Forskrift om disiplinærordningen i Forsvaret (disiplinærforskriften)

FOR-2024-05-26-878 · Forsvarsdepartementet · I kraft 2024-07-01 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: forsvarsloven

Forskrift om disiplinærordningen i Forsvaret (disiplinærforskriften)

Kapittel 1. Forholdet til forvaltningsloven

§ 2.

Forvaltningsloven § 6 tar sikte på ekteskap eller forlovelse. En offiser kan heller ikke delta i en disiplinærundersøkelse eller utøve disiplinærmyndighet mot egen ektefelle eller samboer. Saken skal da sendes til nærmeste foresatte til avgjørelse. Dette skal også gjøres når ekteskapet er oppløst eller forlovelsen eller samboerforholdet er brutt eller det foreligger omstendigheter som gjør det utilrådelig at offiseren selv behandler saken.
Forvaltningsloven § 6 skal ikke forstås slik at en refsende sjef normalt er inhabil overfor undergitte i egen avdeling.
Offiserens avgjørelse om egen habilitet er ikke gjenstand for særskilt klage.
Foreligger forhold som nevnt i første ledd, behandles saken av offiserens nærmeste foresatte.

Kapittel 2. Hvilke handlinger det kan ilegges refselse for

§ 3.

Tjenesteplikten som fremgår av forsvarsloven § 65 første ledd, omfatter enhver generell regel eller særskilt befaling som gjelder den militære tjeneste eller har en saklig tilknytning til tjenesten.

§ 6.

Andre straffbare forhold kan bare avgjøres ved refselse dersom:
  1. de disiplinære sider ved handlingen er de fremtredende og
  2. forholdet ikke er anmeldt eller forelagt for påtalemyndigheten etter forsvarsloven § 70 eller der det er avgjort at forholdet ikke vil bli straffeforfulgt.
Det er som hovedregel bare mindre overtredelser av andre straffebestemmelser enn i den militære straffeloven og forsvarsloven som kan avgjøres ved refselse. Refselse kan ilegges selv om fornærmede i en sak som gjelder forhold som nevnt i § 5, ikke ønsker å forfølge saken.

§ 7.

En sjef som har foreleggelsesplikt til påtalemyndigheten etter forsvarsloven § 70, skal rådføre seg med Forsvarets jurister, jf. denne forskrifts § 93, ved tvil om hvorvidt saken skal forelegges for påtalemyndigheten eller ikke.

Kapittel 3. Skyldkravet

§ 8.

Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.
Uaktsomhetskravet gjelder selv om straffebestemmelsen bare rammer den forsettlige handling.

§ 9.

Straffelovens grunnvilkår om medvirkning, nødrett, nødverge, selvtekt, skyldevne, skyldkrav, forsett, uaktsomhet, uforsettlig følge, faktisk uvitenhet og rettsuvitenhet gjelder i disiplinærsaker. Straffelovens grunnvilkår om forsøk i § 16 gjelder også, men uten at det stilles krav om at lovbruddet kan medføre fengsel i 1 år eller mer.

Kapittel 4. Disiplinærlovgivningens virkeområde i tid

§ 10.

Tjenestetiden er den tid vedkommende gjør militærtjeneste. Den omfatter den tid som medgår til reise til og fra tjenestestedet, i alle fall minst 24 timer før fremmøte og like lang tid etter dimisjon. Tjenestetiden omfatter også fritid, inkludert permisjon. For militært tilsatte er tjenestetiden den tid vedkommende er tilsatt i Forsvaret, men for å kunne ilegges refselse, må handlingen eller dens konsekvenser ha en saklig tilknytning til tjenesten.

§ 11.

For forhold utvist utenfor tjenestetiden, kan refselse ilegges for overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter som kan straffes etter forsvarsloven § 84. Dette er i hovedsak:
  • plikt til å melde flytting, bortreise eller tilbakekomst til riket
  • plikt til å gi melding eller søke om tillatelse til utvandring eller mønstring i utenriksfart
  • plikt til ved personlig fremmøte eller skriftlig å gi opplysninger av betydning for deres verneplikts- eller tjenesteforhold
  • plikt til å la seg undersøke av lege og underkaste seg andre undersøkelser og prøver til bedømmelse av tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjenesten
  • plikt til å erkjenne mottagelsen av innkallinger mv., til å sørge for ettersending av tjenstlige meddelelser og til å melde forfall
  • plikt til å møte til tjeneste, og plikt til ikke å forlate tjenestestedet uten gyldig grunn
  • plikter med hensyn til oppbevaring av våpen og annet utstyr som man er pålagt å ta vare på i medhold av forsvarsloven § 63.

§ 12.

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.

§ 13.

Forsvarsloven § 68 andre ledd bokstav d tar sikte på unnlatelse av å besvare tjenstlige henvendelser om forhold som er oppstått i tjenestetiden og som ikke omfattes av bokstav a. Som eksempel nevnes spørsmål om erstatning, tapte effekter og lignende økonomiske og andre forhold.

§ 15.

