. Dokumenter og opplysninger som skal følge liket

Lik skal være merket med avdødes navn, fødselsdato og dødsdato. Også kiste skal være merket med avdødes navn, fødselsdato og dødsdato, samt hvem som er avsender og mottaker av kisten.
Er avdødes identitet ukjent, skal lik/kiste merkes med andre kjennetegn som kjønn, antatt alder, dødssted/funnsted, dato m.v.
Når det foreligger særlig smittefare ved transport, håndtering og emballering av lik innenlands eller til utlandet, skal kisten være merket i henhold til retningslinjer som Helsedirektoratet gir.
Foreligger det smittefare som gjør at det må tas spesielle forholdsregler, har den som forestår transporten krav på opplysninger om dette, jf § 1-3 første ledd og § 2-1 femte ledd.
Ved transport av lik fra Norge til utlandet skal avsender sørge for å få utstedt dødsfallsdokumenter av politiet når dette kreves. Dokumentene skal følge liket og være avfattet i samsvar med bestemmelser i overenskomst Norge har inngått med fremmede stater.
Ved mottak av lik fra utlandet skal om mulig bare kommunelegen på mottaksstedet få kunnskap om dødsårsaken. Han skal sende opplysning om dødsårsaken til Statistisk sentralbyrå. Opplysninger som identifiserer avdøde og opplysning om særlig smittefare skal gis den som forestår transporten videre.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 5-1. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. april 1998.

Merknader til forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd

Til § 1-1 Formål

Foruten å sikre at likbehandling, gravferd, oppgraving av lik m.v. foregår hygienisk forsvarlig, skal forskriften også sikre at opplysninger om avdøde, herunder om dødsårsak, smittestatus o.l. ikke skal flyte fritt. Dette er nærmere omtalt i merknadene til § 4-1.
Helsedirektoratet legger til grunn at all håndtering av lik innebærer en mulig smittefare og derfor nødvendiggjør regler for å sikre hygienisk forsvarlig behandling.

Til § 1-2 Virkeområde

Forskriften gjelder all transport av lik i eller uten kiste mellom de steder det er aktuelt å frakte et lik. Unntatt er transport av lik innen en helseinstitusjon. Det tenkes da i første rekke på transport fra den sengepost hvor vedkommende døde og til institusjonens oppbevaringsrom/kapell. Hygieniske forholdsregler i forbindelse med slik transport forutsettes omfattet av institusjonens infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helseinstitusjoner – sykehusinfeksjoner.
Videre gjelder forskriften for håndtering og emballering i hjemmet, eventuelt på funnsted, før avhenting og for håndtering og emballering i oppbevaringsrom//kapell ved helseinstitusjon innen liket blir avhentet. Begrepet «håndtering» i forskriften skal tolkes vidt.
Obduksjonsvirksomhet og de hygieniske sider ved denne er unntatt fra forskriften.
Forskriften gjelder også for likbehandling og oppbevaring av lik i bårerom eller kapell ved kirkegård. Den gjelder også for selve gravferden for såvidt angår de hygieniske forhold og for oppgraving og eventuelt flytting av lik.

