Forskrift om opptak, studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)

FOR-2026-05-08-1479 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2026-08-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for opptak, studier og eksamener ved OsloMet.
(2) For doktorgradsstudier og opptak til doktorgradsstudier gjelder forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet, med tilhørende regelverk.
(3) Strider denne forskriften mot nasjonale lover eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.

Kapittel 2. Grader og utdanninger

§ 2-1. Tildeling av grader

§ 2-2. Utdanninger

(1) OsloMet tildeler følgende grader:
  1. Høgskolekandidat, normert studietid 2 år.
  2. Bachelor, normert studietid 3 år.
  3. Master, normert studietid 1 ½–2 år.
  4. Master, normert studietid 5 år.
  5. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år.
  6. Grunnskolelærer 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år, for studenter med oppstart før 2017.
(2) OsloMet gir videreutdanninger som bygger på fullført høyere utdanning. Universitetet tilbyr også studier av kortere varighet.

§ 2-3. Bachelorgrad

(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av utdanninger på 180 studiepoeng i ett av følgende studieløp:
  1. Studieprogram av 180 studiepoengs omfang i henhold til programplanen for studiet.
  2. Integrert utdanning, yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram med omfang på minst 120 studiepoeng, med tillegg av emner eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng, fastsatt i programplan for studiet. For utenlandske utdanninger eller i særlige tilfeller kan fakultetet også godkjenne andre emnekombinasjoner enn formelt fastsatte enheter på 60 studiepoeng. En slik kombinasjon skal i så fall utgjøre en naturlig faglig enhet.
  3. Fritt sammensatt bachelorgrad i henhold til utfyllende bestemmelser, jf. § 10-1.
  4. Fullførte 3 første studieår (180 studiepoeng) av 4-årig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan. Fullførte 3 første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning kan også utgjøre grunnlaget for en bachelorgrad.

§ 2-4. Tilleggsbetegnelse for graden bachelor

For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold (tilleggsbetegnelsen) på vitnemål som følger:
  1. For bachelorgrad etter § 2-3 første ledd bokstav a: enten: «bachelor i *betegnelse på fagområde eller studieprogram i henhold til programplan*», eventuelt med ytterligere tilleggsangivelse av linje, studieretning eller liknende, eller «bachelor – *betegnelse på lærerutdanning i henhold til forskrift om rammeplan for den aktuelle lærerutdanningen*».
  3. For bachelorgrad etter § 2-3 bokstav c: «bachelor i *betegnelse på faglig hovedområde som den faglige fordypningen på minimum 90 studiepoeng defineres inn under*» som følger: enten «bachelor i helsefag» eller «bachelor i kultur- og samfunnsfag» eller «bachelor i tekniske fag».
  4. For bachelorgrad etter § 2-3 første ledd bokstav d: enten «bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn» når graden er oppnådd på grunnlag av fullførte 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning på respektive studieretning eller «bachelor i grunnskolens undervisningsfag» når graden er oppnådd på grunnlag av fullførte 3 første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning.

§ 2-5. Mastergrad

(1) De generelle krav til mastergrad er fastsatt i universitets- og høyskoleforskriften. Graden tildeles for:
  1. mastergrad av 120 studiepoengs omfang.
  2. integrert mastergrad av 300 studiepoengs omfang.
  3. erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.
(2) I mastergrad etter bokstav a og c skal det inngå et selvstendig arbeid, masteroppgave, av et omfang på minimum 30 studiepoeng. I mastergrad etter bokstav b skal det inngå et selvstendig arbeid, masteroppgave, av et omfang på minimum 20 studiepoeng.
(3) Det selvstendige arbeidet, masteroppgaven, må være gjennomført som en del av masterstudiet ved OsloMet. Unntatt fra dette er grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner.

§ 2-6. Tilleggsbetegnelse for graden master

For oppnådd mastergrad av 1 ½ eller 2 års omfang angis graden på vitnemålet som følger: «master i *betegnelse på studieprogram i henhold til programplan*».

§ 2-7. Tilleggsbetegnelse for graden høgskolekandidat

For oppnådd grad som høgskolekandidat angis graden normalt som «høgskolekandidat i *betegnelse på studieprogrammets navn*» i henhold til programplan.

§ 2-8. Fellesgrader

(1) For grad som tildeles i samarbeid med andre institusjoner, gjelder normalt de samme krav til innhold og sammensetning som ellers.
(2) Det kan for fellesgrader fastsettes unntak for tilknytningskravet etter § 8-2 femte ledd.

