Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling.

FOR-2003-12-11-1500 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 2004-01-01 · Sist endret i kraft 2013-01-17
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: alternativ-behandlingsloven

Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling.

§ 1. Formål

Registerordningen for utøvere av alternativ behandling skal bidra til økt ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter for den som oppsøker en registrert alternativ behandler, samt bidra til seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold blant utøvere av alternativ behandling.

§ 2. Frivillig registerordning

Brønnøysundregistrene oppretter og driver et register hvor utøvere av alternativ behandling kan la seg registrere. For å bli registrert må utøver være medlem av en utøverorganisasjon som er godkjent etter § 3, og i tillegg oppfylle vilkårene i § 5.

§ 3. Godkjenning av utøverorganisasjoner

Etter søknad kan Helsedirektoratet godkjenne at utøverorganisasjoner kan inngå i den frivillige registerordningen som nevnt i § 2 dersom organisasjonen har:
  1. Vedtekter som stiller faglige krav til den som ønsker å bli medlem.
  2. Vedtekter som fastsetter yrkesetiske regler som medlemmene er forpliktet til å følge i sin yrkesutøvelse.
  3. Vedtektsfestet at medlemmene må forplikte seg til å drive forsvarlig virksomhet.
  4. Vedtektsfestet at medlemmene må forplikte seg til å gi nødvendig informasjon til pasienten.
  5. Vedtektsfestet at medlemmene må forplikte seg til å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte.
  6. Vedtektsfestet klagerett for pasienter over medlemmenes yrkesfaglige adferd. Klagen skal behandles i et yrkesetisk råd eller særskilt opprettet klageorgan.
  7. Vedtektsfestet mulighet for utelukkelse av medlemmer på nærmere fastsatte vilkår.
  8. Minst 30 medlemmer.
  9. Latt seg registrere i Enhetsregisteret.
Dersom særlige grunner foreligger kan Helsedirektoratet godkjenne utøverorganisasjoner som har færre medlemmer enn det som følger av første ledd nr. 8.
Avslag på søknad om godkjenning av utøverorganisasjon kan påklages til departementet. Ved slik klage gjelder lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.
Etter å ha innhentet uttalelse fra den utøverorganisasjon det gjelder, kan Helsedirektoratet tilbakekalle en tidligere gitt godkjenning helt eller delvis dersom vilkårene for godkjenning ikke lenger er til stede. Tilbakekall av godkjenning kan påklages til departementet. Ved slik klage gjelder lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.
Helsedirektoratet informerer Brønnøysundregistrene om utøverorganisasjoner som er godkjent etter denne bestemmelsen.

§ 4. Plikter for godkjente utøverorganisasjoner

Utøverorganisasjon som er godkjent etter § 3 plikter straks å sende melding til Brønnøysundregistrene dersom et registrert medlem ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert.

§ 5. Vilkår for registrering av utøver

Brønnøysundregistrene registrerer utøver av alternativ behandling i registeret dersom:
  1. Det er dokumentert at utøveren er medlem av organisasjon som er godkjent etter § 3. Utøveren skal oppgi organisasjonsnummer, navn og adresse for utøverorganisasjonen.
  2. Utøveren enten:
    1. er registrert som selvstendig næringsdrivende i Enhetsregisteret,
    2. er deltager i ansvarlig selskap som er registrert i Enhetsregisteret, eller
    3. er ansatt hos arbeidsgiver som er registrert i Enhetsregisteret. Det må fremlegges dokumentasjon på ansettelsesforhold.
  3. Utøveren har innsendt dokumentasjon på at vedkommende har gyldig forsikring for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med behandlingsvirksomhet, eventuelt bekreftelse på ansettelsesforhold og dokumentasjon på at utøverens virksomhet er dekket av arbeidsgivers forsikring eller sikkerhetsstillelse.
  4. Utøveren har oppgitt fødselsnummer eller D-nummer, navn og bostedsadresse, samt organisasjonsnummer, navn og adresse til den enhet hvor den alternative behandling utøves.
  5. Utøveren har oppgitt den tittel eller behandlingsform utøveren ønsker å registreres under.
Brønnøysundregistrene kan i særlige tilfeller registrere utøver av alternativ behandling dersom utøveren kan dokumentere at det foreligger en lignende tilknytning, som oppstilt i første ledd nr. 2 bokstav a) – c), til en virksomhet som er registrert i Enhetsregisteret.
Beslutning om ikke å tillate registrering kan påklages til Helsedirektoratet. Ved slik klage gjelder lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

§ 6. Plikter for registrert utøver av alternativ behandling

Registrert utøver plikter:
  1. Å betale årlig avgift som fastsatt i § 7 dersom utøveren ønsker å opprettholde registreringen.
  2. Å sende inn årlig dokumentasjon som nevnt i § 5 første ledd nr. 3.
  3. Å straks melde fra til Brønnøysundregistrene dersom vilkårene for registrering etter § 5 første ledd nr. 1, 2 og 3 ikke lenger er oppfylt, eller dersom utøveren ikke lenger ønsker å være registrert.
  4. Å straks melde fra til Brønnøysundregistrene ved bytte av arbeidsgiver, jf. § 5 første ledd nr. 4.
Departementet kan fastsette nærmere frister for innsending av dokumentasjon som nevnt i første ledd nr. 2.

§ 7. Registreringsgebyr og årlig avgift

Ved førstegangsregistrering skal utøveren betale et registreringsgebyr.
Registrert utøver skal etter førstegangsregistrering betale en årlig avgift for å opprettholde registreringen.
Størrelsen på registreringsgebyr og årlig avgift etter første og andre ledd fastsettes av departementet. Det betales full avgift selv om utøveren bare er registrert en del av året. Brønnøysundregistrene krever inn registreringsgebyr og årlig avgift.
Departementet kan fastsette nærmere frister for betaling av registreringsgebyr og årlig avgift etter første og andre ledd.

§ 8. Utelukkelse fra registeret

Utøver som ikke lenger oppfyller vilkårene for registrering etter § 3 – § 7 utelukkes fra registeret.
Selv om vilkårene for registrering er oppfylt kan likevel Brønnøysundregistrene etter begjæring fra Helsedirektoratet beslutte å utelukke en registrert utøver dersom særlige grunner foreligger. Før det begjæres utelukkelse skal Helsedirektoratet ha innhentet uttalelse fra den registrerte utøver. Avgjørelse om utelukkelse kan påklages til departementet. Ved slik klage gjelder lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.
Utøver som etter første ledd er utelukket fra registeret kan registreres på nytt dersom utøveren dokumenterer at vilkårene for registrering igjen er oppfylt og betaler ny registreringsavgift, jf. § 7 første ledd.
Utøver kan også utelukkes fra registeret dersom arbeidsgiver melder fra om opphørt arbeidsforhold, og utøveren ikke innen 4 uker fra opphørt arbeidsforhold dokumenterer at vilkårene etter § 5 igjen er oppfylt. Dersom det innen fristen dokumenteres at vilkårene igjen er oppfylt, skal det ikke betales nytt registreringsgebyr. Knytningen mellom tidligere arbeidsgiver og registrert utøver slettes.