At vedkommende har dimittert eller på annen måte har avsluttet sitt tjenesteforhold i Forsvaret er ikke til hinder for at refselse kan ilegges, så lenge det refsbare forholdet er utvist i tjenestetiden og øvrige vilkår for ileggelse av refselse er til stede.

§ 16.

Foreldelsesfristen regnes fra det tidspunkt handlingen fant sted, uansett når den ble oppdaget. Gjelder det et sammenhengende refsbart forhold, regnes fristen fra det tidspunkt forholdet opphørte. At forholdet er foreldet etter denne bestemmelse, er ikke til hinder for at saken blir rettslig forfulgt som straffesak.

Kapittel 5. Refselsesmidlene

§ 17.

Det regnes ikke som reaksjon i refselseshensikt at dårlig utført eller forsømt tjeneste blir pålagt utført eller pålagt gjentatt.
Kollektive reaksjoner i refselseshensikt er forbudt.

§ 18.

Refselse som ilegges, må stå i passende forhold til den refsbare handling og til gjerningspersonens skyld og tidligere oppførsel. Ved valg av refselsesmiddel kan det blant annet legges vekt på lokale forhold, tjenestens art og praktiske hensyn, som ofte vil være utslagsgivende.
I skjerpende retning kan det tas hensyn til:
  1. tidligere refselser som ikke er mer enn fem år gamle, særlig hvis dette gjelder tilsvarende forhold
  2. at vedkommende er offiser, befal, befalselev eller for øvrig har et særlig ansvar
  3. andre konkrete forhold som tilsier at saken behandles strengere enn vanlig.
Under spesielle omstendigheter kan et tilfelle behandles mildere enn vanlig. Dette kan for eksempel være at vedkommende selv har bidratt til oppklaring av saken. At vedkommende ikke er refset tidligere, er normalt ikke formildende.

§ 19.

Irettesettelse gis normalt i enerom med ett vitne til stede.
En alminnelig tilrettevisning er ikke refselse.

§ 20.

Overtredelsesgebyret fastsettes slik på grunnlag av tjenestetillegget som gjelder for menig inne til førstegangstjeneste:
  1. Overfor tjenestepliktige inne til førstegangstjeneste: inntil 20 ganger tjenestetillegget
  2. Overfor øvrige tjenestepliktige: inntil 100 ganger tjenestetillegget.

§ 21.

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse kan det i begrunnede tilfeller tas hensyn til betalingsevnen til den som skal refses.

§ 22.

Overtredelsesgebyret skal fastsettes til et rundt kronebeløp, avrundet til nærmeste hundre kroner, innenfor de til enhver tid gjeldende maksimalsatser.

§ 23.

Frihetsinnskrenkning skal ikke gå ut over den refsedes rett til permisjon slik dette er fastsatt i gjeldende permisjonsdirektiv. Se for øvrig forsvarsloven § 79 om iverksetting.

§ 24.

Tid og område for fullbyrdelsen av frihetsinnskrenkning kan fastsettes i lokal instruks eller i den enkelte refselsesordre. Området kan være mindre enn leirområdet, men frihetsinnskrenkningen må ikke ha karakter av arrest og ikke innebære innlåsing eller lignende. Når forholdene tilsier det, kan frihetsinnskrenkningen gis som forbud mot å besøke visse steder til visse tider eller for hele det tidsrom refselsen gjelder.

§ 25.

I stående ordre kan det fastsettes kontrolltiltak, blant annet meldeplikt, for å sikre at frihetsinnskrenkningen etterleves.

§ 26.

For samme forhold kan bare ett av refselsesmidlene brukes.
Blir refselse ilagt for flere forhold som det ikke tidligere har vært ilagt refselse for, skal refselsen fastsettes samlet med bruk av ett refselsesmiddel innenfor rammen av det som er bestemt i eller i medhold av forsvarsloven § 69.
Når det refses for et forhold som i tid ligger forut for et eller flere tidligere refselsesvedtak, utmåles det en felles refselse for samtlige forhold innenfor rammen av det som er bestemt i eller i medhold av forsvarsloven § 69. Dette gjelder både for de tilfeller der refselse er ilagt, men ikke iverksatt og for de tilfeller der en refselse allerede er iverksatt.

§ 27.

Tidspunktet for ileggelse av refselsen er avgjørende for hvorvidt det skal foretas fellesutmåling. Med tidspunktet for ileggelse menes det tidspunktet da refselsesvedtaket (refselsesordren) ble underskrevet, ikke underretningen til refsede. Begås nye handlinger mens en refselse er under klagebehandling, kan derfor disse avgjøres uten at reglene om fellesutmåling gjelder.

§ 28.

Når det ilegges refselse for flere forhold, skal reaksjonen være strengere enn for det alvorligste, men mildere enn summen av refselsene hvis forholdene hadde vært avgjort hver for seg. Refselsen kan ikke overstige maksimum for det refselsesmiddel som brukes. Dette gjelder uansett om man gir en fellesrefselse (fellesutmåling) eller en tilleggsrefselse.

§ 29.

