Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.

FOR-2011-03-01-214 · Samferdselsdepartementet · I kraft 2011-03-01 · Sist endret i kraft 2026-07-13
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: luftfartsloven

Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Denne forskrift gjelder for all sivil luftfart på lufthavner og enheter som nevnt i nasjonalt sikkerhetsprogram.

§ 2. Svalbard

Denne forskrift gjelder også for sivil luftfart på Svalbard lufthavn, Longyear.

§ 3. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen

Følgende bestemmelser i EØS-avtalen, vedlegg XIII, kap. VI, gjelder som en del av denne forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
  1. Nr. 66h (forordning (EF) nr. 300/2008) om felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart og om oppheving av forordning (EF) nr. 2320/2002, endret ved forordning (EF) nr. 18/2010 om fastsettelse av felles spesifikasjoner for nasjonale kvalitetskontrollprogrammer for sikkerhet i sivil luftfart. Forordning (EF) nr. 300/2008 gjelder med følgende tilpasning:
    1. Artikkel 7 får ikke anvendelse med henblikk på Norge.
    2. Artikkel 8 får ikke anvendelse med henblikk på Norge. Dersom Kommisjonen på grunnlag av artikkel 8 inngår en intensjonsavtale angående revisjoner med Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO) vil EFTA-statene søke å inngå en intensjonsavtale med Kommisjonen som svarer til den Kommisjonen har inngått.
    3. Når Fellesskapet forhandler med et tredjeland på grunnlag av artikkel 20 for å inngå en avtale for å fremme målet om at sikkerhetskontroll bare skal gjennomføres én gang, skal de søke å oppnå et tilbud om en tilsvarende avtale for EFTA-statene med det aktuelle tredjelandet. EFTA-statene skal i sin tur søke å inngå avtaler med tredjeland som tilsvarer de Fellesskapet inngår.
  3. Nr. 66hc (forordning (EU) nr. 72/2010) som fastsetter prosedyrer for gjennomføring av Kommisjonens inspeksjoner innen sivil luftfart, endret ved forordning (EU) 2016/472.
  4. Nr. 66hd (forordning (EU) nr. 1254/2009) som setter kriterier som tillater medlemsstatene å fravike fra de felles bestemmelsene om sikkerhet i sivil luftfart og til å fastsette alternative sikkerhetstiltak, endret ved forordning (EU) 2016/2096.
  5. Nr. 66he (gjennomføringsforordning (EU) 2015/1998) som fastsetter de detaljerte tiltakene for implementering av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved gjennomføringsforordning (EU) 2015/2426, gjennomføringsforordning (EU) 2017/815, gjennomføringsforordning (EU) 2018/55, gjennomføringsforordning (EU) 2019/103, gjennomføringsforordning (EU) 2019/413, gjennomføringsforordning (EU) 2019/1583, gjennomføringsforordning (EU) 2020/111, gjennomføringsforordning (EU) 2020/910, gjennomføringsforordning (EU) 2021/255, gjennomføringsforordning (EU) 2022/421, gjennomføringsforordning (EU) 2022/1174, gjennomføringsforordning (EU) 2023/566, gjennomføringsforordning (EU) 2024/1255, gjennomføringsforordning (EU) 2024/2108, gjennomføringsforordning (EU) 2025/920 og gjennomføringsforordning (EU) 2026/449.
  6. Nr. 66hf (gjennomføringsbeslutning C(2015) 8005) som fastsetter de detaljerte tiltakene for implementering av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, og som inneholder informasjon som nevnt i forordning (EF) nr. 300/2008 artikkel 18 punkt a, endret ved gjennomføringsbeslutning C(2017) 3030, gjennomføringsbeslutning C(2018) 4857, gjennomføringsbeslutning C(2019) 132, gjennomføringsbeslutning C(2020) 4241, gjennomføringsbeslutning C(2021) 996, gjennomføringsbeslutning C(2022) 4638, gjennomføringsbeslutning C(2023) 1569, gjennomføringsbeslutning C(2024) 2826, gjennomføringsbeslutning C(2025) 3014 og gjennomføringsbeslutning C(2026) 1232.
  7. Nr. 66hg (kommisjonsbeslutning (EU) 2021/2147) om godkjenning av teknisk utstyr i sivil luftfart merket med EU-stempel.
Endret ved forskrifter 15 april 2011 nr. 425 (i kraft 29 april 2011), 2 sep 2011 nr. 897, 12 des 2011 nr. 1343, 24 april 2012 nr. 361, 10 aug 2012 nr. 800, 14 feb 2013 nr. 184, 25 april 2013 nr. 416, 14 aug 2013 nr. 979, 3 mars 2014 nr. 248, 22 mai 2014 nr. 665, 5 nov 2014 nr. 1417, 5 jan 2015 nr. 8, 20 feb 2015 nr. 151 (i kraft 1 mars 2015), 2 mars 2015 nr. 204, 10 april 2015 nr. 367, 16 juni 2015 nr. 660, 29 mars 2016 nr. 326, 2 jan 2017 nr. 8, 23 mars 2017 nr. 370, 30 okt 2017 nr. 1772, 1 feb 2018 nr. 131, 10 juli 2018 nr. 1198, 15 feb 2019 nr. 134, 2 april 2019 nr. 486, 15 juli 2019 nr. 1009, 24 mars 2020 nr. 446, 8 juli 2020 nr. 1527, 1 okt 2020 nr. 1929, 3 nov 2020 nr. 2244, 25 feb 2021 nr. 571, 16 mars 2021 nr. 723, 22 mars 2021 nr. 1013, 19 mai 2022 nr. 873, 17 juni 2022 nr. 1183, 11 juli 2022 nr. 1338, 15 juli 2022 nr. 1356, 23 mars 2023 nr. 400, 20 april 2023 nr. 531, 14 nov 2023 nr. 1886, 6 juni 2024 nr. 930, 26 mai 2025 nr. 866, 25 juni 2025 nr. 1290, 18 des 2025 nr. 2684, 24 april 2026 nr. 651, 13 juli 2026 nr. 1557.