§ 9. Registerets innhold og avgivelse av opplysninger fra registeret

Frivillig register over utøvere av alternativ behandling skal inneholde følgende opplysninger:
  1. Den registrerte utøvers navn, adresse og fødselsnummer eller D-nummer, jf. § 5.
  2. Dato for førstegangsregistrering.
  3. Hvilken enhet den registrerte utøver sin virksomhet igjennom, angitt med organisasjonsnummer, navn og adresse, jf. § 5.
  4. Organisasjonsnummer, navn og adresse på godkjente utøverorganisasjoner som har medlemmer registrert i utøverregisteret, jf. § 3.
  5. Den registrerte utøvers tittel eller den behandlingsform vedkommende utøver, samt organisasjonsnummer, navn og adresse på godkjent utøverorganisasjon som utøveren er medlem av, jf. § 5.
Enhver har rett til å gjøre seg kjent med registrerte opplysninger etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer og D-nummer. Departementet kan bestemme hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelig og bestemme at det kan ilegges gebyr for tjenesten.

§ 10. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2004.

Merknader til forskrift av 11. desember 2003 nr. 1500 om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling

Merknader til § 1. Formål:

Registerordningens formål slik det kommer til uttrykk i forskriftens § 1, er todelt. For det første å bidra til å sikre ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter dersom man oppsøker registrerte utøvere, og for det andre å bidra til økt seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling og forretningsmessig ordnede forhold.
Selv om registerordningen ikke innebærer noen offentlig vurdering eller godkjenning av faglig art av den enkelte behandler eller behandlingsform, vil ordningen inneholde elementer som både går på forretningsmessig seriøsitet og elementer som skal bidra til at det stilles visse faglige og yrkesetiske krav. Begge deler kan bidra til å sikre seriøsitet hos utøverne og kan dermed også bidra til å ivareta pasientsikkerhet.
Av formålsbestemmelsen fremgår at registerordningen skal bidra til økt ivaretakelse av forbrukerrettigheter. Viktige elementer i forbrukersammenheng er blant annet brukernes eller pasientenes selvbestemmelsesrett og mulighetene til å ta opplyste og reelle valg, beskyttelse mot risiko, sannferdighet og redelighet i markedsføringen av tjenestetilbudet, utøvernes etterlevelse av god forretningsskikk og etiske regler, samt mulighet for å kunne klage dersom man opplever å ha grunnlag for det. De vilkår som følger av registerordningen, både for utøverorganisasjonene og den enkelte utøver, skal bidra til ivaretakelse av slike forbrukerrettigheter, jf. særlig forskriftens § 3 og § 5.
Registerordningen skal som nevnt bidra til å ivareta pasientsikkerhet og gi større trygghet for pasientene ved valg av behandler. Ordningen vil innebære større forutsigbarhet for pasientene i den forstand at dersom en utøver er registrert, vil dette blant annet innebære at vedkommendes faglige bakgrunn er i samsvar med krav fastsatt av den enkeltes utøverorganisasjon, og at det foreligger et bransjebasert klageorgan som kan behandle eventuelle klager på en behandling. Det overlates til yrkesorganisasjonene å stille faglige krav og å påse at disse er overholdt når medlemskap innvilges. Det er imidlertid en forutsetning fra det offentliges side at yrkesorganisasjonene stiller slike krav og påser at dette er overholdt når medlemskap innvilges, jf. nærmere om dette under merknadene til § 3 og § 4.
Formålet med forskriften, og dermed registerordningen, er videre å bidra til seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling. Den som ønsker å la seg registrere må være medlem av en godkjent utøverorganisasjon. For at organisasjonen skal kunne godkjennes, må en rekke vilkår av faglig art være oppfylt. Selv om registerordningen ikke innebærer noen vurdering og godkjenning på faglig grunnlag av den enkelte utøverorganisasjon, utøver eller behandlingsform, vil de krav av faglig og forretningsmessig art som stilles til den som ønsker å la seg registrere, kunne bidra til at useriøse utøvere skilles ut.

Merknader til § 2. Frivillig registerordning:

Registeret skal opprettes ved Brønnøysundregistrene, som også skal være ansvarlig for å drive og vedlikeholde registeret.
Registerordningen er åpen for «utøvere av alternativ behandling». Både personer som er helsepersonell etter helsepersonelloven § 3 og som utøver alternativ behandling, og andre som utøver alternativ behandling, kan bli registrert. Det er bare fysiske personer som kan la seg registrere i registerordningen. Juridiske personer, for eksempel selskaper som tilbyr behandlingsvirksomhet, vil ikke kunne bli registrert. Eierne eller ansatte i slike selskaper som faktisk utfører behandlingsvirksomheten, vil kunne registrere seg i registerordningen.
I samsvar med § 3 i lov om alternativ behandling av sykdom mv., er registerordningen frivillig. Registerordningen vil gjelde i forhold til alle typer alternativ behandling som omfattes av loven. Det er ikke krav om at man er registrert for å kunne utøve alternativ behandling. Alle de øvrige bestemmelsene i lov om alternativ behandling av sykdom mv. vil gjelde for utøvere av alternativ behandling, uavhengig av om utøveren er registrert eller ikke.
Forskriftens stedlige virkeområde vil være det samme som lov om alternativ behandling av sykdom mv., jf. lovens § 2 første ledd, hvor det fremgår at loven gjelder den som tilbyr eller utøver alternativ behandling «i riket».
Av lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 2 tredje ledd, fremgår at det med alternativ behandling siktes til «helserelatert behandling», og da i hovedsak slik behandling som skjer utenfor helse- og omsorgstjenesten og som ikke utøves av helsepersonell. Av lovens § 3 fremgår at registerordningen gjelder for den som utøver alternativ behandling. I samsvar med lovens ordlyd vil forskriften, og dermed registerordningen, være avgrenset mot personer som tilbyr eller utøver tjenester som ikke kan sies å være «helserelatert behandling». Dette innebærer en avgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot økt fysisk og psykisk velvære, skjønnhetspleie eller andre tjenester med mer kosmetisk formål, tjenester som i hovedsak må sies å rette seg mot personlig selvutvikling (for eksempel enkelte former for meditasjon) og lignende. Utøvere av slike tjenester kan ikke bli registrert, og deres utøverorganisasjoner kan av samme grunn heller ikke bli godkjent i henhold til registerordningen.
Den nærmere avgrensning mot tjenester som ikke kan sies å være helserelatert behandling vil måtte skje etter en konkret helhetsvurdering, og i første omgang i forbindelse med Helsedirektoratets vurdering av hvilke utøverorganisasjoner som kan bli godkjent, jf. forskriftens § 3. Ved vurderingen av om en organisasjon som søker godkjenning kan sies å drive helserelatert behandling, må direktoratet selv vurdere om det er behov for å innhente råd eller vurdering fra særskilt sakkyndige eller andre.
Selv om det er Helsedirektoratet som godkjenner utøverorganisasjonene, vil det være Brønnøysundregistrene som avgjør om den enkelte utøver oppfyller vilkårene for registrering, jf. forskriftens § 2 og § 5. Brønnøysundregistrene må i den forbindelse påse at utøveren er medlem av en godkjent organisasjon, samt for øvrig oppfyller de vilkår som er fastsatt i forskriften.

