Forskrift om hold av storfe

FOR-2004-04-22-665 · Landbruks- og matdepartementet · I kraft 2004-04-22 · Sist endret i kraft 2024-09-02
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: matloven, dyrevelferdsloven

Forskrift om hold av storfe

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos storfe, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for alt oppdrett og hold av storfe.

§ 3. Definisjoner

  • Fiksering: avgrensning av bevegelsesmulighetene slik at dyra ikke kan snu seg, og/eller slik at de ikke kan utføre kroppspleie eller annen normal atferd.
  • Gjødselrist: perforert overdekking av gjødselfelt utenfor dyrenes normale liggested/fôringssted.
  • Klima: lufttemperatur, lufthastighet, luftfuktighet, strålingstemperatur og luftkvalitet.
  • Luftegård: et inngjerdet areal utendørs som tilfredsstiller krav til mosjon, men som ikke er beite.
  • Utegang: driftsformer der dyrenes aktivitets- og/eller fôringsområde er ute hele året.
  • Kalv: storfe opp til 6 måneders alder.
  • Fritt areal: det areal som ikke begrenses av fôringsautomater, bingeskiller eller annet teknisk utstyr.
  • Kutrener: innretning med strømførende bom som dresserer dyret til å gå bakover når det gjør fra seg

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 4. Generelt

Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.

§ 5. Kompetanse

Dyreeier og annet personell som steller og håndterer storfe, skal ha nødvendig kompetanse til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. Dyreeier har ansvar for at slik kompetanse foreligger.

§ 6. Tamhet

Storfe skal ha forsvarlig tamhetsgrad, og kalver skal vennes til mennesker fra tidlig alder.

§ 7. Bygning, rom m.m.

Husdyrrom skal være utformet og innredet slik at dyra ikke påføres eller påfører seg selv skade.
Inngangspartiet til husdyrrom skal være utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god hygiene. Det skal være egnet plass som sikrer at inn- og utlasting av dyr kan foregå på en dyrevernmessig og smittevernmessig sikker måte. I tilknytning til dyrerom skal det være innlagt kaldt og varmt vann. Inngang til/utgang fra husdyrrom skal ha egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr. Personell skal ha adgang til mjølkerom, fôrlager og servicerom uten å måtte gå gjennom dyrerommet eller gangareal hvor det ferdes dyr.
Materialer som brukes i husdyrrom og innredning som storfe kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for dyra, og skal kunne rengjøres.
Strømførende ledning skal ikke brukes som bingeskille eller på annen måte for å avgrense dyras oppholdsplass innendørs.
Det skal ikke brukes tekniske løsninger for utgjødsling og gjødselhåndtering som utelukker bruk av tilstrekkelige mengder strø i husdyrrom.
Storfe skal oppstalles i løsdrift med de unntak som er gitt i overgangsregler i § 32.

§ 8. Inngrep og medisinsk behandling

Inngrep som skjer i annen hensikt enn å gi behandling eller å stille en diagnose, er forbudt.
Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for merking etter merkeforskriften gjennomføres. Nødvendig avhorning og kastrering utført av veterinær med bruk av bedøvelse er også tillatt. Langtidsvirkende smertebehandling fortrinnsvis gitt som injeksjon i forbindelse med det operative inngrepet, skal brukes. Det er ikke tillatt å avhorne storfe som er eldre enn 6 uker.

§ 9. Fiksering og prøvetaking

Det skal finnes innretninger som gjør det mulig å fiksere dyr ved veterinærbehandling, prøvetaking og lignende. Dette gjelder også ved utedrift. Det skal vederlagsfritt ytes nødvendig bistand ved inspeksjon og prøvetaking utført av tilsynsmyndigheten.

§ 10. Mosjon og beite

Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig atferd.
Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.
Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal i løpet av sommerhalvåret sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum
  1. 16 uker dersom beiteområdet ligger i sonene 1–4
  2. 12 uker dersom beiteområdet ligger i sonene 5–7.
Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.
Annet, tredje og fjerde ledd gjelder ikke for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder.

§ 11. Tekniske innretninger

Tekniske innretninger som brukes i husdyrrommet, skal kontrolleres minst én gang daglig. Ved feil på tekniske innretninger, skal funksjoner som vedrører dyras velferd og hygieniske forhold innen rimelig tid kunne ivaretas ved alternative løsninger. Ved strømbrudd skal det finnes alternative løsninger som sikrer tilstrekkelig luftskifte.
Mekaniske utluftingsanlegg skal være tilkoblet alarm som varsler om ventilasjonssvikt. Varslingen skal fungere også ved svikt i strømforsyningen. Alarmsystemet skal prøves jevnlig. Kravet til alarmsystem gjelder ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.

