Forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger

FOR-1984-01-31-227 · Nærings- og fiskeridepartementet · I kraft 1984-01-31 · Sist endret i kraft 2025-06-26
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: skipssikkerhetsloven

Forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger

Kapittel 1. Generelt.

§ 1. Definisjoner.

I denne forskrift betyr:
1.
Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster.
3.
Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.
4.
Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
  1. American Bureau of Shipping (ABS)
  2. Bureau Veritas (BV)
  3. DNV
  4. Lloyd's Register of Shipping (LR)
  5. Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK)
  6. Rina Services S.p.A (RINA).
5.
MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare iv2nretninger. Disse institusjonene er:
  1. American Bureau of Shipping (ABS)
  2. DNV
  3. Lloyd's Register of Shipping (LR).
6.
Anerkjent standard: Standard som er utgitt av NS/BS/API/DIN/NFPA/ISO/CEN/IEC eller andre standarder, eventuelt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i enkelte tilfeller kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.
7.Sertifisert:
  1. Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av:
    • teknisk kontrollorgan
    • akkreditert sertifiseringsorgan
    • anerkjent klasseinstitusjon
    • annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller
    • administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS)
  2. Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av:
    • anerkjent klasseinstitusjon
    • akkreditert sertifiseringsorgan, eller
    • annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
8.
FTP-koden: International Code for Application of Fire Test Procedures.
9.
Ubrennbart materiale: Materiale som verken brenner eller avgir brennbar gass i tilstrekkelig mengde for selvantennelse når det oppvarmes til ca. 750 °C og bestemt som ubrennbart i samsvar med FTP-koden. Alt annet materiale anses å være brennbart materiale.
10.
Lav flammespredning: Overflate som vil begrense flammespredning tilfredsstillende i samsvar med FTP-koden.
11.
Standard brannprøve: Brannprøve som blir utført på klasse «A» og klasse «B» brannskiller i samsvar med FTP-koden.
12.
Brannskiller av klasse «A»: Skiller som dannes ved skott og dekk og som er:
12.1.
bygget av stål eller likeverdig materiale,
12.2.
passende avstivet,
12.3.
slik bygget at de er i stand til å forhindre framtrengning av røyk og flammer inntil utgangen av en standard brannprøve av en times varighet, og
12.4.
isolert med sertifiserte ubrennbare materialer, slik at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 140 °C over den opprinnelige temperatur, og heller ikke skal temperaturen på noe enkelt punkt, innbefattet en eventuell skjøt, stige mer enn 180 °C over den opprinnelige temperatur, innenfor de nedenfor oppgitte tider:
  • Klasse A-60 – 60 minutter
  • Klasse A-30 – 30 minutter
  • Klasse A-15 – 15 minutter
  • Klasse A-0 – 0 minutter
13.
Brannhemmende skiller av klasse «B»: Skiller som er dannet ved skott, dekk, himling eller kledning som:
13.1.
er slik bygget at de kan hindre framtrengning av flamme til utløpet av den første halve timen av standard brannprøven,
13.2.
har en slik isolasjonsverdi at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 140 °C over den opprinnelige temperatur, og heller ikke skal temperaturen på noe enkelt punkt, inklusive en eventuell skjøt, stige mer enn 225 °C over den opprinnelige temperatur i løpet av den tid som er angitt nedenfor:
  • Klasse B-15 – 15 minutter
  • Klasse B-0 – 0 minutter, og
13.3.
er bygget av sertifiserte, ubrennbare materialer, og alle materialer som inngår i byggingen og oppsettingen av skiller av klasse B er ubrennbare.
14.
Brannskiller av klasse «H»: Skiller som er:
14.1.
bygget av stål eller annet likeverdig materiale
14.2.
tilstrekkelig avstivet
14.3.
slik bygget at de vil hindre framtrengning av røyk og flammer i 2 timer når de utsettes for varmepåkjenning fra en hydrokarbonbrann som er beskrevet i revidert utgave av ISO 834 (HC-kurven)
14.4.
isolert på den brannbelastede side på en slik måte at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 140 °C over den opprinnelige temperatur. Temperaturen stiger ikke på noe enkelt punkt mer enn 180 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor de tider som er angitt nedenfor:
  • Klasse H-120 – 120 minutter
  • Klasse H-60 – 60 minutter
  • Klasse H-0 – 0 minutter
14.5.
isolert med sertifiserte ubrennbare materialer. Det kan anvendes materialer som ikke er fullt ut ubrennbare dersom de på grunnlag av test og analyse kan dokumenteres å være sikkerhetsmessig forsvarlige.
15.
Kontrollstasjon: Rom hvor radio, hovednavigasjonsutstyr, utstyr for betjening og kontroll av ballastpumper, ballastventiler og fast opplagte brannslokningssystemer, sentral for brannregistrerende utstyr, sentral for utstyr til alarm- og høyttaleranlegg, sentral for utstyr til lukning av vanntette dører og branndører, eller nødkraftkilder er anbrakt.
16.
Boligkvarter: Rom anvendt til fellesrom, korridorer, trappeinnhegninger, sanitærrom, soverom, kontorer, mannskapsrom, frisørrom, isolert beliggende pentrier og liknende rom.
17.
Fellesrom: De deler av boligkvarteret som anvendes til salonger, spiserom, oppholdsrom og liknende permanent innebygde rom.
18.
Arbeidsrom (liten brannrisiko): Rom som anvendes til skap, lagerrom med et gulvareal under 2 m2, tørkerom og vaskeri.
19.
Arbeidsrom (høy brannrisiko): Rom som anvendes til bysse, hovedpentri (untatt isolert beliggende pentrier), lagerrom med et gulvareal på eller større enn 2 m2, rom til post og oppbevaring av verdisaker, verksteder som ikke danner en del av maskinrom samt liknende rom og sjakter til slike rom, maling og lamperom.
20.
Brennoljeinnstallasjon: Utstyr anvendt til levering av brennolje til kjeler, eller utstyr anvendt til levering av forvarmet olje til forbrenningsmotorer, og som innbefatter alle oljepumper, filtere og varmevekslere hvor oljetrykket er høyere enn 1,8 kp/cm2.
21.
Maskinrom av kategori A: alle rom som inneholder forbrenningsmaskineri anvendt til innretningens fremdrift, eller hvor forbrenningsmaskineriets samlede totale ytelse ikke er mindre enn 375 kW, samt alle rom som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeinstallasjoner, og sjakter til slike rom.
22.
Maskinrom: Alle maskinrom av kategori A samt alle andre rom anvendt til fremdriftsmaskineri, kjeler, brennoljeinstallasjoner, dampmaskineri, forbrenningsmotorer, generatorer samt viktigere elektriske motorer, oljefyringsstasjoner, kjølemaskiner, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskineri, maskineri for stabiliseringsanlegg, tavlerom og rom som bare inneholder elektrisk utstyr, samt lignende rom og sjakter til slike rom.
23.
Stål eller annet likeverdig materiale: Hvor uttrykket «stål eller annet likeverdig materiale» er benyttet, betyr «likeverdig materiale» ethvert materiale som alene eller som følge av anvendt isolasjon, har holdbarhetsegenskaper likeverdige med stål ved utgangen av den foreskrevne brannprøve, f.eks. aluminium med passende isolasjon.
24.
Eksplosjonsfarlig område: Eksplosjonsfarlige områder er alle områder hvor det på grunn av muliget for tilstedeværelse av eksplosjonsfarlig atmosfære kan oppstå eksplosjon/brann ved bruk av ikke egnet utstyr, maskineri eller elektrisk utstyr.
Eksplosjonsfarlig område inndeles i sone 0, 1 og 2.
Sone 0: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære uavbrutt eller i lange perioder.
Sone 1: Områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosjonsfarlig atmosfære under normale driftsforhold.
Sone 2: Områder hvor det forekommer eksplosjonsfarlig atmosfære bare unntaksvis og kortvarig.
25.
Åpent dekk (ref. § 20): Alle åpne dekksområder og andre utsatte ytterflater unntatt eksplosjonsfarlig område.
26.
Boreområde: Område for boretårn med tilhørende utstyr.
27.
Dimensjonerende brann: Brann som i henhold til de definerte akseptkriteriene representerer en uakseptabel risiko, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av den flyttbare innretningen.