Ved utmåling av fellesrefselse hvor refselse allerede er ilagt, men ikke iverksatt gjelder:
  1. Refsende sjef kan oppheve den først ilagte refselse og på fritt grunnlag ilegge en fellesrefselse.
  2. Om nødvendig skal vedkommende sende saken til høyere sjef.
  3. Hvis refsende sjef vil bruke samme refselsesmiddel, kan vedkommende avgjøre saken med en tilleggsrefselse.

§ 30.

Er refselsen helt eller delvis iverksatt, gjelder:
Vil man bruke samme refselsesmiddel, kan det ilegges en tilleggsrefselse. Dersom allerede iverksatt refselse og tilleggsrefselse til sammen overskrider refsende sjefs kompetanse, skal tilleggsrefselsen ilegges av høyere sjef.
På tilsvarende måte skal saken forelegges Forsvarets jurister, jf. § 93 dersom grensene i § 38 overskrides på grunn av en tilleggsrefselse.
Vil man bruke et annet refselsesmiddel ved felles- eller tilleggsrefselse enn det som tidligere er iverksatt, skal følgende gjelde:
  1. Hvis første refselse er irettesettelse, oppheves denne, og ny fellesrefselse ilegges.
  2. Hvis første refselse er overtredelsesgebyr, oppheves denne, overtredelsesgebyret tilbakebetales og fellesrefselse kan ilegges på fritt grunnlag.
  3. Hvis første refselse som oppheves er frihetsinnskrenkning som er fullbyrdet, skal det tas hensyn til denne ved at overtredelsesgebyr eller frihetsinnskrenkningen forholder seg til hverandre slik at to dagers tjenestetillegg som overtredelsesgebyr tilsvarer tre dagers frihetsinnskrenkning.
  4. Det er ved vurderingen av tilleggsrefselse anledning til å la være å refse et forhold når
    1. det er naturlig å avgjøre det siste forhold med en mindre refselse og det er brukt et strengere middel for første forhold
    2. vedkommende er dimittert og forholdet er mindre alvorlig.
Opplysninger om uønskede forhold som ikke har medført refselse, kan påføres refselsesvedtaket.

§ 31.

Det skal fremgå av refselsesvedtaket (refselsesordren) om det er ilagt en ny fellesrefselse eller en tilleggsrefselse.

§ 32.

Hvis det oppdages under den juridiske kontrollen at det er ilagt flere refselser for forhold som skulle vært oppgjort under ett, gjelder reglene foran så langt det passer, men likevel slik at reaksjonen samlet ikke kan skjerpes.

Kapittel 6. Plikt til å forelegge forhold for påtalemyndigheten

§ 34.

Dersom det i en sak er en personlig fornærmet som ønsker å anmelde forholdet til påtalemyndigheten, skal sjefen med foreleggelsesplikt etter forsvarsloven § 70 legge til rette for det.
Med personlig fornærmet menes den som gjennom den utførte handling er rammet som person og ikke som innehaver av en tjenestestilling.
Den personlig fornærmede skal gjøres kjent med forskjellen på disiplinærrettslig og strafferettslig behandling av saken, normalt ved hjelp av Forsvarets jurister, jf. § 93.
Dersom den personlig fornærmede ikke ønsker å anmelde saken til påtalemyndigheten, skal dette noteres i saken. Sjefen med foreleggelsesplikt etter forsvarsloven § 70 skal likevel forelegge saken for påtalemyndigheten hvis det følger av riksadvokatens retningslinjer. Ved tvil skal sjefen be Forsvarets jurister om råd, jf. § 7.

Kapittel 7. Hvem som har disiplinærmyndighet

§ 35.

Disiplinærmyndighet følger kommandomyndighet og kan bare utøves overfor en som er undergitt av den som er foresatt på det tidspunkt refselsen ilegges.

§ 36.

Enhver som er berettiget til å gi ordre som skal adlydes av en annen (den undergitte), er dennes foresatte. Dette gjelder også når personell er stilt under kommando utenfor egen avdeling.

§ 37.

Disiplinærmyndigheten må utøves personlig. Den sjef som har disiplinærmyndighet, kan likevel la en annen offiser, befal eller militærpoliti oppta forklaring, samle inn opplysninger mv.

§ 38.

Den som fører kompanisjefs eller tilsvarende kommando, har begrenset disiplinærmyndighet og kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 50 ganger tjenestetillegget og for øvrig ilegge alle refselser.
Den som innehar høyere kommando, har full disiplinærmyndighet og kan ilegge alle refselser.

§ 39.

Forsvarssjefen bestemmer hvilke sjefer som har begrenset disiplinærmyndighet og hvilke sjefer som har full disiplinærmyndighet, innenfor rammen av forsvarsloven § 71.
Sjefer med høyere kommando, jf. § 38 andre ledd, vil som hovedregel være sjefer på bataljonssjefsnivå og tilsvarende.
Forsvarssjefen kan delegere beslutningen etter første ledd til sjefene for Forsvarets driftsenheter.

§ 40.