Merknader til § 3. Godkjenning av utøverorganisasjoner:

Av bestemmelsens første ledd fremgår at Helsedirektoratet er ansvarlig for godkjenning av utøverorganisasjoner som kan delta i registerordningen. Direktoratet må påse at den enkelte organisasjon oppfyller de vilkår som er fastsatt i forskriften. Vurderingen av om en organisasjon skal godkjennes, må ta utgangspunkt i informasjon som den enkelte organisasjon sender inn. Direktoratet kan utforme særskilt søknadsskjema eller en oversikt over hva slags informasjon utøverorganisasjonene skal sende inn.
I første ledd er det oppstilt ni vilkår som alle må være oppfylt for at en utøverorganisasjon kan bli godkjent. En rekke av disse vilkårene vil indirekte medføre at det stilles krav til den enkelte utøver som er medlem av organisasjonen, jf. blant annet vilkårene om at organisasjonen må ha vedtekter som tilsier at utøveren må forplikte seg til å drive forsvarlig virksomhet, gi nødvendig informasjon til pasienten og å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte. Det er utøverorganisasjonene selv som må fastsette og konkretisere slike krav til medlemmene, samt føre tilsyn med at egne medlemmer overholder disse.
De fleste utøverorganisasjonene har bare medlemmer innenfor en bestemt behandlingsform eller terapiretning. Det finnes imidlertid enkelte utøverorganisasjoner som fremstår som paraplyorganisasjoner og som organiserer medlemmer innenfor en rekke forskjellige behandlingsformer. Typisk eksempel vil kunne være der hvor flere tidligere selvstendige utøverorganisasjoner har slått seg sammen, men fortsatt består av mer eller mindre atskilte enheter knyttet til ulike behandlingsformer/terapiretninger. Utøverorganisasjonen vil til en viss grad kunne fremstå som bestående av flere «underorganisasjoner» eller «del-organisasjoner» som organiserer ulike medlemmer avhengig av hvilken behandlingsform de utøver. I slike tilfeller kan det imidlertid tenkes at en «paraplyorganisasjon» ivaretar enkelte fellesfunksjoner/-organer som alle «underorganisasjonene» skal være underlagt eller forpliktet av. For eksempel kan en paraplyorganisasjon ha et klageorgan eller et yrkesetisk råd som skal være felles for alle «underorganisasjonene.»
Når direktoratet skal ta stilling til om slike paraplyorganisasjoner eller organisasjoner som består av mer eller mindre selvstendige «underorganisasjoner» skal godkjennes, vil direktoratet måtte vurdere om hele utøverorganisasjonen kan godkjennes som sådan, eller om godkjenningen må begrenses til å bare gjelde bestemte «underorganisasjoner». På samme måte vil direktoratet også kunne avslå eller begrense godkjenningen i tilfeller hvor en organisasjon består av flere selvstendige «underorganisasjoner», hvorav enkelte «underorganisasjoner» ikke kan anses for å drive «helserelatert behandling», jf. merknadene til § 2.
Som det vil fremgå kreves det i enkelte av vilkårene at utøverorganisasjonen skal ha vedtekter som for eksempel stiller faglige krav for medlemskap eller fastsetter yrkesetiske regler som medlemmene må følge, jf. vilkår nr. 1 og nr. 2. Med dette menes ikke at den nærmere utforming av slike krav eller regler nødvendigvis må være inntatt i selve vedtektene til organisasjonen. Det vil være tilstrekkelig at det av vedtektene fremgår at det stilles slike krav eller er fastsatt slike regler, at disse vil være avgjørende for rett til medlemskap/bindende for medlemmets yrkesutøvelse og at det er inntatt en henvisning til eller angivelse av hvor disse kan finnes. På bakgrunn av vedtektene skal det være mulig for blant annet organisasjonens medlemmer, helsepersonell, helsemyndigheter og pasienter, å kunne identifisere fagkravene/retningslinjene.
Nr. 1 – faglige krav til den som ønsker å bli medlem av organisasjonen
For at en utøverorganisasjon skal bli godkjent, må organisasjonen ha fastsatt nærmere bestemte faglige krav for rett til medlemskap. Det er opp til organisasjonen selv å fastsette de faglige kravene for medlemskap, og det må fremgå av organisasjonens vedtekter at det stilles slike krav. Dersom fagkravene i seg selv ikke er inntatt i vedtektene, må det som nevnt av vedtektene klart fremgå at det gjelder særskilte fagkrav, eventuelt hvor disse kan finnes og hvem som fastsetter disse. Ved søknad om godkjenning av organisasjonen må redegjørelse for slike fagkrav i så fall vedlegges sammen med vedtektene.
Helsedirektoratet skal kun påse at organisasjonene har vedtekter som stiller faglige krav til den som ønsker å bli medlem i organisasjonen. Det nærmere innhold av disse skal ikke være gjenstand for godkjenning av direktoratet, men direktoratet må påse at de vedtekter som stiller faglige krav for medlemskap ikke er i strid med relevante lover og forskrifter, for eksempel lov om alternativ behandling av sykdom mv., konkurranselovgivningen osv. Eksempel i forhold til sistnevnte kan være dersom vedtektene inneholder bestemmelser som regulerer konkurransen mellom organisasjonenes medlemmer.
Direktoratet må videre foreta en realitetsvurdering av om det kan sies å foreligge klart fastsatte faglige krav. I forskriften er det ikke inntatt noen nærmere regulering av hva slike fagkrav skal inneholde og hvor detaljerte og omfangsrike de skal være, men det skal likevel være mulig både for offentlige myndigheter, den enkelte utøver som ønsker å bli medlem av organisasjonen, pasienter og andre, å identifisere hvilke fagkrav som organisasjonen setter til sine medlemmer. Organisasjonens faglige krav må foreligge i skriftlig form, og beskrivelsen av fagkravene bør være av et slikt omfang og ha et slikt detaljeringsnivå at de mest sentrale bestanddeler av fagkravene eller hovedtrekkene fremgår. Det kreves således et visst minimum av detaljering og presisjonsnivå ved beskrivelsen av fagkrav. Det vil her måtte foretas en helhetsvurdering, men normalt vil vilkåret måtte sies å være oppfylt dersom det klart fremgår hva slags utdanning eller faglig bakgrunn organisasjonen krever at medlemmet skal ha.
Enkelte utøvere mener at deres behandlingsform i hovedsak bygger på naturgitte kunnskaper og evner hos den enkelte utøver, og dermed slik at den enkelte utøver ikke eller bare i mindre utstrekning kan erverve seg slike kunnskaper og evner gjennom teoretiske og praktiske studier. Dette vil typisk gjelde for healing eller terapeutisk berøring. Også organisasjoner for slike utøvergrupper kan godkjennes dersom organisasjonen klart definerer hvilke egenskaper og kunnskaper det enkelte medlem må dokumentere eller beskrive å ha. I slike tilfeller hvor det ikke foreligger klart definerte teoretiske fagkrav i forhold til den terapiform som utøveren benytter seg av, bør det også legges vekt på om det stilles andre krav av mer faglig karakter til medlemmene, for eksempel krav om visse medisinske eller helsefaglige basiskunnskaper, krav om at det enkelte medlem er forpliktet til å motta veiledning eller ha veiledet praksis, osv.
Nr. 2 – yrkesetiske regler for medlemmene
For å kunne bli godkjent må organisasjonene ha fastsatt yrkesetiske regler som det enkelte medlem er forpliktet til å etterleve i sin virksomhetsutøvelse.
I motsetning til faglige krav som særlig vil omhandle hvilke teoretiske og praktiske kunnskaper som kreves før vedkommende utøver kan bli medlem av utøverorganisasjonen, jf. ovenfor, vil yrkesetiske eller fagetiske regler særlig omhandle hvordan den enkelte utøver skal utøve sin virksomhet. Typiske eksempler vil være regler for hvordan utøveren skal utøve den pasientrettede del av virksomheten, hvordan utøveren skal forholde seg til andre alternative behandlere, til helsepersonell eller helsetjenesten, til offentlige helsemyndigheter, hvordan utøveren skal markedsføre sin virksomhet osv.