§ 2. Virkeområde

1.
Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister.
2.
Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

§ 2A. Plikter

Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

§ 3. Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.
Rederiet skal kunne dokumentere at elektriske anlegg og områdeklassifisering (eksplosjonsfarlige områder) oppfyller gjeldende forskrifter om maritime elektriske anlegg, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.1 Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse bestemmes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som på forespørsel skal få direkte tilsendt den ønskede dokumentasjon.
1 Forskriften gjennomfører direktiv 89/336/EØF (EMC-direktiv) av 3. mai 1989 med endringsdirektiv 92/21/EØF. EMC-direktivet gjelder for alle apparater på flyttbare innretninger som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser. EMC-direktivet krever bl.a. CE-merking av alt slikt utstyr.

§ 3 B. Gjensidig aksept

Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte.
Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene.
Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art.
Tilføyd ved forskrift 2 mars 1999 (i kraft 1 sept 1999).

§ 4.1 Risikovurderinger

1.Brann- og eksplosjonsfare
1.1.
Det skal utføres en risikovurdering av de branntekniske forholdsreglene for alle rom og områder. Risikovurderingen kan være en feilmodi-/feileffektanalyse (FMEA).
2.Boligkvarter. Kontrollstasjoner.
2.1.
Det skal utføres en risikovurdering med hensyn til boligkvarterets evne til å motstå de ulykkeslaster som kan forventes å ha betydning for dette området. Spesielt skal vurderes kontrollstasjoner som er nødvendig å holde operasjonsdyktig en viss tid etter at en ulykkessituasjon er oppstått (f.eks. kontrollstasjon for ankeroperering).
2.2.
Boligkvarterets og kontrollstasjoners ytterflater som kan bli utsatt for hydrokarbonbrann, skal beskyttes utvendig. Dersom den foretatte riskikovurdering som inkluderer evakueringsplan, krav til operering av innretning i den aktuelle ulykkessituasjon og arrangement for øvrig, viser at det trengs en beskyttelse utover de krav som er stilt i § 20 nr. 2 og nr. 3, skal den utvendige brannbeskyttelse dimensjoneres for å holde konstruksjoner intakt i det tidsrom som anses nødvendig. Veiledende tidsrom for opprettholdelse av funksjonsdyktighet, settes til minimum 1/2 time.
3.Rømningsveier.
3.1.
Det skal foretas en risikovurdering av rømningsveiene fra alle områder av plattformen til redningsstasjonene. Rømningsveienes beskyttelse mot brann og eksplosjon i de forskjellige områder skal vurderes – også med hensyn til de ulykkeslaster som kan oppstå som følge av f.eks. en ukontrollert utblåsing av gass/olje i brønnområdet, eller som følge av gassutslipp fra mudbehandlingssystemet, rør, gass-separator o.l. utstyr.

§ 5. Generelle bestemmelser.

1.
På alle innretninger skal det være oppslått oppdaterte brannkontrolltegninger som skjematisk viser de brannforebyggende og slokningstekniske installasjoner. Tegningene skal være permanent oppslått i kontrollstasjoner og på sentrale og oversiktlige steder i boligkvarteret og skal gi et klart bilde av installasjonene. Det skal benyttes fargelagte symboler i samsvar med IMO Res. 654(16), NS-6160 eller tilsvarende anerkjent standard.
2.
Enhver plikter å iaktta forsiktighet med alt som kan fremkalle brann. Særlig forsiktighet skal utvises ved lagring og bruk av brannfarlig utstyr og materiell, f.eks. sprengstoff, brannfarlige væsker og gasser, stoffer med tilbøyelighet til selvantennelse m.v.
3.
Hvor et bestemt anlegg, utstyr eller arrangement for brannslukking er påbudt, kan det erstattes med tilsvarende annet anlegg, utstyr eller arrangement som kan dokumenteres å være minst like effektivt som det påbudte.
4.
Bruk av ild, bart lys eller utføring av gnistdannende arbeidsoperasjoner er bare tillatt hvor dette kan skje uten fare for brann eller eksplosjon og bare med brannvernlederens samtykke. Røkeforbud skal kunngjøres ved fornødent antall skilt på norsk og engelsk og ved internasjonalt forståelige symboler på de steder forbudet gjelder.
5.
Sveising eller skjæring med gass eller elektrisitet må skje på forsvarlig måte og i henhold til de til enhver tid gjeldende forskrifter. Utstyr for elektrisk sveising skal være i samsvar med forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Når det skal utføres varmt arbeide, skal det innhentes en arbeidstillatelse før arbeidet begynner. Arbeidet må utføres under iakttakelse av alle nødvendige sikkerhetsregler. Brannvernlederen skal påse:
  • At sveise- og skjæreutstyret er gassfritt, og at så vidt mulig intet brennbart finnes i nærheten av arbeidsstedet. Brennbare ting som ikke kan fjernes, må forsvarlig tildekkes.
  • At slokningsvakt og nødvendig brannvernutstyr er for hånden. Etter arbeidets avslutning skal arbeidsstedet nøye kontrolleres slik at ulmebrann ikke kan oppstå.

Kapittel 2. Brannslokning.

§ 6. Brannpumper.

1.
Innretningen skal være utstyrt med minst 2 separate brannpumpesystemer. Det ene pumpesystem skal være tilknyttet nødkraftkilden. Brannpumpene skal normalt bare benyttes til bekjempelse av brann. Med brannpumpesystem menes det totale system som føder systemet med vann, dvs. vanninntak, brannpumpe(r), stigerør, kraftkilde(r), kraftoverføring(er), drivstoffledning(er)/tank(er).
2.
Brannpumpesystemene skal atskilles og plasseres slik at brann i et område ikke setter samtlige brannpumpesystemer ut av drift. For hvert system skal det være anordnet fjernstart av pumper og fjernkontroll av nødvendige ventiler.
3.
Hvert brannpumpesystem skal ha kapasitet til å dekke beregnet samtidig vannbehov ved største dimensjonerende brann.1 Den totale brannpumpekapasitet skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 180 m3 /time. Trykket skal tilpasses beregnet forbruk og skal være tilstrekkelig til å kunne operere anvendt brannslokningsutstyr på en tilfredsstillende måte. Trykket i brannledningen skal ikke noe sted være mindre enn 7 bar ved største beregnede vannforbruk.
4.
Brannpumper skal startes automatisk ved trykkfall i hovedring. I kommandosentralen hvorfra brannslokningen ledes og ved eventuelle andre steder hvor brannpumpene kan betjenes skal det være tilfredsstillende indikering som angir om brannpumpesystemet er i gang eller er stoppet.

§ 7. Brannledninger.

1.
Det skal være en hovedring for brannvanntilførsel til alle områder på plattformen. Brannledningenes utførelse skal være i henhold til MOU-klasseinstitusjonens krav, og ha en diameter som er tilstrekkelig med hensyn til største beregnede vannforbruk.
2.
Hvert brannpumpesystem skal tilknyttes hovedring på en hensiktsmessig måte slik at skade på hovedbrannledningen i et område ikke forårsaker at samtlige tilførsler mistes.
3.
Hovedring med tilførsel skal i størst mulig grad ledes utenom områder hvor de lett kan utsettes for skade. Hovedring skal beskyttes mot ytre påvirkninger hvor dette er nødvendig.
4.
Hovedringen skal være utstyrt med nødvendig antall avstengningsventiler og kryssledninger for å kunne isolere deler av hovedringen. Stikkledninger til farlig område skal tilknyttes hovedringen utenfor det farlige området. Stikkledninger til maskinrom av kategori A, mudrom, shaleshakerrom, boreområde, produksjonsteknisk installasjon og lignende, skal være utstyrt med avstengningsventiler plassert utenfor nevnte områder på en slik måte at de er lett tilgjengelige. Slike ventiler skal, i tillegg til manuell operasjon, kunne fjernopereres dersom de er plassert vanskelig tilgjengelig eller at en mulig eksplosjon/brann vil kunne medføre at tilgjengeligheten blir vanskelig eller farlig.
5.
Brannslokningsarrangement skal være beskyttet mot frost når hensyn tas til de minimumstemperaturer som kan forventes. Isolasjon av brannledning og anordning av varmespiraler rundt ledningen vil bli forlangt for innretninger som skal operere i kalde farvann.

§ 8. Hydranter og brannslanger m.m.