§ 4. Vedkommende myndighet og delegering av myndighet

Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 300/2008 artikkel 9.
Luftfartstilsynet kan fastsette forskrifter som gjennomfører rettsakter som endrer forordning (EU) 2015/1998 og beslutning C(2015) 8005, og utfyllende bestemmelser som følge av disse.

§ 4a. Overtredelsesgebyr

Luftfartstilsynet kan etter luftfartsloven § 13a-5 sjette ledd gi pålegg om et overtredelsesgebyr ved brudd på denne forskrift eller vedtak truffet med hjemmel i denne forskrift, ved:
  1. ingen eller mangelfull gjennomsøking av passasjerer, håndbagasje, innsjekket bagasje, andre personer som ikke er passasjerer, frakt eller post,
  2. bruk av mangelfullt teknisk utstyr,
  3. ingen eller mangelfull adgangskontroll til kritisk del av sikkerhetsbegrenset område,
  4. ingen kontroll av kjøretøy til kritisk del av sikkerhetsbegrenset område,
  5. ingen gjennomsøking av forsyninger til lufthavn eller forsyninger til flygingen levert til sikkerhetsbegrenset område av en ukjent leverandør eller av en leverandør som ikke er godkjent, eller
  6. gjentagende alvorlige brudd på regelverket.

Kapittel II. Sikkerhetsgodkjenning og sikkerhetstiltak mv.

§ 5. Validering og gjennomføring av sikkerhetsprogram

Validering og gjennomføring av sikkerhetsprogram skal foretas av en nasjonal revisor, en validerer av luftfartssikkerheten i EU eller av en person som opptrer på vegne av det utpekende foretaket eller lufthavnoperatør og har fått opplæring for dette formål, jf. forordning (EU) 2015/1998 punkt 8.1.4.4 og 9.1.3.4.

§ 5a. Sikkerhetsgodkjente transportører

Luftfartstilsynet skal gjennomføre stedlig kontroll av sikkerhetsgodkjente transportører og vurdere transportørens sikkerhetsprogram.

§ 6. Opplæring

Lufthavnoperatør, sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, kjent avsender, sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flygingen og luftfartsselskap som anvender personer som gjennomfører eller er ansvarlige for å gjennomføre sikkerhetstiltak, er ansvarlig for at nevnte personer oppfyller kravene i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets kapittel 11, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.

§ 8. Ansvar for gjennomføring av prosedyrer

Luftfartstilsynet er ansvarlig for gjennomføring av prosedyrer som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 6.3.1.2, 6.4.1.2 og 8.1.3.2.

§ 9. Tilfeller hvor det er tvil om søkers seriøsitet

Når luftfartsmyndigheten skal godkjenne en enhet, kan søknaden om godkjenning avslås dersom det fremkommer opplysninger som kan være egnet til å skape tvil om søkers seriøsitet og som gir grunn til å anta at søker vil kunne misbruke sensitiv informasjon.