Yrkesetiske eller fagetiske regler bør også inneholde regler om informasjonsplikt overfor pasienten, plikt til å la pasienten medvirke i behandlingen, plikt til å innhente informert samtykke fra pasienten til behandlingen. I den forbindelse vises det også til bestemmelsens vilkår nr. 3, 4 og 5 som til en viss grad vil kunne overlappe.
I likhet med hva som gjelder i forhold til vurderingen av organisasjonens faglige krav i henhold til vilkår nr. 1, skal direktoratet heller ikke foreta en vurdering av de yrkesetiske reglenes innhold, men kun påse at organisasjonen har fastsatt slike. Hvorvidt den enkelte organisasjon kan sies å ha fastsatt yrkesetiske regler må bero på en helhetsvurdering. Som utgangspunkt skal det ikke stilles for strenge krav, men også her kreves et visst minimum av detaljering og presisjonsnivå ved beskrivelsen av de yrkesetiske reglene før vilkåret kan sies å være oppfylt. De yrkesetiske reglene eller retningslinjene må foreligge i skriftlig form, og bør også være av et slikt omfang at de dekker de mest sentrale aspekter knyttet til yrkesutøvelsen, jf. momentene ovenfor. Også her skal det være mulig både for offentlige myndigheter, den enkelte utøver som ønsker å bli medlem av organisasjonen, pasienter og andre, å identifisere hvilke yrkesetiske regler som organisasjonen setter overfor sine medlemmer. I likhet med hva som gjelder for vilkår nr. 1, må direktoratet også påse at de yrkesetiske reglene ikke er i strid med relevante lover og forskrifter.
Nr. 3 – plikt til å drive forsvarlig virksomhet
For å bli godkjent må utøverorganisasjonen ha vedtektsfestet at organisasjonens medlemmer må forplikte seg til å drive forsvarlig virksomhet.
Vilkåret tydeliggjør at alternative behandlere har en plikt til å utøve sin virksomhet forsvarlig, og at det også på dette området stilles visse faglighets- og kvalitetskrav til utøverne.
Den enkelte utøverorganisasjon må selv vurdere hva som er å anse for forsvarlig virksomhet innenfor den eller de alternative behandlingsformer som organisasjonens medlemmer tilbyr. Innføring av en slik forsvarlighetsplikt gjennom registerordningen vil derfor i første rekke innebære at medlemmene må forplikte seg til å utøve sin virksomhet i henhold til de kvalifikasjoner de besitter og i samsvar med faglige krav og yrkesetiske retningslinjer fastsatt av utøverorganisasjonen.
Videre vil det være opp til den enkelte organisasjon å vurdere i hvilken utstrekning og på hvilken måte den ønsker å utdype innholdet i dette forsvarlighetskravet. I tillegg til det som følger av organisasjonens faglige krav og yrkesetiske retningslinjer, kan det tenkes at organisasjonen utvikler faglige «bransjestandarder» til utfylling eller konkretisering av fagkrav/yrkesetiske retningslinjer. I den grad det foreligger skriftlige retningslinjer eller «bransjestandarder» vil det være naturlig for utøverorganisasjonen å tillegge disse en viss vekt, for eksempel ved behandling av en eventuell klagesak. Ved at det enkelte medlem må forplikte seg til å drive forsvarlig virksomhet, vil også dette inngå som et vurderingstema klageorganet vil måtte vurdere ved pasientklager, jf. nedenfor om vilkår nr. 6.
Nr. 4 – plikt til å gi nødvendig informasjon
For å bli godkjent må utøverorganisasjonen ha vedtektsfestet at organisasjonens medlemmer må forplikte seg til å gi nødvendig informasjon til sine pasienter.
Krav om nødvendig informasjon anses som en sentral pasient-/forbrukerrettighet. At det gis tilstrekkelig informasjon vil være grunnleggende for at pasienten skal kunne foreta veloverveide valg. Informasjonen bør omfatte hva slags behandling som tilbys, i hvilken grad denne kan anses for effektiv, eventuelle bivirkninger, hvor lenge pasienten antas å måtte fortsette med behandlingen før den virker, kostnader forbundet med behandlingen, informasjon om fagspesifikke forklaringsmodeller/virkelighetsforståelse som ligger til grunn for behandlingen osv.
Ved at det enkelte medlem må forplikte seg til å ivareta informasjonsplikten overfor pasienten, vil også dette inngå som et vurderingstema klageorganet vil måtte vurdere ved pasientklager, jf. nedenfor om vilkår nr. 6.
Nr. 5 – plikt til å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte
For å bli godkjent må utøverorganisasjonen ha vedtektsfestet at organisasjonens medlemmer må forplikte seg til å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte. Av § 4 i lov om alternativ behandling av sykdom mv. fremgår at alternative behandlere i tillegg er pålagt taushetsplikt.
Vilkåret innebærer ikke at alternative behandler pålegges en dokumentasjonsplikt tilsvarende den plikt helsepersonell har til å føre journal etter helsepersonelloven § 39 og § 40, og vilkåret innebærer dermed ikke en plikt for behandleren til ut fra en faglig vurdering å sørge for å dokumentere de undersøkelser som er gjort, den behandling som er igangsatt, effekten av disse og lignende.
Med krav om forsvarlig behandling av helse- og personopplysninger, siktes det i denne forskriften imidlertid til at opplysninger som den enkelte utøver får kjennskap til gjennom sin behandlingsvirksomhet, skal oppbevares, behandles og brukes i samsvar med det som følger av personvernregelverket, særlig lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger og forskrift av 15. desember 2000 nr. 1265 til personopplysningsloven. Dersom en utøver velger å føre pasientjournal, vil dette typisk innebære en behandling av helse- og personopplysninger som må skje i samsvar nevnte regelverk. Hovedreglene etter personopplysningsloven er at det for behandling av sensitive personopplysninger (typisk helseopplysninger) vil være nødvendig med konsesjon eller overholdelse av meldeplikt til Datatilsynet. I tillegg må den enkelte utøver ha pasientens samtykke for å behandle personopplysningene (typisk nedtegne opplysninger i en pasientjournal) og utøveren må ved behandlingen av opplysningene overholde de vilkår som følger av eller i medhold av loven. Blant annet er pasienten med hjemmel i personopplysningsloven gitt en rekke rettigheter, for eksempel rett til innsyn, rett til informasjon når det samles inn opplysninger og rett til å kreve retting og/eller sletting av mangelfulle personopplysninger. Utøveren vil måtte sørge for at pasienten kan ivareta sine rettigheter etter loven.
Nr. 6 – klagerett
For å bli godkjent må utøverorganisasjonen ha vedtektsfestet en klagerett for pasienter. En pasient skal kunne klage til organisasjonens yrkesetiske råd eller et særskilt opprettet klageorgan over et medlems yrkesfaglige adferd.
Den enkelte organisasjon bestemmer selv hvordan klageordningen og saksbehandlingen av klager skal organiseres, herunder saksgang ved pasientklager, sammensetning og arbeidsform for klageorganet/yrkesetisk råd og hvilken myndighet klageorganet/yrkesetisk råd skal ha i forhold til organisasjonens øvrige organer. Det forutsettes imidlertid at klageordningen skal være reell, og da i den forstand at pasienten faktisk har mulighet for å klage, at pasienten innen rimelig tid kan få klagen behandlet av organisasjonens klageorgan, og at klagen behandles av et upartisk og habilt klageorgan, sml. forvaltningslovens § 6 om habilitet.