1.
Antallet og plassering av hydrantene skal være slik at minst to vannstråler som ikke går ut fra samme hydrant, og hvorav den ene skal komme fra en enkelt slangelengde, og den andre har maksimalt 3 slangelengder, kan nå en hvilken som helst del av innretningen. En enkelt slangelengde skal ikke overstige 15 m og ikke være under 10 m. Ved hver hydrant skal det være anbrakt en slangepost. En slangepost skal bestå av slange og tilhørende kombinert strålerør og tåkespreder med koblingsforbindelse til hydranten samt 2 sett koblingsnøkler.
2.
Brannslanger skal sammen med nødvendig utstyr, overganger og verktøy holdes klar til bruk på lett tilgjengelige steder nær hydrantene og skal oppbevares i dertil egnede skap. Brannslanger skal ha en diameter på minst 51 mm. Innenfor boligkvarter aksepteres en mindre diameter. Alle koblinger skal passe overalt på innretningen.

§ 9. Internasjonal landtilkobling.

Innretningen skal være utstyrt med minst en internasjonal landtilkobling i samsvar med regel 19 i kapittel II-2, SOLAS 1974, som endret i 1981. Landtilkoblingen skal kunne tilkobles brannledningen på hvilken som helst side av innretningen.

§ 10. Brannslokningsarrangement i maskinrom og andre rom med høy brannrisiko

1.
Følgende rom skal ha installert et fast opplagt brannslokningssystem for total romslokning:
1.1.
alle maskinrom av kategori A, inkludert nødgeneratorrom uansett ytelse,
1.2.
andre maskinrom enn av kategori A som er av vital betydning for innretningens sikkerhet, hvor manuell brannbekjempelse ikke vil kunne hindre et vesentlig skadeomfang eller vil medføre stor fare for slokkepersonellet. Slike rom kan for eksempel være thrusterrom, pumperom, tavlerom og transformatorrom.
1.3.
andre rom enn maskinrom hvor brannrisikoen i henhold til risikoanalysen er vurdert å være så høy at manuell brannbekjempelse ikke vil være tilstrekkelig og vil medføre stor fare for slokkepersonellet.
2.
Følgende typer fast opplagte brannslokningssystemer aksepteres:
2.1.
Faste brannslokkingsanlegg skal oppfylle kravene i SOLAS 1974, konsolidert utgave 2014, kapittel II-2 regel 10 avsnitt 4.1.1. Gasslokkeanlegg skal ikke bruke gasser som nevnt i SOLAS kapittel II-2 regel 10 avsnitt 4.1.3, karbondioksid eller andre gasser som er giftige for mennesker i de konsentrasjoner som er nødvendig for å slukke brann.
2.2.
Vannslokkeanlegg skal ha en trykktank som kan forsyne slokkeanlegget med den vannmengden som er nødvendig for å oppnå fullstendig brannbeskyttelse av det området som trenger den største mengden slokkevann i minst ett minutt, jf. § 26 nummer 2.5. Volumet av tanken skal være dobbelt så stort som vannbehovet for å oppfylle kravet i første punktum. Tanken skal kunne utløses manuelt.
2.3.
Lettskumanlegg i henhold til SOLAS kapittel II-2 regel 9.
3.
I tillegg til kravene i nr. 2 gjelder følgende:
3.1.
Brannslokkingsystemet skal være tilknyttet et deteksjonssystem. Slokkesystemet skal utløses automatisk ved brann, med sikring for feilkilder fra deteksjonssystemet, og i tillegg kunne utløses manuelt.
3.2.
I rom hvor en utilsiktet utløsning av anlegget kan medføre en kritisk situasjon eller fare for liv og helse, skal anlegget bare kunne utløses manuelt.
4.
I tillegg til system forlangt i nr. 1 ovenfor skal det i maskinrom av kategori A være 1 transportabelt pulverapparat med kinkfri slange som minst inneholder 25 kg pulver, samt minst 1 sertifisert transportabel skumpost, (jf. nr. 4). I stedet for transportabel skumpost aksepteres et 50 kg transportabelt pulveraggregat med 8 m slange med dyse. I tillegg skal det være et tilstrekkelig antall sertifiserte håndslokkingsapparater, dog minst 2 i hvert maskinrom av kategori A og i nødgeneratorrom.
5.
Transportable skumposter.
5.1.
Skumpost med skumtall 6-10:
En skumpost skal bestå av:
1 stk. skumstrålerør med en vannkapasitet på 400-500 liter/min. ved 5 bar.
1 stk. mellominjektor med 2,5 cm innsugningsslange
1 stk. slange 25 m (samme dimensjon som de øvrige slanger om bord)
2 stk. beholdere med skumkonsentrat hver med 20-30 l innhold.
5.2.
Skumpost med skumtall 75-200:
En skumpost skal bestå av:
1 stk. mellomskumrør med en vannkapasitet på minst 150 liter/min. ved 5 bar
1 stk. mellominjektor med 2,5 m i innsugningsslange
1 stk. slange 25 m (samme dimensjon som de øvrige slanger om bord)
2 stk. beholdere med skumkonsentrat hver med 20-30 l innhold.
5.3.
Slangekoblinger skal passe til alle hydranter om bord. De forlangte skumbeholdere skal være korrosjonsbestandige beholdere.
5.4.
Ovennevnte utstyr skal oppbevares i kasse av stål eller annet likeverdig materiale. Kassen skal ha påsatt kortfattet bruksanvisning på norsk og engelsk. Bruksanvisningen skal sålangt mulig illustrere anvendelsen av utstyret med symboler/tegninger.

§ 11. Brannslokningssystem for bysseventilasjon.

Det skal være anordnet et fast opplagt brannslokningssystem i avtrekksventilasjonskanalen fra fettfilteret fra bysse. Når anlegget utløses, skal ventilasjonen stoppe automatisk, og brannspjeld skal stenge.

§ 12. Håndslokningsapparater.

1.
Boligkvarter, maskinrom, arbeidsrom og andre områder hvor brann kan oppstå, skal være utstyrt med tilstrekkelig antall sertifiserte håndslokningsapparater. Disse apparater skal være plassert på hensiktsmessige steder og alltid være klare til bruk. Et av håndslokningsapparatene som er bestemt til bruk i et spesielt rom, skal være anbrakt nær inngangen til vedkommende rom. Apparater som kan bli utsatt for kulde, skal være frostfrie. Det skal på innretningen til enhver tid være tilstrekkelig etterfyllingmateriale for håndslokningsapparatene.
2.
Påbudte håndslokningsapparater skal ha en totalvekt som ikke overstiger 20 kg. CO2 -apparater skal ha en ladning på minst 5 kg. Vannapparater skal ha en ladning på minst 9 liter. Pulverapparater skal ha en ladning på minst 12 kg.
3.
I boligkvarteret skal det ikke være over 15 m avstand mellom hvert håndslokningsapparat. Alle fellesrom skal være utstyrt med håndslokningsapparater. I korridorer skal det være plassert minimum ett håndslokningsapparat ved hver utgang.
4.
Følgende apparattyper og hensiktsmessige kombinasjoner av disse, skal i alminnelighet benyttes i de ulike områder av innretningen:

Boligkvarter:

  • Vannapparater og
  • pulverapparater og eventuelt i tillegg til dette
  • CO2 -apparater.
Pulverapparater skal plasseres i nærheten av sikringsskap og andre elektriske installasjoner.
Vannapparater skal være slik plassert at et vannapparat alltid er innen rimelig rekkevidde.
Kontrollstasjoner:
  • Pulverapparater og/eller
  • CO2 -apparater

Maskinrom:

  • Pulverapparater og/eller
  • CO2 -apparater

Arbeidsrom:

  • Vannapparater og/eller
  • pulverapparater og/eller
  • CO2 -apparater

§ 12a. Kontroll av brannslukkeutstyr

1.
Brannslokningsutstyr og brannalarmsystem skal kontrolleres i samsvar med MSC.1/Circ.1432 (Revised guidelines for the maintenance and inspection of fire protection systems and appliances), og Res A.951(23) (Improved guidelines for marine portable fire extinguishers) eller NS 3910:2015 (Brannmateriell – Vedlikehold av håndslokkere).
2.
Håndslokningsapparatene skal trykktestes hvert tiende år.
3.
Årlige kontroller av utstyr som er nevnt i § 10 – § 12, og toårlige, femårlige og tiårlige kontroller som følger av første og andre ledd skal utføres av person med kompetansebevis for det aktuelle kontrollområdet.
4.
Øvrige kontroller som følger av første ledd skal utføres av mannskap som har ferdighetssertifikat for brannslukningsledelse eller kompetansesertifikat dekksoffiser eller maskinoffiser, jf. forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 51.