§ 10. Ansvarshavende for sikkerhet

Alle virksomheter som skal gjennomføre de felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, skal utpeke en ansvarshavende for sikkerhet.

§ 11. Beredskapsplaner og -øvelser som omfatter anslag mot sikkerheten i luftfarten

Lufthavnoperatører, luftfartsselskaper, fraktleverandører og postleverandører skal i samråd med stedlig politi utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner, samt gjennomføre beredskapsøvelser. Beredskapsøvelse som omfatter anslag mot sikkerheten i luftfarten, skal avholdes minst annet hvert år.
Lufthavnoperatøren skal vurdere om andre aktører skal delta i beredskapsarbeidet.

§ 12. Sikkerhetsutvalg

Lufthavnoperatøren skal etablere et sikkerhetsutvalg ved lufthavnen. Sikkerhetsutvalget skal sørge for planlegging, samordning og evaluering av sikkerhetstiltak ved lufthavnen og delta aktivt i planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser.
Sikkerhetsutvalget skal bestå av stedlig politi, lufthavnoperatør og representanter for øvrige aktører på lufthavnen. Representant for stedlig politi eller lufthavnoperatørens representant skal lede sikkerhetsutvalget.

§ 13. Krav til særlige persongrupper

Ansvarshavende for sikkerhet jf. § 10, deltakere i sikkerhetsutvalg jf. § 12 og personale som er teknisk ansvarlige for sikkerhetsutstyr må inneha
  2. id-kort til lufthavn, eller
  3. bestå bakgrunnssjekk for id-kort til lufthavn, jf. § 37 flg.

§ 14. Ytterligere sikkerhetstiltak

Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller treffe vedtak om ytterligere sikkerhetstiltak utover det som følger av forskriften. Sikkerhetsrådet for luftfarten, opprettet ved regjeringens resolusjon 4. juli 1991, skal så langt mulig konsulteres før vedtak treffes.
Politi eller lufthavnoperatør kan iverksette ytterligere sikkerhetstiltak når særlige forhold ikke gjør det mulig å forelegge saken for Luftfartstilsynet. Slike tiltak skal uten unødig opphold meldes til Luftfartstilsynet.

§ 15. Sikkerhetstiltak på landside

Ved utforming av lufthavnen og omkringliggende områder på landside, må hensynet til sikkerheten på flyside ivaretas i tilstrekkelig grad. Etter en konkret risikovurdering kan Luftfartstilsynet gi pålegg om sikkerhetstiltak på landside av en lufthavn.

§ 16. Utenlandske luftfartsselskaper

Luftfartstilsynet kan kreve nødvendig informasjon fra utenlandske luftfartsselskaper, herunder blant annet opplysninger om hovedkontorets adresse, kontaktperson, hvilket regelverk som selskapet følger, om det er sikkerhetsgodkjent og i tilfelle av hvilken myndighet.

Kapittel III. Sikkerhetskontroll mv.

§ 17. Sikkerhetstiltak

Lufthavnoperatør er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskontroll og andre sikkerhetstiltak i henhold til forskriftens bestemmelser, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.
Sikkerhetsgodkjent fraktleverandør og kjent avsender er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetstiltak i tilknytning til frakt og post, såfremt ikke annet er bestemt i forskriften.
Luftfartsselskap og sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flygingen er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskontroll og andre sikkerhetstiltak i tilknytning til forsyninger til flygingen.
Gjennomsøking og annen sikkerhetskontroll skal utføres av godkjent sikkerhetspersonell, i tjeneste hos eller engasjert av, lufthavnoperatør eller sikkerhetsgodkjent fraktleverandør. Gjennomsøking og annen sikkerhetskontroll kan også utføres av polititjenesteperson.

§ 18. Sikkerhetskontroll ved håndsøk

Håndsøk utføres på den mest lempelige måte, og skal så langt mulig utføres av person av samme kjønn som den undersøkte.
Person med særlig behov for at sikkerhetskontroll skjer i skjermede omgivelser kan anmode om dette. Slik anmodning skal så langt mulig etterkommes. Vedkommende har rett til at en tredjeperson er til stede under håndsøket.

§ 19. Nektet adgang til sikkerhetsbegrenset område

En person som nekter å la seg sikkerhetskontrollere eller nekter å gi fra seg en forbudt gjenstand, skal ikke gis adgang til sikkerhetsbegrenset område.

