Yrkesskadeforsikring for ansatte: plikten mange småbedrifter glemmer

Yrkesskadeforsikring er en arbeidsgiverplikt fra første arbeidstime, også for ekstrahjelp

Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeidsgiver å tegne forsikring for sine ansatte, og loven skiller ikke mellom fast ansatte og ekstrahjelp. En helgevikar som jobber fire timer, er like mye omfattet som daglig leder. Amund måtte derfor utvide forsikringen sin til å dekke alle han satte på vaktlisten i sommersesongen, ikke bare de to han hadde fast gjennom hele året. Sammen med OTP er dette de to forsikrings- og pensjonspliktene som treffer en arbeidsgiver tidligst.

Det er arbeidsgiveren, ikke den ansatte selv, som har ansvaret for at forsikringen finnes. Den ansatte kan verken tegne den selv eller kreve at den blir tegnet, det er ren arbeidsgiverplikt.

Prisen på forsikringen varierer med bransje og risiko, en kontorarbeidsplass koster mindre å forsikre enn et verksted med maskiner og tunge løft, men den er sjelden den store posten i et lite selskaps budsjett sammenlignet med lønn og andre faste kostnader. Det gjør at «vi har ikke råd ennå» som regel er et dårligere argument enn det først virker, når alternativet er å stå uten dekning den dagen noe faktisk skjer.

Uten forsikring dekkes skaden likevel, men regningen havner hos deg

Skjer det en skade hos en arbeidsgiver som mangler forsikring, blir ikke den ansatte stående uten dekning. Skaden dekkes gjennom en felles ordning for uforsikrede arbeidsgivere, slik at den ansatte får det vedkommende har krav på uansett. Forskjellen er hvem som betaler til slutt. Arbeidsgiveren som skulle hatt forsikring, men ikke hadde det, kan møte krav om å dekke det ordningen har lagt ut, i tillegg til det som normalt ville vært en helt vanlig forsikringspremie.

Det gjør at «vi har ikke hatt noen skader ennå» er et dårlig argument for å utsette forsikringen. Den ene skaden som skjer før du rekker å tegne den, kan koste langt mer enn årene med premie til sammen.

Hva forsikringen faktisk dekker, og hva den ikke gjør

Yrkesskadeforsikringen dekker skader og sykdommer som oppstår i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden, uavhengig av om noen har gjort noe galt. Det er en av grunnene til at den er så viktig: den ansatte trenger ikke bevise at arbeidsgiveren har vært uaktsom for å få erstatning. Den dekker derimot ikke alt som skjer i den ansattes liv for øvrig, og den erstatter heller ikke arbeidsgivers eget ansvar for andre typer feil, som for eksempel styreansvar hvis en beslutning i styret har påført selskapet et tap.

Forsikringen må heller ikke forveksles med vanlig helseforsikring eller sykeforsikring, som noen arbeidsgivere tilbyr som et personalgode utenom det lovpålagte. Yrkesskadeforsikringen er en ren erstatningsordning knyttet til hendelser i arbeid, mens en helseforsikring typisk dekker raskere behandling ved sykdom som ikke har noe med jobben å gjøre. De to ordningene utfyller hverandre, men den ene erstatter aldri den andre.

Amund oppdaget dessuten at forsikringsselskapet hans krevde melding om nye ansatte innen en kort frist etter oppstart for at dekningen skulle være uomtvistelig fra første dag. Han la inn dette som fast punkt i onboardingrutinen sin, rett etter at arbeidsavtalen var signert, slik at forsikringsmeldingen aldri lenger var noe som kunne glemme seg bort i en travel uke.

Skjer det en skade, er det viktig at Amund melder fra til forsikringsselskapet og til NAV så raskt som mulig, ikke først når den ansatte selv purrer. Jo lenger tid som går fra skaden skjedde til meldingen sendes, jo vanskeligere kan det bli å dokumentere sammenhengen mellom hendelsen og skaden i ettertid, noe som i verste fall kan forsinke utbetalingen den ansatte har krav på.

Slik sjekker Amund om ordningen faktisk er på plass

Amund gjorde tre ting da han ryddet opp: han ba forsikringsselskapet bekrefte skriftlig hvem som faktisk er omfattet, ikke bare hvilken sum som er forsikret. Han sammenlignet listen med vaktplanen sin, slik at ingen ekstrahjelper falt utenfor. Og han la inn en fast rutine for å oppdatere forsikringen samme uke som noen nye begynner, i stedet for å stole på at det ordner seg ved neste fornyelse. Se også hva som ellers hører med i pliktene som utløses ved den første ansettelsen, der yrkesskadeforsikring bare er én av flere poster.

Kort oppsummert

• Yrkesskadeforsikring er en arbeidsgiverplikt fra første arbeidstime, og gjelder også ekstrahjelp og deltidsansatte.
• Mangler forsikringen, dekkes skaden likevel gjennom en felles ordning, men arbeidsgiveren kan bli krevd for det ordningen har lagt ut.
• Forsikringen dekker skader og sykdom som oppstår i arbeid uten at noen må bevise uaktsomhet.
• Sjekk at forsikringen faktisk omfatter alle som står på vaktlisten, ikke bare de fast ansatte.
• Bygg inn en rutine for å oppdatere forsikringen samme uke som noen nye begynner å jobbe.