§ 13. Røykdykkerutstyr.

1.
Hver innretning skal være utstyrt med minst 8 sett røykdykkerutstyr.
2.
Ett sett røykdykkerutstyr omfatter:
2.1.
Ett sertifisert trykkluftapparat. Brukstiden skal være minst 2 timer inklusive nødvendige reservebeholdere basert på et luftforbruk på 60 liter/min. Hvert trykkluftsapparat skal leveres med en ekstra membran, ett pakningssett, ett ekstra sett hodebånd, en boks silikonfett, samt nødvendig verktøy. Det skal dessuten leveres 3 sett instruksjonsbøker og oppslag for hver type apparat som leveres om bord.
2.2.
En brannsikker redningsline av tilstrekkelig lengde (ca. 30 m) og styrke festet med en karabinkrok til en sele.
2.3.
En sikkerhetslampe (håndlampe) sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder, sone 1. Dersom tørrbatterier benyttes, skal disse være av alkalisk type.
2.4.
En liten brannøks med festemulighet til belte eller sele.
2.5
En egnet beskyttelsesdrakt for brannslokking og røykdykking som oppfyller kravene i EN 469.
2.6.
Et sett vernestøvler og hansker.
2.7.
En brannhjelm med visir og nakkebeskyttelse.
2.8.
Ett teppe av brannhindrende materiale.

§ 14. Tillegg til røykdykkerutstyret.

Følgende tillegg til røykdykkerutstyret skal finnes om bord:
  1. En høytrykkskompressor egnet for fylling av luftflasker til trykkluftapparater. Kompressoren skal ha en kapasitet på minimum 75 liter fri luft pr. min. Kompressoren skal plasseres der luften er ren nok til å anvendes som pusteluft.
  2. Ett bærbart sertifisert UHF-radiosett for intern kommunikasjon for hvert røykdykkerutstyr, slokkeleder, teknisk lag, samt styrehus, minimum 11 sett. Settene skal også være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlige områder, sone 1. Radiosettene kan benyttes for annen intern kommunikasjon om bord, men det forlangte antall sett skal alltid være tilgjengelig ved branntilfelle. UHF-settene skal kunne tilkobles helmasker.
  3. Ett sertifisert trykkluftapparat beregnet for bruk i radiorom og plassert nær inngang til dette.
  4. For hvert annet sett røykdykkerutstyr:
    • ett bærbart acetylen/oksygen skjæreapparat
    • ett brekkjern og ett slagspett.
  5. Et nødvendig antall økser som skal anbringes i nærheten av utganger.
  6. Nøkkelpersoner med lederansvar i en brannsituasjon i henhold til innretningens alarminstruks, skal ha bekledning som i farge og/eller merking klart skiller seg ut fra annet personale.

§ 15. Oppbevaring og plassering av røykdykkerutstyret.

Røykdykkerutstyret skal oppbevares i spesielle rom, og være klart til øyeblikkelig bruk. Utstyret skal oppbevares i sett på minst fire steder atskilt fra hverandre slik at tilgangen til alt røykdykkerutstyret ikke sperres ved brann i et område. Minst 2 sett bør lagres på hvert sted. Utstyr nevnt i § 13 nr. 2 skal oppbevares sammen. To av settene skal oppbevares i nærheten av helikopterdekket.

Kapittel 3. Tiltak mot brann på helikopterdekk.

Kapittel 4. Tiltak mot brann.

§ 19. Beskyttelse av boligkvarter, arbeidsrom, maskinrom og kontrollstasjoner.

1.
Skrog, overbygninger, bærende skott, dekk og dekkshus skal være bygget av stål eller annet likeverdig materiale.
2.
Korridorskott, innbefattet dører, skal tilfredsstille kravene til brannsikre skiller av klasse A eller klasse B, jf. § 20. Skottene skal gå fra dekk til dekk og helt ut til tilstøtende skott. Dersom takplatene er av klasse B-15, kan korridorskottene avsluttes mot takplatene. Dører til beboelsesrom kan ha et mindre ventilasjonsspjeld i nedre del.
3.
Trapper skal være laget av stål eller tilsvarende materiale. Trapper som kun forbinder 2 dekk, skal minst ha innhegning på et av dekkene. Innhegningen skal være av stål eller ubrennbare skott av klasse B. Trapper som forbinder mer enn 2 dekk, skal være innhegnet på alle dekk. Innhegningene og dører skal da være av stål og være isolert til minimum A-60 med unntak av grenser mot rom med liten eller begrenset brannrisiko. Dører i trappeinnhegninger skal være tettsluttende, selvlukkende og uten ventilasjonsåpninger. Selvlukkende dører skal ikke kunne holdes åpne ved krokoppheng. Dørene kan holdes åpne ved dørholdermagneter e.l. som utløses i forbindelse med brannvarslingssystemet eller på annen måte kan fjernutløses.
4.
Heissjakter og dører til slike sjakter skal være av stål. Sjakter som forbinder mer enn 2 dekk, skal være isolert som trappeinnhegning.
5.
Lukkede luftrom bak takplater, paneler eller kledninger skal oppdeles med tette trekkstoppere med en innbyrdes avstand på ikke over 14 m.
6.
Takplater, kledninger, skott og isolasjon unntatt isolasjon i kjøle- og fryserom, skal være av ubrennbare materialer. Dampsperresjikt og klebemidler som brukes i forbindelse med isolering, samt isolasjonsmaterialer for kaldtvannsrør, behøver ikke være av ubrennbare materialer. Bruk av slike materialer skal imidlertid være så begrenset som praktisk mulig, og de udekkede overflater skal ha lav flammespredningsevne.
7.
Rammeverk og spikerslag, innbefattet underlag og skjøtestykker for skott, kledninger, takplater og trekkstoppere skal være av ubrennbare materialer.
8.
Dekksbelegg skal være av sertifisert materiale som ikke er lett antennelig, har lav flammespredningsevne og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer som bestemt i samsvar med FTP-koden.
9.
Overflatematerialer på innvendige skott, kledninger, himlinger og tak skal være sertifisert, ha lav flammespredningsevne og skal ikke utvikle store mengder røyk eller giftige stoffer som bestemt i samsvar med FTP-koden. Dette krav gjelder også eventuelle sperrelaminater på baksiden av innredningsplatene.
10.
Malinger, lakker og andre typer belegg som brukes på innvendige overflater, skal være sertifisert og ha lav flammespredning og skal ikke utvikle store mengder røyk eller andre giftige stoffer som bestemt i samsvar med FTP-koden.
11.
Møbler, skap, gardiner, gulvtepper mv. skal tilfredsstille følgende krav:
11.1.
Møbler med skuffer eller skap, for eksempel pulter, garderobeskap, toalettbord, kommoder og toalettkommoder skal være av sertifiserte, ubrennbare materialer, bortsett fra at det på overflaten av slikt inventar kan brukes en brennbar finer med tykkelse på maksimum 2 mm.
11.2.
Frittstående møbler som stoler, sofaer, senger og bord skal være laget med rammer av ubrennbare materialer.
11.3.
Forheng, gardiner og andre opphengte tekstiler skal være laget av materialer som er sertifisert med hensyn til motstandsevne mot spredning av flammer som bestemt i samsvar med FTP-koden.
11.4.
Gulvtepper skal være sertifisert med hensyn til lav flammespredningsevne.
11.5.
Materialer som brukes til stopping og trekking av møbler, samt sengeutrustning, skal være sertifisert med hensyn til motstandsevne mot antennelse og flammespredning som bestemt i samsvar med FTP-koden.
12.
Ventilasjonskanaler som fører til eksplosjonsfarlige områder tillates ikke å passere gjennom boligkvarteret, arbeidsrom og kontrollstasjoner.
13.
Ventilasjonskanaler som fører til boligkvarteret, arbeidsrom og kontrollstasjoner tillates ikke å passere gjennom eksplosjonsfarlige områder.
14.
Ventilasjonskanaler til maskinrom kategori A og bysser tillates ikke å passere gjennom boligkvarteret, arbeidsrom eller kontrollstasjoner dersom de ikke er i samsvar med betingelsene som følger av 14.1 eller 14.2:
14.1.
Kanalene er konstruert av stål med tykkelse på minst 3 mm for kanaler med diameter/vidde på inntil 300 mm og minst 5 mm for kanaler med diameter/vidde som er like eller større enn 760 mm. For kanalstørrelser på 300-760 mm skal godstykkelsen interpoleres.
Kanalene er isolert til klasse A-60 overalt gjennom rom i boligkvarteret, arbeidsrom eller kontrollstasjoner.
14.2.
Kanalene er konstruert som under 14.1 første ledd og forsynt med brannspjeld nær rommene som kanalene fører til. Kanalene er isolert til klasse A-60 fra maskinrommene og byssene til minst 5 m forbi hvert brannspjeld.
15.
Ventilasjonskanaler til boligkvarteret, arbeidsrom eller kontrollstasjoner tillates ikke å passere gjennom maskinrom av kategori A og bysser dersom de ikke er i samsvar med betingelsene som følger av 15.1 eller 15.2:
15.1.
Kanalene er konstruert som under punkt 14.1 og isolert til klasse A-60 innenfor maskinrom av kategori A og bysser.
15.2.
Kanalene er konstruert som under punkt 14.1 innenfor maskinrom av kategori A og bysser, og forsynt med brannspjeld i skillet til disse rom.
16.
Alle ventilasjonskanaler skal, der de ikke er krevd utført i stål, være av sertifisert ubrennbart materiale.
17.
Når ventilasjonssystem er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal det tas forholdsregler for å redusere sannsynligheten for at røk og varme gasser trenger fram fra et dekk til et annet gjennom systemet. Ventilasjonskanaler skal, om nødvendig, være isolert som forlangt for vedkommende skott eller dekk.
Kanalgjennomføringer i skott eller dekk av klasse A som er minst 750 cm2 i tverrsnitt, skal være forsynt med brannspjeld. Gjennomføringer som er under 750 cm2 i tverrsnitt, behøver ikke å være forsynt med brannspjeld forutsatt gjennomføringen i en samlet lengde av minst 900 mm er av stål, har en tykkelse på minst 3 mm og er brannisolert som skottet eller dekket. Ventilasjonskanaler kan føres gjennom tilstøtende rom uten at brannspjeld er anordnet, dersom kanalene i hele sin lengde innenfor nevnte rom er av samme branntekniske standard som det dekk eller skott kanalen er ført gjennom.
18.
Brannspjeld skal være automatiske. I tillegg skal de kunne opereres (åpnes/lukkes) fra kontrollstasjon og lokalt fra begge sider av det skille de er plassert i. Det skal være indikering som viser faktisk stilling (åpen/lukket) av brannspjeldene, lokalt og i kontrollstasjonen. Brannspjeldene skal være sertifisert i henhold til IMO-resolusjon A.754 (18) eller tilsvarende.
19.
Hovedinntak og -utløp i alle ventilasjonssystemer skal kunne stenges fra et lett tilgjengelig og sikkert sted utenom de rom som blir ventilert. I tillegg skal stenging kunne foretas fra kontrollstasjon.
20.
Ventilasjonsvifter skal kunne stoppes fra samme posisjoner som hovedinntak og -utløp stenges fra.
21.
Hvor det i enkelte tilfelle er tillatt benyttet andre materialer enn stål i rørsystemer for sanitæranlegg og lignende, skal gjennomføringer i skott og dekk av klasse A være av stål og ha en samlet lengde av minst 900 mm, eller annen sertifisert gjennomføring.
22.
Vinduer og lysventiler som vender mot boredekk, skal ha innvendige blindlokk av stål eller likeverdig materiale. Slike blindlokk kan erstattes med et overrislingssystem med vann som beskytter vinduene og lysventilene. Vinduer og lysventiler som er godkjent for en brannbelastning tilsvarende klasse A-60, kan benyttes uten blindlokk eller overrisling.
23.
Vinduer og lysventiler, unntatt vinduer i styrehus, skal være av en type som ikke kan åpnes. Vinduer i styrehus skal hvis de kan åpnes, kunne stenges raskt.
24.
Utvendige dører skal være av stål og være selvlukkende. Strengere regler i medhold av andre paragrafer eller forskrifter kan komme til anvendelse.

