Kan vergen gi pengegaver til seg selv?
Som hovedregel nei. Vergen kan ikke gi gaver på personens vegne utover det som er skikk og bruk, og er beløpet stort, trengs statsforvalterens samtykke selv da. Går gaven til vergen selv, har vergen en egeninteresse og er inhabil, slik at en midlertidig verge må avgjøre saken. Tar vergen penger uten gyldig grunnlag, kan det være underslag eller økonomisk utroskap.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gaver fra den som har verge
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneGaver er regulert i § 41 i vergemålsloven. Vergen kan ikke gi gaver eller stønader på vegne av den som er under vergemål, utover det som følger av skikk og bruk. Med skikk og bruk menes de vanlige gavene: julegaver, bursdagsgaver, en konfirmasjonsgave til et barnebarn. En mindreårig over 15 år må samtykke til en slik gave. Gjelder det større beløp, kreves det samtykke fra statsforvalteren, selv om gaven følger skikk og bruk.
Loven oppgir ikke et fast kronebeløp for hva som er «større». Det må vurderes ut fra personens økonomi. En gave på 500 kroner til et barnebarn kan være helt vanlig for en person med god økonomi, mens samme gave kan være mye for en som lever på minstepensjon.
Regelen gjelder alle gaver vergen gir på personens vegne. Den åpner ikke for at vergen kan velge seg selv som mottaker.
Hvorfor vergen ikke kan beslutte en gave til seg selv
Vergen kan ikke handle for personen i en sak der vergen eller noen som står vergen nær har en interesse som strider mot personens (§ 34). Mottar vergen selv gaven, er interessene motstridende: det som er vinning for vergen, er tap for personen. Loven sier at vergens ektefelle eller samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken alltid regnes som nære, og det samme gjelder deres ektefeller eller samboere.
Når vergen er inhabil, skal det oppnevnes en midlertidig verge. En annen enn vergen må derfor ta stilling til om en gave er forsvarlig. En slik verge må ivareta personens interesser og ikke vergens ønsker.
Bak dette ligger det grunnleggende prinsippet i loven: vergen skal innenfor mandatet ivareta personens interesser (§ 31). Penger som gis til vergen, tjener ikke personen. Også utlån av personens midler til vergen eller vergens nærstående krever statsforvalterens samtykke (§ 39 første ledd bokstav j), og vilkårene er strenge.
Det hender at en gave blir kalt «forskudd på arven», og at vergen mener å kunne ta forskuddet nå. Etter § 41 annet ledd kan vergen med statsforvalterens samtykke gi en livsarving arveforskudd, men bare hvis det foreligger et særlig behov, eller skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at forskuddet er i samsvar med personens ønske. Dette er en snever adgang. Er det vergen selv som er livsarving og skal motta forskuddet, gjør egeninteressen at vergen ikke kan avgjøre dette alene. Saken må behandles av en midlertidig verge og godkjennes av statsforvalteren.
Oda, moren Helga og 40 000 kroner
Oda er verge for moren Helga, som har demens og bor i omsorgsbolig. Helga har en sparekonto med 380 000 kroner. Oda skal gifte seg og bestemmer seg for å ta 40 000 kroner av morens penger som bryllupsgave. Hun tenker at mor ville unt henne det.
Oda kan ikke bestemme dette selv. Hun ville gi en gave til seg selv, og beløpet er stort i forhold til hva en vanlig bryllupsgave i denne familien har vært. Helga ga tidligere 2 000 kroner til hvert av barna ved slike anledninger. En gave på 2 000 kroner kunne Oda i utgangspunktet ha gitt på morens vegne, siden det er skikk og bruk, men ikke til seg selv uten at en midlertidig verge vurderer det. For 40 000 kroner er statsforvalterens samtykke nødvendig.
Tar Oda pengene uten å spørre, kan søsknene melde fra til statsforvalteren. Saken kan da ende med at Oda mister vervet.
Når personen selv kan gi gaven
Ikke alle som har verge, er fratatt den rettslige handleevnen. Har Helga beholdt den, kan hun selv gi en gave til datteren, så lenge hun forstår hva hun gjør. Vergemålet fratar henne ikke den adgangen. Da er vergens rolle å støtte hennes valg, ikke å ta over. Samtidig er en gave utsatt for tvil dersom det er vergen som får den, fordi den lett kan se ut som påvirkning. Dokumentasjon på at Helga selv ønsket gaven og forsto den, er viktig.
Hva skjer hvis vergen allerede har tatt pengene
Vergemålsloven har ikke en egen paragraf om tilbakeføring av gaver. Kravet må bygge på alminnelige regler. Det er personen som har kravet, og en ny eller midlertidig verge kan kreve pengene tilbake på hennes vegne. Statsforvalteren kan frata vergen vervet hvis hensynet til personen gjør det nødvendig.
Går det ut over vanlig bruk, kan det også være straffbart. Straffeloven § 390 om økonomisk utroskap rammer den som handler mot en annens interesser han styrer, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning, og straffen er bot eller fengsel inntil 2 år. Tar vergen pengene på en måte som er underslag, gjelder § 324 om underslag i stedet.
Kort oppsummert
- Vergen kan ikke gi gaver på personens vegne utover det som er skikk og bruk, og større beløp krever statsforvalterens samtykke.
- Går gaven til vergen selv, er vergen inhabil, og en midlertidig verge må vurdere saken.
- Arveforskudd kan bare gis med statsforvalterens samtykke og ved særlig behov eller holdepunkter for personens ønske.
- Har personen beholdt handleevnen, kan hun selv gi gaver, men en gave til vergen er utsatt for tvil.
- Tar vergen pengene uten grunnlag, kan det være underslag eller økonomisk utroskap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.