§ 20. Alternativ sikkerhetskontroll av visse persongrupper og deres håndbagasje

Den Kongelige Politieskorte eller politiets livvakttjeneste, kongefamilien og deres adjutanter, statsminister og utenlandske statsoverhoder og deres adjutanter, politi- og tolltjenestepersoner i tjeneste på lufthavnen, samt nevnte gruppers håndbagasje, er underlagt alternativ sikkerhetskontroll. Det samme gjelder kjøretøy benyttet av nevnte grupper, såfremt vilkårene i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 1.4.4.1 er oppfylt.

§ 21. Personer i lovlig forvaring

Personer i lovlig forvaring skal alltid eskorteres av ansvarlig myndighet.

§ 22. Alternativ sikkerhetskontroll av håndbagasje

Gjenstander som fraktes på vegne av Statens havarikommisjon, Justervesenet, Antidoping Norge, helseforetak og private sykehus, kan underlegges alternativ sikkerhetskontroll forutsatt at passasjeren dokumenterer sin identitet og forsendelsens innhold.
Diplomatbagasje er underlagt alternativ sikkerhetskontroll. Det er et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner er innfridd.
Kurerforsendelser fra Forsvarets kurertjeneste er underlagt alternativ sikkerhetskontroll. Det er et vilkår at kurersertifikat og kvittering for forsendelsen fremlegges. For kurerforsendelser til utlandet er det et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem er innfridd.

§ 23. Alternativ sikkerhetskontroll av innsjekket bagasje

Innsjekket bagasje til persongrupper som nevnt i § 20 er underlagt alternativ sikkerhetskontroll.
Diplomatbagasje er underlagt alternativ sikkerhetskontroll. Det er et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner er innfridd.
Kurerforsendelser fra Forsvarets kurertjeneste er underlagt alternativ sikkerhetskontroll. Det er et vilkår at kurersertifikat og kvittering for forsendelsen fremlegges. For kurerforsendelser til utlandet er det et vilkår at kravene i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem er innfridd.

§ 24. Unntak fra sikkerhetskontroll for andre personer enn passasjerer

Unntak som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 1.3.2.1 kan anvendes av lufthavnoperatøren for andre personer enn passasjerer, som har rett til innpassering til sikkerhetsbegrenset område.

§ 25. Beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.3 bokstav a, 6.2.3 bokstav b og 6.2.4

Det tillates at unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.3 bokstav a anvendes.
Det skal gjøres unntak som nevnt i beslutning C((2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.3 bokstav b. Luftfartstilsynet vedtar hvem som omfattes av unntaket.
Det skal gjøres unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 6.2.4.

§ 26. Beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 1.4.4.3

Det tillates at unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 1.4.4.3 anvendes.

§ 27. Våpen og ammunisjon på sikkerhetsbegrenset område og i kabin

Polititjenesteperson på personsikringsoppdrag kan medbringe våpen og ammunisjon inn på sikkerhetsbegrenset område og inn i kabin, forutsatt at polititjenestebevis og autorisasjon fremvises ved sikkerhetskontrollpunktet.
Autorisasjon utstedes av korrekt politimyndighet på bakgrunn av gjennomgått opplæring, herunder bruk av våpen i luftfartøy.
Første og andre ledd gjelder tilsvarende for nordisk polititjenesteperson på personsikringsoppdrag. Andre utenlandske polititjenestepersoner kan kun medbringe våpen og ammunisjon dersom de er i følge med norsk polititjenesteperson som nevnt i første ledd.
Det må på forhånd gis varsel til lufthavnoperatøren. Lufthavnoperatøren skal varsle luftfartsselskapet som igjen skal varsle transfer- og destinasjonslufthavn.

§ 28. Ammunisjon i innsjekket bagasje

Det er tillatt å ha med ammunisjon i innsjekket bagasje forutsatt at luftfartsselskapets prosedyrer for håndtering av våpen og ammunisjon følges.
Luftfartsselskapenes prosedyrer for håndtering av våpen og ammunisjon skal være i henhold til ICAO Technical Instructions for the safe transport of Dangerous Goods by Air, Doc 9284-AN/905, 2009–2010 Edition.
Passasjeren må informere luftfartsselskapet ved innsjekk om at bagasjen inneholder ammunisjon.