Kapittel 3. Studier

§ 3-1. Generelle bestemmelser

(1) Ved OsloMet skal studiene organiseres i studieprogram.
(2) Det skal fastsettes en programplan og emneplan for alle studieprogram og emner som tilbys ved OsloMet. Det skal i programplanen fremgå hvilke vurderinger i studiet som skal inngå på vitnemål, eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift og hvilke vurderingsuttrykk som benyttes.
(3) Alle studenter med opptak til et studieprogram bestående av minimum 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-3. Utdanningsplanen skal bekreftes av studenten hvert semester. Endringer i planen kan gjøres etter avtale mellom OsloMet og studenten.
(4) Et emne ved OsloMet skal normalt være av minimum 10 studiepoengs omfang, og være delelig med 5.

§ 3-2. Etablering, endring og nedlegging av studietilbud

(1) Endringer i programplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Endring i emneplan kan tre i kraft før nytt semester.
(2) Ved vesentlige endringer i emneplan etter publisering, skal berørte studenter informeres senest fire uker før endringen trer i kraft.
(3) Ved nedlegging av studietilbud skal det fastsettes overgangstid for undervisning og eksamen.

§ 3-3. Godkjenning

(1) Tidligere avlagt grad, yrkesutdanning eller annet studieprogram av tre års omfang eller mer som har gitt eget vitnemål fra høgskole som nå er en del av OsloMet, kan ikke konverteres til en bachelorgrad. Tidligere tildelt sivilbibliotekargrad, hovedfagskandidatgrad eller cand.polit.-grad fra høgskole som nå er del av OsloMet kan ikke konverteres til en mastergrad.

§ 3-4. Undervisning

(1) Studieåret ved OsloMet begynner i midten av august og avsluttes i slutten av juni. Rektor kan fastsette undervisningsterminer. Rektor fastsetter dato for studiestart om høsten.
(2) Undervisning og ordinær eksamen avvikles innenfor studieåret.
(3) Praksisstudier, sommerskoler, tre-terminstudier, forkurs, samlingsbaserte studier, oppdragsstudier, internasjonale fellesemner og lignende kan avvikles utenfor studieåret.

§ 3-5. Obligatorisk aktivitet

(1) Krav om aktivitet, som deltagelse i obligatorisk undervisning, innlevering av arbeidskrav eller annet, skal fastsettes i program- eller emneplan.
(2) Studenten har ikke rett til gjentak av godkjent obligatorisk aktivitet.

§ 3-6. Utveksling

(1) Studenten skal i løpet av studiet ha mulighet til å ta deler av utdanningen ved utenlandsk utdanningsinstitusjon, som del av sin bachelor- og/eller mastergrad.
(2) OsloMet kan stille nærmere krav til alle som skal på utveksling. Dette kan være krav til studieprogresjon, hvor langt studenten har kommet i studiet, krav hos mottakerinstitusjonen eller øvrige krav.
(3) Institusjonsansvarlige for skikkethet kan vedta at studenter som er under særskilt skikkethetsvurdering ikke kan reise på utveksling.

§ 3-7. Tilrettelegging av studiesituasjon

(1) OsloMet skal tilrettelegge for at studenter med funksjonsnedsettelser og særskilt behov får likeverdig opplærings- og utdanningsmuligheter. Dersom universell utforming ikke er tilstrekkelig, har studenter med særskilte behov rett til egnet individuell tilrettelegging av lærestedet, undervisning, læringsmidler og eksamen. Tiltakene for å kompensere for funksjonsnedsettelse kan være av fysisk, organisatorisk eller pedagogisk karakter.
(2) En student med særskilt behov for tilrettelegging må innen nærmere angitte frister søke om tilrettelegging av studiesituasjonen. Dersom behovet for tilrettelegging oppstår etter den fastsatte fristen, må søknad sendes så snart som mulig etter at behovet oppstod. Tilretteleggingen skal ikke redusere de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning, og må ikke innebære en uforholdsmessig byrde for institusjonen.

§ 3-8. Tilrettelegging for gravide studenter

(1) En student som er gravid, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-6.
(2) En student som er gravid kan søke om individuell tilrettelegging av studiesituasjonen etter § 3-7 Tilrettelegging av studiesituasjonen.