Den nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet skal som regel utøve denne. Den skal utøves etter offiserens overbevisning om hva som er sant etter bevisene og rett etter loven.
Foresatte kan ikke gi pålegg om hvordan myndigheten skal utøves i det enkelte tilfelle, men kan beslutte å overta en disiplinærsak fra undergitt sjef med disiplinærmyndighet.
Finner en offiser at det bør brukes strengere refselse enn vedkommende selv kan ilegge, skal saken overlates til offiserens foresatte. Det samme gjelder dersom særlige grunner taler mot at offiseren selv avgjør saken. Særlige grunner tar sikte på andre tilfeller hvor det kan reises tvil om habiliteten, for eksempel at det foreligger et særlig motsetningsforhold eller særlig vennskap mellom den som skal refses og refsende sjef.

§ 41.

Utøvelsen av disiplinærmyndighet overfor norsk militært personell i en alliert eller annen internasjonal tjeneste er et nasjonalt ansvar, og myndigheten skal tilligge norske sjefer.

Kapittel 8. Plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst

§ 42.

Den som forfølgningen er rettet mot, skal som hovedregel gis anledning til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter på ethvert trinn av saken, jf. forvaltningsloven § 18 flg.
Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig og opplyse om retten til å klage. Den som har satt frem kravet, kan påklage avslaget. Klagen behandles av klagenemnda.

§ 43.

Den som utøver disiplinærmyndighet, har plikt til å frembringe opplysninger om formildende eller skjerpende omstendigheter som kan være av betydning for refselsesutmålingen.

§ 44.

En forklaring i en disiplinærsak kan være muntlig eller skriftlig (rapport). En muntlig forklaring mottas av den som har disiplinærmyndighet eller den han eller hun bemyndiger. Er vedkommende ikke militærpoliti, skal han eller hun være offiser eller befal og overordnet den som avhøres. En muntlig forklaring skal straks nedtegnes av den som mottar forklaringen. I særlige tilfeller kan det søkes bistand hos politiet ved innhenting av forklaringer.

§ 45.

Når flere skal forklare seg, innhentes forklaring hos én person om gangen. Det skal ikke gis adgang til å høre andres forklaring.

§ 46.

Den som skal forklare seg, skal gjøres kjent med hva saken gjelder og om han eller hun avhøres som den undersøkelsen retter seg mot (gjerningsperson) eller som vitne. Den undersøkelsen retter seg mot skal gjøres oppmerksom på at han eller hun ikke er forpliktet til å avgi forklaring.
Vedkommende skal deretter oppfordres til å gi en sammenhengende forklaring om det han eller hun vet om saken. For ytterligere oppklaring kan særskilte spørsmål stilles. Når hensynet til disiplinærundersøkelsen krever det, kan vedkommende forelegges hva andre har forklart.
Ønsker ikke vedkommende å forklare seg, skal dette anmerkes i sakens dokumenter, eventuelt i merknad på refselsesblanketten.

§ 47.

Andre enn militært personell kan avhøres til oppklaring av saken, men har ingen plikt til å avgi forklaring for disiplinærmyndigheten.

§ 48.

Den som forklarer seg, må spesielt oppfordres til å angi kilden for sine opplysninger.

§ 49.

Den som opptar forklaring, må opptre rolig og hensynsfullt og må ikke ved løfter, trusler, tvangsmidler eller uriktige opplysninger søke å få vedkommende til å forklare seg i en bestemt retning. Det må ikke stilles ledende spørsmål, dvs. spørsmål som peker mot et bestemt svar.

§ 50.

Den nedskrevne forklaring skal leses opp for den avhørte til vedtakelse. Det skal fremgå av forklaringen at dette er gjort. Eventuelle rettelser og/eller tillegg skrives også ned og leses opp til vedtakelse. Deretter forelegges den endelige forklaring for avhørte til gjennomlesning og underskrift.

§ 51.

Det skal fremgå av rapporten når og hvor avhøret ble innhentet. Klokkeslett for avhørets begynnelse og avslutning skal fremgå av rapporten.
Dersom avhøret varer flere timer eller sakens art tilsier det, skal rapporten også inneholde opplysninger om avhørtes tilstand under forklaringen og om vedkommende ble gitt måltider og pauser.

§ 52.

Rapporten skal underskrives av den som har opptatt avhøret. Vedkommendes grad og tjenestestilling skal oppgis.

§ 53.

Rapporten om avhør gis normalt på egen blankett.

Kapittel 9. Rett til bistand

§ 55.

Den som gjerningspersonen har valgt til å bistå seg, har rett til å være til stede under avhør som avholdes til oppklaring av saken, stille spørsmål til den som avhøres, begjære ytterligere bevisførsel og uttale seg om saken før avgjørelse treffes.

§ 56.

Den undersøkelsen retter seg mot (gjerningspersonen) har ikke krav på å la seg bistå av andre enn de som er nevnt i forsvarsloven § 73. Vedkommende person bør fortrinnsvis hentes fra egen avdeling eller eget tjenestested bortsett fra når vedkommende er advokat.

§ 57.

Dersom den refsende sjef i særegne tilfeller finner det rimelig og valget av bistandsperson ikke vesentlig forsinker saken, kan sjefen bestemme at utgiftene til advokat skal dekkes av Forsvaret.

Kapittel 10. Underretning om avgjørelse og klageadgang

§ 58.

