Forskrift til gjennomføring av konvensjonen av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag

FOR-1963-05-31-9813 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · I kraft 1965-07-01 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov 1955-12-09-5, bidragsinnkrevingsloven

Forskrift til gjennomføring av konvensjonen av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag

§ 1.

Rettskraftig dom, forvaltningsavgjørelse eller skriftlig avtale om underholdsbidrag til ektefelle, tidligere ektefelle, barn, stebarn eller barnets mor, som er godkjent og tvangskraftig i et annet nordisk land, skal umiddelbart anerkjennes og på begjæring fullbyrdes i Norge uten særskilt stadfesting. Det samme gjelder dommer som ennå ikke er rettskraftige, rettslige kjennelser og beslutninger forutsatt at fullbyrdelse kan skje etter vedkommende lands egen lovgivning.

§ 2.

En bidragsberettiget som oppholder seg her i riket, kan rette begjæring om innkreving av underholdsbidrag i et annet nordisk land til Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer, som sender begjæringen til den kompetente myndighet i innkrevende land. Begjæringen kan også rettes direkte til kompetent myndighet i det land hvor dommen, kjennelsen, beslutningen eller avgjørelsen er truffet eller avtalen er inngått.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer skal påse at vilkårene for anerkjennelse og fullbyrdelse etter konvensjonen artikkel 1 er oppfylt, og skal etter anmodning fra kompetent myndighet i innkrevende land godtgjøre dette, jf. konvensjonen artikkel 3 første ledd.
Fullbyrdelse i Norge etter begjæring fra et annet nordisk land kan bare skje når begjæringen er mottatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer.
Dokumenter som er skrevet på finsk eller islandsk, skal ha vedlagt oversettelse til dansk, norsk eller svensk i den utstrekning dette er nødvendig.

§ 3.

Dersom Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer er i tvil om dommen, kjennelsen, beslutningen, avgjørelsen eller avtalen som ligger til grunn for begjæring om innkreving i Norge fyller vilkårene om tvangskraft etter § 1, skal Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer kreve at den kompetente myndighet i landet hvor dommen, kjennelsen, beslutningen eller avgjørelsen er truffet eller den skriftlige avtalen er inngått, gir slik dokumentasjon som er nødvendig for å godtgjøre at vilkårene for tvangskraft er oppfylt. På samme måte skal det om nødvendig kreves bevis for bidragets størrelse når dette ikke er fastsatt til et bestemt beløp eller fullbyrdelse kreves for et høyere beløp enn fastsatt.

§ 4.

Beløp som kommer inn til Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer eller Innkrevingsmyndigheten, sendes til den kompetente myndighet i det landet som har begjært fullbyrdingen eller til annen mottaker etter anvisning av sist nevnte myndighet.

§ 8.

Disse forskrifter trer i kraft 1. juli 1963.
Samtidig oppheves forskrifter av 11. desember 1931, endret 29. januar 1954 og 10. mai 1957, til gjennomføring av konvensjon av 10. februar 1931 mellom Norge, Danmark, Island og Sverige angående inndriving av underholdsbidrag.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.