§ 12. Kutrener

Det er ikke tillatt å bruke kutrener over andre dyr enn kyr i melkeproduksjon. Det er ikke tillatt å bruke kutrener over sjuke og brunstige dyr, og i tiden omkring kalving.
Kutrenerbommen skal være montert minimum 50 millimeter over ryggen til kua når den står og eter, og 0,6-0,8 meter bak båsfronten avhengig av type båsfront. Den skal tilpasses individuelt slik at den ikke er til unødig plage for dyret. Bommen skal henge i stabil, horisontal stilling og skal ikke kunne sige eller falle ned. Den skal kunne justeres og fjernes fra enkeltdyr uten bruk av verktøy. Alle bommene på en rekke skal kunne heves samtidig på en enkel måte.
Kutreneren skal ikke stå tilkoblet strøm mer enn det som er nødvendig for å lette renholdet. Pulsenergien og spenningen skal ikke være høyere enn henholdsvis 0,1 J og 3000 V. Det skal tas nødvendige forholdsregler for å unngå utilsiktede strømstøt og krypstrøm til dyrene.
Spenningsgiveren for kutreneren skal ha NEMKO-sertifikat der maksimal pulsenergi og spenning er dokumentert. Spenningsgiveren skal ha en av- og på-bryter som viser om spenningen er på. Spenningsgiveren skal kobles ut automatisk dersom et dyr får 4 strømstøt med korte mellomrom. Automatisk utkobling skal varsles med egen indikator.

§ 13. Klima

Klima i dyras omgivelser skal være tilpasset dyras alder, rase, kondisjon med mere. Dette gjelder både i isolerte og uisolerte husdyrrom. Temperatur og luftfuktighet skal reguleres slik at det er gunstig for dyras trivsel. Alle husdyrrom skal ha romvolum og ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte og luftkvalitet.
Gasser i uheldige konsentrasjoner skal ikke komme inn eller oppstå i rom hvor det er dyr. Støv og annen luftforurensning skal holdes på et lavest mulig nivå, og slik at det ikke gir vesentlig ubehag for dyra og/eller økt risiko for sjukdom. Fôr som avgir skadelige eller irriterende gasser skal ikke tas inn i husdyrrom eller gis til dyra. Dyreholderen skal ha og følge en skriftlig rutine som beskriver hvordan dyra sikres mot skadelige gasser fra blautgjødsel i gjødselkjelleren når gjødsla blir rørt om eller pumpa ut.

§ 14. Lys

Storfe holdt innendørs skal være sikret tilgang på dagslys tilsvarende utelyset mellom kl. 09 og kl. 17. Det skal også være mulighet for kunstig belysning. Dyra skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for dyra. Svakt orienteringslys er tillatt som nattlys.

§ 15. Støy

Storfe skal ikke utsettes for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i dyrerommet er til ulempe for dyra. Varig støy på mer enn 65 dB (A) skal unngås.

§ 16. Brannsikring

Ved valg av materialer, bygningenes konstruksjon og vedlikehold skal det tas hensyn til brannfare. Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med storfe.
Dyra skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødsituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av dyra.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 30 storfe skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann.
Dyreholder skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av det elektriske anlegget minimum hvert 3. år.

Kapittel III. Tilsyn og stell

§ 17. Tilsyn og stell

Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.

§ 18. Sjuke og skadde dyr

Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.

§ 19. Klauvstell

Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres på en kyndig måte ved behov.

§ 20. Renhold

Det skal være godt renhold i alle husdyrrom, og utgjødsling skal skje hver dag. Kravet om daglig utgjødsling gjelder ikke dyr som går på talle eller djupstrø. Strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde dyra tørre og rene. Skrapeganger i løsdriftsfjøs skal skrapes etter behov, men minimum én gang pr. dag.
Utgjødsling og lagring av gjødsel skal foregå på en hygienisk og helsemessig forsvarlig måte.

§ 21. Fôr og vann

Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Alle storfe skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det nyttes individuell, datastyrt fôring. Ved datastyrt, individuell fôring, skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå.
Storfe skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
Fôrings- og vanningsutstyr skal være utformet, montert og vedlikeholdt på slik måte at faren for forurensning av fôr og drikkevann reduseres til et minimum.