§ 20. Brannintegritet av skott og dekk.

1.
I tillegg til de krav som er nevnt i § 19, skal skott og dekk minst være bygget og isolert i samsvar med tabellene i nr. 2 og 3.
2.
Brannintegritet av skott mellom tilstøtende områder.1
Rom(1)(2)(3)(4)(5)(6)(7)(8)(9)(10)
Kontroll-
stasjoner		(1)A-0 d/A-60A-60A-60A-60A-60 a/A-60 a/A-60 e/A-60+
Korridorer(2)CB-15B-15 A-0 b/B-15A-60A-0A-0 e/A-0+
Boligkvarter
unntatt korridorer
og trapper		(3)B-15 A-0 b/B-15 A-0 b/B-15A-60A-0A-0 e/A-30+
Trapper(4)B-15 A-0 b/B-15 A-0 b/A-60A-0A-0 e/A-0+
Arbeidsrom
(Liten brannrisiko)		(5)CA-60A-0A-0A-0+
Maskinrom av kategori A(6)+
a/		A-0 a/A-60 e/A-60+
Andre maskinrom(7)A-0 a/c/A-0 e/A-0+
Eksplosjonsfarlige
områder		(8)–A-0–
Arbeidsrom
(Høy brannrisiko)		(9)A-30 c/+
Åpent dekk(10)–
3.
Brannintegritet av dekk mellom tilstøtende områder.1
Rom Rom
Under ↓ over →		(1)(2)(3)(4)(5)(6)(7)(8)(9)(10)
Kontroll-
stasjoner		(1)A-0A-0A-60A-0A-15A-60A-60A-60 e/A-60+
Korridorer(2)A-60++A-0+A-60A-0A-0 e/A-0+
Boligkvarter
unntatt korridorer
og trapper		(3)A-60A-0+A-0+A-60A-0A-0 e/A-0+
Trapper(4)A-60A-0A-0+A-0A-60A-0A-0 e/A-0+
Arbeidsrom
(Liten brannrisiko)		(5)A-60A-0A-0A-0+A-60A-0A-0A-0+
Maskinrom av kategori A(6)A-60A-60A-60A-60A-60+
a/		A-60A-60 e/A-60+
Andre maskinrom(7)A-60A-0A-0A-0A-0A-0 a/+
a/		A-0 e/A-0+
Eksplosjonsfarlige
områder		(8)A-60A-0A-0A-0A-0A-60A-0–A-0 e/–
Arbeidsrom
(Høy brannrisiko)		(9)A-60A-0A-60A-0A-0A-0A-0A-0 e/A-0 c/+
Åpent dekk(10)+++++++–+–
1 Anmerkninger til tabellene i § 20 nr. 2 og 3.
Anm. 1:
  1. Hvor rommet inneholder en nødkraftkilde eller komponenter til en nødkraftkilde, tillates ikke dette rommet å støte opp til rom som inneholder innretningens dieselgeneratorinstallasjon eller komponenter for denne installasjonen. Rom for nødkraftkilden skal plasseres i betryggende avstand fra eksplosjonsfarlig område.
  2. For fastsettelse av skottklassifisering, se § 19, nr. 2 og nr. 3.
  3. Hvor rommene er av samme numeriske kategori og anmerkning (c) er anført, er skott og dekk med den isolasjonsstandard som vist i tabellene, bare forlangt når de tilstøtende rom brukes til forskjellige formål.
  4. Skott som atskiller styrehusets kartrom fra radiorommet, kan tilfredsstille B-15 standard.
  5. Avhengig av områdeklassifiseringen vil Sjøfartsdirektoratet kunne sette strengere krav til brannintegritet og konstruktiv atskillelse av tilstøtende områder/rom etter nærmere risikovurderinger, jf. § 4.
+ Angir at skille skal være av stål eller likeverdig materiale, men behøver ikke være skille av klasse A. En vil vurdere spesielt ytterflater som kan bli utsatt for hydrokarbonbrann.
– Angir ingen krav.
Anm. 2: Boligkvarter og kontrollstasjoner skal være plassert utenfor eksplosjonsfarlige områder, og de skal være atskilt så langt det er praktisk mulig fra slike områder. Ytterflater mot bore- eller produksjonsområdet skal minst være av brannklasse A-60. På grunnlag av resultatene fra utførte risikovurderinger/beregninger av dimensjonerende brann kan det bli krevd brannskiller av klasse «H».
Anm. 3: Ved plassering av hovedmaskinrom/generatorrom skal den branntekniske standard mot boreområde være spesielt vurdert.
Anm. 4: Installasjon av sprinkleranlegg gir ikke reduksjon i isolasjonsverdiene.