§ 29. Troppetransport

Ved ren troppetransport under militær eller polisiær kommando, hvor personellet ikke er i kontakt med sivile passasjerer på flyside, kan våpen og ammunisjon medbringes i kabin.
Bestemmelsen i § 27 fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

§ 30. Beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 1.3.2.1, 1.4.4.1 og 4.1.3.3

Unntak som nevnt i beslutning C((2015) 8005 vedleggets punkt 1.3.2.1 og 1.4.4.1 kommer til anvendelse.
Unntak som nevnt i beslutning C(2015) 8005 vedleggets punkt 4.1.3.3 kommer til anvendelse.

§ 32. Autorisasjon for inspektører

Luftfartstilsynets securityinspektører og inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) er autorisert til å bære gjenstander som skal brukes til testing, herunder forbudte gjenstander. Autorisasjonen gjelder alle områder som skal inspiseres, samt når inspektøren reiser til eller fra en inspeksjon.
Luftfartstilsynets securityinspektører kan kreve korrekt gjennomføring eller repetisjon av et sikkerhetstiltak.

Kapittel IV. Adgang til sikkerhetsbegrenset område mv.

§ 33. Uhindret adgang for inspektører

Luftfartstilsynets inspektører skal gis uhindret adgang til alle aktuelle områder i forbindelse med inspeksjon eller tilsyn. Luftfartstilsynets inspektører må ikke hindres i utførelsen av sitt arbeid eller nektes utlevering av nødvendig dokumentasjon.
Første ledd gjelder tilsvarende for inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Forordning (EU) nr. 72/2010 artikkel 9 nr. 4 gjelder tilsvarende for Luftfartstilsynets securityinspektører og inspektører fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

§ 35. Adgang til sikkerhetsbegrenset område

Person med gyldig politi- eller tolltjenestebevis har uhindret adgang til sikkerhetsbegrenset område.

§ 35a. Akkreditering

Luftfartstilsynet underretter den det gjelder om politiets avslag på akkreditering og retten til å påklage avgjørelsen.
Dersom akkreditering ikke gis av politiet, skal Luftfartstilsynet
  1. i saker der det foreligger søknad om utvidet bakgrunnssjekk avvente ferdigbehandling av søknaden inntil klagefristen er utløpt, eller til Politidirektoratet har truffet sitt vedtak, eller
  2. I saker der godkjent utvidet bakgrunnssjekk er innvilget kalle tilbake søkerens bakgrunnssjekk inntil klagefristen er utløpt, eller til Politidirektoratet har truffet sitt vedtak.
Dersom søkeren ikke oppnår godkjent akkreditering skal adgang til sikkerhetsbegrenset område nektes.
Krav om akkreditering gjelder ikke personer som nevnt i § 33 og § 35.

§ 36. Utstedelse av id-kort til lufthavn

Lufthavnoperatøren utsteder id-kort til lufthavnen.
Lufthavnoperatøren kan i særlige tilfeller beslutte at ordning som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 vedleggets punkt 1.2.5.1 andre punktum kan benyttes.

§ 37. Formål med bakgrunnssjekk

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å hindre at personer som kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten gis adgang til landingsplasser og luftfartsanlegg eller godkjennes for sentrale posisjoner i luftfarten for øvrig. Bestemmelsene skal også bidra til å sikre allmennhetens tillit til sivil luftfart.

§ 38. Bakgrunnssjekk

Luftfartstilsynet foretar bakgrunnssjekk, jf. forordning (EU) 2015/1998 vedleggets kapittel 11.
I tilfeller hvor forordning (EU) 2015/1998 fastsetter at det skal foretas enten en bakgrunnssjekk eller en kontroll før ansettelse, skal det gjennomføres en kontroll før ansettelse. Kontrollen skal foretas av arbeidsgiver. Det skal likevel foretas bakgrunnssjekk av personer som skal gjennomsøke frakt og post.
Politi- og tolletaten foretar bakgrunnssjekk av sine ansatte forut for utstedelse av id-kort.

§ 39. Krav til dokumentasjon av identitet, samt utdannelse og ansettelsesforhold

Søker må fremlegge kopi av gyldig legitimasjon utstedt av offentlig myndighet hvor fødselsnummer og bilde fremgår.
Søker må opplyse om utdannelse og ansettelsesforhold de siste fem år. Udokumenterte perioder på mer enn 28 dager kan etter en helhetsvurdering medføre avslag på søknaden.
Dersom de fremlagte opplysningene gir grunn til å anta at søker kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten, skal søknaden avslås.