Med avgjørelse i saken menes vedtak om refselse eller avgjørelse om ikke å ilegge refselse i en sak der det har vært åpnet disiplinærundersøkelse.
Når en disiplinærundersøkelse avsluttes uten at refselse ilegges, skal eventuelle gjerningspersoner og personlig fornærmede underrettes om dette. Grunnlaget for at saken avsluttes, skal samtidig angis. Underretning skal gis av den myndighet (refsende sjef) som beslutter å henlegge forholdet.
Dersom det er en personlig fornærmet i en sak hvor avgjørelsen i saken er at det ikke ilegges refselse, skal vedkommende få informasjon om retten til å klage på avgjørelsen, jf. forsvarsloven § 76 andre ledd.

§ 59.

Et vedtak som går ut på refselse, skal være skriftlig, underskrevet og datert og inneholde:
  1. den refsedes navn, grad og tjenestested
  2. opplysning om hvilken lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre som menes overtrådt
  3. en dekkende beskrivelse av det forhold refselsen gjelder
  4. opplysninger som ellers har betydning for utmålingen av refselsen.
Det skriftlige vedtaket utstedes på blankett som betegnes refselsesordre.

§ 60.

Den refsede skal leveres kopi av vedtaket. Når vedtaket er underrettet, skal den refsede spørres om vedkommende vedtar refselsen eller tar betenkningstid. Betenkningstiden er i så fall to virkedager etter reglene i domstolloven § 148–§ 149. Refsedes beslutning skal påføres refselsesordren. Samtidig skal vedkommende få skriftlig informasjon om retten til å klage på vedtaket for klagenemnda, jf. forsvarsloven § 76, fristen for slik klage, hvem klagen skal fremsettes for og hvordan man ellers skal gå frem.

§ 61.

Underretning om refselse gis vanligvis ved opplesning i nærvær av tjenestepliktige i samme avdeling. Slik opplesning unnlates dersom det vil være særlig lite hensynsfullt overfor refsede eller den personlig fornærmede.
Underretning til den refsede kan også skje ved at den refsede mottar et eksemplar av refselsesordren. Refselsesordren kan leveres refsede ved militærpoliti, offiser eller befal.

§ 62.

Kan den refsede ikke treffes personlig uten å reise, kan refselsesordren sendes i rekommandert brev. Hvis ordren ikke vil kunne bli betryggende meddelt ved rekommandert brev og personlig meddelelse vil være forbundet med ulempe eller vesentlig utgifter for det offentlige, søkes politiets bistand.

§ 63.

Den som meddeler ordren personlig til refsede, skal på blanketten bekrefte meddelelsen med underskrift og angi sted, dato og klokkeslett.

§ 64.

Blir en refselse opphevet eller omgjort etter forsvarsloven § 75 første ledd eller opprettholdt, opphevet eller omgjort av klagenemnda, jf. denne forskrifts § 75, skal den refsende sjef så vidt mulig underrette refsede om avgjørelsen på samme måte som det opprinnelige vedtaket.
Er refsede dimittert når en slik avgjørelse foreligger, skal den også kunngjøres for avdelingen hvis ordren er kunngjort for avdelingen tidligere.

§ 65.

Underretning etter forsvarsloven § 74 tredje ledd skal gis av den myndighet som beslutter å forelegge forholdet. Underretningen skal dokumenteres.

§ 66.

En refselse som er vedtatt, kan iverksettes uten opphold.
Dersom refsede ikke påklager refselsen innen fristens utløp, kan refselsen iverksettes, jf. forsvarsloven § 79. En eventuell klage skal likevel sendes til klagenemnda selv om klagefristen er oversittet.

§ 67.

Krav i eller i medhold av loven her om at forklaring, rapport, meddelelse, samtykke, eller annet skal være skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Krav om rekommandert brev er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt.
Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot, uttrykkelig har godtatt dette.

Kapittel 11. Adgang til å oppheve og omgjøre en avgjørelse i saken

§ 68.

Refselsen kan bare skjerpes når opplysninger som senere er kommet frem, gjør det utvilsomt at forholdet er vesentlig grovere enn tidligere antatt.

Kapittel 12. Klage til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret

§ 70.

Klagen kan være skriftlig eller muntlig og settes frem for den refsende sjef. En skriftlig klage skal være undertegnet av den refsede og bør inneholde opplysning om hvilket refselsesvedtak det gjelder. Den bør angi hvorfor det klages og hvilken endring som ønskes. Er klagen muntlig, nedskrives og undertegnes den straks av den foresatte.
Dersom klagen ikke kan innleveres til noen foresatt, må den være avsendt innen fristens utløp.

§ 71.

Synes fristen på to virkedager å være oversittet, skal den som mottar klagen søke å klarlegge årsaken og gi påtegning om det. Saken skal tas under behandling av den refsende sjef dersom særlige omstendigheter foreligger eller oversittelsen av fristen ikke kan legges den refsede til last og klagen er satt frem innen to virkedager etter at den refsede fikk adgang til det.

§ 72.

