Forskrift om kvoteordningen for melk

FOR-2011-12-23-1502 · Landbruks- og matdepartementet · I kraft 2012-01-01 · Sist endret i kraft 2026-06-30
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov-til-a-fremja-umsetnaden-av-jordbruksvaror, forvaltningsloven (med lovkommentar)

Forskrift om kvoteordningen for melk

§ 1. Formål

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.

§ 2. Grunnkvote

Som grunnkvote regnes tildelt og ervervet kvote etter reglene i denne forskriften, jordbruksoppgjøret eller tidligere forskrifter om kvoteordningen for melk. Grunnkvote tilligger landbrukseiendommen og kan omsettes etter reglene i § 8 og § 9a. Eier av flere landbrukseiendommer kan flytte grunnkvote mellom disse, såfremt eiendommene ligger i samme produksjonsregion.
Grunnkvote utgjør grunnkvote foregående kvoteår, tillagt ervervet kvote, fratrukket avhendet kvote, multiplisert med forholdstall for grunnkvote på 1,00 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote.
Grunnkvote bortfaller når det er gått 10 år siden utgangen av det siste kvoteåret det ble registrert leveranse på den.

§ 3. Produksjonsregioner

Med produksjonsregion for kumelkkvoter menes i denne forskriften følgende:
  1. Oslo og Akershus fylker
  2. Østfold og Vestfold fylker
  3. Tidligere Hedmark fylke
  4. Tidligere Oppland fylke
  5. Buskerud fylke
  6. Telemark fylke
  7. Agder fylke
  8. Rogaland fylke
  9. Vestland fylke
  10. Møre og Romsdal fylke
  11. Trøndelag fylke
  12. Nordland fylke
  13. Troms fylke
  14. Finnmark fylke.
Med produksjonsregion for geitemelkkvoter menes i denne forskrift henholdsvis Nord-Norge (fylkene Troms, Finnmark og Nordland) og Sør-Norge.
Uten hensyn til hva som følger ellers av forskriften, kan geitemelkkvote, eller produksjon på slik kvote, ikke flyttes til kommuner uten geitemelkkvote fra før. Geitemelkkvoter kan heller ikke flyttes til kommunene Indre Fosen, Namsskogan, Røyrvik og Ås.
Flytting som nevnt i tredje ledd kan likevel tillates dersom produksjonen på den kvoten som søkes flyttet skal foregå langs etablerte henteruter for geitemelk og meieriet som skal hente melken har behov for den. Slik tillatelse skal ikke danne grunnlag for ytterligere flytting av geitemelkkvote eller -produksjon til kommunen, jf. tredje ledd.

§ 4. Disponibel kvote

Foretak som disponerer grunnkvote kan få beregnet disponibel kvote som grunnlag for melkeproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer. Foretakets disponible kvote kan baseres på flere grunnkvoter i ulike produksjonsregioner, men melkeproduksjon på den enkelte grunnkvote må skje i den produksjonsregionen der grunnkvoten er registrert.
Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjør grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel kvote på 1,01 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote. Kvoteåret starter 1. januar.
Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 707 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, med mindre foretaket har en større historisk leveringsrett etter § 5 eller § 5a. Ved forholdstall for disponibel kvote større enn 1,00 settes produksjonstaket for foretak med historiske leveringsretter til foretakets historiske leveringsrett multiplisert med forholdstallet.
For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2.
Endret ved forskrifter 25 jan 2012 nr. 96 (i kraft 1 mars 2012), 28 juni 2012 nr. 699, 29 nov 2012 nr. 1252, 23 jan 2013 nr. 57 (i kraft 1 mars 2013), 25 juni 2013 nr. 762 (i kraft 1 juli 2013), 25 nov 2013 nr. 1379, 19 feb 2014 nr. 197 (i kraft 1 mars 2014), 27 juni 2014 nr. 891 (i kraft 1 juli 2014 og 1 jan 2015) som endret ved forskrift 24 nov 2014 nr. 1521, 18 nov 2015 nr. 1330 (i kraft 1 jan 2016), 18 nov 2016 nr. 1401 (i kraft 1 jan 2017), 23 aug 2018 nr. 1264, 18 des 2018 nr. 2133 (i kraft 1 jan 2019), 6 des 2019 nr. 1655 (i kraft 1 jan 2020), 3 april 2020 nr. 691, 8 juni 2020 nr. 1660, 18 des 2020 nr. 2966 (i kraft 1 jan 2021), 22 des 2021 nr. 3857 (i kraft 1 jan 2022), 19 des 2022 nr. 2324 (i kraft 1 jan 2023), 13 nov 2023 nr. 1817, 21 des 2023 nr. 2333 (i kraft 1 jan 2024), 29 feb 2024 nr. 472, 29 nov 2024 nr. 3066 (i kraft 1 jan 2025), 30 juni 2025 nr. 1367, 17 des 2025 nr. 2623 (i kraft 1 jan 2026).