§ 40. Vandelskontroll

Vandelskontroll foretas på grunnlag av en uttømmende politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn 90 dager, og skal foreligge på et skandinavisk språk eller engelsk.
Kun politiattest utstedt i Norge eller annet EØS-land godtas, jf. politiregisterloven § 41, jf. § 36 første ledd nr. 1, med mindre unntaket i § 41 andre ledd kommer til anvendelse.
Søker som innehar sikkerhetsklarering i henhold til lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) anses for å oppfylle krav til vandel etter denne forskrift. Id-kort kan ikke utstedes med lengre gyldighet enn klareringens varighet. Dette gjelder ikke for personer som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1, jf. § 44.
Det skal foretas ny vandelskontroll minst hvert femte år, jf. § 47.

§ 41. Krav til botid for søker som har vært bosatt i utlandet

Det kreves fem års sammenhengende botid i Norge for å kunne få godkjent bakgrunnssjekk. Kravet til botid gjelder likevel ikke for personer som har hatt opphold i et EØS-land og som kan legge frem politiattest fra EØS-landet for de siste fem år.
Dersom søker har særlig arbeidstilknytning til norsk luftfart, kan Luftfartstilsynet etter en konkret og individuell helhetsvurdering godkjenne søknad om bakgrunnssjekk selv om søkeren ikke oppfyller kravet i første ledd. Politiattest fra alle bostedsstater for de siste fem år må fremlegges.

§ 42. Grunnlag for avslag og fastsetting av karantenetid ved første gangs kontroll av vandel

Avslag og fastsetting av karantenetid ved første gangs kontroll av vandel skal skje på bakgrunn av strafferettslig reaksjon:
  1. Ubetinget fengsel på 5 år eller mer skal medføre karantenetid på 15 år.
  2. Ubetinget fengsel på mellom 6 måneder og 5 år skal medføre karantenetid på 10 år.
  3. Ubetinget fengsel på inntil 6 måneder eller samfunnsstraff skal medføre karantenetid på 5 år.
  4. Betinget fengsel skal medføre karantenetid på 4 år.
  5. Bot, påtaleunnlatelse eller sak avgjort i konfliktrådet for overtredelse av straffeloven, legemiddelloven, tolloven, våpenloven, politiloven eller luftfartsloven skal medføre karantenetid på 3 år.
  6. Bot, påtaleunnlatelse eller sak avgjort i konfliktrådet for overtredelse av andre bestemmelser kan unntaksvis medføre karantenetid på inntil 3 år, hvis det anses forenlig med bestemmelsen i § 37.
Karantenetiden skal regnes fra tidspunktet for rettskraftig avgjørelse.

§ 43. Utvidet karantenetid ved flere rettskraftige avgjørelser

Er det flere rettskraftige avgjørelser på politiattesten, skal det gis et påslag i karantenetiden med 1 år per avgjørelse, likevel begrenset til 4 års påslag. Det skal ikke legges vekt på rettskraftige avgjørelser som ligger mer enn 5 år tilbake i tid regnet fra avgjørelsen som danner utgangspunktet for beregning av karantenetiden. Påslag i karantenetiden gis ikke for forhold som faller inn under § 42 første ledd bokstav f.

§ 44. Særskilte krav til vandel for personer som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1

Søker som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1 skal ikke ha anmerkning på politiattesten de siste 5 år.
For innehaver av id-kort som skal begynne å gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1 skal det foretas en ny vurdering av vandelen etter denne bestemmelsen før ansettelsen.

§ 45. Avslag på grunnlag av særreaksjoner

Hvis en søker er idømt sikring, forvaring eller tvunget psykisk helsevern, skal det fastsettes karantenetid på 10 år regnet fra tidspunktet reaksjonen opphørte.

§ 46. Behandling av verserende saker

Foreligger det siktelse eller tiltale mot en søker, skal Luftfartstilsynet avslå søknaden. Ny søknad kan fremsettes når saken er rettskraftig avgjort eller henlagt.

