Må vitnene lese hva som står i testamentet?
Nei. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men de trenger ikke lese det eller kjenne innholdet. Etter arveloven § 42 bekrefter de at det er du som skriver under, ikke hva som står i teksten. Vitnene kan til gjengjeld ikke selv arve, og det samme gjelder de som står dem nær. Du må derfor kontrollere at de ikke er nevnt i testamentet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Må vitnene lese testamentet? Nei, de bekrefter underskriften
Vitnene har en smal oppgave. De skal bevitne at du skriver under testamentet eller vedkjenner deg en underskrift du allerede har satt. Det står i arveloven § 42.
Samtidig sier paragrafen at vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament. Du må si det rett ut, for eksempel «jeg vil at dere skal være vitner til testamentet mitt». Det er ikke nok å be dem bare «skrive under her».
Vitnene må også skrive under dokumentet mens du er til stede. Loven sier ikke at de må lese det. Du kan sende teksten til side, brette den eller dekke den til, så lenge underskriftsfeltet er synlig.
Mange velger å la vitnene slippe å se noe. Da får ingen innsyn i hvem som arver hva før dødsfallet. Det kan være greit hvis testamentet gir noen mer enn andre, og du vil unngå uro i familien mens du lever.
Vil du likevel at vitnene skal lese teksten, er det heller ikke noe i veien for det. Loven stiller ikke krav i noen av retningene.
Slik forklarer du hva vitnene skal gjøre
Du trenger ikke holde en lang introduksjon. Si hva dokumentet er, at du skriver under nå, og at de skal bekrefte ved å skrive sine egne navn. Vitner som ikke er vant til det, spør ofte om de «må lese det». Svaret er nei.
Vitnene skal ikke vurdere om innholdet er rimelig, rettferdig eller lovlig. Det er ikke deres ansvar. De bekrefter bare at du var til stede og at du ga uttrykk for at dette er ditt testament.
Sørg likevel for å snakke litt med dem før du skriver under. Det trenger ikke handle om testamentet. Vitnene bør nemlig kunne si noe om hvordan du virket. Det kommer vi tilbake til nedenfor.
Hvorfor vitnene likevel bør ha mer enn tilfeldig kontakt
Etter arveloven § 43 bør vitnene skrive en påtegning på testamentet. De bør opplyse om reglene i § 42 er fulgt, om du opprettet testamentet av fri vilje, og om du var ved sans og samling. Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi fødselsdato.
Påtegningen regnes som bevis nok, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile. Den gir arvingene en grunn til å la være å bestride testamentet.
For å kunne skrive en slik påtegning ærlig må vitnene ha snakket med deg, og de må ha sett at du virket klar i hodet. Det betyr ikke at de har lest teksten. De har vært til stede og kunnet vurdere deg.
Er du syk eller gammel, er dette ekstra viktig. En kort samtale før underskriften kan senere bety mye hvis noen mener du ikke forsto hva du gjorde.
Vitnene kan ikke selv arve
Det er den viktigste grensen. Etter arveloven § 44 er en bestemmelse i testamentet til fordel for et vitne ugyldig. Det samme gjelder for ektefellen eller samboeren til vitnet, deres barn, vitnets slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken, og ektefellen eller samboeren til disse slektningene.
Fordi vitnene ikke leser testamentet, må du selv sjekke at ingen av dem eller deres nærmeste er nevnt der. Ellers faller akkurat den bestemmelsen bort, ofte uten at noen oppdager det før arven skal fordeles.
Er testamentet delt, påvirker det bare bestemmelsen til fordel for vitnet. Resten kan stå. Vitnet kan dessuten fortsatt arve etter loven hvis vedkommende er i familie med deg.
Kravene til vitnenes alder gjelder også. De må ha fylt 18 år, og de må ikke være i en tilstand der de mangler evnen til å forstå hva de gjør. Kravene til vitner er forklart nærmere på siden om vitner i testament.
Bjørg og de to ved fellesrommet
Bjørg er 83 år og bor i et borettslag. Hun har en sønn, Vidar, og vil gi 200 000 kroner til en venninne, Else, som har hjulpet henne. Resten, omtrent 1 500 000 kroner, skal gå til Vidar.
Bjørg ber to naboer, Tomasz på 52 og Fatima på 47, komme til fellesrommet. Hun sier: «Dette er testamentet mitt. Jeg skriver under nå, og jeg ber dere bekrefte det.» Hun brettet tekstsiden slik at bare underskriftsfeltet er synlig.
Tomasz og Fatima leser ikke testamentet. De skriver under, og Fatima legger til påtegningen: «Bjørg virket klar og sa at hun skriver dette av egen vilje.» Begge oppgir fødselsdato.
Bjørg legger testamentet i en mappe og forteller Vidar hvor den er. Hun trenger ikke si noe om innholdet.
Hadde Bjørg satt opp Fatimas datter som mottaker, ville den gaven vært ugyldig etter § 44. Siden hun ikke gjorde det, er testamentet i orden uten at vitnene har sett innholdet.
Kort oppsummert
- Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men trenger ikke lese eller kjenne innholdet.
- De bekrefter underskriften din og skriver under mens du er til stede.
- Vitnene bør skrive en påtegning om at reglene er fulgt og at du virket ved sans og samling.
- Bestemmelser til fordel for vitnene og deres nærmeste er ugyldige, så du må kontrollere at de ikke er nevnt.
- Vitnene må være fylt 18 år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.