§ 21a. Fôring av kalv

Kalv skal fôres minst to ganger daglig.
Kalv skal gis tilstrekkelig mengde råmelk så snart som mulig etter fødsel og senest innen 6 timer.
Kalv skal gis nok grovfôr til å utvikle drøvtyggerfunksjonen. Det er ikke tillatt å fôre kalv på en slik måte at hemoglobinkonsentrasjonen faller under 4,5 mmol/liter blod. Kalv skal fôres med fiberrikt fôr senest fra 2 ukers alder, og dette skal økes jevnt fra minimum 50 gram tørrstoff til minimum 250 gram tørrstoff daglig ved 20 ukers alder.
Kalv skal når den er sjuk eller det er varmt, ha fri tilgang på vann.
Det er ikke tillatt å sette munnkurv eller annen innretning på kalv som hindrer kalvens naturlige atferd, herunder sugeatferd.

Kapittel IV. Oppstalling

§ 22. Oppstalling

Storfe skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass. Okser kan likevel oppstalles på drenerende gulv. Ved oppstalling av okser på bås kan bare bakre halvdel av båsplassen ha drenerende gulv.
Kyr skal ha tilgang på liggeplasser med mykt underlag og tett gulv. Dette gjelder også kviger som har mindre enn 2 måneder igjen til kalving.
Bunnen av fôrkrybbe/fôrbrett skal være hevet i forhold til gulvnivået for å kunne gi dyra normal etestilling.
Båsplass skal være utformet slik at dyra kan stå, ligge og reise/legge seg på normal måte. Båsplassen skal ha tilstrekkelig lengde og bredde slik at dyra kan ligge i båsen. Båsgulv skal ha jevn, ikke glatt overflate. I kortbås skal dyret kunne strekke hodet framover fôrbrettet både når det ligger og når det reiser seg. Krybbekanten skal ikke være for høy, og hodeåpningen skal være så bred at hodet kan passere uten vanskelighet.
Gjødselrister skal ha jevn overflate og være godt sikret mot brudd. Rister med løse stenger skal straks skiftes ut eller utbedres.
Det skal for oppbundne melkekyr være båsskiller mellom hvert eller annenhvert dyr.
Det skal være minst én kalvingsbinge for hvert påbegynte antall av 25 kyr, se overgangsregler i § 32 tredje ledd.
I løsdriftsfjøs skal det for hvert påbegynte antall av 25 kyr være minst én binge som skal benyttes ved behandling av sjuke dyr, og hvor dyr kan holdes fiksert eller bundet i kortere tid i forbindelse med prøvetaking, behandling og tilsvarende behov.
I nybygg for oppstalling av hunndyr skal alle binger ha liggebåser, eller liggeareal med tett gulv der alle dyra kan ligge samtidig. Spaltegulv skal ha en plan, ikke glatt overflate. Spalteåpningen skal være tilpasset dyras størrelse. Spaltebredden skal være like stor i hele plankens lengde. Spalteplanker med skader skal straks skiftes ut.
I løsdriftsfjøs med liggebåser skal det være minst én liggebås pr. storfe i løsdriftsavdelingen. Liggebåsene skal ha tett gulv.

§ 23. Oppholdsplass for kalver (0-6 md.)

Oppstallingsforholdene skal gi kalven mulighet for å legge seg, ligge, reise seg og utføre kroppspleie på en naturlig måte.
Kalv skal ha tørr og trekkfri oppholdsplass, og myk liggeplass med tett og varmeisolerende gulv. For kalv som holdes på tett golv, skal det brukes rikelig mengde strø, eventuelt talle. Gulv skal være utformet slik at dyra ikke kommer til skade. Gulvene skal være tilpasset dyras størrelse og vekt, og ha fast, jevn og stabil flate.
Kalv skal ikke holdes bundet. Kalv skal ikke holdes i enkeltbinger etter åtte ukers alder såfremt det er andre kalver i tilnærmet samme alder i besetningen. Unntak gjelder hvis det foreligger en veterinærattest som sier at kalven må isoleres i egen binge. Kalver oppstallet i gruppe kan fikseres i perioder på maksimum 1/2 time i forbindelse med melkefôring.
Bingeskiller i enkeltbinger skal ha åpninger som tillater kalvene å se og komme i berøring med andre dyr når de står oppreist. Bredden på enkeltbingen skal være minst lik mankehøyden på kalven i stående stilling, og lengden skal være minst kalvens lengde (fra nesespiss til bakre del av bekkenet (tuber ischii)) multiplisert med 1,1.
Fellesbinge skal være minst så stor at alle kalvene kan ligge samtidig. Bingens frie areal skal være minst
  • 1,5 m2 pr. kalv under 150 kg levende vekt.
  • 1,8 m2 pr. kalv mellom 150 og 220 kg.
  • 2,0 m2 pr. kalv over 220 kg levende vekt.
Driftsformer som innebærer at kyr og kalver oppstalles i én og samme fellesbinge, skal inneholde et eget kalvegjemme med tett gulv på minst 0,7 m2 pr. kalv, dog slik at samtlige kalver kan ligge samtidig.
Materialer, innredning og utstyr som brukes i forbindelse med hold av kalv, skal holdes rene og kunne desinfiseres for å redusere smittebelastningen. Gjødsel og fôrrester skal fjernes slik at gassutvikling, insektsplage og forekomst av smågnagere holdes nede.

