Kan utenlandske statsborgere stemme ved stortingsvalget?

Hvem har stemmerett ved stortingsvalg

Grunnloven § 50 sier at «norske borgere» som er fylt 18 år, eller fyller 18 år i det året valget holdes, har stemmerett ved stortingsvalg. Valgloven § 2-1 sier det samme og legger til et vilkår: du må være eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Nordmenn som bor i utlandet kan derfor stemme, så lenge de en gang har vært registrert som bosatt her.

Kravet er norsk statsborgerskap. Loven har ingen unntak for utlendinger som har bodd i Norge i mange år, har fast jobb og betaler skatt. Har du norsk statsborgerskap ved siden av et annet, er du norsk statsborger etter loven, og loven stiller ikke noe ekstra krav til deg.

Det finnes ett unntak i § 2-1 andre ledd, og det gjelder norsk personale ved ambassader og konsulater, samt husstandsmedlemmene deres. De har stemmerett uten å ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge.

Slik er det ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg

Valgloven § 2-2 gir en bredere stemmerett ved lokalvalg. Norske statsborgere har den, og i tillegg personer som ikke er norske statsborgere, hvis de oppfyller alderskravet (18 år senest innen utgangen av valgåret) og en av to betingelser:

• De har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
• De er statsborgere av et annet nordisk land og er folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg brukes ett felles manntall (§ 2-3), så de samme reglene gjelder for begge valgene. Det er folkeregisteret som avgjør. Tre år på papiret betyr tre år som registrert bosatt, ikke tre år med faktisk opphold. Har du bodd her i fire år, men meldt flytting først for to år siden, er du ikke inne.

Slik sjekker du om du står i manntallet

Stemmeretten teller bare hvis du står i manntallet (lista over hvem som har stemmerett i kommunen). Valgloven § 2-10 pålegger departementet å gi alle med stemmerett som er folkeregistrert som bosatt i Norge, beskjed om hvilken kommune de kan stemme i. Oppdager du at du ikke har fått noe, kan det være tegn på at du ikke er innført.

Manntallet legges ut til offentlig ettersyn og ligger ute til og med valgdagen (§ 2-7). Valgstyret skal kunngjøre når og hvor, og samtidig opplyse hvordan du går frem for å få rettet feil.

Mener du at du selv eller andre uriktig er utelatt, kan du kreve at feilen rettes. Kravet etter § 2-8 skal være skriftlig og begrunnet, og det sendes til valgstyret i kommunen. Valgstyret skal gi deg beskjed om utfallet, også når kravet ikke tas til følge (§ 2-9).

Når stemmeretten ved stortingsvalg kommer

Stemmeretten ved stortingsvalg følger statsborgerskapet og alderen, og begge deler er faste i lovteksten. Du må ha fylt 18 år eller fylle 18 år innen utgangen av valgåret. En ung norsk statsborger som fyller 18 i desember i valgåret, får altså stemme i september.

For den som er utenlandsk statsborger, er det statsborgerskapet som er veien inn. Hvordan du søker om norsk statsborgerskap og hva som kreves, er regulert i statsborgerloven, som er en egen sak. Valgloven stiller ingen krav om at du må ha tatt del i valg på lokalt nivå først.

Kort oppsummert

• Ved stortingsvalg har bare norske statsborgere stemmerett, jf. Grunnloven § 50 og valgloven § 2-1. Det gjelder også for utenlandske statsborgere som har bodd her lenge.
• Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan utenlandske statsborgere stemme hvis de har vært folkeregistrert som bosatt de tre siste årene før valgdagen.
• Nordiske statsborgere må være folkeregistrert som bosatt senest 30. juni i valgåret.
• Står du ikke i manntallet selv om du burde, kan du kreve retting skriftlig hos valgstyret.