Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 2. Formål med utdanningen
§ 3. Kompetanseområder
Helse, sykdom og sykepleie Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling Vitenskapsteori og forskningsmetode Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet Tjenesteutvikling og innovasjon Teknologi og digital kompetanse.
Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie
§ 4. Helse, sykdom og sykepleie – Kunnskap
har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelser, sykdommer og behandling har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling har kunnskap om rus og avhengighet har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter. har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.
§ 5. Helse, sykdom og sykepleie – Ferdigheter
kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, kritisk vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer kan anvende kunnskap om kultur- og språkbakgrunn i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr kan anvende smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.
§ 6. Helse, sykdom og sykepleie – Generell kompetanse
kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til mennesker i palliativ fase kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i pre- og postoperative fase kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn kjenner til beredskapsplaner for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin yrkesutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep. Ferdighetstreningen skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.
Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
§ 7. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap
har bred kunnskap om personsentrert sykepleie har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie har bred kunnskap om kommunikasjon har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
§ 8. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter
kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin yrkesutøvelse kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i møte med pasienter, pårørende og relevant personell kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å støtte pasientens beslutningsprosess gjennom forhåndssamtaler og samvalg, med utgangspunkt i pasientens helsekompetanse.
§ 9. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse
har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, og kan forebygge og bidra til å løse konflikter kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.
Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode
§ 10. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskap
har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.
§ 11. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter
kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
§ 12. Vitenskapsteori og forskningsmetode – Generell kompetanse
kan planlegge og gjennomføre fagutviklings- og/eller kvalitetsforbedringsprosjekter kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
§ 13. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Kunnskap
har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.
§ 14. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Ferdigheter
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin yrkesutøvelse kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i yrkesutøvelsen kan anvende kunnskap om kommunikasjon, undervisning og veiledning i møte med studenter og relevant personell.
§ 15. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Generell kompetanse
kan lede, prioritere og koordinere oppgaver i helse- og omsorgstjenesten har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen yrkesutøvelse har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og systematisk følge opp tiltak for å redusere uønskede hendelser og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenesten kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn kan påvirke ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.
Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon
§ 16. Tjenesteutvikling og innovasjon – Kunnskap
kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
§ 17. Tjenesteutvikling og innovasjon – Ferdigheter
kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.
§ 18. Tjenesteutvikling og innovasjon – Generell kompetanse
kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon som kan forbedre helse- og omsorgstjenesten.
Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse
§ 19. Teknologi og digital kompetanse – Kunnskap
har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
§ 20. Teknologi og digital kompetanse – Ferdigheter
kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.
§ 21. Teknologi og digital kompetanse – Generell kompetanse
har innsikt i hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå.
Kapittel 8. Studiets lengde, oppbygging og praksisstudier
§ 22. Studiets lengde
§ 23. Studiets oppbygging
§ 24. Praksisstudier
generell medisin og medisinske spesialiteter generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter psykisk helse og psykiatri eldreomsorg og geriatri svangerskaps- og barselomsorg pediatri og sykepleie til barn kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmesykepleie e-helse.
Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 25. Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.