Varig skade etter ulykke: slik settes den medisinske invaliditeten
Menerstatning etter en ulykke får du når skaden er varig og betydelig og av medisinsk art. Hvor stor skaden er, måles i prosent medisinsk invaliditet, som en lege setter ut fra en fast tabell når tilstanden din har stabilisert seg. I praksis kreves minst 15 prosent. Beløpet avhenger av hvilken invaliditetsgruppe du havner i, av grunnbeløpet i folketrygden og av alderen din.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vilkårene for menerstatning etter en ulykke
Regelen står i skadeserstatningsloven § 3-2: «Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning.» Det gjelder enten du ble skadet i en trafikkulykke, av en hund, på et glatt fortau eller på annen måte der noen er ansvarlig for skaden. Trafikkforsikringen og andre ansvarsforsikringer utmåler erstatningen etter de samme reglene.
Vilkårene er tre, og alle må være oppfylt:
- Skaden må være varig. Den skal ikke gå over. Det er en medisinsk vurdering av hvordan tilstanden blir på lang sikt.
- Skaden må være betydelig. Loven sier ikke hvor stor den må være, men i praksis kreves en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.
- Skaden må være av medisinsk art. Det er funksjonstapet i kroppen eller psyken som måles, ikke økonomiske eller sosiale følger.
Menerstatning skal kompensere for tapt livskvalitet. Den kommer i tillegg til erstatning for inntektstap og utgifter og er uavhengig av om du har tapt penger. Den er heller ikke det samme som oppreisning (penger for tort og smerte), som bare gis når skadevolderen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Se forskjellen på erstatning og oppreisning.
Hva medisinsk invaliditet betyr
Medisinsk invaliditet er den fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen en bestemt skade erfaringsvis gir. Den måles i prosent, der 100 prosent tilsvarer svært store skader, for eksempel tap av det meste av kroppsfunksjonene.
Prosenten settes på objektivt grunnlag. Det betyr at to personer med samme skade skal få samme prosent, enten de er snekker eller kontorarbeider, og enten de løper maraton eller ikke trener. Forskriften om menerstatning ved yrkesskade sier dette rett ut: invaliditetsgraden fastsettes uten hensyn til yrke, nedsatt arbeidsevne og fritidsinteresser.
Medisinsk invaliditet er derfor noe annet enn ervervsuførhet. Ervervsuførhet sier hvor mye av arbeidsevnen du har mistet. En pianist som mister en finger, kan bli helt ervervsufør som pianist, men få en lav medisinsk invaliditet. En person med en alvorlig hofteskade kan ha høy medisinsk invaliditet og likevel klare en stillesittende jobb.
Tabellen legen bruker
Invaliditetsgraden settes ut fra en tabell. I saker etter skadeserstatningsloven bruker legene i praksis invaliditetstabellen som hører til forskriften om menerstatning ved yrkesskade i folketrygden. Ved pasientskader har NPE en egen forskrift med en tilsvarende tabell.
Tabellen angir prosenter for mange typer skader. Noen eksempler fra yrkesskadetabellen:
| Skadefølge | Medisinsk invaliditet |
|---|---|
| Kneprotese, velfungerende med minimale besvær | 15 % |
| Kneprotese med en del smerter og redusert styrke og bevegelighet | 25 % |
| Leggamputasjon med god protesefunksjon | 15–24 % |
| Lett nedsatt funksjon og lette smerter i nakken | 0–9 % |
| Moderat nedsatt funksjon i nakken med middels sterke smerter | 10–19 % |
| Tap av fremre korsbånd | 5 % |
Er skaden din ikke nevnt i tabellen, sammenligner legen med den skaden i tabellen som ligner mest. Har du flere skader, settes én samlet grad. Den samlede graden kan ikke overstige 100 prosent.
Tabellen viser hvorfor mange lettere skader ikke gir menerstatning. Lette nakkeplager, en ankelskade med artrose eller et tapt korsbånd ligger ofte under 15 prosent, selv om plagene er reelle og varer livet ut.
Hvem setter prosenten, og når
Prosenten settes av en lege, ofte en spesialist i det fagfeltet skaden gjelder. I mange saker henter forsikringsselskapet inn en uttalelse fra sin rådgivende lege, og i større saker brukes en uavhengig sakkyndig (en spesialist som begge parter godtar). Legen undersøker deg, leser journalene og beskriver hvilke punkter i tabellen som passer.
Invaliditeten kan først settes når du har fått den behandlingen og rehabiliteringen som er aktuell, og tilstanden har stabilisert seg. Før det vet ingen hva som blir varig. Ved yrkesskade i folketrygden kan NAV som hovedregel ikke gi menerstatning før tolv måneder etter skaden. I andre saker er ventetiden ofte lengre. Ved hodeskader og sammensatte skader kan det gå flere år.
