Vold i hjemmet: hvordan barnevernet vurderer barn som er vitne til vold

Hvorfor vold mellom de voksne angår barnevernet

Vold i hjemmet rammer barn selv om de ikke blir slått. Barn som hører, ser eller merker volden kan få søvnproblemer, angst, konsentrasjonsvansker og kroppslige plager. Barnevernsloven bruker ikke begrepet «vitne til vold» som eget vilkår, men volden inngår i vurderingen av om barnet får forsvarlig omsorg, og om barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen (§ 3-1).

Barnevernstjenesten skal undersøke når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak (§ 2-2). En melding om vold mellom foreldrene gir som regel en slik grunn. Meldinger kommer ofte fra politiet, skolen, helsesykepleier, krisesenter eller en av foreldrene selv.

Slik går undersøkelsen

I undersøkelsen kartlegger barnevernet hva barnet har opplevd og hvordan det har det nå. Barnet har rett til å uttale seg uavhengig av foreldrenes samtykke, og foreldrene trenger ikke bli informert om samtalen på forhånd (§ 1-4). Barnet kan ha med seg en person det har tillit til.

Barnevernet snakker også med foreldrene hver for seg. Det er vanlig, siden en voldsutsatt forelder ikke bør måtte snakke fritt om volden i nærvær av den som utøver den. De kan hente inn opplysninger fra skole, barnehage og helsetjenesten. I en undersøkelse veier barnevernet blant annet hvor ofte og hvor alvorlig volden har vært, om barnet selv har blitt utsatt, om politiet er involvert, og hva barnet selv forteller.

Mange tror at en undersøkelse betyr at barna blir tatt. Det stemmer ikke. De fleste undersøkelser ender med at barnet og foreldrene får hjelp, eller at saken henlegges.

Hva som veies mellom tiltak hjemme og flytting

Det barnevernet trenger å finne ut, er om barnet er trygt. Det taler for hjelp hjemme at den ene forelderen har brutt med den som utøver volden, har fått beskyttelse som besøksforbud eller skjult adresse, og viser evne og vilje til å ivareta barna. Det taler for mer inngripende tiltak at volden fortsetter, at barnet blir direkte skadet eller at ingen av foreldrene tar imot hjelp.

Det kan bli aktuelt med flytting til fosterhjem eller institusjon bare etter vedtak i barne- og helsenemnda etter § 5-1, og bare når mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold. Tilfeller der barnet blir mishandlet i hjemmet, er nevnt særskilt i § 5-1. Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende straks, kan barnevernstjenestens leder treffe akuttvedtak (§ 4-2). Sakene som ender med flytting, er likevel et mindretall.

Hva slags hjelp barnet kan få

Hjelpetiltak etter § 3-1 kan være samtaler for barnet, støttekontakt, veiledning til den voldsutsatte forelderen eller hjelp til å flytte til trygg bolig. Til den som utøver volden, kan barnevernet anbefale at hen tar kontakt med et tilbud for voldsutøvere eller får hjelp med rus eller psykisk helse hvis det er en del av bildet. Nemnda kan etter § 3-4 vedta tiltak uten samtykke i enkelte tilfeller, og pålegg kan også rettes mot forelderen som har samvær.

Har den voldelige forelderen samvær, er det barnelova som avgjør dette. Se barn som har vært vitne til vold og samvær. Vurderingen av om vold mellom foreldrene i seg selv gir grunnlag for å ta over omsorgen, er forklart i vold mellom foreldrene og omsorgsovertakelse.

Hvem som melder, og hva politiet har å si

Politiet sender ofte melding til barnevernet når de rykker ut til en voldsepisode der det bor barn i huset. Det samme gjør skole, barnehage, helsepersonell og krisesenter, som har plikt til å melde fra ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Den voldsutsatte forelderen kan også selv ta kontakt og be om hjelp.

Barnevernet vurderer hva den voldsutsatte forelderen kan gjøre for å beskytte barna, men det er den som utøver volden som har ansvaret for den. En forelder som har flyttet, søkt om beskyttelse og tatt imot hjelp, har vist at hun eller han tar ansvar. Det tas med i vurderingen.

Hva du kan gjøre som forelder

Er du voldsutsatt forelder, er det best å være åpen med barnevernet om hva som har skjedd og hva du gjør for å beskytte barna. Dokumenter det du kan, for eksempel anmeldelser, meldinger og legeerklæringer. Barnet har selv rett til å bli hørt, uavhengig av hva du mener om det.

Kort oppsummert

• Barn som er vitne til vold i hjemmet kan ha det alvorlig vondt og inngår i barnevernets vurdering av omsorgen.
• Barnevernet undersøker, snakker med barnet og foreldrene hver for seg og veier hvor trygt barnet er.
• Hjelp hjemme er det vanlige når den voldsutsatte forelderen kan beskytte barnet.
• Flytting krever vedtak i nemnda, unntatt ved akuttvedtak, og kommer bare når mindre inngripende tiltak ikke er nok.
• Samvær med den voldelige forelderen avgjøres etter barnelova.