Kan utleier skrive kun norske leietakere i annonsen?

Hva som står i loven om etnisitet og utleie

Husleieloven § 1-8 sier at det ved utleie av husrom ikke kan tas hensyn til blant annet etnisitet, kjønn, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Slike forhold er ikke saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie eller personskifte. Skjer det diskriminering, gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.

Ordet etnisitet er i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forklart som blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. «Kun norske» betyr i praksis at alle som ikke regnes som norske, holdes utenfor. Det treffer personer på grunn av nasjonal opprinnelse, og det rammer også norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn.

Forbudet gjelder privatpersoner og profesjonelle utleiere på lik linje. Husleieloven § 1-8 gjør ingen unntak for hvem som leier ut.

Hvorfor selve annonsen er et problem

Forbudet i § 6 rammer direkte forskjellsbehandling, altså at en person behandles dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon på grunn av for eksempel etnisitet (§ 7). Når annonsen stenger noen ute før de har fått mulighet til å søke, er det en form for dårligere behandling. Du trenger ikke å ha fått et avslag for å reagere på formuleringen.

Utleier kan ikke løse problemet ved å skrive «foretrekker norske» eller «norsk bakgrunn er en fordel». Utelukker budskapet noen på grunn av nasjonal opprinnelse, vil det fortsatt være et signal om at personer med utenlandsk bakgrunn ikke er ønsket.

Hva utleier likevel kan skrive

Utleier kan sette saklige krav som har med leieforholdet å gjøre. Det kan være at leietakeren skal ha jevn inntekt, kunne stille depositum, ikke røyke eller være ryddig. Disse kravene gjelder alle søkere likt.

Språk er et mer krevende punkt, fordi språk er en del av etnisitet. Et krav om at søkeren må snakke norsk, kan være lovlig bare hvis utleier har en saklig grunn, kravet er nødvendig og det ikke går for langt overfor dem som rammes (§ 9). I et kollektiv der alle deler kjøkken og stue kan et ønske om en felles språkgrunn kanskje være saklig, men det er utleier som må begrunne det. Utenfor slike situasjoner er det vanskelig å forklare hvorfor et språkkrav er nødvendig for å leie ut en leilighet.

Mateusz og annonsen på nettet

Mateusz, 38, har bodd i Norge i åtte år, snakker flytende norsk og har fast jobb. Han finner en toroms i Drammen for 12 800 kroner måneden. Annonsen avsluttes med «Kun norske leietakere». Han tar skjermbilde, noterer dato og klokkeslett og sender en høflig melding: «Hei, jeg er interessert, men ser at dere skriver kun norske. Hva menes med det?»

Svaret kommer neste dag: «Vi har hatt dårlige erfaringer med utlendinger.» Mateusz har nå en skriftlig forklaring som peker rett på nasjonal opprinnelse. Han bestemmer seg for å klage, selv om han ikke lenger vil bo der. Et slikt svar er sterkt for saken hans.

Har du søkt og fått avslag etter at du møtte utleier, er det en egen vurdering: da handler saken om avslaget og ikke bare om annonsen. Annonsen kan likevel brukes som bevis på at utleier la vekt på nasjonal opprinnelse.

Slik går du fram

Ta skjermbilde av annonsen med dato, og lagre eventuell korrespondanse. Du kan sende et spørsmål til utleier om hva formuleringen betyr, men du må ikke. Du kan også melde fra til nettstedet som publiserer annonsen og be om at den fjernes.

Klagen går til Diskrimineringsnemnda, og den koster ingenting. Har du ikke selv søkt på boligen, avgjør nemnda om du har rettslig klageinteresse, så skriv hvorfor annonsen rammet deg. Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning.

Du må legge fram omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Når selve annonsen sier at norske foretrekkes, er dette ofte lett å vise. Da må utleier sannsynliggjøre at han likevel ikke har brutt loven.

Hva du kan få

Nemnda kan fastslå at annonsen er i strid med loven og pålegge at den stanses eller endres. Utenfor arbeidslivet kan nemnda ikke tilkjenne oppreisning. Den kan bare gi erstatning for økonomisk tap, og bare enstemmig i saker der utleier ikke har annet å komme med enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Oppreisning for ikke-økonomisk skade kan du kreve i domstolen, og da gjelder kravet bare hvis utleier kan bebreides.

Kort oppsummert

• En annonse med kun norske leietakere er som regel ulovlig diskriminering på grunn av etnisitet (husleieloven § 1-8).
• Etnisitet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
• Utleier kan stille saklige krav, som inntekt og depositum, men må kunne begrunne krav som rammer en bestemt gruppe.
• Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda selv om du ikke har søkt, men nemnda vurderer om du har rettslig klageinteresse.
• Oppreisning må kreves i domstolen. Nemnda kan stanse annonsen og gi erstatning i enkle saker.