Kapittel 4. Studierett og permisjon

§ 4-1. Generelt om studierett

(1) Studierett tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet.
(2) Studieretten etableres ved aksept av tilbudet om studieplass, semesterregistrering, betaling av semesteravgift og oppmøte ved studiestart. Unntak i kravet om betaling av semesteravgift gjelder innreisende utvekslingsstudenter på OsloMets utvekslingsavtaler.
(3) Studieretten opphører når studenten skriftlig trekker seg fra studiet eller emnet, når studenten har fullført studiet eller emnet, eller ved tap av studierett, jf. § 4-4.

§ 4-2. Studieprogresjon

(1) Studenten skal normalt følge studieprogresjon fastsatt i programplan.
(2) Dersom studenten er forsinket i studiene i forhold til normert tid, beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg. I tidsberegningen på ett år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestengelse fra universitetet og permisjoner.
(3) Studenten kan søke om utvidet studierett og endring i sin utdanningsplan i henhold til § 3-7 (Tilrettelegging av studiesituasjon).

§ 4-3. Permisjon fra studier

(1) Studenten har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon, omsorg for barn, ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer og når det foreligger andre særlige grunner. Studentene skal innvilges permisjon så lenge behovet tilsier det.
(2) Studenten kan også av øvrige grunner søke om permisjon fra studiene i inntil ett år. Studenten bør da:
  1. det siste studieåret ha avlagt minimum 30 studiepoeng.
  2. ha avlagt minimum 60 studiepoeng siden forrige permisjon.
(3) Student med innvilget permisjon har fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen. For å gå opp til eksamen må studenten være semesterregistrert, ha betalt semesteravgift og oppfylle vilkårene for å gå opp til eksamen etter forskriftens § 6-3 og § 6-4.
(4) Fakultetet avgjør søknader om permisjon.

§ 4-4. Tap av studierett

(1) Studenten kan miste studieretten på et studium i følgende tilfeller:
  2. Studenten gjør ikke de handlinger som er beskrevet i § 4-1 andre ledd, der det er krav om det.
  3. Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid med eventuelt tillegg i tid, jf. § 4-2 andre ledd.
  4. Studenten har ikke avlagt eller bestått eksamen i henhold til utdanningsplan det siste studieåret, uten å ha vært i permisjon.
  5. Studenten har brukt opp antall forsøk til eksamen eller praksisstudier i henhold til bestemmelser i programplan og denne forskriften.
  6. Studenten har fått opptak på grunnlag av falsk eller forfalsket dokumentasjon.
  7. Studenten underveis i studiet mister autorisasjon som var en del av opptakskravene.
  8. Studenter med opptak på visse vilkår som ikke fyller opptakskravene innen den fastsatte fristen.
(2) Fakultetet fatter vedtak om tap av studierett. Avdeling for utdanning kan også fatte vedtak om tap av studierett etter bokstav a.

Kapittel 5. Praksis

§ 5-1. Generelt om praksis

(1) Der praksisstudiet er gjenstand for faglig vurdering skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan vedkommende fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.
(2) For hver praksisperiode skal det som et minimum gis midtveisvurdering, og en sluttvurdering der studentens prestasjoner vurderes med hensyn til læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.
(3) For praksisperioder av kortere varighet kan midtveisvurdering unnlates.
(4) Krav til tilstedeværelse skal fremgå av emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.

§ 5-2. Ved tvil om studenten består praksis

(1) Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.
(2) Varsel skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.

§ 5-3. Ikke bestått praksis

(1) Studenten kan få resultatet «ikke bestått» etter en faglig vurdering, jf. § 5-1 første ledd.
(2) Studenten kan få resultatet «ikke bestått», uten at det er gitt skriftlig varsel på forhånd dersom:
  1. studenten ikke oppfyller kravet til tilstedeværelse eller oppmøte.
  2. der studenten ikke får mulighet til å fullføre praksisperioden på grunn av forhold som skyldes studenten selv.
  3. studenten mot slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.
(3) Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», kan et utvalg oppnevnt av fakultet stadfeste eller oppheve karakteren.

§ 5-4. Bortvisning fra praksis

(1) Der studenten i praksisstudiet viser slik atferd at praksisstedet vurderer at det er uforsvarlig å ha studenten i praksis, kan praksisstedet bortvise studenten.
(2) Praksisstedet skal så snart som mulig varsle fakultetet, med innstilling til avsluttende vurdering og grunnlag for avgjørelsen. Fakultetet fatter vedtak om avslutning av praksis, og studenten får ikke bestått.

