Er det villedende å vise til en «vanlig pris» ingen betaler?
Ja. Viser en butikk til en strøket «vanlig pris» som varen aldri reelt har kostet, eller som ikke har vært brukt de siste 30 dagene før kampanjen, er dette en villedende opplysning om prisfordelen etter markedsføringsloven § 7. Kravet til at en førpris skal være reell følger også av prisopplysningsforskriften.
En strøket «vanlig pris» ved siden av en lavere kampanjepris er et løfte om at du sparer differansen mellom de to. Har varen aldri kostet den strøkne prisen, eller har den kun vært priset slik i en kort periode rett før «tilbudet» startet, er løftet tomt. En slik falsk sammenligningspris er en villedende opplysning om pris og prisfordel etter markedsføringsloven § 7.
Hvorfor en falsk førpris rammes så direkte
Loven ser på hva forbrukeren faktisk oppfatter av markedsføringen. Ser du «999 kr» strøket over og «599 kr» ved siden av, oppfatter du naturlig at du sparer 400 kroner sammenlignet med det varen normalt selges for. Dette er ikke en vag stemningsskapende påstand, men en konkret, tallfestet opplysning om pris — nettopp den typen opplysning markedsføringsloven § 7 stiller strengest krav til at skal stemme.
Den nyere regelen om førpris og 30 dager
Etter en regelendring i prisopplysningsforskriften, i kraft fra 1. oktober 2023, gjelder det et konkret krav til hvilken pris som kan brukes som førpris ved markedsføring av prisnedsettelse: førprisen skal være den laveste prisen den næringsdrivende har brukt på varen i minst 30 dager før markedsføringen av nedsettelsen startet. Har prisen gått ned i flere trinn, skal førprisen være den laveste prisen før det aller første kuttet, ikke prisen rett før siste kutt. Regelen kom nettopp for å stanse en vanlig omgåelsestaktikk: å sette opp prisen kort tid før en kampanje, for så å «kutte» den ned til noe som egentlig er den normale prisen.
Slik ser du om førprisen er fiktiv
Prishistorikk er det viktigste beviset. Har varen ligget til 999 kroner i to år og plutselig blitt satt opp til 1299 kroner én uke før «tilbudet» kom, er 1299-kronersprisen ikke en reell førpris — den er konstruert for anledningen. Enkelte prissammenligningstjenester viser historisk pris hos ulike nettbutikker over tid, og disse kan avdekke akkurat dette mønsteret. Har du selv kjøpt varen tidligere til en pris nær kampanjeprisen, er også det et sterkt holdepunkt for at «vanlig pris» aldri har vært reell.
Hvordan en fiktiv førpris skiller seg fra en reell kampanje som kommer sjelden
Enkelte varer selges naturlig nok med lang tid mellom hver kampanje, for eksempel sesongvarer som kun rabatteres én gang i året. Dette er ikke i seg selv mistenkelig. Det som skiller en fiktiv førpris fra en reell, sjelden kampanje, er hva som skjedde med prisen rett før nedsettelsen ble annonsert. Har prisen ligget stabilt i lang tid og deretter blitt satt ned, er førprisen trolig reell. Har prisen derimot blitt hevet kort tid før nedsettelsen — gjerne bare dager eller få uker i forveien — er dette et sterkt signal om at «vanlig pris» ble konstruert nettopp for å gjøre etterfølgende rabatt større på papiret enn den er i realiteten.
Dette gjelder også fysiske butikker
Regelverket skiller ikke mellom nettbutikk og fysisk butikk. En hyllelapp med strøket pris i en dagligvarebutikk er underlagt akkurat samme krav om at den strøkne prisen må ha vært reell. Forskjellen er praktisk: det er vanskeligere for deg som forbruker å dokumentere prishistorikk i en fysisk butikk enn på nett, men reglene gjelder likevel likt.
Hva du kan gjøre hvis du oppdager en fiktiv førpris
Dokumenter det du finner: skjermbilde av kampanjen med strøket pris og dato, sammen med prishistorikk eller egne kvitteringer som viser hva varen faktisk har kostet tidligere. Du kan ta dette opp direkte med butikken, men den mest effektive veien for å stanse praksisen overfor alle forbrukere er å melde forholdet til Forbrukertilsynet, som håndhever både markedsføringsloven og prisopplysningsforskriften.
Forskjellen på en feil og et mønster
En enkeltstående feil i en hylleoppdatering skjer i alle butikker og er sjelden en villedende handling i lovens forstand. Det som interesserer Forbrukertilsynet mest, er systematiske mønstre: samme vare, gjentatte kunstige prisøkninger rett før kampanjer, over lengre tid. Jo bedre du kan dokumentere at det ikke var en enkelthendelse, desto sterkere står saken din dersom du velger å klage.
Sesongvarer og engangsprodukter er unntatt fra 30-dagersregelen
Regelen om at førprisen skal være den laveste prisen de siste 30 dagene, er laget for varer som normalt selges kontinuerlig over tid. Sesongvarer som bare selges i en kort periode av året, eller helt nye produkter som akkurat er lansert, har naturlig nok ikke rukket å opparbeide seg 30 dager med prishistorikk. For slike varer må førprisen likevel være reell ut fra den perioden varen faktisk har vært til salgs, men den strenge 30-dagersgrensen kan ikke anvendes bokstavelig når varen ikke har eksistert i markedet så lenge. Dette endrer ikke hovedregelen om at prisen aldri skal være ren fantasi — det justerer bare hvilken referanseperiode som er relevant.
Kort oppsummert
En strøket «vanlig pris» som aldri har vært reell, er villedende markedsføring etter markedsføringsloven § 7. Etter 2023 skal førprisen som hovedregel være den laveste prisen varen har hatt de siste 30 dagene før kampanjen. Sjekk prishistorikk før du stoler på en strøket pris, og meld fra til Forbrukertilsynet dersom du finner et gjentakende mønster hos en bestemt aktør.