Utvisning og familieliv: slik vurderes forholdsmessigheten
Forholdsmessighet ved utvisning betyr at UDI skal veie hvor alvorlig det du har gjort er, mot hvor sterk tilknytning du har til Norge og hvor hardt utvisningen rammer deg og familien. Regelen står i utlendingsloven § 70 og bygger på retten til familieliv i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når saken berører barn. Vurderingen kan føre til at du ikke utvises, eller at innreiseforbudet blir kortere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To spørsmål i hver utvisningssak
En utvisningssak har alltid to trinn. Først spør UDI om det finnes et lovlig grunnlag, for eksempel straff over en viss strafferamme eller ulovlig opphold. Deretter spør UDI om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak etter utlendingsloven § 70.
Det er i det andre trinnet familielivet kommer inn. Mange tror at det å ha ektefelle eller barn i Norge stopper en utvisning. Det gjør det ikke automatisk. Familien er et tungt moment, men det skal veies mot alvoret i det du har gjort.
Hva som teller i forholdsmessigheten ved utvisning
Loven nevner to hovedmomenter: «forholdets alvor» og «utlendingens tilknytning til riket». Begge skal ses opp mot virkningen for deg «selv eller de nærmeste familiemedlemmene».
På alvorssiden ser UDI på:
- hva slags lovbrudd det er, og om det har rammet andre mennesker
- hvor lang straff du fikk, og om du er straffet før
- ved brudd på utlendingsloven, hvor lenge det varte og om du har lurt myndighetene
På tilknytningssiden ser UDI på:
- hvor lenge du har bodd lovlig i Norge, og hvor gammel du var da du kom
- arbeid, utdanning, språk og nettverk her
- hvor sterke båndene til hjemlandet fortsatt er
- ektefelle, samboer og barn i Norge, og om de kan leve med deg i et annet land
Momentene veies samlet. Ett tungt moment kan oppveie flere lette, og det finnes ingen fasit for hvor mange år botid som skal til.
Hvem som rammes, betyr mye. En ektefelle som er norsk borger og aldri har bodd i ditt hjemland, rammes hardere enn en ektefelle fra samme land som deg.
EMK artikkel 8 og Grunnloven
Grunnloven § 102 og artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven, gir rett til respekt for privatliv og familieliv. Et inngrep, som en utvisning, må ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt formål og være nødvendig. Det siste betyr i praksis at det må være forholdsmessig.
Vurderingen etter § 70 skal fange opp det samme. Ved alvorlig kriminalitet godtar man inngrep i familielivet. Ved mindre alvorlige forhold, særlig brudd på utlendingsloven, skal det mindre til før utvisning blir uforholdsmessig. Ett moment som ofte trekker i statens favør, er at familien ble stiftet mens du visste at du ikke hadde rett til å bli i Norge.
Barnets beste og særreglene for barn
Når saken berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, både etter § 70 og Grunnloven § 104. Det betyr at barnets situasjon må utredes og vurderes for seg, ikke bare nevnes.
Utlendingsforskriften har særregler. Har du hatt ulovlig opphold eller arbeidet ulovlig i mindre enn to år, og du har barn i Norge som du bor med eller har mye samvær med, skal du som hovedregel ikke utvises for dette etter § 14-1, når vilkårene for familiegjenforening med barnet er oppfylt. Etter § 14-1 a skal utvisning for brudd på utlendingsloven som hovedregel anses uforholdsmessig når familielivet med et barn i Norge ikke kan fortsette i hjemlandet ditt. Les mer om barnets beste som begrep.
Innreiseforbudets lengde er en del av vurderingen
Forholdsmessigheten avgjør også hvor lenge du må holde deg borte hvis du blir utvist. Etter utlendingsforskriften § 14-2 kan innreiseforbudet settes til to, fem eller ti år eller gjøres varig. Ved brudd på utlendingsloven kan det også være ett år. Har du barn i Norge som du har bodd med eller hatt jevnlig samvær med over tid, skal forbudet som hovedregel ikke gjøres varig. Ved brudd på utlendingsloven skal det da som hovedregel ikke være over to år.
Mirela og ektemannen i Stavanger
Mirela er albansk borger. Hun kom til Norge på besøk, møtte Eirik og ble værende etter at visumet gikk ut. Etter 18 måneders ulovlig opphold gifter de seg, og hun blir kalt inn til politiet. UDI varsler utvisning.
Grunnlaget er klart: ulovlig opphold. I forholdsmessigheten står et ikke-voldelig brudd på utlendingsloven mot et ekteskap med en norsk borger. De har ingen barn. Eirik har jobb og hele familien sin i Norge, og har aldri vært i Albania. Samtidig ble ekteskapet inngått mens Mirela visste at hun oppholdt seg ulovlig.
Et mulig utfall er utvisning med et kort forbud, for eksempel ett eller to år, slik at Mirela kan søke familieinnvandring hjemmefra når tiden er ute. Et annet er at UDI finner utvisning uforholdsmessig og i stedet setter krav om tilleggstid før hun kan få permanent opphold. Hva som blir resultatet, avhenger av detaljene i saken.
Kort oppsummert
- Forholdsmessighet ved utvisning er det andre trinnet, etter at UDI har funnet et lovlig grunnlag.
- UDI veier alvoret i forholdet mot tilknytningen din til Norge og virkningen for familien.
- Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 krever at inngrep i familielivet er nødvendige og forholdsmessige.
- Barnets beste er et grunnleggende hensyn, og forskriften har egne vernregler for foreldre til barn i Norge.
- Vurderingen kan også gjøre innreiseforbudet kortere i stedet for å stoppe utvisningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.