§ 5-5. Dokumentert fravær og ny praksis

(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisstudiet kan søke fakultetet om utsatt praksis.
(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser.
(3) Fakultetet avgjør om studenter med fravær fra praksis etter første ledd må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.
(4) Studenter som får vurdert praksis til ikke bestått, må ta hele praksisperioden på nytt, neste gang den arrangeres ordinært.
(5) Dersom studenten får opphevet praksisperioden på grunn av formelle feil skal ny praksisperiode gjennomføres så snart det er mulig.

§ 5-6. Antall forsøk

(1) Ikke bestått praksis teller som ett forsøk. Studenten har adgang til én ny praksisperiode dersom den første ble vurdert til «ikke bestått».
(2) Dersom ny innvilget praksisperiode etter første ledd vurderes til «ikke bestått», kan fakultetet innvilge et tredje siste forsøk, dersom det foreligger særlige grunner til det.

Kapittel 6. Eksamen, sensur og fusk

§ 6-1. Generelle bestemmelser

(1) Med eksamen menes i dette kapittelet en vurdering som vil fremgå på vitnemål eller karakterutskrift. For praksisemner gjelder også kapittel 5.
(2) Eksamensform og tillatte hjelpemidler for eksamen skal fremgå av emneplan.
(3) Med utsatt eksamen menes vurdering som arrangeres for studenter som har hatt dokumentert fravær ved ordinær eksamen etter § 6-6 andre ledd.
(4) Med ny eksamen menes vurdering som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.

§ 6-2. Tilrettelegging av eksamen

(1) Studenten kan søke om tilrettelegging av eksamen. Søknaden må være dokumentert og gi en beskrivelse av tilretteleggingsbehovet.
(2) Tilretteleggingen skal oppveie for de ulemper studenten har i forbindelse med gjennomføring av eksamen. Tilretteleggingen skal ikke redusere de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning og skal ikke innebære en uforholdsmessig byrde for institusjonen.

§ 6-3. Gjennomføring av eksamen

(1) Undervisnings-, eksamens- og oppgavespråket ved OsloMet er norsk, med mindre annet er fastsatt i programplan eller emneplan. Det kan i programplan eller emneplan fastsettes bestemmelser om bruk av engelsk eller andre språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser. Svensk og dansk er likestilt med norsk som undervisnings-, eksamens- og oppgavespråk.
(2) Ved alle eksamensformer skal besvarelsen være innlevert på den måten og innen det tidspunkt som er bestemt.

§ 6-4. Oppmelding til undervisning og eksamen

(1) Oppmelding til ordinær eksamen skal skje etter nærmere angitte frister.
(2) Det er egne frister for oppmelding til ny og utsatt eksamen.
(3) Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at oppmeldingen til eksamen er korrekt i Studentweb.
(4) Det kan i emneplan og programplan settes krav til forkunnskapskrav og progresjonskrav som må være oppfylt for at studenten skal kunne melde seg opp til et emne eller gå videre i utdanningen. Kravet må være faglig begrunnet.

§ 6-5. Vilkår for å avlegge eksamen

(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av emneplan. Det kan stilles krav om at arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, tilstedeværelse eller gjennomført praksis må være oppfylt for å kunne avlegge eksamen.

§ 6-6. Avmelding, trekk og fravær fra eksamen

(1) Fristen for å melde seg av eksamen er 14 dager før eksamensdato, og gjøres av studenten selv i Studentweb. Dersom studenten melder seg av innen fristen regnes det ikke som et forsøk.
(2) Om studenten blir forhindret fra å møte ved eksamen, eller må avbryte eksamen før innleveringsfristen, på grunn av sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker, kan eksamen utsettes og det regnes ikke som et eksamensforsøk. Dokumentasjon på fraværet skal sendes til fakultet senest en uke etter eksamensdatoen.
(3) Om studenten ikke møter til eksamen regnes det som ett forsøk.
(4) Om studenten trekker seg underveis eller ikke leverer innen fristen regnes det som ett forsøk.

§ 6-7. Ny eller utsatt eksamen

(1) Ny og utsatt eksamen arrangeres for studenter med dokumentert fravær til eksamen etter § 6-6 andre ledd eller har strøket ved eksamen.
(2) Ny og utsatt eksamen skal arrangeres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.
(3) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.
(4) Ny og utsatt eksamen har normalt samme vurderingsform som ordinær eksamen. Annen vurderingsform for ny og utsatt eksamen kan unntaksvis fastsettes i emneplan.
(5) For fag eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt dokumentert fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen.

