Vold i nære relasjoner: hjelp og vern du har krav på

Hva hjelp ved vold i nære relasjoner består av

Hjelp ved vold i nære relasjoner kommer fra flere hold, og de bygger på forskjellige lover. Kommunen har ansvaret for krisesentertilbudet etter krisesenterlova. Politiet og påtalemyndigheten kan ilegge besøksforbud etter straffeprosessloven. Straffeloven rammer selve volden, og i alvorlige saker har den som er utsatt, rett til bistandsadvokat.

Du kan bruke ett tilbud uten å bruke de andre. Å flytte på krisesenter forutsetter ikke at du anmelder, og å anmelde forutsetter ikke at du flytter.

Krisesenteret: hvem og hva

Formålet med krisesenterlova er å sikre et godt og helhetlig tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner (§ 1). Kommunen skal sørge for tilbudet. Det skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende gratis, heldøgns og trygt midlertidig botilbud, et gratis dagtilbud og en telefontjeneste med råd og veiledning som er åpen hele året og hele døgnet. Kommunen skal også sørge for oppfølging i reetableringsfasen, altså tiden når du skal bygge deg opp et nytt liv (§ 2).

Du kan henvende deg direkte, uten henvisning eller timeavtale (§ 2). Botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk adskilt.

Barn har egne rettigheter. Kommunen skal ta vare på barn på en måte som er tilpasset deres behov (§ 3), og krisesenteret skal melde fra til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt (§ 6). Har du ikke et felles språk med de ansatte, skal kommunen sørge for tilgang til kvalifisert tolk når det er nødvendig.

De som jobber ved krisesenteret, har taushetsplikt. Den gjelder også fødested, personnummer, bosted og andre opplysninger som kan røpe at noen har vært i kontakt med tilbudet (§ 5). Ansatte skal altså ikke gi ut opplysninger om at du er der, heller ikke til partneren din.

Taushetsplikten har unntak. Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan bare gis når det er nødvendig for kommunens oppgaver etter loven, eller for å forhindre vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på helsen til noen.

Barn i hjemmet er også vernet. Barnelova slår fast at barnet ikke må utsettes for vold eller på annen måte behandles slik at den fysiske eller psykiske helsen settes i fare, og at dette også gjelder når volden brukes som ledd i oppdragelsen (barnelova § 30). Ved avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær skal hensynet til at barnet ikke utsettes for vold, også veie med (barnelova § 48).

Politiets verktøy

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud når det er grunn til å tro at en person ellers vil begå en straffbar handling mot en annen, forfølge vedkommende, krenke fred på annen måte eller begå særlig belastende ordensforstyrrelser (straffeprosessloven § 222 a). Forbudet kan nedlegges hvis den som skal beskyttes, ber om det, eller hvis allmenne hensyn krever det. Loven stiller ikke som vilkår at det er levert en anmeldelse.

Forbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, ikke får oppholde seg på bestemte steder eller kontakte deg. Er det nærliggende fare for en straffbar handling, kan personen også forbys å være i sitt eget hjem. Et besøksforbud skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen, og et forbud i eget hjem høyst tre måneder av gangen.

Å bryte et besøksforbud er straffbart og kan gi bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 168). Politiet kan i tillegg vurdere andre sikringstiltak, som voldsalarm. Snakk med politiet om hva som er aktuelt i din situasjon.

Et forbud i eget hjem er et inngripende tiltak, og loven har egne sikkerhetsventiler. Påtalemyndigheten skal snarest, og så vidt mulig innen fem dager etter at en slik beslutning er forkynt, bringe den inn for retten. Den som er beskyttet, har rett til bistandsadvokat når saken er oppe i retten (§ 107 a).

Den forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, kan den som skulle vært beskyttet, bringe avslaget inn for retten. Du er altså ikke uten muligheter om svaret er nei første gang.

Anmeldelse og bistandsadvokat

Mishandling i nære relasjoner kan gi fengsel inntil seks år (straffeloven § 282). Den som har vært utsatt, har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker om blant annet overtredelse av § 282 når det er grunn til å tro at hun eller han får betydelig skade på kropp eller helse (straffeprosessloven § 107 a). Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller, når sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det. Bistandsadvokaten støtter deg gjennom saken og er betalt av staten. Du kan lese mer i artikkelen om bistandsadvokat ved vold i nære relasjoner.

Vil du vite hva som skjer hvis du anmelder, finner du det under anmelde partner for vold.

Penger, bolig og hvor du ringer

Krisesenteropphold og dagtilbud er gratis. Har du ikke inntekt eller midler til livsopphold, kan du ha krav på økonomisk stønad fra NAV. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold ved arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på det (sosialtjenesteloven § 18).

I tillegg kan den som har vært utsatt for vold, søke voldsoffererstatning fra staten. Det er en egen ordning med egne regler og frister. Les mer under voldsoffererstatning.

Er du i akutt fare, ring 112. Vold- og overgrepslinjen på 116 006 er åpen døgnet rundt. På dinutvei.no finner du informasjon og kan chatte. Kommunens krisesenter er også tilgjengelig hele døgnet.

Kort oppsummert

• Kommunen skal ha et gratis krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
• Du kan ta kontakt direkte uten henvisning eller timeavtale, og du trenger ikke anmelde.
• Politiet kan nedlegge besøksforbud, høyst ett år av gangen, og høyst tre måneder av gangen i eget hjem.
• Du kan ha rett til bistandsadvokat, og NAV kan gi økonomisk stønad til livsopphold.
• Ansatte ved krisesenteret har taushetsplikt, og hjelp ved vold i nære relasjoner kan brukes uten at du må ta alle skrittene samtidig.