Forskrift om fosterhjem

FOR-2023-10-13-1632 · Barne- og familiedepartementet · I kraft 2024-01-01, 2026-07-01 · Sist endret i kraft 2026-07-16
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: barnevernsloven

Forskrift om fosterhjem

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å gi barn i fosterhjem et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, og at barnet blir behandlet hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Forskriften skal bidra til at hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke blir ivaretatt. Barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.
Forskriften skal bidra til at fosterforeldrene settes i stand til å utøve sitt omsorgsansvar for barnet.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder private hjem som ivaretar omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 9-1. Dette inkluderer ordinære fosterhjem, spesialiserte fosterhjem og hjem som tar imot barn på kort varsel som følge av en akuttsituasjon.
For fosterhjem med særlige forutsetninger gjelder forskriften så langt det passer. Forskriftens § 6 og § 16–§ 19 gjelder ikke for dette tiltaket.

§ 3. Samarbeid

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal samarbeide om å gi barnet et trygt og godt fosterhjem med forsvarlig omsorg.
Fosterforeldrene skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær og kontakt med barnet. Fosterforeldrene skal også samarbeide med tjenesteytere som skal bistå barnet og fosterforeldrene. Barnevernstjenesten skal bistå fosterforeldrene i slikt samarbeid.

Kapittel 2. Valg og godkjenning av fosterhjem

§ 4. Krav til fosterforeldre

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem, jf. barnevernsloven § 9-3.
Fosterforeldre skal gjennomføre grunnleggende opplæring, jf. barnevernsloven § 16-3 tredje ledd a. Opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

§ 5. Valg av fosterhjem til det enkelte barn

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barns behov, jf. barnevernsloven § 9-5, og legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Barnevernstjenesten skal i sin vurdering ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Det skal tilstrebes å velge fosterhjem i barnets nærmiljø så fremt hensynet til barnet ikke taler mot dette. Barnet skal få forståelig informasjon og gis anledning til å medvirke ved valg av fosterhjem, jf. barnevernsloven § 1-4.
Fosterhjemmet skal ha de nødvendige forutsetninger for å ivareta det enkelte barns særlige behov. Når barnevernstjenesten vurderer dette, må de særlig se hen til:
  1. Barnets omsorgs- og oppfølgingsbehov
  2. Barnets behov for å opprettholde kontakt med familie, nettverk og nærmiljø
  3. Formålet med fosterhjemstiltaket og forventet varighet
  4. Fosterforeldrenes omsorgs- og samarbeidskompetanse
  5. Fosterforeldrenes familie- og livssituasjon, herunder alder, helse, økonomi, bolig og sosialt nettverk.
Barnevernstjenesten skal innhente opplysninger om fosterforeldrenes helsetilstand.
Ved valg av fosterhjem utenfor omsorgskommunen skal barnevernstjenesten undersøke om fosterhjemskommunen har informasjon om fosterhjemmet.
Barnevernstjenesten skal informere barnets foreldre om mulig valg av fosterhjem. Barnets foreldre har rett til å uttale seg om valg av fosterhjem. Foreldrenes mening skal tas med i barnevernstjenestens vurdering.
Barnevernstjenestens vurdering av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-4, skal dokumenteres.

§ 6. Omsorgskommunens godkjenning av fosterhjem

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet før barnet flytter inn, med mindre godkjenning ikke lar seg gjennomføre når det treffes akuttvedtak eller i en akuttsituasjon treffes vedtak om frivillig opphold i fosterhjem i familie eller nære nettverk. Fosterhjemmet skal i slike tilfeller godkjennes så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn. Fosterhjemmet kan bare godkjennes dersom omsorgskommunen har undersøkt fosterhjemmet og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene i § 4, og at fosterhjemmet har de nødvendige forutsetninger for å ivareta barnets behov, jf. § 5.
Ved godkjenning av fosterhjem utenfor omsorgskommunen, skal barnevernstjenesten informere fosterhjemskommunen om godkjenningen og fosterhjemsplasseringen.

