Kan verneombudet stanse arbeidet?
Ja. Verneombudet kan stanse arbeidet hvis det mener at det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte. Stansen gjelder til Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Verneombudet skal bare stanse så mye som trengs for å avverge faren, og skal straks melde fra til arbeidsgiver om stansen og grunnen. Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for tap bedriften får fordi arbeidet stanses.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når verneombud kan stanse arbeid
Retten står i arbeidsmiljøloven § 6-3 første ledd. To vilkår må være oppfylt:
- Verneombudet mener at det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse.
- Faren kan ikke straks avverges på annen måte.
Det første vilkåret bygger på verneombudets egen vurdering. Ordet «mener» betyr at stansen ikke blir ulovlig bare fordi Arbeidstilsynet senere kommer til at faren var mindre enn verneombudet trodde. Men faren må være umiddelbar. Et dårlig inneklima over tid, for høy arbeidsbelastning eller manglende rutiner gir som regel ikke grunnlag for stans. Det gjør derimot et stillas uten rekkverk, en lekkasje av giftig gass eller en maskin der vernet er fjernet.
Det andre vilkåret betyr at stans er siste utvei. Kan faren fjernes ved at arbeidsgiver straks setter opp sperring, deler ut verneutstyr eller flytter folk bort fra området, skal det gjøres i stedet.
Hvor mye som kan stanses
Loven sier at arbeidet bare må stanses i det omfang verneombudet anser nødvendig for å avverge fare. Er det én maskin som er farlig, stanses den maskinen, ikke hele produksjonslinjen. Gjelder faren én etasje på et bygg, kan resten av byggeplassen gå som vanlig.
Verneombudet er valgt for et verneområde, altså en avgrenset del av virksomheten, og stansen vil normalt gjelde arbeid der. Hovedverneombudet samordner verneombudenes arbeid og avgjør spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under.
Hva verneombudet må gjøre etter stansen
Etter § 6-3 andre ledd skal stansen og grunnen til den «omgående» meldes til arbeidsgiveren eller arbeidsgiverens representant, for eksempel driftsleder eller anleggsleder.
Meldingen bør inneholde
- hva som er stanset, og hvor,
- når stansen skjedde,
- hvilken fare verneombudet mener foreligger,
- hva som må til for at arbeidet kan fortsette.
Arbeidsgiver kan ikke bare overprøve stansen og sette folk i arbeid igjen. Loven sier at arbeidet kan stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling, så det er tilsynet og ikke arbeidsgiver som har siste ord om faren er borte. Arbeidsgiver kan selvsagt rette forholdet raskt og be Arbeidstilsynet vurdere saken.
Gjør det skriftlig så snart det er mulig, også om du har gitt beskjed muntlig først. Verneombudet bør også kontakte Arbeidstilsynet, fordi det er tilsynet som avgjør om arbeidet kan tas opp igjen. Etter § 18-6 kan Arbeidstilsynet ved overhengende fare kreve at nødvendige tiltak settes i verk straks.
Ikke erstatningsansvar for verneombudet
En stans kan koste bedriften mye: forsinkelser, dagbøter i kontrakter, folk som går uten arbeid. Loven tar høyde for dette. Etter § 6-3 tredje ledd er verneombudet ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten fordi arbeidet stanses etter reglene.
Arbeidsgiver skal heller ikke la vervet gå ut over verneombudets arbeids- eller ansettelsesvilkår. Etter § 6-5 fjerde ledd skal arbeidsgiver sørge for at vervet ikke gir inntektstap eller forringer vilkårene. Reagerer arbeidsgiver på en stans med advarsel eller omplassering, kan det også være forbudt gjengjeldelse etter reglene om varsling i kapittel 2 A.
Leila stanser lakkeringen
Leila er verneombud i en møbelfabrikk med 60 ansatte. En ettermiddag merker hun sterk løsemiddellukt i lakkeringshallen. Ventilasjonsanlegget har stoppet, og to ansatte klager på hodepine og svimmelhet. Formannen vil at de skal jobbe ferdig med en ordre som skal ut dagen etter.
Leila spør om ventilasjonen kan startes igjen med en gang. Det kan den ikke, vaktmesteren må vente på en reservedel. Hun stanser lakkeringen klokken 14.20, men lar sliping og montering i de andre hallene gå som vanlig. Hun ber de to ansatte gå ut i frisk luft og kontakter bedriftshelsetjenesten.
Klokken 14.30 sender hun e-post til produksjonssjefen med beskrivelse av faren og hva som er stanset. Deretter ringer hun Arbeidstilsynet. Neste formiddag er ventilasjonen reparert og målinger viser normale verdier. Arbeidstilsynet godtar at arbeidet fortsetter. Ordren går ut én dag for sent, og Leila har ikke noe ansvar for tapet.
Forskjellen fra den enkeltes plikt til å avbryte arbeidet
Hver arbeidstaker har etter § 2-3 plikt til å avbryte arbeidet hvis vedkommende mener at det ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse. Den regelen gjelder deg og ditt eget arbeid. Verneombudets stansingsrett etter § 6-3 er videre: den kan gjelde andres arbeid innenfor verneområdet, og den gjelder til Arbeidstilsynet har tatt stilling. Les mer om verneombudets rolle og de øvrige oppgavene etter § 6-2.
Der virksomheten ikke har eget verneombud, og bransjen har regionalt verneombud, har det regionale verneombudet samme rett til å stanse arbeid etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 6-3.
Kort oppsummert
- Verneombudet kan stanse arbeid ved umiddelbar fare for liv eller helse som ikke straks kan avverges på annen måte.
- Bare det som er nødvendig for å avverge faren, skal stanses, ikke mer.
- Stansen og grunnen skal omgående meldes til arbeidsgiver, og arbeidet står til Arbeidstilsynet har tatt stilling.
- Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for tapet stansen påfører bedriften.
- Den enkelte arbeidstaker har i tillegg en egen plikt til å avbryte farlig arbeid etter § 2-3.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.