Velforeningen legges ned: dette skjer med fellesanleggene

Slik går dere fram når velforeningen legges ned

Begynn med fire spørsmål, i denne rekkefølgen:

1. Hvem eier veien, vannanlegget, brygga eller lekeplassen? Sjekk skjøter, kjøpekontrakter og grunnboken.
2. Hva sier vedtektene om nedleggelse, om flertallskrav og om hva som skal skje med midlene?
3. Har foreningen gjeld, avtaler eller ansatte som må avvikles?
4. Hvem må fortsette å betale for veien og anleggene etter nedleggelsen?

Svarene avgjør hele resten. Det finnes ingen lov som regulerer nedleggelse av en frivillig velforening trinn for trinn, så det er vedtektene og alminnelige foreningsregler som gjelder. Er vedtektene tause, må medlemmene bli enige på et årsmøte.

Når foreningen selv eier anleggene

En velforening som er en egen juridisk enhet, kan eie eiendom i eget navn. Det kan være en vei, en tomt, et pumpehus eller en brygge. Legges foreningen ned, må eiendelene avvikles. Vedtektene bestemmer vanligvis hvordan.

Mange har en paragraf om at midlene skal gå til et tilsvarende formål, eller deles likt mellom medlemmene. Anleggene selv kan overføres til et veilag, et sameie eller en ny forening, eller selges. Årsmøtet må fatte vedtaket med det flertallet vedtektene krever, og vedtaket bør føres inn i en protokoll.

Har foreningen gjeld, må den betales før noe deles ut. Hvem som kan stå ansvarlig for gjelden, avhenger av hvordan foreningen er organisert og hva som er avtalt. Det er tatt opp i Hvem hefter for gjeld i en forening?.

Når hytteeierne eier anleggene sammen

Eier hver hytteeier en andel i veien eller anlegget, er det et sameie, og sameigelova gjelder. Nedleggelse av foreningen endrer ikke eierforholdet. Sameiet består, bare uten en forening til å administrere det.

Lova gjelder så langt ikke annet følger av avtale (sameigelova § 1). Hovedregelen er at sameierne deler faste og nødvendige utgifter etter part, og at andre kostnader fordeles etter nytte (sameigelova § 9). Flertallet kan sette et styre, men bare når det er fastsatt skrevne vedtekter (§ 6).

Hver sameier kan kreve at sameiet oppløses etter varsel med rimelig frist, og kan tingen ikke deles uten skade, selges den gjennom namsmyndighetene (§ 15). Dette gjelder likevel ikke grunn som ligger i sameie mellom eiendommer. En felles veigrunn mellom hyttetomtene kan derfor ikke kreves oppløst på den måten.

Plikter og rettigheter som består

Selv om foreningen forsvinner, består mye av det den forvaltet:

• brukerne av en privat vei har fortsatt plikt til å holde den i forsvarlig stand, fordelt etter bruk (veglova § 54)
• tinglyste veirettigheter og andre servitutter gjelder videre
• avtaler om vann og avløp gjelder fortsatt mellom partene

Det praktiske problemet er hvem som skal innkalle, innkreve og bestille arbeid når foreningen er borte. Mange velger å etablere et veilag eller en ny, enklere forening for den delen som må fortsette.

Før årsmøtet stemmer over nedleggelsen, bør styret kartlegge hva foreningen faktisk gjør. Hvem brøyter og hvem har avtalen med entreprenøren? Hvem betaler strømmen til veilyset? Finnes det forsikringer som må sies opp, eller som må overføres til den som overtar? Har foreningen bankkonto, bør det være klart hvem som skal avslutte den og hvordan resten fordeles. En kort liste over alle løpende avtaler og kostnader gjør at ingen blir stående med uforutsette regninger etter at foreningen er borte.

Kort oppsummert

• Når velforeningen legges ned, avgjør eierforholdet og vedtektene hva som skjer med fellesanleggene.
• Eier foreningen anleggene, må de overdras eller selges, og midlene fordeles etter vedtektene når gjelden er betalt.
• Eier hytteeierne anleggene sammen, består sameiet og sameigelova gjelder videre.
• Vedlikeholdsplikten for privat vei etter veglova § 54 og tinglyste veirettigheter består, uansett hva som skjer med foreningen.
• Beslutningene om overdragelse av veien eller andre anlegg bør dokumenteres skriftlig, og tinglyses der det gjelder eiendom.