Får jeg vite hva som skjer etter at jeg har meldt bekymring?
Som privatperson får du vite at meldingen er kommet fram, men normalt ikke hva barnevernet gjør med den. Barnevernstjenesten skal bekrefte innen tre uker at meldingen er mottatt. Mer informasjon får du som regel ikke, fordi barnevernet har taushetsplikt om barnet og familien. Den tilbakemeldingen offentlige meldere får, som skoler og barnehager, er mer utfyllende.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tilbakemelding på bekymringsmelding som privatperson
Regelen står i barnevernsloven § 13-3. Når barnevernstjenesten har fått en bekymringsmelding, skal den innen tre uker bekrefte at meldingen er mottatt.
Bekreftelsen kommer som regel som et kort brev eller en digital melding. Den sier at barnevernet har fått meldingen din. Den sier ikke om det er startet en undersøkelse, om saken er henlagt, eller om familien har fått hjelp.
Har du meldt anonymt, får du ingen bekreftelse, fordi barnevernet ikke vet hvor den skal sendes.
Når du ikke får bekreftelse i det hele tatt
Barnevernet kan la være å sende bekreftelse i to tilfeller. Det første er når meldingen er åpenbart grunnløs. Det andre er når «andre særlige hensyn» tilsier det.
Et særlig hensyn kan tenkes å være at det er risiko for at bekreftelsen kommer på avveie og blir lest av noen i familien det gjelder. Det kan også gjelde når melderen selv er en del av saken på en måte som gjør det uheldig å svare. Hva som ligger i unntaket, er ikke nærmere beskrevet i loven, og det må vurderes i hver sak.
Har det gått mer enn tre uker uten at du har hørt noe, kan du ringe barnevernstjenesten og spørre om meldingen har kommet fram.
Hvorfor du ikke får vite mer
Barnevernet har taushetsplikt etter barnevernsloven § 13-1, som viser til forvaltningslovens regler. Taushetsplikten gjelder opplysninger om personlige forhold, og det å fortelle deg at en familie er under undersøkelse, er i seg selv en slik opplysning.
For mange meldere er dette frustrerende. Du har brukt mot på å si fra, og så hører du ingenting. Men regelen beskytter også barnet. En familie som blir undersøkt, skal ikke risikere at naboer og slektninger vet om det, særlig hvis bekymringen viser seg å være ubegrunnet.
At du ikke får vite noe, betyr altså ikke at meldingen er lagt bort. Den kan ha ført til en undersøkelse, hjelpetiltak eller andre tiltak uten at du får beskjed om det.
Offentlige meldere får mer informasjon
Lærere, barnehageansatte, helsesykepleiere, leger og andre med meldeplikt får mer tilbakemelding. Etter § 13-3 annet ledd skal barnevernet i bekreftelsen også opplyse om det er startet en undersøkelse.
Innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet, skal de få en ny tilbakemelding om barnevernet følger opp barnet og familien videre. Er det nødvendig for at den offentlige melderen skal kunne følge opp barnet selv, skal barnevernet også si noe om hvordan barnet og familien følges opp.
Grunnen til forskjellen er at skolen eller barnehagen ser barnet hver dag og kan ha en rolle i oppfølgingen. En nabo har normalt ikke en slik rolle.
Morfaren som ville vite mer
Leif er morfar til Maja på sju år. I april meldte han bekymring for hvordan Maja hadde det hos faren sin etter at foreldrene flyttet fra hverandre. Han oppga navn og telefonnummer.
Etter to uker fikk Leif et brev fra barnevernstjenesten i Lillehammer. Der sto det at meldingen var mottatt den 8. april. Ingenting mer. Han ringte og spurte om de hadde snakket med Maja. Saksbehandleren svarte at hun ikke kunne si noe om saken på grunn av taushetsplikten.
Leif snakket da med datteren sin, Majas mor. Hun er forelder og part i en eventuell undersøkelse, og har dermed andre rettigheter enn han. Hun fortalte at barnevernet hadde kontaktet henne og faren, og at undersøkelsen pågikk. Det var hennes valg å dele det med ham, ikke barnevernets.
Han fikk altså ikke vite noe av barnevernet, men han fikk vite noe av en forelder. Den forskjellen er viktig. Taushetsplikten binder barnevernet, ikke familien.
Leif så senere at Maja kom hjem fra faren sin med et blåmerke hun ikke ville forklare. Han sendte da en ny melding med denne opplysningen. Barnevernet vurderer den nye meldingen sammen med den første.
Hva du kan gjøre når du fortsatt er bekymret
Du kan alltid melde på nytt. Ser du noe nytt etter at du har meldt, eller blir det verre, send en ny melding med det du har sett. Det gjelder også om du ikke vet hva som skjedde med den første.
Mener du at barnevernet ikke har tatt meldingen på alvor, kan du gi beskjed til statsforvalteren, som fører tilsyn med barnevernstjenestene. Du får heller ikke der innsyn i selve saken, men statsforvalteren kan undersøke om kommunen har fulgt reglene. Om hva familien selv har rett til å se, se artikkelen om innsyn i barnevernsmappa.
Kort oppsummert
- Tilbakemelding på bekymringsmelding fra privatperson: bekreftelse innen tre uker på at meldingen er mottatt.
- Barnevernet kan la være å bekrefte hvis meldingen er åpenbart grunnløs eller særlige hensyn tilsier det.
- Privatpersoner får normalt ikke vite mer, på grunn av taushetsplikten.
- Offentlige meldere får vite om det er startet undersøkelse, og får ny tilbakemelding når den er ferdig.
- Du kan alltid sende en ny melding hvis du ser noe nytt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.