Klagen skal snarest leveres den sjef som ila refselsen, som straks skal påføre dato og klokkeslett for mottagelsen samt erkjenne mottagelsen med navn, grad og tjenestestilling. Vedkommende kan ta klagen til følge etter forsvarsloven § 75 eller sende saken gjennom Forsvarets jurister, jf. denne forskrifts § 94, som skal gi uttalelse innen syv dager, til klagenemnda sammen med sakens dokumenter og andre relevante opplysninger. Dersom det foreligger opplysninger som ikke tidligere er gjort kjent for klageren, skal dette fremgå av sakens dokumenter.
Dersom en personlig fornærmet klager på en avgjørelse om ikke å ilegge refselse, jf. forsvarsloven § 76 andre ledd, skal sjefen som har tatt avgjørelsen, orientere sin høyere foresatte sjef om klagen.

§ 73.

Klagen sendes til klagenemnda selv om fristen er oversittet. Klagenemnda avgjør om klagen likevel skal behandles, jf. § 71. Dersom klagen avvises uten realitetsbehandling, skal klageren straks underrettes.

§ 75.

Klagenemnda kan prøve alle sider av saken. Nemndas avgjørelse kan gå ut på at refselsen opprettholdes, oppheves eller omgjøres eller at forholdet anmeldes til påtalemyndigheten.
Ved klage fra en personlig fornærmet over en avgjørelse om ikke å ilegge refselse, kan klagenemnda prøve lovligheten ved avgjørelsen.

§ 76.

Avgjørelsen treffes etter følgende regler:
  1. En ilagt refselse som er lovlig og passende, opprettholdes uforandret.
  2. Dersom refselsen er uhjemlet, skal den oppheves. Er den for streng, skal den nedsettes eller avgjøres ved et annet refselsesmiddel.
  3. Dersom refselsen er åpenbart for mild, kan den skjerpes.
  5. Klagenemnda kan også beslutte at saken skal forelegges påtalemyndigheten.
Opphevelse er ikke til hinder for at det senere ilegges en ny refselse for det samme forholdet dersom hjemmelsmangelen eller saksbehandlingsfeilen er avhjulpet. Klageadgangen løper da på nytt.
Klagenemnda skal begrunne sin avgjørelse.

§ 77.

For underretning om klagenemndas avgjørelse gjelder § 61–§ 63 tilsvarende. Se også § 64.
I underretningen om avgjørelsen i en klagesak skal klagenemda gi opplysning om adgangen til å reise søksmål, hvordan den refsede i så fall skal forholde seg og at søksmål må reises innen 2 måneder etter at den refsede fikk underretning om avgjørelsen og om fristen til å reise søksmål.
Søksmål har ikke oppsettende virkning for fullføring av refselsen.

§ 78.

Klagenemnda skal ha én leder og to andre medlemmer, alle med to personlige vararepresentanter. Lederen og dennes vararepresentanter skal være jurister, fortrinnsvis med dommererfaring, og ikke ha tilknytning til Forsvaret. Av de øvrige medlemmer skal ett medlem være offiser eller befal og ett medlem være vernepliktig i tjeneste.

§ 79.

Klagenemndas medlemmer og vararepresentanter oppnevnes av Kongen. Offisersmedlemmet og dennes vararepresentanter oppnevnes etter forslag fra forsvarssjefen. Det vernepliktige medlem med vararepresentanter oppnevnes etter forslag fra Tillitsvalgtordningen i Forsvaret.
Lederen og dennes vararepresentanter oppnevnes for fire år av gangen og de øvrige for to år.

§ 80.

Et medlem av klagenemnda må ikke delta i behandlingen av en klagesak når
  1. medlemmet selv har utøvet disiplinærmyndighet i saken eller
Når klagenemnda avgjør om et medlem ikke skal delta i behandlingen av en sak, er lederens stemme avgjørende ved stemmelikhet.
Et medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre medlemmet inhabilt. Før spørsmålet avgjøres, bør vararepresentant innkalles til å møte ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

§ 81.

Lederen tilrettelegger klagenemndas arbeid og leder saksforberedelsen og møtene. Lederen skal dra omsorg for at saken blir tilstrekkelig opplyst.

§ 82.

Klagenemnda skal vurdere om de foreliggende opplysningene er tilstrekkelige og om nødvendig sørge for å få saken ytterligere belyst før den tar standpunkt til klagen. Klageren skal gjøres kjent med eventuelle nye opplysninger og gis anledning til å uttale seg om dem.
Hvis det kommer frem nye opplysninger som antas å ha betydning for hvorvidt det bør refses eller for refselsesutmålingen, kan uttalelse innhentes fra refsende sjef om dennes standpunkt til refselsen i lys av de nye opplysningene.

§ 83.

Dersom den refsende sjef eller den høyere foresatte ønsker å oppheve refselsen etter forsvarsloven § 75 etter at den er avsendt til klagenemnda, fatter ikke klagenemnda realitetsvedtak. Saken sendes da tilbake slik at det kan fattes et nytt refselsesvedtak som i sin tur vil kunne påklages.

Kapittel 13. Iverksetting av refselse

§ 84.