§ 5. Historiske leveringsretter

Produksjonstakene i § 4 tredje ledd gjelder ikke for foretak som i medhold av tidligere bestemmelser i forskrift om kvoteordningen for melk har fått fastsatt en høyere historisk leveringsrett enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk.
Dersom innehaver av et melkeproduksjonsforetak også er eier av landbrukseiendom hvor det per 1. januar 2024 tillå grunnkvote på over 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, kan foretaket kreve å få fastsatt en historisk leveringsrett lik størrelsen på denne grunnkvoten, begrenset oppad til 900 000 liter.
Foretak som for 2025 eller 2026, samt etterfølgende kvoteår, har fått beregnet disponibel kvote basert på én eller flere grunnkvoter fra en annen produksjonsregion enn der foretaket har sitt driftssenter, kan fortsatt produsere på disse grunnkvotene.
Historisk leveringsrett videreføres ved brukerskifter.

§ 6. Lokalforedlingskvote

Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer.
Foretak som i ett eller flere av de siste tre årene før 1. januar 2024 produserte mer enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, og der en andel av produksjonen ble foredlet lokalt, får beregnet lokalforedlingskvote på grunnlag av foretakets høyeste årlige produksjonsvolum i denne perioden dersom dette medfører en høyere lokalforedlingskvote enn hva som følger av første ledd.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, settes produksjonstaket til summen av foretakenes lokalforedlingskvoter, begrenset oppad til produksjonstakene i § 4 tredje ledd.

§ 6a. Rekrutteringskvote Troms og Finnmark

Innenfor rammer fastsatt i jordbruksavtalen kan Landbruksdirektoratet etter søknad gi tilsagn om kjøp av kumelkkvote til enhver som er i prosess med å etablere seg som kumelkprodusent i Troms eller Finnmark, og som ikke har disponert grunnkvote i løpet av de siste tre kvoteårene. Tilsagnshaver kan realisere tilsagnet innen tre år dersom vedkommende har finansering til å etablere seg som kumelkprodusent, og er eier av landbrukseiendom som det ikke lå kvote til på tilsagnstidspunktet.
Tilsagn om kjøp av kvote skjer etter søknadsfrist 1. mai. Dersom ikke hele den tilgjengelige kvotemengden er fordelt, kan det gjennomføres ny fordeling med søknadsfrist 1. oktober. Søknaden skal leveres på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Ved etterspørselsoverskudd, fordeles tilgjengelig kvotemengde etter loddtrekning. Søkere som ikke har fylt 36 år i søknadsåret prioriteres. Landbruksdirektoratet fastsetter nærmere regler for gjennomføring av loddtrekningen.
Kjøpt kvote skal tilligge søkers landbrukseiendom, og produseres på denne eiendommen i en periode på ti år regnet fra det kvoteåret kvoten tas i bruk. Kjøpt kvote kan selges tilbake til staten for kr 1,00 per liter innen ti år fra kjøpstidspunktet.