§ 21. Varmebelastnng fra brennerbom.

Varmebelastningen fra brennerbommene skal beregnes etter API 520, Part 1, Appendix A, og konsekvensen for aktuelt maskineri, utstyr o.l. på innretningen skal vurderes og tas hensyn til. Varmebelastning hvor personell kan oppholde seg i korte perioder, skal ikke overstige 6,3 kW/m2 .1
1 Ved avbrenning over lengre perioder bør varmebelastningen ikke overstige 4,7 kW/m2 hvor personellet kan oppholde seg.

Kapittel 5. Alarm- og interkommunikasjonssystem

§ 22. Brannalarm.

1.
Det skal være anordnet et elektrisk drevet alarmsystem slik at de ombord kan bli varslet i tilfelle av fare.
2.
Det skal i tillegg være anordnet et automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem i boligkvarteret, kontrollstasjoner, maskinrom, arbeidsrom (høy brannrisiko), mud-rom, shale shaker-rom og andre brannfarlige områder. De to alarmsystemene kan være integrert. Alarmklokker (sirener), eller annet tilfredsstillende hørbart varslingssystem, skal anbringes i boligkvarteret, i maskinrom, på boredekk, på åpent dekk og på andre steder hvor det arbeides, slik at alle om bord kan høre alarmen når denne settes på.
3.
Alarmsystemets elektriske installasjoner skal være i samsvar med gjeldende forskrifter for maritime installasjoner fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Alarmklokker kan erstattes med trykkluftopererte tyfoner.
4.
Kraftforsyningssystemet skal bestå av minst to uavhengige kraftkilder, som hver skal kunne drive alarmsystemet for et tidsrom av 18 timer. Den ene kraftforsyningen skal være en nødkraftkilde bestående av batterier som står under konstant ladning.
5.
Deteksjonssystemet skal være oppdelt i sløyfer. Det skal være separate sløyfer for boligkvarteret, for maskinrom av kategori A og for eksplosjonsfarlige områder.
6.
Alle områder i maskinrom av kategori A og i nødgeneratorrom skal være effektivt overvåket av egnede detektorer. Det skal tilstrebes en særskilt god dekning av spesielt brannfarlige områder ved motorer, generatorer og oljefyrte kjeler. Detektorinstallasjonen skal være basert på to forskjellige detektorprinsipper hvorav det ene skal være følsomt overfor forbrenningsgasser (røkdetektorer). I boligkvarteret skal detektorinstallasjonen være basert på røkdetektorer.
7.
Det skal være manuelle brannmeldere på boredekk, på/ved helikopterdekket eller dets umiddelbare nærhet, i styrehus, kontrollstasjon, maskinrom av kategori A, andre større arbeidsrom, fellesrom, trappeoppganger samt i korridorer i boligkvarteret.
8.
I rom hvor støynivået overstiger 90 db(A), skal det i tillegg til klokker (sirener) monteres blinkende eller roterende lys tilknyttet systemet.
9.
Alarm som gis ved automatiske brannmeldere, skal først indikeres i rom hvor sentral for brannregistrerende utstyr er anbrakt, og i styrehus, eller et annet sted hvor det er kontinuerlig vakthold. Fra dette rom skal alarm kunne gis manuelt over hele innretningen eller til spesielle områder. Dersom innkommet alarm ikke er blitt kvittert ut innen 2 minutter, skal alarm gis automatisk over hele innretningen. De manuelle brannmeldere skal gi alarm direkte over hele innretningen.
10.
Livbåtalarm gis ved vedvarende signal i sirene eller fløyte, samtidig som det gis vedvarende alarm med alarmsystemet. Brannalarm gis ved støtvis alarm med alarmsystemet.
11.
Automatisk brannalarmanlegg skal være sertifisert i henhold til krav gitt i anerkjente standarder som for eksempel EN-54, IEC 92-504 eller tilsvarende.
12.
Det skal verifiseres at systemet er forskriftsmessig utført og at systemet virker tilfredsstillende, samt at de installerte alarmklokker og høyttalere m.m. kan høres av de ombordværende overalt i boligkvarter, arbeidsrom og maskinrom. Minst en gang hvert år, skal det ved en praktisk prøve undersøkes om alarmsystemet virker tilfredsstillende.

§ 23.1 Kommunikasjonssystem.

1.
Innretningen skal være utstyrt med et to-veis interkommunikasjonssystem som kan være telefonanlegg, med strømtilførsel uavhengig av hovednettet. Det skal være to-veis kommunikasjon mellom blant annet kontrollrom, styrehus, radiorom, maskinrom, kontorer, dagrom, messer og offiserers lugarer.
2.
Innretningen skal videre være utstyrt med et høyttaleranlegg fra hvilket det skal kunne gis beskjeder fra kontrollsenter, kontrollstasjoner, radiorom og kontorer til hele innretningen, selektivt eller samlet. Kontrollsenteret skal ha høyeste prioritet. Høyttalerkursene skal være arrangert slik at høyttaleranlegget får tilfredsstillende signal fra minst to uavhengige kurser overalt på innretningen. Hver kurs skal være beskyttet mot overbelastning på grunn av jordfeil eller kortslutning. Brann/eksplosjon innenfor et avgrenset rom/område skal ikke kunne sette høyttalerenlegget ut av drift i andre rom/områder. Kraftforsyningssystemet skal bestå av minst to uavhengige kraftkilder hvorav den ene skal være en batterikraftkilde som står under konstant ladning. Batterikraftkilden skal ha en kapasitet som tilsvarer 18 timers drift av systemet.
3.
Det skal være et separat høyttalende kommunikasjonsanlegg mellom boredekk, tårnplattform og underdekk.
4.
Hvor det er anordnet et integrert høyttaleranlegg og alarmsystem, skal det være minst to uavhengige forsterkere og tonegeneratorer med automatisk omkobling i tilfelle svikt. Hver forsterker skal ha tilstrekkelig kapasitet til å operere alarm- og høyttaleranlegget. Høyttalerkursene skal være arrangert slik at det vil være tilfredsstillende høyttalerfunksjon fra minst to uavhengige kurser overalt på innretningen etter svikt i den ene forsterkeren. Alarmfunksjonen skal ha prioritet overfor kommunikasjonsfunksjonen. Batterikraftkilden skal ha tilstrekkelig kapasitet for drift av både høyttaleranlegget og alarmsystemet i 18 timer.
5.
Høyttaleranlegget skal være sertifisert i henhold til krav gitt i anerkjent standard.

Kapittel 6. Gassdeteksjon, Nødavstengning.

§ 24. Gassrisiko/Arrangement.

1.
Områder med olje/gassførende systemer og borevæske som kan avgi gass skal utformes og atskilles fra andre områder/systemer på en slik måte at gasslekkasjer detekteres raskt, – gass-spredning forhindres og konsekvensene av en eventuell brann og eksplosjon reduseres.
2.
Område for boligkvarter skal plasseres lengst mulig vekk fra bore-, og produksjonsområde.
3.
For floteller, konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer og andre flyttbare innretninger som ikke har gasskilder om bord, men hvor eventuell frigjort hydrokarbongass kan komme fra nærliggende installasjoner skal gassrisikoen vurderes utfra rederiets operasjonsstrategi for innretningen i en kritisk situasjon.
Utfra rederiets spesifiserte operasjonsstrategi må det vurderes hvordan flotellets gassdeteksjonssystem og nødavstengningssystem bør arrangeres og i hvilket omfang det er nødvendig at gjenværende utstyr etter en nødavstengning er eksplosjonsbeskyttet. Elektrisk utstyr som skal være funksjonsdyktig etter en nødavstengning skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område, sone 2.
4.
Mekaniske ventilasjonssystemer skal utformes slik at man så langt som praktisk mulig forhindrer spredning av gass, brann og eksplosjon. Ventilasjonssystem for boligkvarter og kontrollstasjoner skal arrangeres på en slik måte at inntrengning av eventuele brennbare, giftige og skadelige gasser og røyk forhindres fra å trenge inn i disse områdene. Overtrykksventilasjon fra mest mulig sikre områder kan være en måte å tilfredsstille dette kravet på.
5.
Kontrollstasjoner skal plasseres utfra vurdering av tenkelge ulykkeshendelser, som f.eks. eksplosjon og brann.
6.
Gassutslipp fra sikkerhetsventiler o.l. som kan innttreffe ved eventuelle unormale driftsforhold skal ledes gjennom rør til område hvor fare for eksplosjon og brann ikke er tilstede.
7.
Risiko for eksplosjon i eventuell dobbeltbunn skal vurderes. Dersom det er mulighet for dannelse av eksplosiv atmosfære p.g.a. lekkasje fra tilstøtende rom, oljelekkasje fra rørledninger i dobbeltbunn o.l., skal dobbeltbunnen normalt utstyres med tilfredsstillende mekanisk ventilasjon. Ventilasjonen skal gi overtrykk i forhold til tilstøtende sone 1 og 2 områder. (Jfr. § 25, nr. 1.2).
8.
Verktøy o.l. som er tenkt benyttet i en gassatmosfære (f.eks. for å stanse gasslekkasje) skal være beregnet for bruk i eksplosjonsfarlige områder.
9.
I eksplosjonsfarlig område skal festing av utstyr spesielt vurderes med hensyn til risikoen for at utstyret vil kunne falle ned eller støte sammen under en situasjon med gassutslipp ombord slik at det oppstår gnister.

