Har vi rett til politibeskyttelse når vi blir truet under demonstrasjonen?
Politiet kan sette inn nødvendige tiltak for å sikre at lovlige demonstrasjoner kan avvikles uforstyrret, og skal verne om all lovlig virksomhet. Loven sier at politiet «kan» gjøre dette, så den gir ikke en garanti for en bestemt beskyttelse. Truer noen deltakerne, kan du varsle politiet og anmelde forholdet. Politiet vurderer selv hvilke tiltak som er nødvendige.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om vern av lovlige demonstrasjoner
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkenePolitiloven § 11 fjerde ledd sier at politiet kan iverksette nødvendige tiltak for å sikre at lovlige arrangementer kan avvikles uforstyrret og til minst mulig hinder for den øvrige ferdsel. Bestemmelsen gjelder demonstrasjoner, opptog, møter og stands på offentlig sted.
Det er politiets oppgave etter § 2 å beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet. En lovlig demonstrasjon er lovlig virksomhet, og Grunnloven § 101 sier at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.
Dermed har du et godt utgangspunkt for å hevde at politiet bør hjelpe, men formuleringen er «kan iverksette nødvendige tiltak». Loven gir ikke en rett til en bestemt mengde mannskaper eller en bestemt løsning.
Hva tiltakene kan være
Politiet har mange verktøy. De kan skille grupper fra hverandre, stenge av en gate, sette opp sperringer og sende mannskaper til stedet. Etter politiloven § 7 kan de gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden og for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet. De kan blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder og avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer.
Det betyr at politiet kan flytte en motdemonstrant eller en som truer, i stedet for å avlyse selve demonstrasjonen. Det er også poenget med at forbud er en siste utvei.
Hvis du blir truet
Det finnes en forskjell på å bli utsatt for kjeftbruk og å bli truet. Straffeloven § 263 straffer den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Fengsel inntil ett år er øvre ramme.
Er trusselen akutt, ring politiet med en gang og forklar at du er på en lovlig demonstrasjon. Er det en trusler før arrangementet, bør du fortelle politiet i forbindelse med meldingen, eller så snart du får vite om det. Da kan de vurdere tiltak i forkant.
Husk at du kan anmelde trusler i etterkant også. Ta vare på meldinger, bilder og video, og skriv ned hvem som var til stede.
Hva politiet ikke må gjøre
Politiet kan ikke bruke truslene som begrunnelse for å stoppe en lovlig demonstrasjon uten å ha vurdert andre tiltak. Loven om forbud krever grunn til frykt for alvorlig forstyrrelse av ro og orden eller ferdsel, og at formålet eller måten ikke strider mot lov. Er truslene fra utenforstående, er det ikke åpenbart at demonstrasjonen er det som skal stoppes.
Samtidig kan politiet stanse eller oppløse arrangementet dersom det avvikles i strid med forbud eller vilkår, eller forårsaker krenkelser eller ved begrunnet frykt for slike. Hvis noen på din side begynner med vold, kan beskyttelsen falle bort for dem.
Hva du kan gjøre som arrangør
Beskriv ordenstiltak i meldingen, siden den skal inneholde ordenstiltak du vil sette i verk. Ha ordensvakter med tydelig merking og en kontaktperson som politiet kan ringe. Avtal på forhånd hvem som tar kontakt hvis noe skjer.
Skriv ned navn og telefonnummer til flere i arrangørgruppen. Be politiet om en kontaktperson på dagen hvis arrangementet er stort.
Camilla og markeringen utenfor moskeen
Camilla Strand arrangerer en solidaritetsmarkering med 60 deltakere foran et menighetshus. I forkant skriver en anonym konto på nett at «noen kommer til å ordne dere». Camilla tar skjermbilde, sender det til politiet og ber om en samtale. Politiet ringer henne opp samme dag.
På dagen står to patruljer ved siden av menneskemengden. Fire personer dukker opp og roper mot deltakerne. Politiet ber dem flytte seg til andre siden av gaten. Markeringen avvikles som planlagt.
Camilla sender også en anmeldelse av den anonyme meldingen. Om den er straffbar etter § 263, avhenger av ordlyden og omstendighetene.
Hvem avgjør hva som er nødvendig?
Det er politiet som vurderer hvilke tiltak som er nødvendige. De ser på hvor stor trusselen er, hvor mange som deltar, og hvilke ressurser de har. Mener du at beskyttelsen var for svak, kan du ta det opp med politiet i etterkant. Det gjelder også hvis du mener politiet burde ha grepet inn tidligere, eller hvis tiltakene gikk utover deltakerne i stedet for dem som truet. Skriv ned hva som skjedde, når, og hvem du snakket med, mens det er friskt.
Kort oppsummert
- Politiloven § 11 fjerde ledd lar politiet iverksette nødvendige tiltak for å sikre at lovlige demonstrasjoner kan avvikles uforstyrret.
- Politiet skal etter § 2 verne om all lovlig virksomhet, men loven garanterer ikke en bestemt beskyttelse.
- Politiet kan flytte, avvise eller bortvise forstyrrere etter § 7.
- Trusler kan være straffbare etter straffeloven § 263, og de kan anmeldes.
- Meld fra til politiet om kjente trusler og beskriv ordenstiltak i meldingen, så de kan vurdere politibeskyttelse under demonstrasjonen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.