Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

FOR-2007-03-16-277 · Justis- og beredskapsdepartementet · I kraft 2008-03-14 · Sist endret i kraft 2016-08-26
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: domstolloven, finnmarksloven

Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder virksomheten ved Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Forskriften utfyller reglene i finnmarksloven kapittel 5.

§ 2. Det overordnede, administrative ansvaret

Domstoladministrasjonen har det overordnede, administrative ansvaret for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.
Finnmarkskommisjonen kan ikke instrueres om utførelsen av utredningsarbeidet, herunder om avgrensningen av utredningsfeltene og rekkefølgen for behandlingen av feltene.

§ 3. Sekretariat

Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal ha sekretariater som kan håndtere henvendelser fra publikum, føre journal og arkiv og utføre andre administrative oppgaver og støttefunksjoner. Domstoladministrasjonen fastsetter den nærmere organiseringen av sekretariatene.

§ 4. Kommisjonens medlemmer og personale

Finnmarkskommisjonens medlemmer utnevnes som tjenestemenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
Til Finnmarkskommisjonen kan det knyttes sakkyndige på forskjellige områder for å bistå kommisjonen i utredningsarbeidet generelt eller i utredningen av enkeltspørsmål.

§ 4a. Oppnevning av utmarksdomstolens medlemmer

Utmarksdomstolens medlemmer konstitueres som embetsmenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 3 nr. 1 bokstav a.
Domstoladministrasjonen kunngjør konstitusjonene. Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling. Domstolloven § 55a til § 55c gjelder så langt det passer. Innstillingen skal første gang omfatte alle medlemmene av utmarksdomstolen samt varamedlemmene.
Innstillingsrådet skal gi Sametinget, Finnmark fylkeskommune og ulike brukerrepresentanter anledning til å uttale seg om sammensetningen før innstilling avgis. Innstillingsrådets primære innstilling kan ikke fravikes uten at departementet har rådført seg med Sametinget og Finnmark fylkeskommune.

§ 5. Interne rettighetsspørsmål innen reindriften

Finnmarkskommisjonen skal bare utrede interne rettighetsspørsmål innen reindriften om reindriftsrett og tilknyttede rettigheter dersom noen med rettslig interesse i en avklaring av spørsmålet krever det.

§ 6. Tana og Neiden

Finnmarkskommisjonen skal ikke utrede rettigheter til fisket i Tana- og Neidenvassdragene.

§ 7. Behandlingen av utskutte rettighetsspørsmål

Kommisjonen kan utrede rettighetsspørsmål som den etter finnmarksloven § 30 tredje ledd har unnlatt å utrede, dersom en av partene begjærer det, det har stor betydning for parten at spørsmålet utredes av kommisjonen, og det kan skje uten vesentlig forsinkelse for utredningen av andre felt.
I tillegg til i rettighetsspørsmål som kommisjonen har utredet i rapporten for vedkommende felt, jf. finnmarksloven § 35, kan kommisjonen mekle i rettighetsspørsmål som den har unnlatt å utrede.

§ 8. Bevissikring

Finnmarkskommisjonen kan innhente forklaringer, dokumenter og annet materiale samt foreta undersøkelser og utredninger m.m. om faktiske og rettslige forhold uavhengig av avgrensningen og rekkefølgen av utredningsfeltene dersom det er ønskelig for å hindre at bevis går tapt.

§ 9. Dekning av særlige utgifter

Utgifter til representanter for interessegrupper som kommisjonen oppnevner etter finnmarksloven § 32 tredje ledd, dekkes over kommisjonens budsjett.

Merknader til forskriften

Forskriften om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark vil utfylle bestemmelsene i finnmarksloven kapittel 5 om kommisjonen og domstolen. Når det gjelder saksbehandling og prosessuelle spørsmål, åpner loven i liten grad for utfyllende forskrifter.

Til § 1 Virkeområde

Første punktum klargjør at forskriften gjelder Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Annet punktum skal i første rekke minne leseren om at forskriften ikke utgjør et selvstendig regelsett som kan leses uavhengig av lovens bestemmelser. For eksempel er grunnlaget for kommisjonens kartlegging fastsatt i loven.
Kommisjonens mandat er i henhold til finnmarksloven § 29, jf. § 5, å kartlegge bestående kollektive og private bruks- og eierrettigheter på den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF 1. juli 2006. Kartleggingen skal skje på grunnlag av «gjeldende nasjonal rett». Om denne formuleringen uttalte Justiskomiteens flertall, jf. Innst.O.nr.80 (2004–2005) side 18-19:
«... Flertallet har vurdert å presisere i lovteksten at kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende norsk rett, men har i stedet valgt formuleringen «gjeldende nasjonal rett» for bedre å få frem at også samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal hensyntas. Folkerettslige kilder vil være relevante i den utstrekning de omfattes av det alminnelige presumsjonsprinsippet. ...»
Utmarksdomstolens oppgave er å dømme i tvister som oppstår i forbindelse med kartleggingen, jf. finnmarksloven § 36. Også utmarksdomstolen skal legge gjeldende rett til grunn på samme måte som andre domstoler skal det i de sakene de får til pådømmelse.

