Vold og trusler på jobben: arbeidsgivers ansvar før og etter

Arbeidsgivers ansvar for vold og trusler på jobb etter loven

Arbeidsmiljøloven § 4-3 sjette ledd sier at arbeidstaker «så langt det er mulig» skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det betyr ikke at arbeidsgiver har brutt loven hver gang noen blir truet. Det betyr at arbeidsgiver må gjøre det som er mulig og rimelig for å hindre det, ut fra hva slags arbeid det er.

Fra 1. januar 2026 har forskrift om utførelse av arbeid fått et eget kapittel 3A om vold og trusler. Det erstatter det gamle kapittel 23A. Forskriften sier at vold og trusler kan være fysiske, verbale eller digitale. En trussel på e-post eller i sosiale medier fra en misfornøyd bruker hører altså med, ikke bare slag og spark.

Kravene gjelder alle arbeidsgivere som har ansatte som kan bli utsatt for vold eller trusler. Det er typisk helse og omsorg, skole, butikk, kollektivtrafikk, vakthold og offentlige kontorer med publikum. Men også en liten bedrift med kundekontakt må vurdere spørsmålet.

Før noe skjer: kartlegging og risikovurdering

Arbeidsgiver skal først kartlegge forhold ved arbeidet som kan føre til at ansatte blir utsatt for vold og trusler (forskriften § 3A-2). På grunnlag av kartleggingen skal risikoen vurderes, både samlet og hver for seg. Forskriften lister opp hva arbeidsgiver særlig skal se på:

• hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
• hvordan lokalene og de tekniske løsningene er utformet
• hvor, når og i hvilke situasjoner ansatte kan bli utsatt
• hvordan arbeidstiden er plassert, for eksempel kvelds- og nattevakter
• alenearbeid, bemanning og kompetanse
• om tiltakene som allerede finnes, faktisk virker

Kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter, som verneombudet og tillitsvalgte. Etter internkontrollforskriften skal risikovurderingen og tiltaksplanene være skriftlige.

Tiltak, informasjon og opplæring

Når risikoen er vurdert, skal arbeidsgiver lage nødvendige planer og sette inn nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere den (§ 3A-3). Også dette skal skje sammen med de ansatte. Forskriften nevner blant annet:

• hvordan arbeidet er organisert
• utforming av arbeidsplassen, som rømningsveier og plassering av skranker
• vedlikehold av utstyr, for eksempel alarmer
• muligheter for å tilkalle hjelp
• bemanning, også bruk av alenearbeid

Arbeidsgiver skal dessuten gi de ansatte nødvendig informasjon om risikofaktorene, om tiltakene og rutinene og om hvordan vold og trusler skal varsles og rapporteres (§ 3A-4). Der arbeidet innebærer risiko, skal de ansatte få opplæring og øvelse i å forebygge og håndtere vold og trusler, og i å bruke sikkerhetsutstyr. Opplæringen skal gjentas og tilpasses når risikovurderingen endrer seg (§ 3A-5).

Hvilke tiltak som er nok, varierer. På et lite bibliotek kan det være nok med en klar rutine og en telefon med hurtigvalg. På en akuttpsykiatrisk post kan det kreve fast bemanning på to, personalalarmer og jevnlige øvelser.

Etter en hendelse: oppfølging og registrering

Etter en hendelse skal arbeidsgiver sørge for at den som ble utsatt, får nødvendig oppfølging (§ 3A-6). Oppfølgingen skal dekke både den fysiske og den psykiske belastningen. Det kan være samtaler med leder, bedriftshelsetjeneste, tilpasset arbeid en periode eller at du slipper å møte den samme brukeren alene igjen.

Arbeidsgiver skal også registrere alle personskader som skjer i arbeidet (arbeidsmiljøloven § 5-1). Blir noen alvorlig skadet, skal arbeidsgiver straks varsle Arbeidstilsynet og politiet (§ 5-2). En skade som kan gi rett til yrkesskadedekning, skal arbeidsgiver snarest melde til NAV (folketrygdloven § 13-14). Om du er dekket av yrkesskadeforsikringen etter vold eller trusler, kan du lese mer om i denne artikkelen om vold og trusler og yrkesskade.

Hendelsen skal også brukes videre. Risikovurderingen skal ta hensyn til om tiltakene virker. En hendelse som viser at alarmen ikke nådde fram eller at én ansatt var alene der det burde vært to, skal føre til at vurderingen og tiltakene blir endret.

Hva du kan gjøre hvis arbeidsgiver ikke tar ansvar

Mener du at arbeidsgiver ikke har vurdert risikoen eller ikke følger opp etter en hendelse, kan du ta det opp med nærmeste leder og med verneombudet. Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker om arbeidsmiljøet og skal tas med på råd når tiltak planlegges (arbeidsmiljøloven § 6-2). Får verneombudet ikke svar innen rimelig tid, skal det melde fra til Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med reglene i arbeidsmiljøloven og forskriftene. Tilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgiver skal lage en risikovurdering eller sette inn tiltak.

Kort oppsummert

• Arbeidsgivers ansvar for vold og trusler på jobb følger av arbeidsmiljøloven § 4-3 og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A fra 2026.
• Før noe skjer skal arbeidsgiver kartlegge og vurdere risikoen sammen med de ansatte, og sette inn tiltak, informasjon og opplæring.
• Etter en hendelse skal du få nødvendig oppfølging for både fysiske og psykiske belastninger.
• Skader skal registreres, alvorlige skader varsles, og risikovurderingen skal oppdateres når tiltakene ikke virket.
• Verneombudet og Arbeidstilsynet kan kobles inn når arbeidsgiver ikke gjør jobben.