Varer nærståendefullmakten til personen dør?

Hvor lenge varer nærståendefullmakten?

Representasjonsretten i vergemålsloven § 94 er skrevet for et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Den nærstående får rett til å handle for ham eller henne i en bestemt situasjon, nemlig når personen lever, men ikke kan gjøre det selv.

Når personen dør, er det ikke lenger noen som skal bli hjulpet med å ta vare på sine økonomiske interesser i livet. Paragrafen har ingen regel som forlenger retten etter døden, og den har heller ingen overgangsfrist. Den som fortsetter å bruke avdødes konto, kan ikke støtte seg på nærståenderetten.

Skal du handle etter dødsfallet, må grunnlaget derfor komme fra en annen kant: arveloven og reglene om dødsbo.

Hva som skjer med økonomien ved dødsfallet

Etter dødsfallet er eiendeler og gjeld samlet i et dødsbo. Med dødsbo menes alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren etterlater seg, jf. arveloven § 98. Boet skiftes enten privat eller offentlig.

Dødsfallet skal straks meldes til tingretten, hvis ikke legen melder det til Folkeregisteret. Meldingen kan gis av legen, av den avdødes ektefelle, samboer eller nærmeste slektninger, eller av en som var til stede ved dødsfallet. Ektefelle, samboer, de nærmeste slektningene og testamentsarvingene plikter dessuten å gi opplysninger om det de vet om den avdødes formuesforhold og om testament, jf. arveloven § 89.

Det er altså ikke den som tok seg av økonomien før, som automatisk fortsetter. Det er arvingene som må avklare hvordan boet skal håndteres, og tingretten har sin rolle fra meldingen om dødsfallet.

Hva du bør gjøre i dagene etter

De første dagene er det naturlig å sette seg ned med dokumentene. Tenk gjennom disse punktene:

• Meld dødsfallet, eller kontroller at det er meldt.
• La være å bruke avdødes konto og kort. Nærståenderetten gir deg ikke grunnlag for det.
• Skaff oversikt over regninger og faste betalinger som løper, og avklar med de andre arvingene hvordan de skal håndteres.
• Ta vare på alt du har betalt, med kvitteringer og kontoutskrifter.

Er det fare for at verdier forsvinner, kan enhver som har rettigheter i boet, kreve at retten foretar en foreløpig registrering eller sikring av boets eiendeler, jf. arveloven § 91.

Det du gjorde før dødsfallet, forblir ditt ansvar

Alt du betalte før dødsfallet, gjorde du i en rolle som loven ga deg. Reglene i § 85 gjelder tilsvarende: du skulle fremme familiemedlemmets interesser, holde hans eller hennes midler atskilt fra dine egne og ta vare på dokumentasjon om det du besluttet.

Disse pliktene faller ikke bort ved dødsfallet. Arvingene kan etterpå be om å få se hva som er brukt av pengene. Har du dokumentasjon, er det enkelt å vise at alt gikk til husleie, strøm og lån. Har du ingen, kan det bli en vanskelig samtale, særlig hvis du selv er en av arvingene.

Betalte du noe av egen lomme for å dekke avdødes regninger, bør du få notert det. Utlegg til avdøde kan være et krav mot boet. Hvordan det avgjøres, avhenger av hvem som er arvinger og hvordan skiftet foregår.

Et eksempel

Geir er 60 og sønn av Knut, 88. Knut har demens og bor på sykehjem. Geir står først i rekkefølgen etter at moren er død, og siden han er eneste barn, er det ingen som må avstå. Han betaler sykehjemsregningene, 4 200 kroner i måneden, og strømmen på 1 100 kroner til Knuts leilighet, som står tom.

Knut dør en torsdag i mars. Geir melder fra til sykehjemmet og til Folkeregisteret. I de neste dagene kommer det en regning på 1 100 kroner for strøm, og Geir vil betale den fra Knuts konto. Han kan ikke støtte seg på § 94, for retten gjelder en levende person. Han betaler den selv og noterer utlegget, slik at det kan kreves dekket når boet skal gjøres opp.

Geir er eneste barn og dermed eneste arving. Han skaffer seg oversikt over eiendeler og gjeld, og tingretten behandler boet etter meldingen om dødsfallet. Han har ført regnskap over betalingene fra de siste to årene, og det er lett å vise frem hvis noen spør.

Hadde Knut hatt tre barn, ville alle tre vært arvinger, og regnskapet hadde vært det første de ba om.

Kort oppsummert

• Spørsmålet om hvor lenge nærståendefullmakten varer, er knyttet til at personen lever. Etter dødsfallet gir § 94 ikke lenger grunnlag for å disponere.
• Etter dødsfallet gjelder reglene om dødsbo i arveloven, og arvingene og tingretten tar over.
• Dødsfall skal meldes til tingretten, hvis ikke legen melder det til Folkeregisteret.
• Det du gjorde før dødsfallet, må kunne dokumenteres, jf. § 85.
• Utlegg du har hatt for avdøde, bør du notere, slik at det kan tas opp i oppgjøret.