Til § 2 Det overordnede, administrative ansvaret

Første ledd legger det overordnede, administrative ansvaret for kommisjonen og utmarksdomstolen til Domstoladministrasjonen.
Utmarksdomstolen er en domstol og vil ha samme uavhengighet i sin dømmende virksomhet som andre domstoler. Annet ledd fastsetter at også kommisjonen skal være uavhengig i forhold til Domstoladministrasjonen i hvordan den gjennomfører utredningsarbeidet, sml. Innst.O.nr.80 (2004–2005) side 19 der det heter at «flertallet vil bemerke at ansvaret for fremdriften og rekkefølgen i kartleggingsarbeidet legges til Finnmarkskommisjonen». I budsjettspørsmål, personalspørsmål og andre spørsmål av administrativ art vil kommisjonen være underlagt Domstoladministrasjonen på samme måte som utmarksdomstolen og andre domstoler som Domstoladministrasjonen har det administrative ansvaret for.
Selv om kommisjonen ikke kan instrueres med hensyn til avgrensningen av utredningsfeltene, må kommisjonen se hen til at det er et av lovens formål at rettighetssituasjonen i hele Finnmark skal være utredet innen rimelig tid. Dette vil ha betydning både for hvor store utredningsfeltene bør være, og for i hvilken grad kommisjonen bør benytte adgangen etter finnmarksloven § 30 tredje ledd til å «unnlate å utrede rettigheter som åpenbart ikke egner seg for utredning av kommisjonen». Hva som er rimelig tid hensett til de utfordringer kartleggingsoppgaven vil by på, vil man imidlertid først kunne danne seg et bilde av etter at kommisjonen har vunnet noe erfaring.

Til § 3 Sekretariat

Både kommisjonen og utmarksdomstolen vil trenge sekretariater, jf. første punktum. Av hensyn til domstolens uavhengighet bør domstolen og kommisjonen ikke ha felles sekretariat. For kommisjonen kan det være hensiktsmessig at sekretariatet har et fast tilholdssted, men slik at enkelte sekretariatsfunksjoner utføres fra skiftende tilholdssted etter hvert som kommisjonen kartlegger forskjellige områder. For sekretariatet for domstolen er det mer nærliggende met ett, fast tilholdssted for hele perioden. Et viktig hensyn ved valg av tilholdssted vil være de praktiske muligheter for å oppfylle kravene til bruk av samisk språk i finnmarksloven § 44, jf. sameloven kapittel 3. Disse spørsmålene samt lokaliseringen av sekretariatene og andre spørsmål knyttet til den nærmere organiseringen er imidlertid overlatt til Domstoladministrasjonen, jf. annet punktum.

Til § 4 Kommisjonen og utmarksdomstolens medlemmer og personale

Kommisjonens medlemmer blir tjenestemenn og ikke embetsmenn selv om de oppnevnes av Kongen, jf. første ledd første punktum. Godtgjørelsen og de nærmere arbeidsvilkår må avklares før oppnevningen.
Utmarksdomstolens medlemmer er dommere og bør derfor konstitueres som embedsmenn for oppdraget, jf. annet punktum og tjenestemannsloven § 3 nr. 1 bokstav a. Dommerne vil konstitueres uten noen nærmere bestemt tidsavgrensning, og konstitusjonen vil derfor gjelde inntil utmarksdomstolen har sluttført sitt oppdrag. Den nærmere graden av fleksibilitet i konstitusjonen med hensyn til om dommerne skal ha andre plikter i perioder hvor det ikke foreligger tvister til behandling mv., må avklares i forbindelse med oppnevningen.
Domstolloven gjelder for utmarksdomstolen så langt den passer, jf. finnmarksloven § 46 annet ledd. På grunn av utmarksdomstolens spesielle sammensetning og forutsetningen om at Sametinget og Finnmark fylkesting m.fl. skal gis anledning til å uttale seg om sammensetningen, passer ikke bestemmelsene om dommerutnevnelser i domstolloven § 55a til § 55c for utmarksdomstolen. Det legges derfor til grunn at de ikke kommer til anvendelse selv om det ikke inntas en bestemmelse om det i forskriften.
Utmarksdomstolens medlemmer og personale vil ha taushetsplikt om det de i tjenesten får vite om noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter, jf. finnmarksloven § 46 annet ledd, jf. domstolloven § 63a. Taushetsplikten følger i hovedsak forvaltningslovens regler om taushetsplikt. I annet ledd fastsettes det at kommisjonens medlemmer og personale skal ha samme taushetsplikt som utmarksdomstolens medlemmer og personale.
I tillegg til medlemmene og personalet ved sekretariatet vil kommisjonen trenge sakkyndig bistand av ulik art, jf. tredje ledd. Siden dette vil berøre både budsjettmessige og personalmessige spørsmål, må kommisjonen og Domstoladministrasjonen ha en dialog om hvordan behovet for sakkyndig bistand skal dekkes.