§ 7. Leveranse som utløser overproduksjonsavgift

Dersom flere foretak reelt sett inngår i én felles virksomhet eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeid (driftsfellesskap), skal den ansvarlige svare avgift for det enkelte foretaks leveranse utover kvote i samsvar med første ledd. Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstakene i § 4 tredje ledd, svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere avgift. Har noen av foretakene i driftsfellesskapet en historisk leveringsrett som tilsier et høyere produksjonstak enn det som fremgår av § 4 tredje ledd, legges i stedet dette taket til grunn ved avgiftsberegningen. Driftsfellesskap skal alltid anses å foreligge dersom forholdet er endelig konstatert av landbruksmyndighetene i medhold av forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.
Dersom melken produseres på fellesbeite/-seter i beitesesongen, fordeles leveransen forholdsmessig, som om produksjonen fant sted i deltakernes egne fjøs.
Omsatt foredlet melkeprodukt etter § 6 omregnes til liter levert melk i samsvar med vedlegg 1.

§ 8. Overdragelse av kvote

Eier av landbrukseiendom kan avhende hele eller deler av eiendommens grunnkvote. Inntil 60 % av kvotemengden som ønskes avhendet, kan overdras til eier av landbrukseiendom innenfor samme produksjonsregion, jf. § 3. Den resterende delen skal selges til staten for kr 4,00 per liter, med mindre annet er bestemt i jordbruksavtalen. Den som avhender kvote kan ikke erverve kvote i samme omsetningsrunde.
Grunnkvote kan ikke overdras i den grad det medfører at samlet grunnkvote som tilligger en landbrukseiendom overstiger 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk. Dersom erverver av kvote er innehaver av et foretak med historisk leveringsrett, kan erverv av kvote til egen eiendom likevel tillates opptil et volum tilsvarende den historiske leveringsretten.
Staten kan selge kumelkkvote til eier av landbrukseiendom med grunnkvote ku. Slik kvote kan også selges til eier av landbrukseiendom som har kjøpt kvote privat på mer enn 30 000 liter kumelkkvote.
Ved etterspørselsoverskudd fordeles tilgjengelig kvote likt mellom kjøperne, begrenset oppad til innmeldt mengde innenfor de begrensninger som følger av annet ledd.
Ved kjøp av kvote fra staten betales det kr 4,00 per liter.
Ved kjøp av kvote avsatt til særskilte formål gjelder egne vilkår fastsatt i jordbruksavtalen.

§ 9a. Søknad om avhending av grunnkvote

Frist for søknad om avhending av grunnkvote er 15. august. Søknaden skal leveres i Landbruksdirektoratets elektroniske system for melkekvoter eller på fastsatt skjema.
For avhending av grunnkvote kreves samtykke fra panthavere i den landbrukseiendommen grunnkvoten tilligger. Ved innsending av søknad på fastsatt skjema må samtykke legges ved søknaden. Frist for å legge slikt samtykke frem for Landbruksdirektoratet er 1. september.
Avhending av grunnkvote skal godkjennes av Landbruksdirektoratet, og gis virkning fra påfølgende kvoteår.

§ 9b. Søknad om kjøp av grunnkvote fra staten

Frist for søknad om kjøp av grunnkvote fra staten er 1. oktober. Søknaden skal leveres i Landbruksdirektoratets elektroniske system for melkekvoter eller på fastsatt skjema.
Kjøp skal godkjennes av Landbruksdirektoratet, og gis virkning fra påfølgende kvoteår.

§ 9c. Søknad om flytting av grunnkvote

Flytting av grunnkvote kan søkes om fortløpende. For flytting av grunnkvote kreves samtykke fra panthavere i den landbrukseiendommen grunnkvoten tilligger.
Flytting av grunnkvote skal godkjennes av Landbruksdirektoratet, og kan gis virkning fra godkjenningstidspunkt.