Det er utøverens «yrkesfaglige adferd» som det kan klages på. Begrepet skal tolkes vidt, og det vil således være adgang til å klage på en rekke sider ved virksomheten. Klageorganet skal kunne behandle klager knyttet til «fagligheten» av den gitte behandling, for eksempel om behandlingen har vært i samsvar med det som anses for å være faglige krav og normer for den aktuelle behandlingsformen slik dette er definert eller beskrevet av den aktuelle utøverorganisasjonen. Klageorganet må også kunne behandle klager knyttet til andre aspekter ved behandlerens utøvelse av behandlingsvirksomheten, for eksempel hva slags informasjon som er gitt forut for og underveis i behandlingsforløpet, hvordan behandleren har opptrådt i møtet med pasienten, behandlerens omtale og anbefalinger vedrørende pasientens forhold til den ordinære helsetjeneste eller «skolemedisinsk» behandling, utøverens behandling av helse- og personopplysninger, urimelige økonomiske utlegg for pasienten og lignende. Klageorganet må også kunne behandle klager på at en utøver har drevet virksomhet i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv., for eksempel brudd på reglene om taushetsplikt, reglene om markedsføring eller reglene om hva slags sykdommer eller lidelser utøveren har lov til å behandle.
Klageorganet må være slik sammensatt at det har kompetanse til å behandle saker av faglig karakter, så vel som spørsmål av mer etisk karakter eller forretningsmessig art.
Nr. 7 – mulighet for utelukkelse av medlemmer
For å bli godkjent må utøverorganisasjon ha vedtektsfestet en mulighet for å utelukke eller ekskludere medlemmer på nærmere fastsatte vilkår.
Det er den enkelte utøverorganisasjon som bestemmer hvilket organ som skal ha myndighet til å beslutte utelukkelse/eksklusjon fra organisasjonen. Slik myndighet kan for eksempel være tillagt organisasjonens styre, eventuelt med krav om at styret på forhånd skal ha innhentet uttalelse fra organisasjonens klageorgan eller yrkesetiske råd. Utøverorganisasjonen må selv fastsette den nærmere saksgang og saksbehandlingsregler for denne type saker.
Likedan må organisasjonen selv bestemme hvilke vilkår som må være oppfylt før det kan treffes vedtak om utelukkelse/eksklusjon, og når disse vilkår skal sies å være oppfylt. I Ot.prp.nr.27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., er det om dette vilkåret vist til at særlig hensynet til pasientsikkerhet tilsier at en organisasjon skal kunne utelukke/ekskludere medlemmer og at en slik adgang vil kunne bidra til at useriøse utøvere skilles ut. Utelukkelse/eksklusjon bør derfor være mulig dersom en utøver har drevet virksomhet som er i strid med organisasjonens regelverk, for eksempel de fagetiske retningslinjer, eller dersom utøveren har drevet sin virksomhet i strid med det som av organisasjonen anses for å være faglig forsvarlig innenfor aktuelle behandlingsform eller i strid med det som ellers følger av organisasjonens faglige krav. Det vil være naturlig at klageorganets avgjørelse i klagesaker på utøveren blir tillagt vekt ved vurderingen av om et medlem skal utelukkes/ekskluderes. Utelukkelse/eksklusjon bør også være mulig dersom utøveren driver virksomhet som er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom, for eksempel utfører behandling som han i henhold til loven ikke har adgang til å utføre eller markedsfører virksomheten i strid med loven eller markedsføringsforskriften. Utelukkelse/eksklusjon bør også være mulig dersom utøveren er straffedømt for overtredelse av nevnte lov med forskrifter.
Ved vurderingen av om en utøverorganisasjon skal godkjennes, skal Helsedirektoratet heller ikke i forhold til reglene om utelukkelse/eksklusjon foreta noen faglig vurdering av de nærmere reglers materielle eller prosessuelle innhold, men direktoratet må påse at organisasjonen har vedtektsfestet regler som reelt sett medfører at organisasjonen har mulighet til å utelukke medlemmer på nærmere bestemte vilkår. I likhet med hva som er nevnt tidligere må det imidlertid stilles visse minimumskrav til dette regelverket før vilkåret kan sies å være oppfylt. Som utgangspunkt skal det ikke stilles for strenge krav, men også i disse tilfellene må det kreves et visst minimum av detaljering og presisjonsnivå ved beskrivelsen av den vedtektsfestede muligheten for å utelukke/ekskludere medlemmer før vilkåret kan sies å være oppfylt. Også her må det være mulig både for offentlige myndigheter, den enkelte utøver som ønsker å bli medlem av organisasjonen, pasienter og andre, å identifisere hvilken adgang og på hvilke vilkår utøverorganisasjonen kan utelukke/ekskludere medlemmer.
Nr. 8 – et visst antall medlemmer
For å bli godkjent må utøverorganisasjon ha minst 30 medlemmer. Et slikt minimumsantall medlemmer vil være nødvendig for at organisasjonen skal kunne ha et reelt klageorgan, og for å kunne drive dette klageorganet på en forsvarlig måte. Videre vil det være nødvendig med et visst antall medlemmer slik at organisasjonen har tilgang til nødvendige personellressurser for å kunne drive faglig og yrkesetisk oppdatering og utvikling ovenfor organisasjonens medlemmer.
Med «medlemmer» siktes det i forskriften til fullverdige medlemmer av organisasjonen, og som selv driver eller har drevet behandlingsvirksomhet. Med sistnevnte siktes det til tidligere utøvere som for tiden ikke driver behandlingsrettet virksomhet, for eksempel på grunn av arbeid med tillitsverv i organisasjonen, svangerskapspermisjon, permisjon på grunn av sykdom eller som driver med etter-/videreutdanning. Støttemedlemmer eller studentmedlemmer i organisasjonen vil imidlertid ikke være å anse for «medlemmer» i henhold til bestemmelsen.
For å motvirke eventuelle uheldige utslag av en så vidt bastant regel, er det åpnet for at Helsedirektoratet kan dispensere fra kravet om minst 30 medlemmer dersom særlige grunner tilsier dette, jf. nærmere om dette nedenfor i merknadene til bestemmelsens andre ledd.
Nr. 9 – registrering i Enhetsregisteret
Av hensyn til forenkling og samordning av opplysninger er det hensiktsmessig at utøverorganisasjonenes organisasjonsnummer kan brukes i forhold til registerordningen for utøverne. Utøverorganisasjoner som ønsker å bli godkjent som organisasjoner i registerordningen for alternative behandlere, må derfor være registrert i Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene.
Krav om registrering i Enhetsregisteret gjør at oppdateringer til utøverregisteret kan hentes fra andre registre, og Brønnøysundregistrene vil da ha større mulighet for å følge opp dersom en organisasjon mister sin godkjenning fra Helsedirektoratet.
Av § 3 andre ledd fremgår at Helsedirektoratet kan godkjenne utøverorganisasjoner som har færre medlemmer enn det som følger av første ledd nr. 8 dersom «særlige grunner foreligger». Det vil bare unntaksvis være adgang til å gjøre unntak fra kravet om medlemsantall, og det vises i den forbindelse til ovenstående begrunnelse for å kreve et visst antall medlemmer i en organisasjon.
Det er bare vilkåret om antall medlemmer som kan fravikes, og de øvrige vilkår som følger av forskriftens § 3 første ledd, må uansett være oppfylt for at en utøverorganisasjon skal kunne godkjennes. Dette innebærer at også disse organisasjonene må ha vedtekter som blant annet stiller faglige krav til medlemmene, yrkesetiske regler, en klageordning og mulighet for utelukkelse av medlemmer.
I henhold til femte ledd må Helsedirektoratet informere Brønnøysundregistrene om de til enhver tid godkjente utøverorganisasjoner. Som det fremgår av forskriftens § 2, jf. § 5, vil Brønnøysundregistrene ikke kunne registrere en utøver med mindre han/hun er medlem av en godkjent utøverorganisasjon, og Brønnøysundregistrene må derfor ha oppdatert oversikt over godkjente organisasjoner. Dersom en utøverorganisasjon nedlegges, for eksempel som følge av sammenslåing med en annen utøverorganisasjon, må direktoratet varsle Brønnøysundregistrene. Tilsvarende må Brønnøysundregistrene varsles dersom en organisasjon ikke lenger er godkjent, for eksempel dersom organisasjonen ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning eller dersom direktoratet av andre grunner finner å måtte tilbakekalle en tidligere gitt godkjenning, jf. bestemmelsens fjerde ledd.

