Farskap, medmorskap og adopsjon: veiene til juridisk foreldreskap

Situasjonen: Vidar og de fem veiene

Vidar har ett barn fra et tidligere ekteskap, der farskapet var opplagt: han var gift med moren da barnet ble født, og dermed automatisk registrert som far uten at han måtte foreta seg noe som helst. Nå venter han og den nye partneren sitt første barn sammen, uten at de er gift. Vidar trodde det ville fungere likt, men får beskjed fra jordmor om at han og partneren må gjøre noe aktivt for at han skal bli registrert som far, en erklæring som ikke fantes sist. Forvirringen hans er vanlig. De fleste vet at man kan «bli far» eller «bli forelder», men få vet hvilken av de fem veiene som faktisk gjelder for dem, og hva som skjer hvis noen er uenige underveis, eller hvis situasjonen ikke passer inn i det mønsteret de kjenner fra sist gang. Vidar innser at han ikke bare trenger et svar på om han blir registrert som far, han trenger å forstå hele kartet før han kan puste ut.

Automatisk farskap og erkjennelse

Den første veien er den Vidar opplevde sist: er moren gift når barnet blir født, blir ektemannen automatisk registrert som far. Ingen erklæring, ingen henvendelse til NAV, det følger direkte av loven selv. Den andre veien, erkjennelse, gjelder når foreldrene ikke er gift. Da må den som mener seg å være far, erkjenne farskapet skriftlig, og moren må godta erklæringen for at den skal bli gyldig. Er foreldrene uenige om hvem faren er, eller ønsker noen å endre et farskap som allerede er fastsatt, kan et registrert farskap endres ved at en annen mann erkjenner det, men bare når NAV har bekreftet farskapet gjennom DNA-analyse. Har barnet fylt 18 år, må barnet selv samtykke til at noen andre erkjenner farskapet om det, moren kan da ikke lenger avgjøre det alene på barnets vegne. For Vidar er dette den veien som blir aktuell nå: han og partneren må sende inn en skriftlig erklæring sammen, gjerne rett etter fødselen, for at han skal bli registrert som far til det nye barnet på samme måte som han automatisk ble sist.

Farskap fastsatt ved dom, og medmorskap for kvinnelig partner

Den tredje veien er søksmål for domstolene. Barnet selv, hver av foreldrene, og en tredjemann som mener han er far til et barn som allerede har en registrert far, kan alltid reise sak om farskap, og det gjelder ingen frist for å gjøre det. Dette er veien når erkjennelse ikke er mulig fordi partene er uenige, eller fordi den registrerte faren ikke ønsker å gi fra seg farskapet frivillig, og den brukes langt sjeldnere enn de to første, nettopp fordi de fleste foreldre klarer å bli enige uten å involvere en domstol. Den fjerde veien, medmorskap, gjelder når moren er gift eller registrert partner med en annen kvinne, og barnet er blitt til ved assistert befruktning godkjent av helsevesenet. Medmoren får da samme juridiske status som en far ville hatt, med samme plikter og rettigheter overfor barnet, uten at hun har noen biologisk tilknytning til barnet i det hele tatt. Er paret ikke gift eller partnere når barnet blir til, må medmorskapet i stedet erklæres etter fødselen, omtrent som en farskapserkjennelse, og forutsetningen om godkjent behandling gjelder uansett hvor lenge det er siden fødselen fant sted.

Adopsjon: veien uten biologisk kobling

Den femte og siste veien er adopsjon, og den brukes når det verken finnes en biologisk eller en automatisk juridisk kobling å bygge på, eller når familien ønsker å formalisere et forhold som allerede eksisterer i praksis. Typisk er stebarnsadopsjon, der en gift eller samboende partner ønsker å bli juridisk forelder til den andres barn, med samtykke fra den biologiske forelderen som har foreldreansvar. Adopsjon er mer omfattende enn de fire andre veiene, fordi den ikke bare fastslår hvem som er forelder, den skaper et helt nytt slektskap juridisk sett, med samme arverett og samme plikter som om barnet var født inn i familien fra starten av. Den brukes også ved adopsjon av barn uten kjente foreldre i det hele tatt, men for de fleste norske familier er det stebarnsadopsjon som er den praktiske varianten, der noen ønsker å formalisere en rolle de allerede har fylt i årevis.

Hva du bør sjekke i din egen situasjon

Er du i en situasjon som Vidars, start med å avklare om dere er gift eller ikke, for det avgjør om farskapet oppstår automatisk eller krever en erklæring. Er dere uenige om hvem som er far eller mor til barnet, er søksmål for domstolene alltid en mulighet, uansett hvor lenge det er siden fødselen. Er dere et lesbisk par som bruker assistert befruktning, sjekk at behandlingen skjer ved en godkjent klinikk, for det har betydning for om medmorskap kan fastsettes uten videre komplikasjoner. Vurderer familien stebarnsadopsjon, avklar tidlig om den andre biologiske forelderen har foreldreansvar, siden det påvirker om samtykket hans eller hennes er nødvendig for at søknaden skal gå gjennom. Er dere derimot i tvil om barnet allerede har en registrert far dere mener er feil, er søksmål alltid en mulighet, uansett hvor mange år som har gått siden fødselen fant sted.

Når du bør bruke advokat, og hva det koster

De fleste erkjennelser og medmorskapserklæringer ordnes uten advokat, direkte gjennom jordmor, lege eller folkeregisteret. Advokat blir aktuelt når noen er uenige, når en farskapssak skal for domstolene, eller når en stebarnsadopsjon møter motstand fra en biologisk forelder. Da snakker vi fort om et sakskompleks som tar flere måneder, og hvor det lønner seg å få vurdert bevisene, søksmålsgrunnlaget eller søknaden før den sendes, ikke etter at det har gått galt. Regn med en innledende times konsultasjon for å kartlegge hvilken av de fem veiene som faktisk passer situasjonen din, før dere bestemmer dere for hvor mye videre bistand som trengs videre i saken. Vidar endte opp med en kort samtale med en advokat som bekreftet at erklæringen var alt han og partneren trengte, og at han kunne spart seg bekymringen med en telefon tidligere i prosessen enn han faktisk gjorde.

Kort oppsummert

• Juridisk foreldreskap oppstår på fem måter: automatisk ved ekteskap, ved erkjennelse, ved dom, ved medmorskap, eller ved adopsjon.
• Erkjennelse krever samtykke fra moren, og fra barnet selv hvis barnet har fylt 18 år.
• Søksmål om farskap kan reises av barnet, foreldrene eller en tredjemann, uten noen tidsfrist.
• Medmorskap krever assistert befruktning ved en godkjent klinikk mens moren er gift eller partner med en kvinne.
• Adopsjon er den mest omfattende veien, og skaper fullt juridisk slektskap der det ikke fantes fra før.