Til § 1-3 Ansvar

I denne paragrafen pålegges legen som skriver legeerklæring om dødsfall et spesielt ansvar. Han skal være oppmerksom på om avdøde hadde eller kunne ha hatt en smittsom sykdom som ville kreve ekstra forholdsregler for å hindre overføring av smitte fra liket. Ved visshet eller begrunnet mistanke om slik sykdom hos avdøde, skal han varsle kommunelegen. Denne forutsettes å kunne gi råd om hvorvidt spesielle tiltak bør treffes for å unngå overføring av smitte og hva disse i tilfelle skal gå ut på. Legen som skriver legeerklæring om dødsfall skal varsle den som henter liket om smittefare og opplyse om ekstraordinære forsiktighetsregler. Det forutsettes at ved dødsfall hvor politiet er til stede f.eks. i forbindelse med åstedsbefaring, skal også politiet varsles om smittefare og eventuelle forholdsregler.
Videre pålegges i denne paragrafen alle som har befatning med transport, håndtering, balsamering og oppbevaring av lik samt gravferd, oppgraving og eventuelt flytting av lik, et ansvar for at bestemmelsene i denne forskriften følges så langt de angår deres tjenester.
Det er viktig å være oppmerksom på at også den som har forvaltningsansvaret for lokaler hvor det foregår likbehandling og oppbevaring m.v. av lik, har et slikt ansvar. Det gjelder sykehus og sykehjem som har oppbevaringsrom, institusjonskapell o.l. samt kirkegårder som har tilsvarende lokaler.
Med forvaltningsansvar menes den som har ansvaret for driften og forvaltningen av virksomheten, både for private og offentlige institusjoner, gravkapell e.l. For offentlige helseinstitusjoner vil dette kunne være staten, fylkeskommunen eller kommunen. For kirkegårdene vil det være kirkelig fellesråd, mens forvaltningsansvaret for krematoriene varierer.

Til § 2-1 Krav til hygiene

Generelle retningslinjer:
Det kan for det første gis mer teknisk pregede retningslinjer for hvordan personell som er tillagt oppgaver med håndtering, emballering og balsamering av lik skal utføre sitt arbeid hygienisk forsvarlig. Retningslinjene skal sikre at overføring av smitte fra lik ikke finner sted og at arbeidet utføres på en fagmessig måte. Retningslinjene erstatter tidligere rundskriv som omhandler tilsvarende emner.
For det andre kan det gis retningslinjer om hygieniske forholdsregler og forebyggende tiltak beregnet på ulike målgrupper:
En målgruppe er personell fra begravelsesbyråer når de utfører tjenester i hjemmet til avdøde eller utenfor institusjon. Retningslinjene vil også angå pårørende som deltar i håndteringen av lik i hjemmet. Det er viktig at begravelsesbyråenes personell formidler innholdet i retningslinjene til de pårørende og spesielt i hjem hvor familien ønsker et spesielt seremoniell knyttet til avdødes bortgang. Retningslinjene vil selvsagt også kunne være aktuelle for begravelsesbyråenes personell i andre sammenhenger.
En annen målgruppe er de som har forvaltningsansvaret for institusjoner som har lokaler hvor det foregår håndtering, emballering evt. balsamering og oppbevaring av lik. Det legges vekt på en gjennomført god hygiene fra personalets side. Den som har forvaltningsansvaret skal sørge for at kjølerom for oppbevaring av lik fungerer tilfredsstillende og har tilstrekkelig kapasitet.
Den tredje målgruppen er den som har forvaltningsansvaret for kirkegård som har bårerom eller mottakelseskapell for kister. Det legges også her vekt på en gjennomført god hygiene som gjelder såvel personell som lokaler.
Det kan også gis retningslinjer for personell ved krematorier for deres håndtering av kister før kremasjon finner sted.
Retningslinjer ved særlig smittsom sykdom:
I utgangspunktet anses ethvert lik som smitteførende uansett dødsårsak. Enkelte sykdommer er imidlertid så alvorlige og smitter på en slik måte at ekstra forsiktighet må utvises dersom avdøde hadde en slik sykdom og den var i en fase der smittsomheten er høy. Helsedirektoratet kunngjør i rundskriv hvilke sykdommer eller tilstander som til enhver tid er aktuelle i denne sammenheng. Helsedirektoratet angir samtidig hvilke forsiktighetsregler som må følges i det enkelte tilfelle og hvordan merking av lik og kiste skal utføres i praksis. Det er viktig at leger som skriver legeerklæring om dødsfall, holder seg orientert om dette.