Merknader til § 4. Plikter for godkjente utøverorganisasjoner:

For at registeret skal fremstå som troverdig, er det avgjørende at registeret til enhver tid har mest mulig korrekte og oppdaterte opplysninger. Godkjente utøverorganisasjoner er derfor forpliktet til straks å melde fra til Brønnøysundregistrene dersom et registrert medlem ikke lenger oppfyller vilkårene for å være registrert.
Organisasjonen må således sende melding til Brønnøysundregistrene dersom en utøver melder seg ut av organisasjonen eller av andre grunner ikke lenger oppfyller vilkårene for medlemskap. Dersom et medlem har meldt seg ut av en utøverorganisasjon og blitt medlem i en annen godkjent utøverorganisasjon, vil vedkommende oppfylle vilkårene for godkjenning gjennom den nye utøverorganisasjonen. I slike tilfeller bør derfor utøveren og/eller den nye utøverorganisasjonen raskt sende melding til Brønnøysundregistrene slik at utøveren kan opprettholde sin registrering. I disse tilfellene skal det ikke betales nytt registreringsgebyr eller årlig avgift.
På bakgrunn av melding fra utøverorganisasjonene eller den enkelte utøver, må Brønnøysundregistrene sørge for at den som ikke lenger oppfyller vilkårene eller ikke ønsker å inngå i registeret, fjernes fra registeret. Videre vil Brønnøysundregistrene rutinemessig samkjøre registeret med Folkeregisteret slik at personer som er døde eller har meldt flytting ut av landet, fjernes fra utøverregisteret.

Merknader til § 5. Vilkår for registrering av utøver:

I § 5 er det i første ledd oppstilt fire vilkår som må være oppfylt for den enkelte utøver for at utøveren skal kunne bli registrert. Av første ledd vilkår nr. 1 fremgår at det må være dokumentert at den enkelte utøver som ønsker registrering er medlem av en godkjent utøverorganisasjon. At vedkommende er medlem av slik godkjent organisasjon kan dokumenteres enten ved at utøveren i sin søknad om registrering legger ved bekreftelse fra utøverorganisasjonen på at han er medlem, eller ved at godkjente utøverorganisasjoner oversender en fellesoversikt til Brønnøysundregistrene over alle medlemmer av organisasjonen.
I første ledd nr. 2 er det inntatt tre alternative vilkår som skal bidra til å sikre at utøveren driver eller tar sikte på å drive virksomhet av et visst omfang, og således har best mulige forutsetninger for å drive alternativ behandling på en forsvarlig måte. Videre skal disse vilkårene gi en viss trygghet for at vedkommende har en forretningsmessig seriøsitet. Det fremgår at den som ønsker å la seg registrere i registeret, må dokumentere at han/hun utøver alternativ behandling gjennom en virksomhet som er registrert i Enhetsregisteret, jf. lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.
Enhetsregisterets formål er å fremme effektiv utnyttelse og samordning av opplysninger for derigjennom å redusere næringslivets rapporteringsplikter. Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmantallet, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås bedriftsregister, Skattemanntallet for etterskuddspliktige eller fylkesmennenes registre over stiftelser. Andre kan registrere seg frivillig i Enhetsregisteret.
I tråd med registerordningens formål, jf. § 1, skal registrering være forbeholdt de som driver alternativ behandlingsvirksomhet av et visst omfang. For å oppnå dette uten å innføre skjønnsmessige vurderinger er det valgt å oppstille som vilkår at behandleren er registrert som selvstendig næringsdrivende i Enhetsregisteret, jf. § 5 første ledd nr. 2 bokstav a). Hvor utøveren har en tilknytning som nevnt i forskriftens § 5 første ledd nr. 2 bokstav b) og c) følger det av enhetsregisterloven § 4 første ledd jf. § 2 b) nr. 1. og nr. 2 at enheten har registreringsplikt i Enhetsregisteret. I forskriftens § 5 første ledd nr. 2 bokstav b) og c) oppstilles ikke noe krav ut over at enheten, som utøveren har tilknytning til, har oppfylt sin registreringsplikt etter enhetsregisterloven.
I forarbeidene til enhetsregisterloven (Ot.prp.nr.11 (1993–1994) s. 28) er det sagt at det er en forutsetning for å kunne registreres som selvstendig næringsdrivende at det utøves «en økonomisk virksomhet av en viss varighet og omfang. Mer hobbypreget virksomhet vil dermed ikke omfattes ...». Videre uttales det at «Avgrensningen mellom næringsvirksomhet og hobby må foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering der omsetningens størrelse vil være et viktig moment. Et naturlig utgangspunkt er den grensen som gjelder for merverdiavgiftspliktig virksomhet.» Grensen er i dag en omsetning på kr 30.000 for en periode på 12 måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 28.
Registrering som selvstendig næringsdrivende i Enhetsregisteret kan foretas før omsetningsgrensen etter merverdiavgiftsloven § 28 er nådd. Registreringen er gratis. I forbindelse med registreringen vil utøveren måtte gi opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven § 5 og § 6, og utøveren plikter å oppdatere disse opplysningene så lenge vedkommende står registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 15. Tilsvarende vil utøveren være forpliktet til å slette seg fra registeret når næringsvirksomheten er varig opphørt.
Bestemmelsen i forskriftens § 5 første ledd nr. 2 må sees i sammenheng med bestemmelsen i § 5 første ledd nr. 4 hvor det er fastsatt enkelte opplysninger som utøveren må oppgi for å kunne bli registrert. Når opplysningene i henhold til sistnevnte bestemmelse er oppgitt, vil samtidig vilkårene i første ledd nr. 2 bokstav a) og bokstav b) være oppfylt. Når det gjelder bokstav c) vil utøveren i tillegg til de opplysninger som følger av § 5 første ledd nr. 4, også måtte vedlegge dokumentasjon på ansettelsesforhold.
For å ivareta pasientsikkerhet og -beskyttelse, er det i første ledd nr. 3 stilt krav om at den utøver som ønsker å bli registrert, må dokumentere å ha gyldig forsikring eller annen sikkerhetsstillelse som dekker det erstatningsansvar behandleren kan pådra seg ved sin behandlingsvirksomhet, sml. helsepersonelloven § 20. Det er den enkelte utøver som må dokumentere at han har forsikring, for eksempel ved fremleggelse av bekreftelse fra forsikringsselskap eller lignende som viser at vedkommende utøver har slik sikkerhetsstillelse, og utøveren må til enhver tid påse at denne er tilstrekkelig i forhold til den virksomhet han utøver som behandler. Den registrerte utøver må årlig dokumentere gyldig forsikring for å opprettholde registreringen, jf. § 6 nr. 1.
Brønnøysundregistrene skal ikke foreta noen inngående vurdering av den enkelte utøvers forsikring. Registrering skal imidlertid ikke være mulig dersom det fremgår at forsikringen er utilstrekkelig til å dekke det erstatningsansvar behandleren kan pådra seg ved sin behandlingsvirksomhet, for eksempel dersom det fremgår at forsikringen overhodet ikke dekker forhold knyttet til utøverens behandlingsvirksomhet eller dersom det fremstår som uklart om forsikringen vil dekke forhold knyttet til behandlingsvirksomheten.
Av § 5 første ledd nr. 3 følger videre at i de tilfellene hvor utøverens arbeidsgiver stiller nødvendig forsikring eller sikkerhetsstillelse for det økonomiske ansvar behandleren kan pådra seg ved sin behandlingsvirksomhet, for eksempel dersom behandleren er ansatt innenfor den offentlige helsetjenesten eller i et privat selskap som har nødvendig sikkerhetsstillelse som dekker arbeidstakernes erstatningsansvar, skal den som ønsker registrering legge ved bekreftelse på slikt ansettelsesforhold og erklæring eller bekreftelse på at han gjennom dette ansettelsesforhold har den nødvendige forsikring eller sikkerhetsstillelse.
Bestemmelsen i § 5 første ledd nr. 4 skal, sammen med bestemmelsen i nr. 2, gjøre det mulig å entydig identifisere den enkelte registerte utøver, samt til enhver tid gjøre det mulig å skaffe oversikt over hvor den enkelte behandler utøver sin virksomhet, for eksempel dersom utøverorganisasjonen, det offentlige eller andre ønsker å kontakte vedkommende eller formidle informasjon til den enkelte utøver eller en gruppe utøvere. Av § 5 første ledd nr. 4 fremgår derfor at den som ønsker å bli registrert må oppgi fødselsnummer eller D-nummer, navn og bostedsadresse. Såkalt D-nummer benyttes for personer som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer, særlig utenlandske statsborgere bosatt i Norge. Lov om folkeregistrering § 4 regulerer tildeling av D-nummer, og slikt nummer eller fødselsnummer er en forutsetning for å registrere næringsvirksomhet i Norge.
Som nevnt følger det av § 2 at det bare er fysiske personer som kan registreres i registerordningen. Ved at det stilles krav til identifisering ved fødselsnummer/D-nummer oppnås det entydig identifikasjon av den registrerte og at opplysninger om person og adresse kan hentes og oppdateres fra Folkeregisteret.
Videre fremgår av § 5 første ledd nr. 4 at utøveren må oppgi organisasjonsnummer, navn og adresse til den enhet hvor virksomheten utøves. Som nevnt fremgår det av første ledd nr. 2 at utøveren for å bli registrert må utøve sin virksomhet gjennom en enhet som er registrert i Enhetsregisteret.
Av § 5 første ledd nr. 5 fremgår at utøveren skal oppgi den tittel eller den behandlingsform han/hun ønsker å bli registrert under. At tittel eller behandlingsform skal registreres skal særlig gjøre det mulig for forbrukere/pasienter, offentlige myndigheter og andre å identifisere utøvere innenfor ulike behandlingsformer eller utøverorganisasjoner, jf. § 9 første ledd hvor det fremgår at utøverens navn, tittel/behandlingsform og utøverorganisasjon skal fremgå av registeret. Det vil ikke være adgang til å registrere titler som er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv. eller helsepersonelloven.
Enkelte utøvere praktiserer flere behandlingsformer. Dersom man av den grunn ønsker å stå registrert som utøver av flere forskjellige behandlingsformer eller med flere titler, skal det likevel alltid oppgis hva som i henhold til registeret skal fremstå som utøverens hovedbehandlingsform/-tittel. Alternativt kan man velge en mer generell tittel som indikerer at utøveren kan tilby forskjellige behandlingsformer. Dette vil da fremstå som utøverens hovedbehandlingsform/-tittel, og utøveren kan dernest oppgi de behandlingsformer vedkommende tilbyr. Slike mer generelle titler kan for eksempel være tittelen «naturterapeut», «psykoterapeut», men ikke tittel som «alternativ behandler» eller «alternativ medisiner».
I forskriftens § 5 andre ledd er det inntatt en unntaksregel som skal fange opp spesielle tilfeller som bør kunne inngå i registerordningen, men som i utgangspunktet faller utenfor ordlyden i bestemmelsens første ledd, for eksempel dersom det er uklart om vedkommende vil være å anse for «ansatt».
Av § 5 tredje ledd fremgår at en utøver som nektes registrering av Brønnøysundregistrene, kan klage til Helsedirektoratet.
Dersom Brønnøysundregistrene ikke tillater registrering fordi søknaden er ufullstendig eller beheftet med feil, vil utøveren få tilbakemelding om dette slik at vedkommende kan fremlegge de opplysninger som er nødvendig for å bli registrert. I slike tilfeller vil det neppe være aktuelt å klage. Vilkårene for registrering etter forskriftens § 5 første ledd er i stor grad å anse for objektive vilkår, og av den grunn vil det være begrenset behov for en klageadgang. Imidlertid åpner vilkåret om forsikring etter første ledd nr. 2 og unntakshjemmelen etter andre ledd for en viss skjønnsmessig vurdering, og utøveren må derfor ha mulighet for å få beslutningen om ikke å tillate registrering vurdert på nytt av Helsedirektoratet.