§ 7. Inngåelse av fosterhjemsavtale

Omsorgskommunen skal bruke mal for fosterhjemsavtale når det skal inngås avtale mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 9-7. Ved bruk av fosterhjem som hjelpetiltak, jf. barnevernsloven § 3-2, og ved akuttvedtak etter barnevernsloven kapittel 4, skal malen benyttes så langt den passer.
Avtalen skal om mulig inngås før barnet flytter inn i fosterhjemmet. Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå avtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.

Kapittel 3. Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien

§ 8. Oppfølging av barnet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.
Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets behov, og ta utgangspunkt i barnevernstjenestens plan for oppfølging av barnet, jf. barnevernslovens kapittel 8. Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet, og tett kontakt hvis barnets situasjon tilsier det. Barnet skal få medvirke ved valg av kommunikasjonsform og hyppighet i kontakt med barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten må også ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet.
Hvert barn i fosterhjem skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten. Kontaktpersonen skal aktivt arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, og ha kunnskap om barnets sak.
Barnevernstjenesten skal dokumentere oppfølgingen av barnet og sine vurderinger av om barnet får hjelp og omsorg.

§ 9. Oppfølging av fosterfamilien

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp fosterfamilien, så lenge barnet er i fosterhjemmet, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd.
Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler. Barnevernstjenesten skal gi nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn.
Barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien. Planen skal endres ved behov, i samarbeid med fosterforeldrene.
Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvar for å følge opp fosterfamilier som etaten har ansvar for etter barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Barne-, ungdoms- og familieetaten må gi nødvendig informasjon til omsorgskommunen, som har ansvaret for å følge opp barnet, jf. § 8.

§ 10. Oppfølgingsbesøk

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne ivareta sitt ansvar etter § 8 og § 9, men minimum fire ganger i året. Oppfølgingsbesøkene skal skje ved stedlige besøk.
Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved oppholdet i fosterhjemmet, også uten fosterforeldrene tilstede, og gi barnet informasjon om hvordan opplysninger fra barnet kan bli benyttet. Barnevernstjenesten skal tilstrebe at samisktalende barn får snakke samisk i møte med den som gjennomfører oppfølgingsbesøk.
Dersom barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barnevernstjenesten vedta å redusere antall besøk til minimum to ganger i året. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet og fosterforeldrene får gitt uttrykk for sine meninger, før antall besøk reduseres.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for Barne-, ungdoms- og familieetaten for å ivareta sitt ansvar etter § 9 fjerde ledd.
Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan antall oppfølgingsbesøk jf. første og tredje ledd, reduseres til minimum to ganger i året selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode. Barnevernstjenesten skal orientere statsforvalteren når unntaksadgangen benyttes.
Omfanget av oppfølgingen av varige fosterhjem avtales mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene etter barnevernsloven § 5-12.

§ 11. Informasjon til barnet og fosterhjemmet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal gi barnet tilpasset informasjon om hva det vil si å bo i fosterhjem, og om bakgrunnen for at barnet bor i fosterhjem. Barnevernstjenesten skal avklare med fosterforeldrene hvordan barnet skal bli informert.
Barnevernstjenesten skal gi fosterforeldrene de opplysninger som er nødvendig for at fosterforeldrene skal kunne ivareta omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten skal ved behov gi opplysninger skriftlig.
Barnevernstjenesten skal gi nødvendige opplysninger til barnehage, skole og andre instanser fosterforeldrene skal samarbeide med. Barnevernstjenesten skal orientere fosterforeldrene om at slike opplysninger er gitt og til hvem. Etter avtale med barnevernstjenesten kan fosterforeldrene formidle denne informasjonen.
Barnevernstjenesten skal avklare hvilke opplysninger om barnet som kan gis til fosterforeldrenes egne barn, familie og øvrig nettverk.