§ 24. Kaldfjøs

Det skal avsettes særskilt plass til dyr som trenger spesielt tilsyn. I den kalde årstiden skal egnet rom som kan varmes opp, være tilgjengelig for slike dyr, i rimelig nærhet til de andre dyra. Rommet skal være tørt, trekkfritt og med varmeisolerende underlag med rikelig strø.

§ 24a. Utegang

Ved driftsformer med utegang skal bestemmelsene i denne forskriften være oppfylt, med unntak av § 7, § 10, § 11, § 12, § 16 første ledd annet og tredje punktum og annet, tredje og fjerde ledd, § 22 og § 23.
Storfe skal ha tilgang til liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør. Minimumskravet for liggeområde er tre tette vegger og tak, og med mulighet for å tette den fjerde veggen hvis været eller andre forhold tilsier det. Liggeplassen skal være dekket av halm eller lignende materiale som har liten varmeledningsevne og holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være drenert, og den skal ikke ligge slik at vann kan renne inn fra områdene rundt.
Driftsformer som innebærer at kyr og kalver oppstalles sammen, skal inneholde et eget kalvegjemme på den luneste plassen av liggeområdet og hvor eldre dyr ikke har tilgang.
Det skal avsettes særskilt plass for dyr som trenger spesielt tilsyn. I den kalde årstiden skal egnet rom som kan varmes opp være tilgjengelig for slike dyr, i rimelig nærhet til de andre dyra. Rommet skal være tørt, trekkfritt og med varmeisolerende underlag med rikelig strø. Det skal være mulighet til å ta kyr inn i egne kalvings-/sjukebinger før kalving. Slike rom skal være tørre, trekkfrie og med varmeisolerende underlag med rikelig strø.
Grunnen under fôringsplasser og andre sterkt belastede områder skal ha fast dekke. Permanent fôringsplass skal være overbygget. Utearealer som dyr bruker, skal være egnet til formålet og skal kontrolleres jevnlig med henblikk på forhold som kan påføre dyra fare for skader og lidelser.
Det skal være tilgang til et egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr. Det skal være innlagt varmt og kaldt vann.
Bruk av beite i perioder regnes ikke som utegang.

Kapittel V. Administrative bestemmelser

§ 25. Innførsel av storfe fra land utenfor EU

Storfe som innføres fra land utenfor EU skal følges av et sertifikat utstedt av offentlig myndighet hvor det dokumenteres at dyret har blitt håndtert og oppstallet i samsvar med forskriftens krav til hold av storfe.

§ 26. Melding om dyrehold og bygninger til oppstalling

Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderens og dyreholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders kompetanse, jf. § 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.

§ 27. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter denne forskriften.

§ 28. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at dette ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Dispensasjon etter første ledd fra kravet om løsdrift etter § 7 kan bare gis dersom minst halvparten av besetningen er renrasede dyr av bevaringsverdige kuraser.

Kapittel VI. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 31. Ikrafttredelse

§ 32. Overgangsordninger

Kravet om løsdrift etter § 7 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2034 for husdyrrom som ble bygd før 22. april 2004 og som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden.
Kravet etter § 10 tredje ledd om utvidet beitetid og mosjon utenom beitesesongen for storfe som oppstalles i båsfjøs, trer i kraft 1. januar 2024 for båsfjøs som var i bruk 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden.
Kravet om kalvingsbinge etter § 22 sjuende ledd trer i kraft 1. januar 2024 for båsfjøs som var i bruk 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.