Forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander

FOR-2001-10-04-1179 · Kultur- og likestillingsdepartementet · I kraft 2001-10-04, 2002-03-01 · Sist endret i kraft 2016-06-30
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: kulturminneloven

Forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander

§ 1.

I denne forskrift og i kulturminneloven § 23a til § 23f gjelder følgende definisjoner:
  1. kulturgjenstand,
    • en gjenstand som før eller etter å ha blitt ulovlig fjernet fra en stats territorium, er klassifisert eller definert som «nasjonalskatt av arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk, eller vitenskapelig verdi» i samsvar med nasjonal lovgivning eller nasjonale administrative framgangsmåter, i overensstemmelse med artikkel 36 i TEUV, eller
    • som er en integrert del av kirkelige eller andre religiøse institusjoners inventarfortegnelser, eller
    • offentlige samlinger som er oppført i katalogene til museer, arkiver og magasiner i biblioteker. Med offentlig samling menes samlinger som eies av en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1 eller UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander (heretter kalt UNESCO-konvensjonen av 1970), av en lokal eller regional myndighet i en slik stat eller en institusjon på en slik stats territorium som er definert som offentlig i samsvar med vedkommende stats lovgivning, forutsatt at denne institusjonen eies eller i betydelig grad er finansiert av denne staten eller av en lokal eller regional myndighet. I stater utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, men som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1, vil offentlig samling også omfatte samlinger som eies av en institusjon som er opprettet hovedsakelig for et kulturelt, pedagogisk eller vitenskapelig formål som i vedkommende stat anses å være i offentlighetens interesse,
  2. fjernet ulovlig fra territoriet til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1 eller UNESCO-konvensjonen av 1970, er
    • enhver utførsel fra en stats territorium i strid med denne stats lovgivning om definisjon og vern av kulturgjenstander eller kategorier kulturgjenstander,
    • enhver manglende tilbakelevering ved utløpet av fristen for en midlertidig lovlig utførsel, eller enhver krenkelse av ett av de øvrige vilkår for denne midlertidige utførselen,
    • enhver kulturgjenstand som er stjålet fra en stat som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1,
    • gjenstander som ikke ledsages av et gyldig sertifikat, som i henhold til nasjonal lovgivning er påkrevet, der det gis tillatelse til at den aktuelle kulturgjenstanden eksporteres.
  3. den anmodende stat,
    • den stat fra hvis territorium kulturgjenstanden er blitt fjernet ulovlig,
  4. den anmodede stat,
    • den stat på hvis territorium den kulturgjenstand som er blitt fjernet ulovlig fra en annen stats territorium, befinner seg,
  5. besitter,
    • den person som har kulturgjenstanden i sin besittelse for egen regning,
  6. innehaver,
    • den person som har kulturgjenstanden i sin besittelse for en annens regning.

§ 2.

Som «nasjonale kulturskatter» defineres gjenstander som omfattes av utførselsforbud og som er underlagt søknadsplikt ved utførsel fra norsk territorium etter forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 2.
Kulturgjenstander som inngår i første ledd omfattes av denne forskrift dersom de er mer enn 50 år gamle og ikke tilhører sin opphavsmann.
I en stat utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995, omfattes kulturgjenstander som er skapt av medlemmer av et stamme- eller urbefolkningssamfunn til tradisjonell eller rituell bruk, og som skal returneres til dette samfunnet, på tross av at gjenstanden ble utført innen 50 år etter tilvirking.

§ 3.

Kulturdepartementet skal:
  1. på anmodning fra den anmodende stat, ettersøke en bestemt kulturgjenstand som er fjernet ulovlig, og identifisere besitteren og/eller innehaveren,
  2. underrette de berørte stater dersom kulturgjenstander blir funnet på norsk territorium og det foreligger rimelig grunn til å anta at nevnte gjenstander er fjernet ulovlig fra en annen stats territorium, og ta imot tilsvarende underrettelse,
  3. gjøre det mulig for vedkommende myndigheter i den anmodende stat å kontrollere om den aktuelle gjenstand er en kulturgjenstand, og være slik myndighet i Norge,
  4. treffe nødvendige tiltak for å sikre fysisk bevaring av kulturgjenstanden i samarbeid med den berørte stat,
  5. søke å hindre at kulturgjenstanden unndras fra framgangsmåten for tilbakelevering, ved å treffe de nødvendige midlertidige tiltak, herunder midlertidig forføyning, selv om restitusjonskrav eller anmodning om retur av gjenstanden er fremmet for domstolene eller andre kompetente myndigheter i en annen stat,
  6. fungere som mellomledd mellom besitteren og/eller innehaveren og den anmodende stat i forbindelse med tilbakeleveringen,
  7. underrette vedkommende myndighet i den stat der den norske stat har anlagt sak for å sikre tilbakelevering av en kulturgjenstand, og ta imot tilsvarende underrettelse,
  8. underrette vedkommende myndigheter i andre stater om at det er anlagt sak i Norge, og ta imot tilsvarende underrettelse,
  9. for øvrig samarbeide med og fremme samråd mellom vedkommende myndigheter i andre stater,
  10. EØS-statenes sentrale myndigheter anvender i sitt innbyrdes samarbeid og samråd det administrative kommunikasjonssystemet for indre marked («IMI») – en modul som er spesielt tilpasset kulturgjenstander. IMI kan brukes for å formidle relevante opplysninger om konkrete saker som gjelder kulturgjenstander som er stjålet eller ulovlig fjernet fra en EØS-stats område. Kulturdepartementet utpeker hvilke fagmyndigheter som skal bruke IMI-systemet.
Kontrollen etter første ledd bokstav c skal foretas innen seks måneder etter underretningen nevnt under bokstav b, er mottatt. Dersom kontrollen ikke foretas innen den fastsatte frist, får bokstavene d og e ikke anvendelse.
Informasjonsutveksling gjennom IMI skal skje i overenstemmelse med gjeldende bestemmelser om personvern og privatlivets fred.

§ 4.

Partene kan bli enige om å henvise tvisten til annen domstol eller annen kompetent myndighet, eller til voldgift.

§ 5.

Den anmodende stat bærer utgiftene i forbindelse med tiltakene nevnt i § 3 første ledd bokstav d.

§ 6.

Denne forskrift trer i kraft straks for de bestemmelser som gjelder stater som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), samtidig oppheves forskrift av 28. februar 1997 nr. 236 om tilbakelevering av kulturgjenstander som er fjernet ulovlig fra territoriet til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og som befinner seg i Norge. De bestemmelser som gjelder stater som er part i Unidroit-konvensjonen trer i kraft samtidig som konvensjonen trer i kraft for Norge.1
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.