§ 6-8. Antall forsøk til eksamen

(1) Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3 ganger.
(2) Etter søknad kan studenten i særlige tilfeller få innvilget et 4. eksamensforsøk.
(3) Det innvilges ikke 4. forsøk til eksamen dersom studenten har bestått resultat i emnet.
(4) En student som har fått vurdert masteroppgave til ikke bestått, kan levere ny eller omarbeidet masteroppgave én gang. Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller omarbeidet masteroppgave i samme studieprogram om oppgaven er vurdert med bestått resultat.
(5) Studenter på studiet master i økonomi og administrasjon, med fordypning i regnskap og revisjon, som har fått vurdert masteroppgave til D eller E, kan levere ny masteroppgave på nytt grunnlag én gang.
(6) En student som får ikke bestått på bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med egenutformet problemstilling, kan med mindre annet fremgår av programplan levere omarbeidet versjon til sensur én gang.
(7) Det er anledning til å levere omarbeidet versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng ved karakter ikke bestått dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt.
(8) For studenter som har hatt opphold fra et studieprogram i tre år og fått nytt opptak til samme studieprogram, starter studiet på nytt med nye forsøk til eksamen og praksis. For studenter som har hatt opphold fra studiet i mindre enn tre år og som har fått nytt opptak til samme studieprogram, teller tidligere forsøk til eksamen og praksis.

§ 6-9. Privatist

(1) Personer som oppfyller krav til opptak og øvrige vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke har studierett ved OsloMet, kan søke fakultetet om adgang til å avlegge eksamen i emnet som privatist.
(2) Privatisters rettigheter begrenser seg til å gå opp til eksamen i vedkommende emne. Privatister skal gis tilgang til undervisningsmateriale som publiseres til ordinære studenter i emnet.
(3) Privatister skal betale semesteravgift og eksamensavgift innen fastsatte frister i samsvar med retningslinjer for egenbetaling ved OsloMet.
(4) En student med studierett ved OsloMet skal ikke betale eksamensvederlag når hun eller han avlegger eksamen i et emne i et annet studium enn hun eller han har opptak til.
(5) En student som har brukt opp sine eksamensforsøk har ikke adgang til eksamen som privatist i samme emne.

Kapittel 7. Sensur, klage og fusk

§ 7-1. Generelle bestemmelser

(2) For masteroppgaver skal sensuren foreligge innen seks uker etter innleveringsfristen.
(3) Kandidatens identitet skal så langt det er praktisk mulig ikke gjøres kjent for sensor ved skriftlig eksamen.
(4) En kandidat som har levert eksamensbesvarelsen kan ikke unndra seg sensur.
(5) Bruk av sensor skal gå frem av emnebeskrivelse i programplanen.
(6) Hvis det ikke er enighet om karakterfastsettelse, skal det oppnevnes en ny sensor. Den nye sensoren kan være intern eller ekstern og vil være likeverdig opprinnelig sensor/sensorer.

§ 7-2. Rett til begrunnelse

Studenten har i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser rett til begrunnelse for karakterfastsettelsen. Fakultetet bestemmer selv om begrunnelse skal gis muntlig eller skriftlig.

§ 7-3. Klage over karakter

(2) Ved bruk av løpende vurdering skal det fastsettes i emneplanen når klage kan fremsettes.
(3) Karakterfastsettelse ved gruppeeksamen kan påklages individuelt. Om karakteren endres på grunnlag av klagen vil endringen kun gjelde for studenten som har påklaget karakteren.
(4) Klagesensur skal foreligge innen fire uker fra klagefristen utløper.

§ 7-5. Fusk

(1) Fusk på eksamen og obligatorisk aktivitet kan medføre utestengelse og annullering av eksamen eller obligatorisk aktivitet.
(2) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel:
  1. Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  2. Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat
  3. Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette
  4. Ureglementert samarbeid mellom studenter eller gruppe
  5. Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen
  6. Fabrikkering eller forfalskning av data eller kilder
  7. Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter
  8. Å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv
  9. Å levere besvarelse som er utarbeidet av andre enn studenten(e) selv.
(3) Ved mistanke om fusk kan fakultetet holde sensuren tilbake til saken er avklart. Studenten har ikke anledning til å gå opp til ny eksamen i emnet før saken er avgjort.
(4) Når saken er oversendt til nemnd for studentsaker ved OsloMet har studenten etter universitets- og høyskoleloven rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson som dekkes av OsloMet.
(5) Annullering av eksamen som følge av fusk telles som ett forsøk, jf. § 6-8.