§ 12. Flytting av barnet fra fosterhjemmet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal informere fosterforeldrene så tidlig som mulig dersom den vurderer det som aktuelt å flytte barnet ut av fosterhjemmet.

Kapittel 4. Fosterforeldres ansvar

§ 13. Omsorg for barnet

Fosterforeldrene utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten etter vedtak fra barnevernstjenesten eller barneverns- og helsenemnda, eller på vegne av foreldrene etter vedtak fra barnevernstjenesten om frivillig opphold i fosterhjem. Omsorgen skal være forsvarlig og utøves innenfor de rammene barnevernstjenesten fastsetter, jf. barnevernsloven § 5-4, og i samarbeid med foreldrene dersom oppholdet er frivillig.
Ved tvil om hvem som skal ta en avgjørelse som gjelder barnet, skal spørsmålet tas opp med barnevernstjenesten.
Fosterforeldrene skal legge til rette for at barnet får medvirke i alle forhold som vedrører barnet i fosterhjemmet i henhold til barnevernsloven § 1-4. Fosterforeldrene skal høre hva barnet har å si, og legge vekt på barnets synspunkter i samsvar med dets alder og modenhet. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig, jf. barnevernsloven § 9-2.

§ 14. Informasjon til barnevernstjenesten og tilgang til fosterhjemmet

Dersom det inntreffer forhold ved barnet i fosterhjemmet eller i fosterhjemmet for øvrig som barnevernstjenesten bør kjenne til, skal fosterforeldrene så snart som mulig informere barnevernstjenesten. Dette innebærer blant annet at fosterforeldrene skal holde barnevernstjenesten orientert om barnets helse og behov for helsehjelp. Det samme gjelder forhold knyttet til barnets familie og nettverk.
Fosterforeldrene kan for kortere perioder la barnet være hos personer de har tillit til, og barnet kan delta på kortere turer og lignende med slike personer. Feriereiser, barnepass eller lignende utover dette må avklares med barnevernstjenesten. Fosterforeldrene skal informere barnevernstjenesten i god tid dersom de skal flytte til nytt bosted.
Fosterforeldrene skal så tidlig som mulig informere barnevernstjenesten ved samlivsbrudd, og samarbeide med barnevernstjenesten for å ivareta barnet. Barnevernstjenesten må samtidig vurdere om barnet kan fortsette å bo hos en eller begge fosterforeldre, og eventuelt kontakten barnet skal ha med fosterforeldrene.
Fosterforeldrene skal gi barnevernstjenesten og barnets tilsynsperson adgang til hjemmet og til de opplysninger som er nødvendige for å kunne følge opp barnet og fosterfamilien, og føre tilsyn med barnet.

§ 15. Taushetsplikt

Fosterforeldre har taushetsplikt om de forhold de får kjennskap til om barnet og barnets familie, jf. barnevernsloven § 13-1 første og annet ledd. Taushetsplikten gjelder også etter at barnet har flyttet fra fosterhjemmet.
Fosterforeldre kan gi opplysninger til barnehage, skole, andre offentlige instanser og helsepersonell når det er nødvendig for at fosterforeldrene skal kunne utøve omsorgen for barnet i det daglige.
Barnevernstjenesten må avklare hvilke opplysninger om barnet som uten hinder av taushetsplikten kan gis til fosterforeldrenes familie og øvrig nettverk. Ved frivillige opphold må det i tillegg avklares med barnets foreldre hvilke opplysninger som kan gis.

Kapittel 5. Tilsyn

§ 16. Tilsyn med barn i fosterhjem

Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg, og at forutsetningene i vedtaket følges opp. Dette omfatter også tilsyn med at barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn ivaretas på en hensiktsmessig måte, herunder samiske barns særskilte rettigheter.
Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barn i fosterhjem fra barnet flytter inn i fosterhjemmet, og frem til barnet fyller 18 år. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet.
Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan skriftlig avtale at omsorgskommunen skal føre tilsyn.
Omsorgskommunen skal ved godkjenning av fosterhjemmet, orientere både barnet og fosterforeldrene om fosterhjemskommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsyn. Barnet skal informeres om at det når som helst kan ta opp problemer i fosterhjemmet eller i forholdet til barnevernstjenesten. Barnets foreldre må også få slik informasjon. Dersom det ikke er hensyn som taler mot det, bør foreldrene få informasjon om hvem som skal føre tilsyn.