§ 47. Grunnlag for avslag ved periodisk kontroll av vandel for innehavere av id-kort

Rettskraftig avgjørelse for straffbart forhold begått på en lufthavn, luftfartsanlegg eller i luftfartøy skal medføre avslag.
Ubetinget eller betinget fengsel, samfunnsstraff eller flere bøter for overtredelse av straffeloven, legemiddelloven, tolloven, våpenloven, politiloven eller luftfartsloven skal medføre avslag.
Ubetinget eller betinget fengsel eller samfunnsstraff for overtredelse av andre bestemmelser enn nevnt i andre ledd, kan medføre avslag når Luftfartstilsynet finner det forenlig med bestemmelsen i § 37.
Flere bøter, påtaleunnlatelse eller sak avgjort i konfliktrådet kan medføre avslag når Luftfartstilsynet finner det forenlig med bestemmelsen i § 37.
Ved periodisk kontroll av vandel for person som skal gjennomføre oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.2.3.1 gjelder bestemmelsen i § 44 andre ledd tilsvarende.

§ 48. Avslag ved periodisk kontroll

Hvis det gis avslag ved periodisk kontroll, skal søknad vurderes etter reglene om første gangs vandelskontroll i § 42 flg.

§ 49. Tilfeller som skal vurderes etter bestemmelsen om første gangs kontroll av vandel

Hvis det er mer enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp, skal søkeren vurderes etter bestemmelsene for første gangs vandelskontroll i § 42 flg.

§ 50. Utvidet adgang til avslag

Dersom Luftfartstilsynet finner det nødvendig ut fra formålsbestemmelsen i § 37, kan det i særlige tilfeller gis avslag for lengre tid eller for andre forhold enn nevnt i forskriften.
Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på antall og type lovbrudd, arbeidssted og type stilling, eller om den straffbare handlingen er begått på lufthavn, luftfartsanlegg eller i luftfartøy. Det kan også legges vekt på andre opplysninger fra politi, forsvaret eller annen myndighet.
Ved rettskraftig dom for flykapring eller andre straffbare forhold som innebærer en særlig risiko for sikkerheten i luftfarten, kan Luftfartstilsynet avslå søknaden med virkning for alltid.

§ 51. Tilbakekall av godkjenning

Luftfartstilsynet kan på ethvert tidspunkt foreta ny bakgrunnssjekk. Ny vurdering skal gjøres etter reglene i § 47.
Blir en person med godkjent vandel siktet eller tiltalt for straffbart forhold som kan gi grunnlag for avslag etter reglene i § 47, kan Luftfartstilsynet vedta midlertidig tilbakekall av bakgrunnssjekken inntil saken er rettskraftig avgjort eller henlagt.

§ 52. Varslingsplikt

Rekvirent og utsteder av id-kort som blir kjent med at innehaver av id-kort har begått straffbart forhold og forstår at forholdet kan ha betydning for vandelsgodkjenningen, skal varsle Luftfartstilsynet om dette.

Kapittel IVa. Standard bakgrunnssjekk

§ 53. Standard bakgrunnssjekk

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at personer som skal godkjennes for sentrale posisjoner, eller som har adgang til eller ansvar for sikkerhetskontroll av frakt, post, forsyninger og andre gjenstander som skal inn på sikkerhetsbegrenset område, ikke representerer en risiko for sikkerheten i luftfarten. Bestemmelsene skal også bidra til å sikre allmennhetens tillit til sivil luftfart.
Luftfartstilsynet foretar standard bakgrunnssjekk av personer i virksomheter som utfører oppgaver som nevnt i forordning (EU) 2015/1998 punkt 11.1.2, eller hvor det i forskrift eller enkeltvedtak er stilt krav om at deres personell må bestå kravene til standard bakgrunnssjekk.

§ 54. Søknad

Alle som faller inn under § 53 andre ledd må søke om standard bakgrunnssjekk. Søknad om standard bakgrunnssjekk skal fremmes gjennom Altinn. Søker må fremlegge opplysninger om utdannelse og ansettelsesforhold de siste fem år og uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41.
Søker som innehar sikkerhetsklarering eller adgangsklarering i henhold til sikkerhetsloven anses å oppfylle krav for standard bakgrunnssjekk. Bakgrunnssjekk kan ikke utstedes med lengre gyldighet enn klareringens varighet.
Luftfartstilsynet kan der det anses nødvendig, kreve fremlagt utfyllende dokumentasjon.

§ 55. Om uttømmende politiattest

Søker må fremlegge uttømmende politiattest som dekker alle bostedsland de siste fem år. Politiattesten skal ikke være eldre enn 90 dager, og skal foreligge på et skandinavisk språk eller engelsk.
Norsk uttømmende politiattest kan sendes elektronisk. Utenlandske uttømmende politiattester skal sendes i original til Luftfartstilsynet.