Til § 2-3 Oppgraving og flytting av lik

Oppgraving av lik innebærer sjelden noen spesiell smittefare fordi de fleste smittestoff vil ha gått til grunne i løpet av kort tid. Det kan imidlertid være unntak avhengig av smittestoffets natur og dets evne til å overleve utenfor en levende organisme. Det må også tas i betraktning hvor lang tid som har gått siden gravleggingen fant sted til oppgraving er aktuell. Det fastsettes her at kommunelegen skal underrettes og må gi sin godkjenning av oppgravingen og eventuell flytting av det oppgravde lik.

Til § 3-1 Transport innenlands

Bestemmelsene refererer seg til det som anses som forsvarlig praksis for transport av lik/kiste innenlands. Nå fastsettes dette i forskrifts form og vil gjelde alle som i en eller annen egenskap organiserer eller deltar i slik transport her i landet.
Skjer transporten med bil, vil også hygieniske grunner tilsi at det nyttes godkjent likbil eller tilsvarende godkjent kjøretøy (bårebil). Pårørende har rett til selv å besørge transporten når denne kan foregå på en hygienisk tilfredsstillende måte.
Skal transporten foregå med båt som kan ta bil ombord, bør den skje ved at likbil med kiste tas ombord. Må transport sjøveis foregå med annet fartøy, bør kommunelegen eller politi/lensmann være rådspurt på forhånd om forsvarligheten.
Ved transport av lik som skal gravlegges, må det påses at omlegging finner sted når det er benyttet emballering med ikke-nedbrytbart materiale. Dette bør fremgå av merkingen av kisten.
I denne paragrafen er det tatt inn en bestemmelse om at når lik fraktes med transportmiddel som er pålagt å føre passasjerliste, skal likets identitet være påført passasjerlisten eller være dokumentert på annen måte. Ved for eksempel forlis er det viktig at man klart kan gjøre rede for om det var kiste(r) ombord og hvem avdøde eventuelt var.

Til § 3-2 Transport av lik fra Norge

Det legges til grunn at godkjent emballeringsmetode f.eks. likpose (evt. kistepose) skal nyttes med mindre det stilles andre krav. Transport av lik til et land i Norden kan skje ved bruk av likpose slik det framgår av «Vilkår for flytransport av lik i Norge og fra Norge til de nordiske land» i henhold til avtale mellom Begravelsesbyråenes Forening Norge og SAS, Braathens Safe og Widerøes flyveselskap. Siden det dreier seg om hygieniske forhold er det naturlig at Helsedirektoratet godkjenner avtalen.
Ved transport av lik til land utenfor Norden, stilles det krav om metall innerkiste. Det gjelder blant annet transport til stater som er medlem av Europarådet. Fra norsk side er man henvist til å følge de bestemmelser som er nedfelt i Europarådets avtale om transport av lik 74/75.
Ved transport av lik til andre stater må man rette seg etter de krav som stilles av mottakerland, transittland og flyselskap. Den internasjonale luftfartsorganisasjon IATA krever metall innerkiste.

Til § 3-3 Transport av lik til Norge

Retningslinjer for hjemsending av lik fra utlandet utarbeidet av Sosialdepartementet, Helsedirektoratet er tatt inn i instruks for utenrikstjenesten kapittel 8.
Forskriften fastsetter at når kiste ankommer til Norge fra utlandet, skal mottaker hente kisten snarest mulig etter ankomst.
Den eller de som mottar kisten, skal sørge for at omlegging til vanlig kiste blir utført dersom dette er et krav – for eksempel ved kremering. Dersom mottaker ikke ønsker eller har forutsetninger for å foreta omlegging hygienisk forsvarlig, må rettsmedisinsk institutt eller avdeling for patologi ved sykehus kontaktes. Er det opplyst at liket medfører særlig smittefare som krever særlige forsiktighetsregler, skal omlegging alltid utføres ved rettsmedisinsk institutt eller avdeling for patologi ved sykehus.