Merknader til § 6. Plikter for registrert utøver av alternativ behandling:

Av hensyn til ønsket om et til enhver tid mest mulig korrekt og oppdatert register, samt for å ivareta pasientsikkerhet, er det i første ledd nr. 2 fastsatt at den registrerte årlig må sende inn bekreftelse på at han har gyldig forsikring eller annen sikkerhetsstillelse, jf. merknadene til § 5 første ledd nr. 3.
Av første ledd nr. 4 fremgår at utøveren er pålagt å melde fra dersom han bytter arbeidsgiver. Når det gjelder adresseinformasjon for utøveren og den enhet hvor virksomheten utøves gjennom, vil dette bli oppdatert gjennom samkjøring av utøverregisteret med Folkeregisteret og Enhetsregisteret, jf. for øvrig merknadene til § 5 første ledd nr. 4.

Merknader til § 7. Registreringsgebyr og årlig avgift:

Av første ledd fremgår at den enkelte utøver ved førstegangsregistrering skal betale et registreringsgebyr. Av tredje ledd fremgår at Brønnøysundregistrene krever inn registreringsgebyret. Dersom registreringsgebyret ikke betales, vil utøveren bli utelukket fra registeret, jf. § 8 første ledd.
Tilsvarende fremgår av andre ledd at den som ønsker å opprettholde registreringen, må betale en årlig avgift. Manglende betaling vil medføre utelukkelse fra registeret, jf. § 8 første ledd. Det året førstegangsregistrering skjer og det betales registreringsgebyr, skal det ikke i tillegg betales årlig avgift.
Med hjemmel i tredje ledd fastsetter Helse- og omsorgsdepartementet størrelsen på registreringsgebyr og årlig avgift. Ved forskriftens ikrafttredelse er registreringsgebyret fastsatt til kr 500,- og årlig avgift fastsatt til kr 300,-. Inntekter fra registreringsgebyr og årlig avgift skal dekke etableringskostnader av registeret og dekke årlige driftskostnader. Hvor stort antall utøvere som ønsker å registrere seg, vil således få betydning for størrelsen på henholdsvis registreringsgebyr og årlig avgift.

Merknader til § 8. Utelukkelse fra registeret:

Hvorvidt det er adgang til å utelukke en registrert utøver fra registeret med hjemmel i bestemmelsens første ledd, vil avhenge av om vilkårene for registrering etter forskriftens § 3 – § 7 er oppfylt, og det vises til merknader til disse bestemmelsene.
I bestemmelsens andre ledd er Brønnøysundregistrene gitt adgang til også å kunne utelukke registrerte utøvere selv om vilkårene for registrering i og for seg er oppfylt. Det fremgår at begjæring om utelukkelse bare kan fremsettes av Helsedirektoratet, og enkeltpersoner eller organisasjoner kan ikke begjære Brønnøysundregistrene om å utelukke en utøver. Imidlertid vil disse kunne informere Helsedirektoratet om forhold de mener bør føre til utelukkelse, hvorpå direktoratet må vurdere om de ønsker å fremsette slik begjæring. Slik sett vil for eksempel Brønnøysundregistrene selv, Forbrukerombudet eller Statens helsetilsyn/Fylkesmannen kunne informere direktoratet om forhold som gjør at direktoratet må vurdere om en utøver skal begjæres utelukket fra registeret.
Det fremgår at utelukkelse bare kan skje dersom «særlige grunner» foreligger, og bestemmelsen vil bare unntaksvis kunne komme til anvendelse. De situasjoner hvor bestemmelsen særlig er tenkt å kunne anvendes er der hvor en utøverorganisasjon unnlater eller nekter å ekskludere et medlem på tross av at vedkommende har utøvd eller utøver sin virksomhet som alternativ behandler på en kritikkverdig måte. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom en registrert utøver markedsfører eller driver virksomhet i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv., nekter å etterkomme Forbrukerombudets avgjørelser i forhold til utøverens markedsføringspraksis, er straffedømt for overtredelse av lov om alternativ behandling av sykdom mv., eller flere ganger er «domfelt» av utøverorganisasjonens eget klageorgan. Som følge av unnlatt ekskludering vil utøveren fortsatt være medlem av en godkjent utøverorganisasjon, og slik sett fortsatt oppfylle vilkårene for registrering. Av hensyn til registerets troverdighet og pasienters behov for beskyttelse, skal Brønnøysundregistrene i slike tilfeller kunne utelukke en registrert utøver dersom Helsedirektoratet begjærer dette. Før utelukkelse begjæres skal det ha vært innhentet uttalelse fra utøveren.

Merknader til § 9. Registerets innhold og avgivelse av opplysninger fra registeret:

Bestemmelsens første ledd angir uttømmende de opplysninger eller elementer som skal registreres i registeret. Sett i sammenheng med bestemmelsen i andre ledd, vil oppregningen i første ledd avgrense hvilke opplysninger som skal kunne avgis til enhver med hjemmel i forskriften. Dersom det ønskes innsyn i øvrige opplysninger, for eksempel det bakgrunnsmateriale som utøveren har innsendt sammen med sin søknad om registrering, vil slikt innsyn måtte avgjøres etter alminnelige regler i forvaltningslov og offentlighetslov.
Et formål med registeret er at forbrukeren skal ha mulighet for å gjøre seg kjent med om en eller flere utøvere er registrert i utøverregisteret. I § 9 andre ledd er det derfor fastsatt at opplysningene i registeret som hovedregel skal kunne avgis. Med hjemmel i bestemmelsens tredje punktum kan Helse- og omsorgsdepartementet bestemme hvordan opplysningene i så fall skal gjøres tilgjengelig, for eksempel ved at de kan søkes frem fra nettbasert utgave av registeret. Departementet kan også bestemme om det skal ilegges gebyr for å gjøre opplysninger tilgjengelig.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.