Til § 5 Interne rettighetsspørsmål innen reindriften

Etter finnmarksloven § 29 skal kommisjonen utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog 1. juli 2006. Det er ingen betingelse at det i realiteten dreier seg om en kartlegging av rettigheter vis-à-vis Finnmarkseiendommen. Først når man kommer til spørsmålet om staten skal dekke partenes utgifter i saker for utmarksdomstolen, skiller finnmarksloven mellom hvorvidt det dreier seg om en tvist med Finnmarkseiendommen som reell part, eller en tvist mellom andre parter om hvem av dem som har hvilke rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn, jf. § 43.
På den annen side er behovet for en utredning av interne rettighetsspørsmål innen reindriften ikke utløst av finnmarksloven og overføringen av Statskogs grunn til Finnmarkseiendommen. Videre pågår det for tiden et arbeid i regi av Reindriftsforvaltningen for å kartlegge beitebruken og gjennomgå distrikts- og områdegrenser i Finnmark. Siktemålet er å få fastsatt fordelingen av beitearealene gjennom frivillige avtaler mellom de ulike driftsgruppene og siidaene. Det vil være uheldig om kommisjonen av eget tiltak skulle gripe inn i denne prosessen på tvers av de berørte partenes eget ønske.
På denne bakgrunn fastsettes det i forskriften § 5 at kommisjonen bare skal kartlegge interne rettighetsspørsmål innen reindriften dersom det kreves av noen som har rettslig interesse i å få spørsmålet avklart.
Utmarksdomstolens kompetanse er avledet av kommisjonens mandat idet utmarksdomstolen bare skal behandle tvister om rettighetsspørsmål som kommisjonen har utredet i rapporten for vedkommende felt. En bestemmelse om domstolens forhold til interne reindriftsspørsmål er det derfor ikke behov for.

Til § 6 Tana og Neiden

I Tana- og Neidenvassdragene har lokalbefolkningen særskilte rettigheter til fisket på grunnlag av lov, aldres tids bruk og lokal sedvane, jf. finnmarksloven kapittel 4. For fisket i disse vassdragene er Miljøverndepartementet i ferd med å avklare hvordan arbeidet med å utvikle en lokal, rettighetsbasert forvaltning skal legges opp. I begge vassdragene må det tas hensyn til forholdet til Finland. Det er neppe hensiktsmessig at Finnmarkskommisjonen utreder rettighetene til fisket i disse vassdragene, og språklig kan det hevdes at disse rettighetene faller utenfor uttrykksmåten «bruks[...]rettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar» i finnmarksloven § 29.

Til § 7 Behandlingen av utskutte rettighetsspørsmål

Finnmarksloven § 30 tredje ledd åpner for at kommisjonen unnlater å utrede rettigheter «som åpenbart ikke egner seg for utredning av kommisjonen». Så lenge utredningen av et felt pågår, er det klart at kommisjonen kan omgjøre en beslutning om ikke å utrede et rettighetsspørsmål. Loven er taus når det gjelder kommisjonens adgang til senere å komme tilbake til et rettighetsspørsmål som den har unnlatt å utrede. I første ledd gis det en viss åpning for det.
Kommisjonens plikt til å mekle mellom partene er begrenset til rettighetsspørsmål som den har utredet, jf. finnmarksloven § 35. Dette kan ikke forstås som et forbud mot at kommisjonen mekler i rettighetsspørsmål knyttet til det aktuelle feltet som den har unnlatt å utrede. I annet ledd åpnes det uttrykkelig for det slik at det ikke skal være tvil på det punkt.