§ 9d. Registrering av disponering av grunnkvote

Disponering av grunnkvote registreres av eier av grunnkvoten i Landbruksdirektoratets elektroniske system for melkekvoter eller på fastsatt skjema. Med disponering menes hvilke foretak som kan produsere på en grunnkvote eller deler av denne.
Frist for registrering av disponering er 15. desember. Disponeringen gis virkning fra påfølgende kvoteår. Dersom disponibel kvote overdras fra et foretak til et annet uten at den disponible kvoten ellers endres (brukerskifte), kan overdragelsen likevel registreres med virkning fra overdragelsestidspunktet.

§ 10. Opplysningsplikt og kontroll

Foretak som får beregnet kvote plikter å gi alle opplysninger som Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.
Landbruksdirektoratet fører kontroll med at vilkårene for kvoteberegningen er oppfylt, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer kvoteordningen. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor.
Det kan foretas stedlig kontroll på de landbrukseiendommer foretaket disponerer.

§ 11. Klage

Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VI.

§ 12. Dispensasjon

§ 15. Endringer i andre forskrifter

Fra det tidspunkt forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:

1. I forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjøres følgende endringer: – – –

2. I forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing skal § 4a annet ledd lyde: – – –

3. I forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren skal § 5 lyde: – – –

4. I forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk skal § 3 lyde: – –

Vedlegg 1: Omregningsfaktorene ved lokal foredling av melk:

ProduktgrupperBeskrivelse
Gjelder både ku- og geitemelk		Omregningsfaktorer
1.– Smør– Smør kjernet av fløte/rømme.21,6
2.– Pultost– Mager hvitost ystet av surmelk.14,0
3.– Helfet brunost, Tinn-type– Brunost der alt kasein er fjernet fra mysen.13,0
4.– Helfet brunost
– Hvitost		– Brunost tilsatt under 30 % melk.
– Fast og halvfast hvitost.		11,0
5.– Rømme
– Fløte		– Syrnet fløte med 30–40 % fett.
– Fløte med 30–40 % fett.		10,0
6.– Brunost med melk– Brunost tilsatt over 30 % melk.8,5
7.– Bløt hvitost– Bløt hvitost.7,5
8.– Smørbar ost
– Rømmegrøt		– Fersk hvitost med smørbar konsistens.
– Brunostprodukt med primlignende konsistens.
– Rømmegrøt.		5,0
9.– Gomme
– Ostekake		– Melkeprodukt med gomme-/grøtkonsistens.
– Kake laget med ost som råstoff.		3,0
10.– Melk
– Spesialprodukt		– Melk uten tilsetning og melk syrnet med yoghurtkultur eller annen bakteriekultur, solgt som konsummelk.
– Spesialprodukt med mer enn 50 % vektandel av melkeråstoff i produktet (kaker, paier etc.).		1,0
11.– Fløteis– Iskrem laget av egen melk og fløte.2,0
12.– Fløteis– Iskrem laget av egen melk og innkjøpt fløte.0,35

Vedlegg 2: Oppkjøpsmengde og pris for den enkelte produksjonsregion.

ProduksjonsregionOppkjøp, literKroner per liter
Tidligere Østfold og Vestfold fylke1 335 40012,50
Oslo og tidligere Akershus fylke750 47412,50
Tidligere Hedmark fylke2 300 69115,50
Tidligere Oppland fylke4 468 14014,00
Tidligere Buskerud fylke876 78010,00
Tidligere Telemark fylke366 34410,00
Agder1 256 13615,50
Rogaland7 139 07315,50
Vestland4 892 49812,50
Møre og Romsdal3 667 11514,00
Trøndelag8 687 13914,00
Nordland2 779 21012,50
Tidligere Troms fylke915 55110,00
Tidligere Finnmark fylke565 44710,00
Totalt40 000 000
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om forvaltningsloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.