Kapittel 8. Vitnemål og sluttdokumentasjon

§ 8-1. Generelle bestemmelser

(1) Fakultetet utsteder vitnemål.
(2) Vitnemål produseres når studenten har fullført sin grad. Samtidig skal det utstedes Diploma Supplement.
(3) Vitnemål og Diploma Supplement publiseres i Vitnemålsportalen.
(4) Studenter som ønsker å forbedre karakter på emner kan søke om å utsette vitnemålet i inntil et år. Det vil fremgå av vitnemålet at karakter har blitt forbedret etter gradsoppnåelse.
(5) Vitnemål på papir kan gis etter søknad, eller der det er uhensiktsmessig med digitalt vitnemål.
(6) Duplikat av tidligere vitnemål på papir vil utstedes digitalt i Vitnemålsportalen.
(7) Vitnemål for fritt sammensatt bachelorgrad kan utstedes etter søknad til fakultet.
(8) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres ved karakterutskrift eller kvalifikasjonsbevis.

§ 8-2. Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

(1) For utstedelse av vitnemål for oppnådd grad eller yrkesutdanning, må minimum 60 studiepoeng som inngår i graden være avlagt ved OsloMet.
(2) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en tidligere tildelt grad, eller som en del av grad eller yrkesutdanning, må studenten i tillegg ha avlagt minimum 60 nye studiepoeng ved OsloMet før det kan tildeles ny grad fra OsloMet.
(3) For ny mastergrad må de nye studiepoengene inkludere en annen masteroppgave enn den oppgaven som inngikk i grunnlaget for den tidligere tildelte mastergraden.
(4) Det kan gjøres unntak fra tilknytningskravet for masterprogram i helse- og sosialfag som bygger på rammeplanstyrte videreutdanninger innenfor samme fagområde, det vil si at rammeplanstyrte videreutdanninger på samme fagområde kan godkjennes som del av graden.
(5) For fellesgrader etter § 2-8 kan det fastsettes unntak fra tilknytningskravet.

Kapittel 9. Opptak til studier ved OsloMet

§ 9-1. Virkeområde for kapittel

(1) Kapittelet gjelder opptak til studiepoenggivende studier ved OsloMet. Kapittelet gjelder også for opptak til forkurs til ingeniørutdanning.
(2) Regler for opptak til doktorgradsstudier er gitt i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet.

§ 9-2. Minstekrav for opptak

(3) Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i henhold til krav i forskrift om opptak til høgare utdanning.
Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatoriske deler av studiet og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet foregår på engelsk.
(4) Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke dekker opptakskravet gjennom formell utdanning, kan få vurdert om de er kvalifiserte for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse kan tilkjennes på grunnlag av kunnskaper søker har fått gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte.
Spesielle opptakskrav gitt i forskrift, rammeplan eller programplan som regulerer opptaket til det aktuelle studiet, gjelder også for søkere som blir kvalifisert for opptak på grunnlag av realkompetanse.
Dersom det åpnes for opptak på grunnlag av realkompetanse må retningslinjer for realkompetansevurdering fastsettes i programplanen.
Ved opptak til forkurs på grunnlag av realkompetanse er det krav til at søkeren er 18 år eller eldre i opptaksåret.
(5) Ved beregningen av det faglige grunnlaget for opptak til masterstudier benyttes karakterene fra de enkelte emnene i det faglige grunnlaget, med vekting ut fra emnenes omfang i studiepoeng. Det faglige grunnlaget defineres i programplanen.
Annen relevant utdanning kan regnes inn i det faglige grunnlaget. Programplanen skal definere prinsippet for hva som er relevant utdanning.
(6) For opptak til masterstudier må søker ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak.
  1. For søkere med bokstavkarakterer er tallverdien for det faglige minstekravet for opptak 2,5, jf. § 9-10. For søkere med karakterer fra gammel norsk karakterskala er minstekravet for opptak 2,75.
  2. Der det faglige grunnlaget er vurdert med både tallkarakterer og bokstavkarakterer og ikke begge grunnlag tilfredsstiller karakterkravet, må det foretas en skjønnsmessig vurdering hvorvidt det faglige minstekravet er tilfredsstilt.
  3. Der det faglige grunnlaget ikke kan poengberegnes, må det foretas en skjønnsmessig vurdering hvorvidt det faglige minstekravet er tilfredsstilt.
(7) For opptak til erfaringsbaserte masterstudier i samsvar med universitets- og høyskoleforskriften § 2-7, kreves i tillegg minst 2 års relevant arbeidserfaring. Det fastsettes i programplanen hva som er relevant arbeidserfaring. Det kan i programplanen fastsettes krav om mer enn 2 års relevant arbeidserfaring. Arbeidserfaringen skal være gjennomført etter endt grunnutdanning, med mindre annet fremgår av programplanen.
(8) Søkere til engelskspråklige masterprogram må dokumentere engelskkunnskaper på høyere nivå, tilsvarende engelsk fra Vg1 i norsk videregående skole (140 årstimer) med karakteren 4 eller bedre. Engelskkunnskaper kan også dokumenteres med tilsvarende engelsktest. Annen dokumentasjon kan godkjennes etter individuell vurdering. Andre krav til engelskkunnskaper som ikke faller inn under nevnt dokumentasjon kan fastsettes i programplanen.