Til § 8 Bevissikring

Av ulike årsaker kan det tenkes at bevismateriale av betydning for kommisjonen kan gå tapt før kommisjonen har påbegynt utredningen av det aktuelle feltet. I § 8 åpnes det uttrykkelig for at kommisjonen i slike tilfeller kan sikre bevis uavhengig av avgrensningen og rekkefølgen av utredningsfeltene. Det innebærer at kommisjonen kan sikre bevis uten at bestemmelsene om kunngjøring av utredningsarbeidet mv. kommer til anvendelse.

Til § 9 Dekning av særlige utgifter

Etter finnmarksloven § 32 tredje ledd kan kommisjonen oppnevne representanter for ulike interessegrupper som kan følge kommisjonens arbeid. Ved vurderingen av om den skal oppnevne slike representanter, må kommisjonen ikke bare legge vekt på hvilken nytte den selv vil ha av det i form av kvalitetssikring av utredningsarbeidet, men også på at ordningen er en form for rettshjelp som skal bidra til utredningsarbeidets legitimitet.
Når noen oppnevnes som representant for en interessegruppe, må det bl.a. avtales nærmere hvordan vervet skal utføres og hvilket omfang det skal ha, hvilket vederlag representanten skal ha, og hvilke felt eller deler av et felt oppnevningen skal gjelde for. Det synes unødvendig å forskriftsfeste at medlemmer og personale ved kommisjonen og utmarksdomstolen ikke kan oppnevnes som representanter for interessegrupper. Utgiftene ved ordningen skal etter loven dekkes av staten, og i første ledd fastsettes det at utgiftene nærmere bestemt skal dekkes over kommisjonens budsjett, det vil si innenfor den budsjettramme som Domstoladministrasjonen har fastsatt for kommisjonen i det årlige tildelingsbrevet.
Det er kommisjonen som avgjør for hvilke interessegrupper det skal oppnevnes en representant til å følge utredningsarbeidet. Gjennomgående vil det være naturlig at i det minste reindriften, fastboende utmarksbrukere og allmenne jeger- og fiskerinteresser er representert på denne måten. For enkelte felt kan det være nærliggende å oppnevne representanter for særskilte bygdelag eller spesielle, lokale interesser. Loven utelukker for øvrig ikke at kommisjonen tillater representanter for mindre sentrale interessegrupper å følge kommisjonens arbeid uten at representantene oppnevnes etter § 32 tredje ledd med utgiftsdekning fra statens side.
Det vil ikke være noen direkte sammenheng mellom hvem som kan bringe tvister inn for utmarksdomstolen, og hvilke interessegrupper som har fulgt utredningsarbeid gjennom representanter oppnevnt av kommisjonen. Bare den som har rettslig interesse i en tvist, har adgang til å bringe den inn for utmarksdomstolen, jf. finnmarksloven § 46 annet ledd og kravet om rettslig interesse i tvistemålsloven § 54 (som avløses av tvisteloven 2005 § 1-3 og § 1-4 når tvisteloven 2005 trer i kraft). For eksempel vil en brukergruppe som ikke selv mener å eie et område, normalt ikke kunne bringe eiendomsspørsmålet inn for utmarksdomstolen selv om det indirekte kan ha betydning for gruppen hvem som anses som eier. Hevder gruppen derimot at den har en selvstendig bruksrett og dette bestrides av eieren eller andre brukergrupper, kan imidlertid det spørsmålet bringes inn for domstolen. I hvilken grad foreninger kan reise søksmål for å ivareta allmenne interesser, må også avgjøres etter alminnelige sivilprosessuelle prinsipper. For eksempel vil foreninger som har som formål å ivareta allmenne jeger- og fiskerinteresser, normalt anses for å ha rettslig interesse i få fastlagt i hvilken utstrekning allmennheten har adgang til jakt og fiske i et område.
På tilsvarende måte som i første ledd fastsettes det i annet ledd at partenes sakskostnader for utmarksdomstolen skal dekkes over utmarksdomstolens budsjett i den utstrekning kostnadene skal dekkes av staten.

Til § 10 Ikrafttredelse

Når forskriften trer i kraft, vil bli fastsatt i en senere resolusjon samtidig som finnmarksloven kapittel 5 settes i kraft og kommisjonen oppnevnes.
Finnmarkskommisjonen skal være i virksomhet til den har kartlagt rettighetsforholdene på alle deler av den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog 1. juli 2006. Utmarksdomstolen må bestå inntil fristen for å bringe tvister fra det siste utredningsfeltet har løpt ut, og den dessuten har sluttført behandlingen av alle tvister som er brakt inn for den før den tid.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.