Begrepet "medisinsk invaliditetsgrad" dukker opp gang på gang når man leser om pasientskadeerstatning, og det er ofte kilden til stor forvirring. Mange tenker at det handler om hvor mye skaden hindrer deg i å jobbe, men det er faktisk noe annet – og forskjellen er viktig å forstå, både for å vite hva du kan forvente av erstatningsprosessen og for å forstå hvorfor to personer med samme skade kan få ulikt utfall.

Hva medisinsk invaliditet faktisk måler

Medisinsk invaliditetsgrad er et mål på den rent medisinske funksjonsnedsettelsen en skade har gitt deg, uavhengig av hvilket yrke du har, hvilken livssituasjon du er i, eller hvordan skaden konkret rammer akkurat din hverdag. Det er med andre ord et standardisert, "objektivt" mål – samme type skade skal i utgangspunktet gi samme invaliditetsgrad uansett hvem som rammes, fordi vurderingen tar utgangspunkt i den medisinske tilstanden i seg selv, ikke i de individuelle konsekvensene.

Odd Kristian, 52 år og fisker, mistet bevegeligheten i høyre skulder etter en pasientskade i forbindelse med en feilbehandlet brudd-operasjon. Den medisinske invaliditetsgraden hans fastsettes ut fra selve skulderskaden – ikke ut fra at akkurat han, som fisker, rammes ekstra hardt fordi yrket hans krever mye fysisk skulderarbeid. Den ekstra økonomiske konsekvensen dette gir for nettopp Odd Kristians inntektsevne, fanges opp i en helt annen del av erstatningsoppgjøret: inntektstapserstatningen. Invaliditetsgraden hans ville vært den samme om han var kontorarbeider.

Hvem fastsetter graden, og hvordan

Det er ikke NPEs saksbehandlere som fastsetter den medisinske invaliditetsgraden. Denne vurderingen gjøres av en sakkyndig lege – ofte en spesialist innenfor det aktuelle medisinske fagfeltet – som gjennomgår din sykehistorie, journaler og eventuelt undersøker deg. Legen tar utgangspunkt i en offisiell invaliditetstabell, samme type tabellverk som også brukes ved yrkesskadeerstatning og ulykkesforsikring, hvor ulike typer skader og funksjonstap er satt opp mot bestemte prosentsatser eller prosentintervaller. Har du for eksempel mistet syn på ett øye, tapt bevegelighet i en bestemt kroppsdel, eller fått en kronisk smertetilstand, vil tabellen gi legen et utgangspunkt for hvor denne konkrete tilstanden normalt plasserer seg.

Legen vurderer ikke bare selve diagnosen isolert, men også hvor omfattende og varig funksjonsnedsettelsen faktisk er hos akkurat deg – to personer med samme diagnosekode kan i praksis ha noe ulik funksjonsevne, og det skal den sakkyndige vurderingen fange opp innenfor tabellverkets rammer.

Hvorfor terskelen på 15 prosent er så viktig

Denne invaliditetsgraden har stor praktisk betydning fordi den avgjør om du i det hele tatt har krav på menerstatning – en egen erstatningspost for redusert livskvalitet som vi går grundig gjennom i egne artikler i denne serien. Grensen ligger normalt på 15 prosent varig medisinsk invaliditet. Ligger du under denne grensen, kan du fortsatt ha krav på erstatning for inntektstap og utgifter dersom disse foreligger, men ikke på menerstatning. Dette gjør den sakkyndige vurderingen til noe av det mest avgjørende i mange pasientskadesaker, og det er en av grunnene til at det kan lønne seg å sørge for at all relevant medisinsk dokumentasjon faktisk kommer frem til den som skal vurdere saken.

Hva om du er uenig i graden som er satt?

Det hender at pasienter opplever den fastsatte invaliditetsgraden som for lav sammenlignet med hvordan de selv opplever konsekvensene av skaden i hverdagen. Dette kan skyldes flere ting: kanskje mangler journalen din informasjon om enkelte plager, kanskje har den sakkyndige legen ikke fått fullt innblikk i hvordan skaden arter seg over tid, eller kanskje er det rett og slett faglig uenighet om hvordan tilstanden din skal klassifiseres etter tabellverket. I slike tilfeller har du mulighet til å be om en fornyet vurdering, eventuelt innhente en second opinion fra en annen sakkyndig, eller klage på vedtaket dersom du mener grunnlaget for invaliditetsgraden er mangelfullt. Dette er en prosess det ofte er verdt å søke bistand til, enten fra pasientombudet eller fra en advokat med erfaring fra pasientskadesaker.

Forskjellen fra ervervsmessig uførhet

Et beslektet, men ulikt begrep du kan støte på, er ervervsmessig uførhet – som brukes blant annet i trygde- og forsikringssammenheng, og som handler om hvor mye arbeidsevnen din faktisk er redusert. Medisinsk invaliditet og ervervsmessig uførhet henger ofte sammen, men er ikke det samme tallet, og de brukes til ulike formål i erstatningsoppgjøret. Medisinsk invaliditet er det som avgjør om du når terskelen for menerstatning, mens den reelle konsekvensen for arbeidsevnen din håndteres separat under posten for inntektstap. Odd Kristian kan derfor i teorien ha en relativt moderat medisinsk invaliditetsgrad, men likevel oppleve et stort praktisk inntektstap fordi yrket hans som fisker er så fysisk krevende – disse to vurderingene løper parallelt, ikke som ett og samme tall.

Dokumentasjon er nøkkelen

Det viktigste du selv kan bidra med, er å sørge for at legejournalene dine er så fullstendige som mulig, og at du beskriver dine faktiske plager og begrensninger tydelig og konkret overfor legene som behandler og vurderer deg – gjerne føre en enkel logg over hvordan skaden påvirker konkrete, dagligdagse gjøremål. Jo bedre den medisinske dokumentasjonen er, desto tryggere grunnlag har den sakkyndige for å fastsette en invaliditetsgrad som faktisk gjenspeiler den reelle funksjonsnedsettelsen du lever med.