§ 9-3. Frister

(1) Søknadsfrister for opptak til OsloMet kunngjøres samtidig med utlysing av studiene.
(2) All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert ved søknadsfristens utløp. Resultater som har betydning for søknadsbehandlingen, men som foreligger først etter søknadsfristen, kan ettersendes innen fastsatte frister.

§ 9-4. Reservasjon av studieplass

Tildelt studieplass kan reserveres til neste opptak dersom det foreligger tungtveiende grunner, som alvorlig sykdom, innkalling til plikttjeneste, fødsel, adopsjon, uforutsett omsorgsansvar eller lignende.

§ 9-5. Betinget tilbud

(1) Universitetet kan etter nærmere vurdering gi betinget tilbud der søker mangler del(er) av opptaksgrunnlaget. Forutsetningen er at søker kvalifiserer seg før studiet starter.
(2) Søkere med betinget tilbud må dokumentere opptakskravene innen nærmere angitt frist for å beholde tilbudet.

§ 9-6. Trekk av studium

(1) Et studium kan trekkes selv om det er kvalifiserte søkere, dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller økonomiske ressurser til å gi et fullverdig tilbud. Studiet må senest trekkes før tilbud om studieplasser sendes ut.
(2) For studier med rangering etter § 9-11 tiende ledd kan det gjøres unntak dersom det i tilbudsbrevet er tatt forbehold om det.

§ 9-7. Enkeltemner

For opptak til enkeltemner fastsettes egne krav i program- eller emneplanen. Hvis det ved opptak til et enkeltemne skal være avvikende opptakskrav fra hva som er normalt ved programmet emnet tilhører må det spesifiseres særskilt.

§ 9-8. Innpassingsopptak

(1) Innpassingsopptak kan brukes i følgende tilfeller:
  1. Fra og med 2. studieår i grunnutdanninger med ledig kapasitet
  2. For søknader fra søkere som har bestått deler av masterprogrammet det søkes opptak til.
(2) Søkere til innpassingsopptak må dekke de gjeldende opptakskrav til studiet de søker opptak til.
(3) Retningslinjer for innpassingsopptaket må være fastsatt i studiets programplan. Retningslinjene må definere hvilke deler av utdanningen som må være avlagt for å kunne kvalifisere for innpassingsopptak til det aktuelle studieåret og hvordan søkerne skal rangeres.

§ 9-9. Beregning av karakterpoeng og tilleggspoeng på grunnlag av videregående skole

§ 9-10. Beregning av karakterpoeng på grunnlag av høyere utdanning

(1) Følgende tallverdier benyttes for bokstavkarakterer: A = 5 poeng, B = 4 poeng, C = 3 poeng, D = 2 poeng, E = 1 poeng.
(2) Følgende tallverdi benyttes for søkere med kun karakteren bestått: 3 poeng.
(3) Direktør for utdanning kan fastsette andre omregningstabeller for avvikende karaktersystemer.