Til § 4-1 Dokumentasjon og opplysninger som skal følge liket

Merking:
Fra et smittevernsynspunkt er det betenkelig om lik skal kunne forveksles. Det presiseres derfor i første ledd at ethvert lik skal være merket med avdødes identifikasjonsdata, dvs. navn og fødselsdato samt dødsdato. Dette skal sikre mot forvekslinger i tilfelle flere lik oppbevares samtidig på samme sted.
Det står ikke anført hvem som er ansvarlig for å foreta merking da dette kan variere. Det forutsettes imidlertid at en person som kjenner avdødes identitet, skal sørge for at merking blir foretatt før liket tas hånd om og fjernes av personer som ikke kjenner identiteten. I praksis vil dette bety at legen som skriver legeerklæring om dødsfall, må påse at liket er merket før avhenting. Blir liket bragt bort uten at lege har vært til stede, vil det påhvile pårørende å sørge for at opplysninger som identifiserer avdøde, følger liket.
Ved funn av lik hvor man ikke kjenner avdødes identitet, skal liket merkes med de kjennetegn som er åpenbare, samt funnsted og funndato. Oftest vil lensmann/politi ha kommet inn i bildet og står da ansvarlig for merkingen.
Kravet til merking gjelder også kiste for å unngå forvekslinger. Foruten data som identifiserer avdøde, skal det fremgå av merkingen av kisten hvem som er avsender og hvem som er mottaker av kisten. Dette skal gjøres rutinemessig selv om det i enkelte tilfeller kan synes overflødig. Merkingen av kiste bør gjøres diskret slik at data først kan avdekkes hvis det oppstår et behov.
I de sjeldne tilfeller transport, håndtering m.v. av lik/kiste krever spesielle tiltak for å unngå smitteoverføring, skal merking som varsler smittefare utføres slik Helsedirektoratet fastsetter.
Ved merking av lik som skal sendes ut av landet, eller som mottas fra utlandet, må man fra norsk side følge de bestemmelser som er fastsatt i overenskomst Norge har inngått med fremmede stater eller avtaler Helsedirektoratet har gitt sin tilslutning til. Man er for øvrig henvist til å følge de krav som stilles i det enkelte mottakerland, transittland og flyselskap.
Taushetsbelagte opplysninger:
Opplysning om dødsårsak er underlagt taushetsplikt etter legeloven § 31 og sykehusloven § 16. Den som besørger transporten har likevel rett til å få opplyst om det foreligger smittefare som gjør at det må tas spesielle forholdsregler for å unngå overføring av smitte.
Krav på opplysninger om dødsårsak har bare den offentlige lege som mottar melding om dødsfall og Statistisk sentralbyrå, samt politi/lensmann når det er gitt melding om unaturlig død.
Pårørende kan, hvis de ikke allerede kjenner dødsårsaken, henvende seg til behandlende lege som kan gi opplysninger i medhold av legeloven § 26 og § 37.
Transport:
Skal lik sendes med fly til land i Norden, må avsender sørge for å få utfylt transportsertifikat i henhold til den avtale som er nevnt i merknaden til § 3-2.
Tilsvarende må avsender av lik til land utenfor Norden sørge for å få utstedt dødsfallsdokumenter. Dødsfallsdokumenter utstedes av stedets politimyndighet mot fremvisning av legeerklæring om dødsfall.
Det er viktig at avsender innhenter den dokumentasjon som mottakerlandet evt. transittland krever for innføring av kiste.
Gjeldende regler og papirer fåes hos landets ambassade eller konsulat i Norge. Noen mottakerland forlanger balsamering av liket og dokumentasjon for at dette er utført, samt smitteattest. Unnlatelser på dette område kan medføre forsinkelser og misforståelser, noe som i seg selv er hygienisk betenkelig.
Av hensyn til avdødes rett til diskresjon bør utenriksstasjonen ved transport av lik til Norge, om mulig påse at dødsårsaken følger i lukket konvolutt til den offentlige lege på mottaksstedet, jamfør det som er sagt om taushetsbelagte opplysninger ovenfor.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.