Blir det innen klagefristen på to virkedager klaget over en refselse som går ut på overtredelsesgebyr eller frihetsinnskrenkning, skal refselsen ikke iverksettes før klagen er avgjort. Refselse som går ut på overtredelsesgebyr, kan likevel iverksettes dersom den refsede dimitterer før klagen er avgjort.
Refselse på frihetsinnskrenkning i inntil syv dager kan iverksettes uten opphold.
Dersom iverksetting uten opphold vil være til ulempe for tjenesten eller ha åpenbart urimelige følger for den refsede eller for noen av den refsedes pårørende, bør den utsettes. Det samme gjelder når iverksetting uten opphold ikke vil tjene det som er refselsens hensikt. Iverksetting kan også utsettes hvis refselsen er ilagt i utlandet og særlige grunner taler for det.
Vedtak om iverksetting uten opphold skal begrunnes i refselsesordren og kan ikke påklages.

§ 85.

En beslutning om utsettelse tas av den refsedes nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet eller av høyere foresatt. Når det haster, kan foreløpig utsettelse unntaksvis besluttes av en lavere foresatt, som snarest skal innhente nærmere bestemmelse fra kompetent sjef.

§ 86.

Den refsedes nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet på tidspunktet for iverksetting er ansvarlig for at refselsen blir iverksatt uten unødig opphold når den er endelig avgjort eller beslutter den iverksatt, og at refselsen blir notert i refsedes militære rulleblad, også når den ikke kan fullbyrdes på grunn av oversittelse av fristen i forsvarsloven § 79 første ledd annet punktum.

§ 87.

Refselse skal ikke iverksettes overfor personer som ikke lenger er tjenestepliktige.

§ 88.

Overtredelsesgebyret skal innfordres av den refsedes militære avdeling og kan skje ved trekk i tjenestetillegg, dimisjonsgodtgjørelse eller lønn.
Hos vernepliktige i førstegangstjeneste trekkes ved hver utbetaling inntil halvparten av de løpende tjenestetillegg. Det samme gjelder for inntil halve dimisjonsgodtgjørelsen.
Hos militært tilsatte trekkes overtredelsesgebyret, med de begrensninger som følger av dekningsloven § 2-7, i lønn. Uten samtykke fra den refsede kan ved hver utbetaling uansett ikke mer enn en fjerdedel av lønnen tilbakeholdes til dekning av overtredelsesgebyret.
Skal overtredelsesgebyret inndrives etter tjenestetidens slutt, kan den inndrives på begjæring fra vedkommende militære myndighet. Begjæringen sendes til Innkrevingsmyndigheten, som krever inn krav som nevnt i denne paragraf. Sammen med begjæringen sendes også kopi av refselsesordren.

§ 89.

Overtredelsesgebyr som er innkrevd av Innkrevingsmyndigheten, sendes Forsvaret til regnskapsføring.

Kapittel 14. Erstatning

§ 90.

Når en refselse blir opphevet, skal det i underretningen til den refsede opplyses om adgangen til å få erstatning. Det skal opplyses om at kravet skal fremsettes gjennom vedkommendes avdeling, men stiles til Forsvarsdepartementet.

§ 91.

Dersom frihetsinnskrenkning allerede er gjennomført når en refselse oppheves, gis det oppreisning som tilsvarer en dags tjenestetillegg per dag frihetsinnskrenkning.

§ 92.

Selv om ikke erstatning gis, kan den refsede i særlige tilfeller gis hel eller delvis dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å ivareta dennes interesser i tilknytning til erstatningskravet dersom det anses rimelig.

Kapittel 15. Rådgivning, tilsyn og kontroll

§ 93.

Forsvarets jurister bistår de militære sjefer ved utøvelsen av og tilsynet med disiplinærmyndigheten, jf. forsvarsloven § 81 og denne forskrifts § 94–§ 96.
Forsvarets jurister gjennomfører også en månedlig legalitetskontroll av ilagte refselser, jf. forsvarsloven § 81 tredje ledd.
Forsvarssjefen bestemmer hvem som skal være Forsvarets jurister i disiplinærsaker og deres tjenestested. Forsvarets jurister er uavhengige i sin rådgivning og er ikke underlagt forsvarssjefens kommando – og instruksjonsmyndighet ved utøvelsen av oppgaver som nevnt i denne bestemmelsen.

§ 94.

Den som har disiplinærmyndighet, kan alltid innhente råd i disiplinærsaker fra Forsvarets jurister.
Refselse på frihetsinnskrenkning over 15 dager kan ikke ilegges uten at saken har vært forelagt for Forsvarets jurister. Er det av særlige grunner nødvendig at slik refselse blir ilagt straks, kan det i stedet gis melding om saken til Forsvarets jurister så snart som mulig etter at refselsen er ilagt. Refselse på overtredelsesgebyr som overstiger 50 ganger tjenestetillegget, kan ikke ilegges uten at saken har vært forelagt for Forsvarets jurister. Refselse ilagt i strid med reglene her faller bort for den del som overstiger grensen i første punktum.
I alle andre saker bør refsende sjef forelegge saken for Forsvarets jurister dersom vedkommende sjef finner saken tvilsom eller av andre grunner ønsker råd i saken.

§ 95.