§ 9-11. Rangering

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne innbyrdes på følgende måte:
  1. Søkere som konkurrerer med karakterpoeng uten tilleggspoeng, rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra det faglige grunnlaget.
  2. Søkere som konkurrerer med tilleggspoeng, rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra det faglige grunnlaget pluss oppnådde tilleggspoeng.
(2) Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Ved lik poengsum gjelder følgende:
  1. Ved for øvrig lik poengsum rangeres eldre søkere foran yngre.
  2. Det kan fastsettes i studiets programplan at det underrepresenterte kjønn skal prioriteres først.
(3) Søkere som har flere mulige rangeringsgrunnlag, skal poengberegnes på den måten som gir gunstigst resultat for søkeren.
(4) Søkere skal i utgangspunktet vurderes etter karakterer fra ECTS-skalaen.
(5) For oppdragsfinansierte studier kan fakultetet selv fastsette andre rangeringsregler for opptak i program- eller emneplan.
(6) Det kan i programplanen fastsettes egne rangeringsregler for opptak i kvote for søkere fra utenfor EU/EØS, jf. § 9-15 andre ledd, uavhengig av øvrige regler fastsatt etter denne forskriften.
(7) Det kan i programplanen fastsettes at søkere rangeres kun på grunnlag av opptaksprøven til studier der opptaksprøve er et krav for å bli kvalifisert for opptak. Rangeringsregler og retningslinjer fastsettes i programplanen.
(8) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes etter denne forskriften og søkere som får godkjent realkompetanse som en del av sitt opptaksgrunnlag, skal rangeres etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av om søkeren har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter rangering på grunnlag av poengberegning.
(9) Dersom det har vist seg umulig å fylle studieplassene på et studium, kan ledige studieplasser etter ordinær søknadsfrist tilbys kvalifiserte søkere uten hensyn til fastsatte rangeringsregler.
(10) Søkere til studier med løpende opptak rangeres på grunnlag av tidspunktet søknaden blir registrert.

§ 9-12. Tilleggspoeng for opptak til masterstudier

(1) Det gis normalt ikke tilleggspoeng for opptak til masterstudier.
(2) Det kan i spesielle tilfeller gis tilleggspoeng (utdanningspoeng) for relevant utdanning utover det faglige grunnlaget på følgende måte: 0,25 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 1 poeng. Det må fremgå av programplanen for det enkelte studium hva som er relevant utdanning.
(3) Det kan i spesielle tilfeller gis tilleggspoeng (praksispoeng) for relevant arbeidserfaring på følgende måte: 0,25 poeng per halvår i inntil 2 år, maksimalt 1 poeng. Det må fremgå av programplanen for det enkelte studium hva som er relevant arbeidserfaring. For opptak til erfaringsbaserte masterstudier i samsvar med universitets- og høyskoleforskriften § 2-7 gis tilleggspoeng kun for arbeidserfaring utover det faglige grunnlaget. Relevant arbeidserfaring må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
(4) I helt spesielle tilfeller kan øvrige tilleggspoeng fastsettes i program- eller emneplanen.

§ 9-13. Tilleggspoeng for opptak til videreutdanninger og PPU

(1) Det gis normalt ikke tilleggspoeng for opptak til videreutdanninger og PPU.
(2) Det kan i spesielle tilfeller gis tilleggspoeng (utdanningspoeng) for relevant utdanning utover det faglige grunnlaget på følgende måte: 0,25 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 1,5 poeng. Det må fremgå av program- eller emneplanen for det enkelte studium hva som er relevant utdanning.
(3) Det kan i spesielle tilfeller gis tilleggspoeng (praksispoeng) for relevant arbeidserfaring utover det faglige grunnlaget på følgende måte: 0,25 poeng per halvår i inntil 5 år, maksimalt 2,5 poeng. Det må fremgå av program- eller emneplanen for det enkelte studium hva som er relevant arbeidserfaring. Arbeidserfaring må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
(4) I helt spesielle tilfeller kan øvrige tilleggspoeng fastsettes i program- eller emneplanen.

§ 9-14. Beregning av karakterpoeng og tilleggspoeng for opptak til forkurs

Regler for karakterpoeng og tilleggspoeng for opptak til forkurs fastsettes i programplanen.

§ 9-15. Kvoter

(1) For opptak til master- og videreutdanninger med tilleggspoeng må eventuell kvotefordeling fastsettes i programplanen. Dersom kvotefordeling ikke er omtalt konkurrerer alle søkere i en kvote.
(3) For opptak til forkurs kan det fastsettes egne kvoter i programplanen.
(4) Det kan i helt spesielle tilfeller fastsettes egne kvoter. Regler for slike kvoter må beskrives i programplanen.
(5) For opptak til masterstudier gis tilbud i kvote for karakterpoeng først. For andre opptak med kvoter hentes tilbud i den minste kvoten først.

Kapittel 10. Utfyllende bestemmelser. Ikrafttredelse

§ 10-1. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser

Rektor, eller det utvalg rektor bemyndiger, kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskriften.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.