§ 17. Tilsynsperson

Fosterhjemskommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven. Det skal legges vekt på om tilsynspersonen kan ivareta oppgaven over tid. Tilsynspersonen skal ha en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barnevernstjenesten og fosterforeldrene. Der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal det tilstrebes at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet, eller har kompetanse i barnets kulturelle eller språklige bakgrunn.
Fosterhjemskommunen skal gi tilsynspersonen nødvendig opplæring og veiledning. Opplæringen skal blant annet omfatte rammene for barnevernstjenestens ansvar for barnet, tilsynsfunksjonen, samtaler med barn, kunnskap om omsorgssvikt, rapportskriving og barnets rettigheter.

§ 18. Utføring av tilsyn

Tilsynspersonen skal føre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. § 16, og skal ha tilgang til fosterhjemmet så ofte som nødvendig.
Tilsynspersonen skal ta kontakt med barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne meninger skal fritt kunne gi uttrykk for sitt syn på forholdene i fosterhjemmet. Tilsynspersonen skal legge til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er til stede. Barnet skal gis informasjon om videre oppfølging og om hvordan opplysninger fra barnet kan bli benyttet.
Tilsynspersonen skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, og minimum fire ganger i året. Tilsyn skal skje ved stedlige besøk. Er forholdene i fosterhjemmet gode, og barnet samtykker, kan fosterhjemskommunen vedta å redusere tilsynet til minimum to ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal samtykke til redusering av antall tilsyn. Ved vedtak om varig opphold i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-12, skal det føres tilsyn med barnet minimum to ganger i året.
Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at fosterhjemskommunen skal kunne prioritere sine oppgaver etter barnevernsloven på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan antall tilsynsbesøk jf. første og tredje ledd, reduseres til minimum to ganger i året selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år og barnet er under 15 år. Det er en forutsetning at fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode og at barnevernstjenesten i omsorgskommunen samtykker. Barn som er fylt 15 år må samtykke. Fosterhjemskommunen skal orientere statsforvalteren når unntaksadgangen benyttes.

§ 19. Rapportering

Tilsynspersonen skal utarbeide rapport etter hvert tilsyn. Rapporten skal gi en vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet, og skal omtale
  1. hva vurderingene av barnets situasjon bygger på
  2. hvordan barnet er gitt mulighet til å uttrykke sine synspunkter, om det har vært samtaler med barnet og innholdet i disse
  3. om det bør innhentes ytterligere informasjon fra miljøer som barnet er i.
Rapporten sendes umiddelbart til fosterhjemskommunen som kontrollerer at rapporten gir tilstrekkelig informasjon til at formålet med tilsynet må anses ivaretatt. Dersom tilsynspersonen vurderer at det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet skal rapporten samtidig sendes i kopi til barnevernstjenesten i omsorgskommunen. Har rapporten mangler, skal tilsynspersonen skrive tilleggsrapport, og om nødvendig foreta supplerende vurderinger. Fosterhjemskommunen videresender godkjent rapport til barnevernstjenesten i omsorgskommunen, og kopi til barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen og til Bufetat ved tilsyn med barn i fosterhjem som etaten tilbyr. Når rapporten viser alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon, skal fosterhjemskommunen sende kopi av rapporten til statsforvalter.
Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp rapporten, og umiddelbart følge opp forhold som gir grunn til bekymring. Fosterhjemskommunen skal ved etterfølgende tilsyn kontrollere at forholdene er fulgt opp.

Kapittel 6. Ikrafttredelse

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.