§ 25. Gassdeteksjon

1.
Gassdetektorer utenfor eksplosjonsfarlig område
1.1.
Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) skal installeres i alle utvendige ventilasjonsinntak til boligkvarteret. I geografiske områder hvor det er sannsynlig at H2 S gass kan finnes i reservoaret, skal rederiet vurdere behovet for også å anordne H2 S detektorer i de samme ventilasjonsinntak.
Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) skal installeres i alle utvendige inntak for forbrenningsluft.
For øvrige ventilasjonssystem skal det enten anordnes gassdetektorer for HC gass i alle ventilasjonsinntak eller disse ventilasjonssystem skal automatisk avstenges ved detektert gass (lavnivå) i eksplosjonsfarlig område sone 1 eller sone 2. (Jfr. § 26 nr. 1.1).
1.2.
Om mekanisk ventilasjon er anordnet for dobbelt bunn så skal luftinntak overvåkes med gassdetektorer. Dersom lekkasje i dobbeltbunn kan føre til dannelse av hydrokarbongass skal også utløp overvåkes med gassdetektorer.
1.3.
Sertifiserte bærbare gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) og hydrogensulfidgass (H2 S) (minst to av hver) skal være lett tilgjengelig ombord (se § 25 nr. 5.1).
2.
Gassdetektorer i eksplosjonsfarlig område, sone 1 og sone 2.
2.1.
Gassdetekroter for hydrokarbongass (HC) og hydrogensulfidgass (H2 S) skal være fast installert i:
  • boredekksområdet
  • vibrasjonssiktrommet, over eller i utløpet for tilbakestrømmen av borevæske fra brønnen
  • øvrige områder der borevæske, reduksjonsventil eller overflatemontert brønnsikringsventil kan avgi gass.
2.2.
I tillegg til detektorer plassert i rom som angitt i nr. 2.1 ovenfor, skal det i avtrekksventilasjonen fra rom hvor gass først naturlig vil frigjøres fra borevæsken, dvs. vanligvis i shaleshakerrommet, være installert gassdetektorer for HC-gass og H2 C-gass.
2.3.
Forøvrig skal det være gassovervåking i områder hvor dette er rimelig f.eks. ved testseparator o.l.
2.4.
Brønnovervåkingsselskapets eget gassdeteksjonssystem ansees å være et separat system og kommer i tillegg til ovennevnte.
3.
Gassdeteksjonssystemet.
3.1.
Gassdeteksjonssentral skal være plassert i bemannet kontrollstasjon/nødkontrollstasjon. På boredekk skal det være installert en gassdeteksjonssetnral eller ett slave panel som klart viser hvor det er detektert gass. Det skal varsles separat for HC-gass og H2 S-gass. På floteller og andre konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer hvor gassdeteksjonssystem er anordnet skal gassdeteksjonssentralen være plassert i bemannet kontrollstasjon.
3.2.
Gassdeteksjonssystemet skal indikere gasskonsentrasjon i prosent av nedre eksplosjonsgrense (Lower explosion limits – LEL) for HC-gass og indikere i ppm (parts per million) for H2 S-gass.
3.3.
Det skal kunne gis gassalarm ved to konsentrasjonsnivåer. Hydrokarbongass (HC) ved 20 % av LEL (lavnivå) og 60 % av LEL (høynivå). Hydrogensulfidgass (H2 S) ved 10 ppm (lavnivå) og 20 ppm. (høynivå). Lys- og lydalarm skal gis i følgende områder både ved lav- og høynivå gassindikasjon:
  • hvor gass detekteres
  • på boredekk
  • i bemannet kontrollstasjon/nødkontrollstasjon
  • i andre tilsvarende områder.
Alarmer skal plasseres lett synlige og hørbare og være i henhold til en anerkjent standard.1
3.4.
Gassdeteksjonssystemet skal være anordnet med varsling for svikt i kraftforsyning og signalkabelbrudd.
3.5.
Gassdeteksjonssystemet skal forsynes med elektrisk kraft fra to uavhengige kraftkilder, hvorav den ene skal være akkumulatorbatteri som står under automatisk ladning. Ved svikt i den normale kraftforsyning skal reserve kraftforsyning automatisk overta.
3.6.
Gassdeteksjonssentralen og gassdetektorer skal være sertifisert.
4.
Gassdetektorer.
4.1.
Gassdetektorer skal være plassert slik at eventuelt gassutslipp registreres hurtig og pålitelig. For å oppnå pålitelig funksjon skal det tas hensyn til detektortype med de begrensnigner/-anbefalinger som er oppgitt fra produsent.
5.
Kalibrering og prøving m.v.
5.1.
Gassdetektorer skal være av en type som lett kan kalibreres/-kontrolleres for feil.
5.2.
Ved plassering av gassdetektorer skal det tas spesielle hensyn til mulighetene for testing og kalibrering.
5.3.
I områder hvor kalibrering/prøving kan være vanskelig må det benyttes egnede gassdetektorer som f.eks. er av selvovervåkende type, kombinert med spesielle testsystemer.
1 Jf. blant annet IMO resolusjon A.830 (19) Code on Alarms and Indicators 1995.

§ 26. Nødavstengning.