Du bør forberede deg godt til undersøkelsen. Beskriv konkret hva du ikke klarer lenger, og ta med en oversikt over behandlingen du har fått. Les mer om medisinsk invaliditetsgrad og hvordan den fastsettes.
Fra prosent til kroner
Prosenten plasserer deg i en invaliditetsgruppe. Etter forskriften om standardisert erstatning ved yrkesskade ser grunnerstatningen slik ut:
| Gruppe | Medisinsk invaliditet | Grunnerstatning |
|---|---|---|
| 1 | 15–24 % | 0,75 G |
| 2 | 25–34 % | 1 G |
| 3 | 35–44 % | 1,5 G |
| 4 | 45–54 % | 2 G |
| 5 | 55–64 % | 2,5 G |
| 6 | 65–74 % | 3 G |
| 7 | 75–84 % | 3,75 G |
| 8 | 85–100 % | 4,5 G |
| 9 | Betydelig større enn 100 % | 5,5 G |
G er grunnbeløpet i folketrygden, og det som gjelder når oppgjøret skjer, brukes. Grunnerstatningen justeres etter alder. For en skadelidt på 45 eller 46 år er menerstatningen lik grunnerstatningen. For hvert år du er yngre enn 45, legges det til 2 prosent av grunnerstatningen. For hvert år du er eldre enn 46, trekkes det fra 2 prosent, men aldri mer enn halvparten.
Ved andre ulykker enn yrkesskade tar man i praksis utgangspunkt i de samme tabellene og legger til en tredjedel. Ved pasientskader beregner NPE en årlig sum i prosent av G og regner den om til et engangsbeløp ut fra forventet levetid. Etter § 3-2 skal det ikke legges vekt på prognoser om at skaden forkorter livet ditt.
Tabellene har også en sikkerhetsventil. Rammer skaden deg vesentlig hardere enn en vanlig person med samme skade, kan du plasseres i en høyere gruppe. Forskriften om menerstatning ved yrkesskade åpner for én eller to grupper opp, og forskriften for pasientskader for én gruppe opp i særlige tilfeller. Et typisk eksempel er at du mister synet på ett øye og allerede hadde dårlig syn på det andre. Da blir følgene mye større enn tabellen forutsetter.
Får du andre ytelser som kompenserer for det samme menet, for eksempel menerstatning fra NAV for en yrkesskade, kan de trekkes fra.
Sindre og kneet
Sindre er 34 år og blir truffet av en bil som kjører over i feil kjørefelt mens han sitter på motorsykkelen. Kneet blir knust. Etter to operasjoner og et år med opptrening får han en kneprotese. Han har fortsatt smerter, kneet er ustabilt, og han kan ikke gå lange turer.
To år etter ulykken undersøker en ortoped ham. Hun mener tilstanden er stabil og setter den medisinske invaliditeten til 25 prosent, etter punktet for kneprotese med en del funksjonsinnskrenkninger. Det gir gruppe 2 og en grunnerstatning på 1 G.
Sindre er elleve år yngre enn 45. Det gir et tillegg på 22 prosent, slik at yrkesskadetabellen ville gitt 1,22 G. Fordi skaden skyldes en trafikkulykke og ikke en yrkesskade, legges det i praksis til en tredjedel. Menerstatningen ender på om lag 1,63 G, regnet med grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet.
Hadde ortopeden satt invaliditeten til 20 prosent, ville Sindre havnet i gruppe 1 og fått en fjerdedel mindre. Hadde hun satt den til 10 prosent, ville han ikke fått menerstatning i det hele tatt. Derfor er det ofte selve prosenten parter og sakkyndige diskuterer mest.
Når du er uenig i prosenten
Er du uenig i invaliditetsgraden, kan du be om en ny vurdering. Du kan sende inn nye opplysninger, for eksempel journaler og uttalelser fra behandlere som kjenner deg godt. I mange saker blir partene enige om en ny sakkyndig. Les om hva som skjer hvis du er uenig i den medisinske invaliditetsgraden.
Blir skaden vesentlig verre etter oppgjøret, kan saken i noen tilfeller tas opp igjen. Det avhenger av hva som står i oppgjøret, og av reglene som gjelder for saken din.
Kort oppsummert
- Vilkårene for menerstatning etter en ulykke er at skaden er varig, betydelig og av medisinsk art.
- I praksis kreves minst 15 prosent medisinsk invaliditet.
- Prosenten settes av en lege etter en fast tabell, uten hensyn til yrke og fritid, når tilstanden er stabil.
- Beløpet følger invaliditetsgruppen, grunnbeløpet og alderen din, og ved andre ulykker enn yrkesskade legges det i praksis til en tredjedel.
- Menerstatning gis uavhengig av inntektstap og kommer i tillegg til annen erstatning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.