§ 56. Verserende saker

Foreligger det siktelse eller tiltale mot en søker, kan Luftfartstilsynet avslå søknad om standard bakgrunnssjekk. Ny søknad kan fremsettes når saken er rettskraftig avgjort eller det foreligger endelig henleggelsesbeslutning.

§ 57. Grunnlag for avslag og fastsetting av karantenetid

Dersom de fremlagte opplysningene gir grunn til usikkerhet om søkers pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, eller om søker kan representere en risiko mot sikkerheten i luftfarten, skal søknaden avslås. Luftfartstilsynet kan blant annet legge vekt på antall og type lovbrudd, om den straffbare handlingen er begått i tilknytning til utføring av arbeid, arbeidssted og type stilling.
Luftfartstilsynet kan legge vekt på opplysninger som mottas fra politi og andre myndigheter, eller fra lufthavnoperatører og andre luftfartsaktører.
Udokumenterte perioder på mer enn 28 dager kan medføre avslag på søknaden.
Dersom Luftfartstilsynet ikke innvilger søknad om standard bakgrunnssjekk, skal Luftfartstilsynet fastsette karantenetid. Karantenetiden kan ikke være lenger enn fem år.

§ 58. Avvisning av søknad

Luftfartstilsynet skal avvise søknad om standard bakgrunnssjekk dersom søker ikke kan dokumentere et arbeidsforhold der det er krav om godkjent standard bakgrunnssjekk.
Luftfartstilsynet kan avvise søknad om standard bakgrunnssjekk dersom fullstendig dokumentasjon ikke foreligger innen 60 dager fra søknadsdato.

§ 59. Gyldighet

Det skal foretas ny standard bakgrunnssjekk minst hvert tredje år. Søknad om ny standard bakgrunnssjekk må fremmes i god tid før bakgrunnssjekken utløper.
Luftfartstilsynet kan på ethvert tidspunkt foreta ny standard bakgrunnssjekk.

§ 60. Varslingsplikt

Ansvarshavende for sikkerhet i virksomheter som har personell med godkjent standard bakgrunnssjekk er ansvarlig for å varsle dersom noen slutter eller av andre grunner ikke lenger har behov for standard bakgrunnssjekk.
Ansvarshavende for sikkerhet i virksomheter som har personell med godkjent standard bakgrunnssjekk, skal varsle Luftfartstilsynet dersom han eller hun blir kjent med at noen har begått et alvorlig straffbart forhold som kan ha betydning for godkjenningen.

§ 61. Tilbakekall av godkjenning

Blir en person med godkjent standard bakgrunnssjekk siktet eller tiltalt for et forhold som kan gi grunnlag for avslag etter § 57, kan Luftfartstilsynet vedta midlertidig tilbakekall av godkjent standard bakgrunnssjekk. Luftfartstilsynet kan vurdere tilbakekallet på nytt når saken er rettskraftig avgjort eller det foreligger endelig henleggelsesbeslutning.

§ 62. Utlevering av opplysninger til myndigheter

Luftfartstilsynet kan utlevere opplysninger om personer som har godkjent standard bakgrunnssjekk til relevante myndigheter.
Opplysninger fra søknad om standard bakgrunnssjekk kan utleveres til politiet og andre myndigheter.

§ 63. Opplysninger om status for standard bakgrunnssjekk

Luftfartstilsynet kan opplyse om status for standard bakgrunnssjekk til arbeidsgiveren og ansvarshavende for sikkerhet i virksomheten som han eller hun utfører arbeid for.

Kapittel V. Avsluttende bestemmelser

§ 64. Dispensasjon

Når særlige grunner tilsier det og hensynet til sikkerheten i luftfarten ivaretas, kan Luftfartstilsynet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. Det kan ikke dispenseres fra § 41 første ledd utover de tilfeller som fremkommer av § 41 andre ledd.
Dersom resultatet av en bakgrunnssjekk blir åpenbart urimelig og det er forenlig med bestemmelsen i § 37, kan Luftfartstilsynet i særlige tilfeller dispensere fra reglene i kapittel IV.

§ 65. Beskyttelse av informasjon

Enhver som får tilgang til kommisjonsbeslutningen og de deler av sikkerhetsprogrammene eller annen informasjon som må beskyttes av hensyn til sikkerheten i luftfarten som ledd i arbeid eller oppdrag for en virksomhet, plikter å hindre at uvedkommende får kjennskap til informasjonen. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller oppdraget. Informasjon skal bare gjøres tilgjengelig til personer som har tjenstlig behov for den.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.