1.
Automatisk nødavstengning.
1.1.
Ved registrering av lavnivå gass-konsentrasjon (HC og H2 S) i ventilasjonsinntak for boligkvarteret på boreplattformer skal ventilasjonssystemet automatisk avstenges. Dette innbærer stopp av vifter og lukking av spjeld i inntak og utløp.
Mekanisk ventilasjon til alle øvrige rom utenfor eksplosjonsfarlig område med unntak av rom nevnt nedenfor i nr. 1.2, 1.4. og 1.5, skal enten det enkelte ventilasjonssystem avstenges automatisk ved registrert gass eller alternativt anordnes slik at alle disse ventilasjonssystemer blir automatisk avstengt ved registrert gass (lavnivå) i eksplosjonsfarlige områder, sone 1 eller sone 2. (jfr. § 25 nr. 1.1.)
1.2.
Normalt bør ventilasjonen til maskinrommet automatisk avstenges ved registrering av lavnivå gass-konsentrasjon (HC og H2 S) (for forbrenningsluft se § 26 nr. 1.5).
Ved valg av avstengningsanordning for maskinromsventilasjon må det vurderes opp mot et eventuelt behov om opprettholdelse av visse sikkerhetskritiske funksjoner/utstyr i maskinrommet.
1.3.
Ventilasjonssystem i forbindelse med eksplosjonsfarlige områder skal ikke avstenges automatisk.
1.4.
Eventuelle standby vifter for å ventilere vekk gass eller forhindre inntrengning av gass skal starte automatisk ved lavnivå gassdeteksjon.
1.5.
Forbrenningslufttilførsel til motorer for hoved- og nødgeneratorer skal adskilles fra de øvrige maskinromsventilasjonssystemer. De separate forbrenningsluftinntak skal være anordnet med gassdetektor som gir alarm til bemannet kontrollstasjon. Alle dieselmotorer o.l. på boreplattformer skal ha installert luftspjeld i inntak til manifold som automatisk stopper tilførsel av forbrenningsluft ved rusing av motor p.g.a. gass. Kravet om automatisk stopp av motorer for posisjonering kan etter vurdering frafalle for dynamisk posisjonerte flyttbare innretninger dersom feil i det automatiske systemet kan føre til utilsiktet stopp av motorene. Ved manuell nødavstengning Nivå 2 skal samme spjeld aktiveres (Jfr. § 26 nr. 2.4.2. nedenfor).
1.6.
Ved gassdeteksjon skal brannslokningsanleggene utløses automatisk dersom de benyttes for å redusere eksplosjonstrykk. I rom hvor en utilsiktet utløsning av anlegget kan medføre en kritisk situasjon eller fare for liv og helse, skal anlegget bare kunne utløses manuelt.
2.
Manuell nødavstengning.
2.1.
Manuell nødavstenging av innretningen skal være mulig fra minst to strategiske steder hvorav ett skal være lokalisert utenfor eksplosjonsfarlig område (normalt boredekk og bemannet kontrollstasjon). For floteller kreves eventuell nødavstengning kun fra ett sted.
2.2.
Manuell nødavstengning kan tillates utført trinnvis, men da slik at aktivering på et høyere nivå automatisk aktiverer alle underliggende nivåer. Den trinnvise nødavstenging kan tilpasses den enkelte innretning, men nr. 2.4 nedenfor skal som et minimum etterkommes. Alternativt kan flere trinnvise nødavstengningsnivåer benyttes dersom dette kan dokumenteres å være sikkerhetsmessig fordelaktig.
2.3.
Manuell aktiveringsmekanisme, knapp, bryter og lignende for nødavstengning skal beskyttes mot utilsiktet betjening.
2.4.
Manuell trinnvis nødavstengning:
2.4.1
Nivå 1. Nødavstengning innbefatter:
  • Alle ventilasjonssystemer unntatt ventilasjonssystemene i eksplosjonsfarlige områder, ventilasjon nødvendig for å oprettholde drift av generatorsett for elektrisk kraftforsyning og ventilasjon for kritisk utstyr for overvåking og sikkerhet.
  • Brennere til hjelpekjeler og forbrenningsovner.
  • Eventuelt brønnstrømtestutstyr.
2.4.2
Nivå 2. Nødavstengning innbefatter:
  • Utstyr nevnt i nr. 2.4.1.
  • Hovedgeneratorsett for elektrisk kraftforsyning inkludert ventilasjonssystem og andre hjelpesystemer for disse.
  • Nødgeneratorsett
  • Batterisystemer med unntak av de batterisystemene som inngår i det utstyr som er nevnt nedenfor i nr. 2.5.
  • Trykkavlasting av eventuelt brønnstrømtestutstyr
  • Andre dieselmotorer o.l. som ikke er godkjent for sone 2.
2.5.
Etter en nivå 2 avstengning skal minst følgende utstyr være funksjonsdyktig:
  • Nødbelysning (batterilys)
  • Kontrollsystem for brønnsikringsventil (BOP)
  • Generalalarmsystem
  • Høyttaleranlegg (PA)
  • Kommunikasjonsutstyr for eksternt og internt nødsamband (UHF/VHF-samband)
  • Utløsningssystem for fastmonterte brannslokkingsanlegg.
  • Utstyr for utløsning av ankerliner inkludert overrislingsanlegget.
  • Lys- og lydsignaler som krevd i § 13 og nr. 2.1 og nr. 2.2 i byggeforskriften.1
  • Dykkesystem dersom dette er nødvendig for dykkernes sikkerhet.
  • Indikeringssystem for gjennomført nødavstengning.
Ovennevnte utstyr skal være sertifisert for bruk i eksplosjonsfarlig område, sone 2. Alt elektrisk utstyr skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Selve batteripakken må ikke være spesielt eksplosjonsbeskyttet dersom plasseringen er i sikkert område. Elektrisk utstyr som skal holdes i funksjon under større gassutslipp og som er overtrykksbeskyttet (Ex.p.) må være sikret overtrykk selv om hoved- og nødkraft faller ut.
2.6.
Når nødavstengninger i henhold til nr. 2.4 er gjennomført må dette indikeres på boredekket, i bemannet kontrollstasjon og i eventuell nødkontrollstasjon.
2.7.
Når nødavstengning er aktivert skal automatisk forsøk på oppstart av maskineri være utkoplet så lenge avstengningen er aktivert.
2.8.
Nødavstengningssystemet må være konstruert slik at pågående operasjoner avsluttes på en sikker måte. (f.eks. heising av borestreng). Nødavstengningen skal skje på en sikker måte som ikke skaper fare for nye uhell.
2.9.
Nødavstengningssystemet skal konstrueres slik at det feiler til sikreste tilstand for innretningens sikkerhet både ved signalfeil og ved svikt i krafttilførsel. Hva som er sikreste tilstand skal vurderes for hvert enkelt system.
2.10.
Nødavstengningssystemet skal være beskyttet mot felles feil (common mode failure) og fysisk skade. Dette kan oppnås ved separering av utstyr og hensiktsmessig fysisk og elektrisk oppdeling av systemet.
2.11.
Fra sentral for nødkommunikasjonsutstyr (UHF/VHF) skal det kunne kommuniseres enkeltvis med de forskjellige UHF/VHF-apparater og alle samtidig. UHF/VHF apparat skal kunne opprettholde kommunikasjon i støyfylt område.
2.12.
Det skal være to kraftkilder for drift av nødavstengningssystemet. Dersom det oppstår svikt i den normale kraftforsyning skal reserve kraftforsyning automatisk overta.

§ 27. Operasjon og beredskap.

1.
For spesielle operasjoner som kan medføre en økt risiko for gassutslipp på innretningen (f.eks. testing av brønnstrøm) skal det i operasjonsmanualen finnes prosedyrer for forberedelse, oppstart, gjennomføring og avsluting av operasjonen. Det forutsettes bruk av sjekklister e.l. for å sikre at alle forhold av betydning for en vellykket operasjon dekkes.
2.
I operasjon/beredskapsmanualen skal det være innarbeidet planer/prosedyrer for både mindre gassutslipp innenfor eksplosjonsfarlig område og større gassutslipp som spres utenfor eksplosjonsfarlig område. Prosedyrene skal omfatte tenkelige gass-situasjoner og aktuelle nødavstengningsnivåer, inklusive situasjoner hvor det kan være riktig å forflytte innretningen ved at stigerør og ankerliner utløses.
Prosedyrene skal videre omfatte alle planlagte former for nødavstengning av gassutslippet, trykkavlastning samt aktiv bekjempelse av gassfaren og evakuering.
For floteller skal beredskapsprosedyrer i tillegg innbefatte varslingsprosedyre og koordinering mellom fast installasjon og flotellet.

§ 28. Vedlikehold av eksplosjonsbeskyttet utstyr.

1.
Vedlikehold av eksplosjonssikekrt utstyr
Det kreves spesielle rutiner for vedlikehold av elektrisk eksplosjonssikkert utstyr slik at dette opprettholder sin funksjon. Spesielt nevnes flammespalter på flammesikkert utstyr (Ex.d.) og jording av zenerbarriere for egensikkert utstyr (Ex.i.). (Jf. gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.)
2.
Vedlikehold av gassdeteksjonssystemer.
Det skal finnes system for kalibrering og vedlikehold av gassdeteksjonssystemer. Systemene skal kalibreres og prøves før innretningen settes i drift og deretter så ofte det er nødvendig for at systemene skal funger etter hensikten (retningsgivende, minimum 90 % tilgjengelighet).
3.
Vedlikehold av nødavstengningssystemet.
Det skal finnes system for prøving og vedlikehold av nødavstengningssystemet. Alle funksjoner skal prøves før innretningen settes i drift og senere så ofte det er nødvendig for at nødavstengningssystemet skal fungere etter hensikt.
Full nedstengning (nivå 1 og nivå 2) gjennomføres minst en gang i året.

§ 29. Utstyr som tas ombord.

Utstyr som sendes om bord av operatørselskap/serviceselskap o.l. som f.eks. verkstedscontainere, testutstyr, loggeutstyr etc. skal gjennom operatørs/serviceselskapets sikkerhetsstyringssystem være sjekket og dokumentert i orden før det kommer ombord. Utstyret skal være tilpasset det utstyr det koples til (f.eks. trykklasse/barrierer) og den plassering (soneområde) det får ombord. Nødavstengningsprosedyre for slikt utstyr skal være klarlagt, enten utstyret er tilkoplet innretningens eget nødavstengningssystem eller ikke.

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser.

§ 31. Dispensasjon

1.
Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt:
  1. Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig.
  2. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
  3. Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når slike vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
2.
Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.