Kan venner søke om å få arv når avdøde ikke hadde slekt?
Venner har ingen arverett etter loven, men kan i særlige tilfeller søke om å få del i boet når avdøde ikke hadde arvinger. Etter arveloven § 76 annet ledd kan departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Det er en unntaksregel uten rett til arv. Uten en slik avgjørelse og uten testament går nettoformuen til frivillig virksomhet for barn og unge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer når ingen arver
Arveloven bygger på at arven går til familien. Først kommer barn og barnebarn, deretter foreldre og deres etterkommere, og så besteforeldre og deres barn og barnebarn, jf. arveloven §§ 4 til 6. Ektefelle og i visse tilfeller samboer kommer i tillegg. Fjernere slekt enn besteforeldrenes barnebarn arver ikke etter loven.
Har avdøde ingen arvinger etter loven og heller ikke noe testament, går nettoformuen til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Det følger av arveloven § 76 første ledd og av § 3. Staten arver altså ikke selv. Les mer i artikkelen om hvem som arver når avdøde ikke har familie.
Venner står ikke på listen. Heller ikke naboer, kolleger eller tidligere pleiere har arverett, uansett hvor nær de sto.
Unntaket for dem som sto avdøde nær
Annet ledd i § 76 åpner en dør. I særlige tilfeller kan departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått den avdøde nær. «Andre» er ikke begrenset til familie, så en venn kan være blant dem.
Tre ting er viktig å forstå:
- Det er en søknad, ikke et krav. Du har ikke rett til noe, og departementet er ikke pliktig til å innvilge.
- Vilkåret er «særlige tilfeller». Loven definerer ikke begrepet, så du må vise at saken skiller seg fra det vanlige.
- Departementet kan gi nærmere regler i forskrift. Det finnes en egen forskrift om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger.
Hva som teller som «å stå den avdøde nær», avgjøres ut fra forholdet. Årevis med omsorg, daglig kontakt og felles hverdag veier tungt. En vennskapelig kontakt av og til gjør det ikke.
Hva du kan gjøre i en søknad
Loven sier ikke hvordan en søknad skal se ut, så innholdet er opp til deg. Det som sannsynligvis vil hjelpe, er å beskrive:
- hvem avdøde var, og hvordan dere kjente hverandre
- hvor lenge og hvor tett kontakten var
- hva du gjorde for avdøde, for eksempel hjelp i hjemmet, besøk eller økonomisk støtte
- hva du ber om, for eksempel hele boet, en andel eller en bestemt gjenstand
- om andre har stått avdøde like nær
Vedlegg som viser forholdet, kan styrke saken: brev, bilder, meldinger, bekreftelser fra helsepersonell eller naboer. Dødsboet behandles av tingretten der avdøde hadde sitt alminnelige verneting, jf. arveloven § 84.
Testament er sikrere enn søknad
Den klart tryggeste måten å sikre en venn arv på er et testament. Den som er innsatt i et testament, er arving etter definisjonen i arveloven § 2, og har da en rett, ikke bare en mulighet til å søke.
Reglene om testament er enkle å følge hvis man kjenner dem. Testamentet må være skriftlig og underskrevet, og to vitner må bevitne underskriften, jf. § 42. Vitnene kan ikke selv få noe etter testamentet. En disposisjon til fordel for et vitne er ugyldig etter § 44, og det samme gjelder disposisjoner til personer som står vitnet nær. Les mer i artikkelen om hvordan man skriver et gyldig testament.
Har avdøde livsarvinger, begrenser pliktdelsarven hva som kan testamenteres bort. Uten barn eller barnebarn finnes ingen pliktdel, og testator kan fritt velge.
Samboer er noe annet enn venn
Har du bodd sammen med avdøde i et ekteskapsliknende forhold, er du kanskje samboer i lovens forstand. Da gjelder andre regler, se arveloven § 2. Men en samboer arver ikke automatisk. Uten felles barn kreves testament for at samboeren skal få noe, jf. §§ 12 og 13. Har dere bodd sammen i minst fem år, kan avdøde i testament gi deg arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, som med G på 136 549 kroner blir 546 196 kroner.
Hedda og Bjørn
Bjørn var 84 år, ugift og barnløs. Foreldrene og søsknene var døde, og han hadde ingen kjente slektninger. I seks år hadde naboen Hedda handlet for ham, kjørt ham til legen og sittet hos ham på sykehuset den siste måneden. Han døde uten testament og etterlot seg 1,3 millioner kroner etter gjeld.
Hedda har ingen arverett. Uten annet vedtak går de 1,3 millioner til frivillig virksomhet for barn og unge. Hedda kan likevel søke departementet og be om at en del av formuen går til henne. Hun beskriver de seks årene og legger ved bekreftelser fra legekontoret. Departementet vurderer om dette er et særlig tilfelle. Hun kan ikke vite på forhånd om hun får noe, eller hvor mye.
Hadde Bjørn skrevet et testament med to vitner og satt Hedda inn med 400 000 kroner, ville hun hatt rett til beløpet som arving.
Kort oppsummert
- Venner arver ikke etter loven, og fjern slekt utover besteforeldrenes barnebarn gjør det heller ikke.
- Uten arvinger og uten testament går nettoformuen til frivillig virksomhet for barn og unge, ikke til staten.
- Venner kan søke om å få arv når avdøde ikke hadde slekt: departementet kan i særlige tilfeller bestemme at deler av formuen går til dem som sto avdøde nær.
- Søknaden gir ingen rett, og departementet avgjør etter en skjønnsmessig vurdering.
- Et gyldig testament med to vitner er den sikreste måten å gi en venn arv på.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.