Når en disiplinærsak forelegges Forsvarets jurister, gir denne råd om hvordan saken bør avgjøres. Råd kan gis ved både disiplinærundersøkelsen og tilsynet.
Rådet kan gis muntlig eller skriftlig og skal nedtegnes i saksdokumentene. Blir saken forelagt skriftlig, må den ikke forsinkes unødig. Råd skal normalt gis innen syv dager.
Før oversendelse til klagenemnda skal det foreligge skriftlig uttalelse fra Forsvarets jurister, jf. § 72.

§ 96.

Selv om en sak skal forelegges for Forsvarets jurister, jf. § 95, kan dette unnlates når særlige grunner gjør det nødvendig. Særlige grunner foreligger når vesentlige disiplinære hensyn krever at det ilegges refselse straks. Saken skal da omgående sendes Forsvarets jurister til kontroll selv om refselsen er iverksatt, og det skal redegjøres for grunnen til at saken ikke ble forelagt på forhånd.
Finner Forsvarets jurister at særlige grunner ikke foreligger, sender han eller hun saken til refsende sjefs foresatte med sin tilråding.

§ 97.

Finner en foresatt sjef det klart at en ilagt refselse er ufortjent eller for streng, kan vedkommende sjef oppheve, omgjøre eller nedsette den. Refselsen kan ikke skjerpes.
Den foresatte kan beslutte å forelegge forholdet for påtalemyndigheten, jf. forsvarsloven § 70.
Før en refselse blir opphevet eller omgjort, eller dersom forholdet forelegges eller anmeldes til påtalemyndigheten, skal Forsvarets jurister ha gitt uttalelse.
Legalitetskontrollen gjennomføres av Forsvarets jurister.
Viser det seg under tilsynet eller legalitetskontrollen at en refselse er ilagt for et forhold som ikke lovlig kan avgjøres på denne måte, skal refselsen oppheves.

§ 98.

Formålet med tilsynsplikten er å sikre ensartet og forsvarlig utøvelse av disiplinærmyndigheten. En foresatt sjef skal gi undergitte sjefer med disiplinærmyndighet slik veiledning som tilsynet gir grunn til, med de begrensninger som følger av § 40 første ledd.
Sjefer som er gitt full disiplinærmyndighet etter § 38 og § 39, er ansvarlige for å sende refselser sjefen selv har ilagt og refselser som undergitte sjefer har ilagt, til Forsvarets jurister for legalitetskontroll, jf. forsvarsloven § 81. Dette skal skje senest en uke etter månedens utløp.

§ 99.

Forsvarssjefen bestemmer hvordan høyere sjefer i Forsvaret skal føre tilsyn med disiplinærmyndighetsutøvelsen ut over det som følger av § 98 og hvordan statistikkføringen skal gjennomføres.

§ 100.

En sjef på høyere kommandotrinn og Forsvarets jurister kan når som helst kreve å få en disiplinærsak til kontroll.

Kapittel 16. Særregler i krigstid eller når krig truer

§ 101.

I krig eller når krig truer gjelder følgende særregler:
  1. Bestemmelsene om begrenset disiplinærmyndighet gjelder ikke. Den som har disiplinærmyndighet, kan ilegge alle refselser.
  2. Overtredelsesgebyr fastsettes slik på grunnlag av tjenestetillegget som gjelder for menig inne til førstegangstjeneste:
    1. Overfor tjenestepliktige inne til førstegangstjeneste: inntil 50 ganger tjenestetillegget
    2. Overfor øvrige tjenestepliktige: inntil 200 ganger tjenestetillegget.
  4. Krig eller at krig truer er en skjerpende omstendighet ved reaksjonsutmålingen.
  5. Reglene om plikt til å innhente råd eller uttalelse fra Forsvarets jurister gjelder ikke. Saken skal i stedet legges frem for Forsvarets jurister når det antas å være særlig grunn til det.
  6. Reglene i § 85 om utsatt iverksetting ved klage gjelder ikke. En klage har bare oppsettende virkning på iverksettingen dersom den som har ilagt refselsen eller høyere myndighet beslutter det.
  7. Avslag på krav om innsyn i sakens dokumenter etter § 42 andre ledd kan ikke påklages.
  8. Utøvelse av disiplinærmyndighet overfor krigsfanger skjer med de begrensninger som følger av tredje Genève-konvensjon. Den militære sjefen for krigsfangeleiren har disiplinærmyndighet.

§ 102.

Før en refselsessak overfor en krigsfange eller en internert avgjøres, skal saken undersøkes i form av en disiplinærundersøkelse. En krigsfange har krav på tolk. Vedkommende har ikke plikt til å gi andre opplysninger enn navn, grad, fødselsdato og militært nummer. Refselsen kan påklages til refsende sjefs nærmeste foresatte sjef.

§ 103.

Adgangen til å iverksette refselse faller bort en måned etter at refselsesvedtaket er blitt endelig.
Kontroll med disiplinærmyndighetens utøvelse skjer ved at foresatte sjefer eller juridiske rådgivere kan kreve å få saken forelagt.

Kapittel 17. Ikrafttredelse

§ 104.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2024.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.